• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

GAMLE BILDER: Predikantreiser i gamle dager

11. juni 2021 By Redaksjonen

Willy Gryting på gamle tomter i Kongsfjord.

Willy Gryting skriver i dette brevet om hvordan det var å ta seg frem i Finnmark da han var predikant i Indremisjonsselskapet på 1960- og 1970-tallet.

Av Willy Gryting

(BREV): Særlig de første årene jeg var i Finnmark, ble det mange måter å komme seg frem på. Både fiskeskøyte, lokalbåt og hurtigrute ble benyttet.

En gang fikk jeg skyss med en stor godsbåt fra Mehamn til Berlevåg. En annen gang med legebåten fra Kjøllefjord til Mehamn. Så var det noen ganger ski. En gang mellom Ivarsfjord og Hopseidet, og en gang mellom Gamvik og Mehamn. En annen gang gikk jeg til beins samme strekningen, men fikk sitte på med brøytebilen de siste sju kilometerne.

Predikant Willy Gryting på motorsykkel.

Da jeg kjøpte meg motorsykkel av Sverre Holmvik i 1967, ble det mange turer på Norkyn, mellom Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord. Jeg brukte den også ut fra Kongsfjord, til Berlevåg, Båtsfjord, Syltefjord og Tana.

En vinter hadde jeg motorsykkelen vinterlagret hos Marit og Edvart Pettersen i Austertana. Jeg brukte den mye da jeg arbeidet på Indremisjonsselskapets leirsted på Kildesli. En høst som det var så dårlig høytørk, kjørte jeg frøken Andersen et ærend fra Birkestrand til gamlehjemmet. Det er en strekning på rundt sju kilometer.  Dagen etter fortalte hun oss som var med å kjøre inn høy, fra denne turen: «Og han var så rokk. Og æ tenkte at det måtte være fint for hesjene. Men da vi stansa, var han helt stilla.» Da ble det nok litt latter rundt kaffebordet.

Willy Gryting fikk skyss med en skøyte, trolig på Tanafjorden.

En gang tippet jeg på Båtsfjordfjellet på vei til Syltefjord med gitaren i den ene sideveske. Den fikk seg noen alvorlige sprekker.

En annen gang kjørte jeg en vinterdag i snøfokk og minus 20 grader fra Bonakas over isen ved Harrelv (det ble brøytet bilvei der om vinteren). Da var jeg redd. En annen gang mellom Austertana og Kongsfjord måtte jeg søke ly en stund for snøværet på Kongsfjordfjellet.

Willy Gryting og emissær Dagestad på Kongsfjordfjellet i 1967. Bilen tilhørte Henry Guldbradsen i Kongsfjord.

Så kjøpte jeg meg en gammel folkevognsbuss til å kjøre flyttelass med, da vi skulle flytte fra Hammerfest til Kongsfjord i 1971. Men den gikk det jo etter hvert galt med, da jeg blåste av veien. Den ligger sammenklemt under en molo i Kongsfjord.

Så ble det folkevognboble høsten 1972, kjøpt i Sandefjord. Den kjørte vi fra Gjerstad til Kongsfjord med etter tre måneders opphold hos mine foreldre, under sykemeldingen min etter ulykken mellom Berlevåg og Kongsfjord. Den turen brukte vi 14 dager på. Men den bobla ble til mye velsignelse. Den hadde jeg i ti år og ble solgt i Alta, da vi bodde der.

Snø rundt det som en gang var Indremisjonsselskapets bedehus i Kjøllefjord. Folkevogna er parkert. (Arkivfoto: Willy Gryting)
Predikant Willy Gryting reiste i en årrekke for Indremisjonsselskapet i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Willy Gryting på fisketur trolig i Smørfjord på 1970-tallet.
Predikantene Willy Gryting og Karstein Rasmussen om bord på lokalbåten MS Sørøy. Lokalbåten var mye benyttet av kristne forkynnere.
I gamle dager var det en pram fra Berlevåg som ekspederte hurtigruten. (Foto: Willy Gryting)
Hurtigruta. (Foto: Willy Gryting)
Kirkeporten i Skarsvåg. (Foto: Willy Gryting)
Ungdomsleir på Kildesli. Folkevogna i midten. Ledere er Tormod Bjørkli fra Mehamn (t.v.) og Magnar Trøen. (Foto: Willy Gryting)

Willy Gryting på gamle tomter.

Filed Under: Oppbyggelse

UTENRIKS: –Historiens største valgbedrag, sier Netanyahu

11. juni 2021 By Redaksjonen

Benjamin Netanyahu på Likud-møte i Knesset den 6. juni 2021. (Skjermklipp KAN)

Av Vidar Norberg

–Vi er vitne til historiens største valgbedrag i staten, og etter min mening i demokratiets historie, sa statsminister Benjamin Netanyahu etter at Naftali Bennett i høyrepartiet Yemina hoppet over til venstresiden og araberne for å bli statsminister.

