Redaksjonen

Av Johan Mathis Klemetsen

(FORTELLING): Under siste delen av verdenskrigen (1944) da den tyske okkupasjonsmakten måtte forlate Finnmark, ble den såkalte brente jords taktikk gjennomført over hele Finnmark. Slik skjedde det også i Kautokeino. Folk ble tvunget til å evakuere, det vil si de måtte forlate hjemmene sine. Deretter ble hjemmene og alle bygninger brent ned til aske. Kirkene ble spart på flere steder, men i Kautokeino ble også kirken brent. Høsten 1945 var det ikke noen kirke i Kautokeino. Undertegnede ble gift den høsten. Vielsen ble foretatt i en liten brakke. Men ekteskapet har holdt like godt, nå i over 50 år. Senere ble det satt opp blant annet en brakke som ble kalt skolebrakka. Denne ble også brukt til kirkelige formål.

Noen år senere ble det satt opp en provisorisk kirke av tømmer på prestegårdsjordet bak prestegården, som da besto av en brakke. Denne provisoriske kirke gjorde tjeneste som Guds hus i flere år, inntil vi fikk en ny permanent kirke, som ble tatt i bruk i 1958.  Da ble «gammelkirka» flyttet til Áisaroaivi hvor den fremdeles står og brukes som kirke.

Det er noe jeg spesielt husker i forbindelse med den provisoriske kirken i Kautokeino. Det var om våren, i flomtiden. Den 1. pinsedag og selvsagt skulle det være gudstjeneste i kirken. Men for å komme til kirken måtte folk skysses med elvebåt frem til kirketrappa. Vi rodde med båt opp gjennom Nifstegurra og helt frem til kirken. Nifstegurra var den gangen liksom en kløft i terrenget mellom prestegården og Keskitalo-gården som under storflom fyltes med vann fra elva, og derfor kunne man bruke båt som fremkomstmiddel. Nifstegurra er senere blitt fylt med jord og stein, den finnes ikke lenger. Mens vi satt i kirken på denne 1. pinsedag, skvulpet det vann under golvet, og det hendte at noen vannskvett kom opp gjennom golvet også. Slik at hadde vannstanden vært, om ikke mer enn cirka to tommer høyere, hadde vi måttet sitte med føttene i vann. Det føltes litt rart, men samtidig litt morsomt. Det var storflom det året, noe som man nok ikke opplever hvert år. Imidlertid har jeg opplevd å se at flomvannet har kommet over Boarronjarga og rent over østfor Sivabygget. Jeg har også sett at Josefine Hætta har brukt båt mellom huset og fjøset.

I jubileumsheftet finner vi et bilde fra vårflommen i 1952. Presten står i prestekjolen i båten, på tur til gudstjeneste i interimskirken!

Artikkelen ble skrevet til Kautokeino kirkeforenings 50-årsjubileum i 1996

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den indre Sjømannsmisjonens skip Elieser 6 ble godkjent etter en prøvetur fredag. Med ny motor er båten klar for å seile langs norskekysten med Guds ord etter lang tids verkstedopphold.

–Vi regner med å begynne å seile fa midten av juni. Den indre Sjømannsmisjonen vil nå starte arbeidet med å legge opp reiserute, skriver generalsekretær Arne Helland i en e-post til Finnmarkshilsen.

–Kommer båten til Finnmark i år?

–Det er svært sannsynlig at Elieser 6 kommer til Nord-Norge dersom det er noen som vil ha den dit. Jeg regner med at den vil ligge lenger på hver plass, på grunn av koronarestriksjonene, svarer Arne Helland.

Elieser 6 har opp gjennom årene vært et kjært og velkommen gjest langs kysten. Skipet ankrer opp ved en eller annen kai, og om kvelden er det kristne møter og servering.

Våren 2019 seilte Elieser 6 opp til Alta. De lå ved Hurtigbåtkaia og holdt påskemøter.

---

– Barna løp fra kinoen til Elieser

Det var stas når betelskipet Elieser la til kai i Mehamn på begynnelsen av 1950-tallet.