–Måtte Gud forby det, men om en slik regjering blir til, vil vi sørge for at den raskt blir felt, sa Netanyahu.

Den nye «høyre-venstre-arabiske» regjeringen har kun 61 av 120 mandater i Knesset. Den kan lett falle.

Netanyahu kritiserte uten navns nevnelse den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bets leder Nadav Argaman som mente at den politiske debatten kan føre til oppvigling til vold og blod.

Netanyahu på sin side advarte mot dobbelstandard. Han sa at kritiske uttalelser fra høyresiden blir ansett som oppvigling, mens det fra venstresiden er legitimt.

–I lang tid har det vært oppfordringer om å myrde meg og min familie, men det er blitt møtt med stillhet i offentligheten og presse, sa Netanyahu.

–Folk føler at de er blitt bedratt og reagerer. Man kan ikke tvinge dem til å tie, blokkere Facebook og Twitter bare for å tie kritikken av valgbedraget, sa Netanyahu.

Netanyahu sa at journalister tar del i propagandamaskineriet som er blitt mobilisert for venstresiden. 

–Denne venstrevridde regjering vil ikke være i stand til å ivareta nasjonalstaten og sikre dens fremtid mot utrolig press for å fryse og fjerne (bosetninger), dele Jerusalem, rive Negev fra staten, samt å forhindre at Iran får kjernefysiske våpen. 

Netanyahu gjorde det klart at den nye regjeringen er avhengig av folk som støtter terror, og vil ikke være i stand å handle mot terrororganisasjoner i Gaza. Det arabiske partiet Ra’am er med i den planlagte nye regjeringen. Partileder Mansour Abbas sa til den jordanske kringkasteren Al-Mamlaka at han og hans folk ikke er israelere, men en del av den palestina-arabiske offentlighet. Han sa at de er innbyggere i Israel, men en del av «vårt palestinske folk».

–Vi støtter Al-Aqsa, vokter moskeen, investerer i utvikling av Jerusalem for å etablere vårt folk her, sa Abbas.

Ifølge en artikkel av Daniel Taube i Israel National News lovet Naftali Bennett at han ikke skulle danne en regjering med Yair Lapid i partiet Yesh Atid. Han lovet at han ikke ville gi sin stemme til Lapid som statsminister, men nå er Bennett først ut og så Lapid i en samlingsregjering. Bennett lovet også at han ikke skulle danne en koalisjon med Ra’am og Mansour Abbas, men han er nå en viktig del av koalisjonen. Ifølge Taube vil det bli umulig å utvide bosetningene som Bennett tok til orde for.

–Bennetts maktgrep er udemokratisk, skrev Taube.

Taube mente at limet i regjeringen er begjæret om å få kastet Netanyahu.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Nyheter

Overskyet i Hammerfest

11. juni 2021 By Redaksjonen

Hurtigruten ved kai i Hammerfest fredag morgen 11. juni. Lett bris fra sør. Morgenregn. 13 til 16 varmegrader. Lett bris fra sør, melder yr. (Foto: MS Richard With)

Filed Under: Bilder

LYNGMOs FOTO-MINNER: Prekestolen i Kvitkirka

10. juni 2021 By Redaksjonen

Diakon Asbjørn Hunnes og tolk Mathis Mathisen Sara. Hunnes har laget salmenummertavler, prekestol og lesepult til Kvitkirka i Kautokeino. (Foto: Olav Berg Lyngmo, 2011)

Filed Under: Oppbyggelse

Bønn mot skogbrann ble hørt

10. juni 2021 By Redaksjonen

Brann i området ved Ma’ale Hahamisha sett fra Jerusalem. (Foto: Alfred Muller)

Av Vidar Norberg

Det var flere skogbranner i fjellene utenfor Jerusalem onsdag ettermiddag. Det var mistanke om ildspåsettelse fordi brannene flammet opp på flere ulike steder. Ilden startet mellom Abu Gosh og Nataf.

Innbyggerne på Kibbutz Ma’ale Hahamisha ble bedt om å evakuere sine hjem.

–Be om at brannen må komme under kontroll før den når bosetningene, skrev Venner av Yad Hashmona som er en Jesus-troende moshav.

Over 70 brannkorps, ti brannslukningsfly og to helikoptre ble satt inn i slukningsarbeidet.

–Dette er bratte områder, og det er vanskelig å slukke brannen. Det er dessuten tørt i området, sa Nikai Zekaria til radio Kan.

Brannen rammet blant annet Vindfjellet Har Haruach med hundre år gamle gamle trær. Det er den eldste skogen i Israel.

Togforbindelsen og veien mellom Jerusalem og Tel Aviv ble stengt onsdag ettermiddag.

I Jerusalem kunne man tydelig merke røyken. Det var askepartikler i luften fra trærne som brant. Sollyset ble brunt. Myndighetene ba hjerte- og lungesyke, barn, gravide og eldre om å holde seg innendørs.

Brannen var slukket ved 20-tiden. Et arrangement på Yad Hashmona gikk som normalt. De troende jødene ble bønnhørt.

Rundt 2800 dunam naturskog i Jerusalem og Judea og Samaria ble ødelagt onsdag.

Brann nær Neve Ilan 09.06.2021. (Foto: Jødisk Nasjonalfond)

Filed Under: Oppbyggelse

Årets første røykalaks

10. juni 2021 By Redaksjonen

Nå er det tid for årets første røkte villaks. Denne villaksen er gjort klar for tørking og røyking. (Foto: Steinar Sætermo)

Filed Under: Nyheter

Tid for røkt villaks

10. juni 2021 By Redaksjonen

Nå er det tid for årets første røkte villaks. Denne villaksen er gjort klar for tørking og røyking. (Foto: Steinar Sætermo)

Filed Under: Bilder

Kvinnelige prester og gudløs kirke

9. juni 2021 By Redaksjonen

Johan Haga.

Av Johan Haga, advokat (H)

(KOMMENTAR): At gudløse mennesker fnyser av at noen mener at enkelte oppgaver skal foretas av menn og ikke kvinner og omvendt, er til å forstå, bortsett fra når det gjelder interne forhold i en kirke.

For over 40 år siden holdt den svenske biskopen Bo Giertz et foredrag der han hevdet at kvinneprestspørsmålet er et testspørsmål på om man tror i samsvar med Bibelen eller ikke. Biskopen fikk mange motstandere, men få våget å møte ham i åpen diskusjon.

Giertz var ikke oppflasket med kristendom. Han kom fra et ateistisk hjem og var opplært til å mene at kristne mennesker var enten dumme eller uærlige.

Likestillingstanken er i vår tid nærmest blitt en hellig læresetning, båret oppe av feminismen. Tvil om denne kvalifiserer til kjetterbålet i form av uthengning i medier.

Dette gjelder også i kirken. Spørsmålstegn ved ordningen med kvinnelige prester tolereres ikke. Ja, det er ikke lenger mulig å diskutere om enkelte yrker er mer egnet for kvinner enn menn eller omvendt.

Likestilling er blitt en sentral del av statens nye trosgrunnlag. Brudd på denne kan i ytterste konsekvens medføre at et trossamfunn mister sin statsstøtte, jf. trossamfunnsloven § 6. Om mange nok politikere får det som de vil, blir det snart straffbart å hevde klassiske kristne standpunkter når det gjelder forholdet mellom kjønnene, jf. forslaget om å endre straffeloven § 185.

For ikke å bli misforstått; samfunnskontrakten gjelder like mye for kvinner som for menn. Statens oppgave er derfor å sørge for best mulig levekår for alle borgere uavhengig av kjønn. Men dette leder ikke med nødvendighet til at forholdet mellom kjønnene må opphøyes til en helligdom.

Det er på tide å spørre om vi vil ha det slik at likestillingstanken skal være en helligdom det er forbudt å opponere mot eller diskutere?

For kristne trossamfunn burde det være høyst problematisk at det er blitt slik. Det er ikke noe i Bibelen eller den kristne tro som tilsier at likestillingstanken er spesielt opphøyet.

Menneskets uendelige verdi står derimot sentralt. Mennesket er skapt i Guds bilde står det i Bibelens første bok, og i Salmenes bok heter det at mennesket er lite ringere enn Gud. Referansepunktet for menneskeverdet er intet mindre enn Gud selv!

Dette radikale syn i Bibelen om menneskeverdet er det vanskelig å holde fast på. Det innebærer at hvert menneske har en uendelig verdi uavhengig av rase, kjønn, ferdigheter, moralske kvaliteter eller hvilke egenskaper det skulle være.

Det mest umoralske og fordervede menneske har samme uendelige verdi som den største helgen.

Med dette utgangspunkt spiller det ingen rolle om vi er forskjellige, rik eller fattig, sterk eller svak, kvinne eller mann. Menneskeverdet påvirkes ikke av yrke eller tittel.

Med Gud som referansepunkt blir det å se ned på et menneske, eller enda verre, forakte et menneske en synd mot Skaperen og en fornektelse av menneskets uendelige verdi.

Ingen av oss kan med hånden på hjertet forsikre at vi aldri har sett ned på eller foraktet et annet menneske. Vi faller alle gjennom for dette høye krav. Her er vi dessverre alle like.