–Jeg husker godt gamle dager når Elieser kom inn til Mehamn. De satte i gang med fin sang og musikk når de nærmet seg havna. Alle kunne høre det og visste at nå kommer Elieser. Vi sto på kinotrappa og ventet på at kinoen skulle åpne for det var barnekino. Alle jentene sprang av sted til båten. Bare noen gutter ble igjen, forteller Janne-Karin Norberg opprinnelig fra Mehamn.

Janne-Karin (Henriksen) Norberg løp sammen med sine venninner Britt (Olsen) Elvebø og Esle (Bertheussen) Lassesen fra Hamneset. Hun forteller videre at Elieser pleide å ligge ved den gamle Eilertsenkaia som brant.

–Vi fikk lov til å gå om bord i båten. Personalet tok seg tid til å snakke med oss. Fiskerne kom for å kjøpe ertesuppe og sviskegrøt med melk eller boksmelk. Andre folk kom for å kjøpe kaffe og kanskje kringle til kaffen. Det var en fantastisk opplevelse for oss unge. Kjempeartig når Elieser kom.

–Det hendte også at noen av oss gikk på møtene. Vi syntes at det var så fin sang og musikk der. En av sangene som ofte ble sunget, var «Ære være Herren Gud, som Elieser kåret ut».

Om bord i Betelskipet Eliser var det både sykestue og sykesøster på den tiden.

–Trengte man litt hjelp, var det bare å gå på Elieser, minnes Janne-Karin Norberg.

I gamle dager hadde Elieser også med seg noen «cruisepassasjerer» langs kysten. Det var en reise folk på den tiden kunne snakke lenge om.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8:12

Det som solen er for verden, vil Jesus være for deg. Jesus er det sanne lys – som skinner i mørket (Joh 1:5). Men mørket tok ikke imot det (1:6). Mennesket elsket mørket fremfor lyset.

Vår oppgave er å kalle mennesker over fra mørke til lys. Paulus fikk dette oppdrag fra Herren: «… at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg bort fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg» (Apg 26:18).

Profeten Jesaja fikk samme kall og ropte ut til dem som tåkela dette skillet: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5:20). I Norge går det raskt motsatt vei – fra lys til mørke. Folket vender seg vekk fra Guds ord og til sin egen formørkede forstand. I noen misjonsland kan det ennå sies at det går fra mørke til lys. Men snart er nådetiden omme.

Hos Gud er det hvile og framtidshåp. Hos Satan er det ufred, og enden på det hele er et angstfullt mørke. I Satans rike bor det bare treller, syndetreller uten håp og framtid. I Guds rike får du del i
barnekår, synden er oppgjort og tilgitt og du får «svømme i nådens hav».

Artikkelen er fra Lov og Evangelium nummer 05, 2021.

(KVAD):

Mens våren varmer land og folk,
lar grønnes skog og enger,
gir pinsen bud om sannhetstolk.
Hans ildglød renser, fenger.

Den eneste i verden som
kan rett «overbevise
om synd, rettferdighet og dom»,
og redde fra forliset!

Alt gro bevitner Gud er nær
med skaperkraftens evner.
Og at Han har oss alle kjær,
av sitt oss stadig levner.

Den styrke som gjenreiser liv
fra tunge vinterhvile,
lar endog minste, svake siv,
seg opp mot lyset ile.

Derfor Han sender oss sin Ånd,
som lærer, leder, styrker.
Gir ny forsommer fra Guds hånd
i alle folk og yrker.

Axel Remme

Kom, Hellig Ånd

Kom, Hellig Ånd, all sannhets røst,
med visdom fra det høye.
La lys og varme, sjeletrøst
fra deg oss sammenføye.

Vi er foruten deg så hard,
åndsfattig, arm og bange.
Å, la Ham komme, kjære Far,
veilederen til mange!

Som hin gang i Jerusalem,
din talsmann åpenbarte
og vekket, renset, fylte dem
så de for Jesus talte.

Forklar, opplys og styrk oss så
vi fatter, makter, følger
ditt ord og kan frimodig gå,
aldri det avslår, dølger.

Kom fri oss ifra synd og bånd
som hemmer, sårer, binder.
Utrust oss med din kraft og Ånd,
så andre vi kan vinne!

Axel Remme