Det hjelper ikke å være for tradisjonell likestilling. Dette kan i verste fall få oss til å bedra oss selv og tro at vi hegner om menneskeverdet. Nettopp derfor kan likestillingstanken fort bli en trussel mot menneskeverdet.

Vi bedømmer lett hverandre ut fra det vi kan registrere; utseende, evner, materielle eiendeler og mye mer. Alt dette er bare staffasje som ikke sier noe om menneskets iboende verdi.

Å kjempe for likestilling kan bli en kamp for staffasjen. Etter kristen tro er menneskeverdet fullstendig uavhengig av det vi kan registrere. Menneskeverdet beror på dette ene; at vi er mennesker.

Feminismen og likestilling som ideologi mangler Gud som referansepunkt. Tenkningen er gudløs. Her ligger problemet. Den gudløse har ikke annet referansepunkt for mennesket enn det vedkommende finner på selv.

Da ligger staffasjen snublende nær. For den gudfryktige har mennesket den verdi Gud har gitt det.

For den gudløse blir menneskeverdet fort borte når staffasjen forsvinner, mens for den gudfryktige betyr det ingen ting. Han eller hun er overbevist om at mennesket ikke bare har uendelig, men også evig verdi.

Vår tid er gudløs. Bare et mindretall i befolkningen som tror på Gud ifølge nyere meningsmålinger.

At gudløse mennesker fnyser av at noen mener at enkelte oppgaver skal foretas av menn og ikke kvinner og omvendt, er til å forstå, bortsett fra når det gjelder interne forhold i en kirke.

Det har den gudløse ikke noe med. Men at en kristen kirke ikke tåler opposisjon om likestillingstanken, er ufattelig.

Ingen har praktisert menneskeverd bedre enn Mesteren selv. Den eneste Han med sin munn har lovet plass i sitt paradis, var en kriminell av verste sort; en av dem Han ble korsfestet sammen med!

For tiden ser det ut til at ikke bare staten, men også Norges største kirkesamfunn er blitt gudløs.

Filed Under: Oppbyggelse

– Miraklet ved San Simon

9. juni 2021 By Redaksjonen

Klosteret i Katamon. (Foto: Sara Rivai)

Av Sara Rivai

I Jerusalem er det en bydel som heter Katamon. Det betyr ved klosteret på gresk. Ikke så mange, selv i området, vet at her ved klosteret var en av de viktigste kampene under selvstendighetskrigen i 1948. Det var avgjørende for at den sørlige delen av byen ikke falt i fiendens hender. Da hadde hele Katamon vært under arabisk kontroll.

Katamon var fra begynnelsen av et eksklusivt område som ble bygget for rundt hundre år siden av rike kristne og muslimske arabere med fine hus og hager.

Under selvstendighetskrigen i april 1948 var det mange harde kamper i flere deler av landet, også i San Simon. Det var 90 jødiske menn, mange unge, som akkurat var kommet fra holocaust og tilhørte Palmach-Harel-gruppen. Mot dem var det 300 arabere som stred på denne plassen. Rafael Eitan (Raful) var også en av dem som stred og senere ble en kjent politiker. Han ble hardt skadet i striden.

Krans på minnesmerket i San Simon

Israelerne gikk inn i klosteret som var omringet av fienden som skjøt på dem konstant. Palmach besvarte ilden, men gikk etter hvert tom for ammunisjon og situasjonen ble stadig vanskeligere. Mange inne i klosteret var hardt skadet. Da fienden trakk seg litt tilbake, tenkte en israelsk offiser at de må trekke seg ut fra området, men først sprenge dem som var hardt skadde som man trodde var uten håp, før fienden gjør det. Det ville ha en mazada-effekt. I siste minutt kom en av de israelske soldater og sa, nei, gjør ikke det. Tenk på at om det er vanskelig for oss, er det også det for fienden.

Helt mirakuløst flyktet fienden langt av sted. Og det kom hjelp fra en annen Palmach-bataljon og reddet hele situasjonen. Det var et stort mirakel. Men 19 soldater mistet livet der. Det finnes et monument i San Simon som ombekranses på de falnes minnedag.

Krans på minnesmerket i San Simon. (Foto: Sara Rivai)
Jøder minnes slaget i Katamon i Jerusalem i 1948. (Foto: Sara Rivai)
San Simon – Katamon (Foto: Sara Rivai)

Filed Under: Oppbyggelse

Norgeskartet i snø

9. juni 2021 By Redaksjonen

Nesten hver vår er det en snøflekk i Mehamn som tiner som konturene av et norgeskart. Nå er kartet der igjen. Slik har det vært i uminnelige tider. (Foto: Mehamn.net/webkamera)

Filed Under: Bilder

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 326
  • Gå til side 327
  • Gå til side 328
  • Gå til side 329
  • Gå til side 330
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 626
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no