• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Kongelig familiefeide i Jordan

16. april 2021 By Redaksjonen

Jordans kong Abdullah II (i midten) og prins Hamzah (andre fra v.) under et besøk til avdøde kong Husseins grav den 11. april. (Foto Royal Court Twitter)

Av Vidar Norberg

Det vakte oppsikt da prins Hamzah bin Hussein i Jordan ble satt i husarrest av sin halvbror kong Abdullah den 3. april 2021. Flere andre ble også arrestert. Målet var ifølge pressen å sikre seg at prinsen ikke underminerer kongen.

Familieforholdene er komplisert, siden den gamle kong Hussein hadde fire koner. Dette er en disputt mellom halvbrødre. Kong Abdullah er sønn av gamle kong Hussein. Abdullahs mor er den britiskfødte dronning Muna, den andre kona til kong Hussein. Hamzah er sønn av kong Husseins 4. kone, den amerikanskfødte dronning Noor av syrisk herkomst.

Etter at kong Hussein døde i 1999, ble Abdullah konge og Hamzah kronprins. I 2004 ble Hamzah fratatt sin rett til kronen. Siden utnevnte kong Abdullah sin eldste sønn til kronprins.

I denne familiefeiden er Abdullah blitt kritisert for å ha forrådt sin fars ønske om at Hamzah skal bli fremtidens konge. Gamle kong Hussein pleide ifølge meldingene å referere til Hamzah som «mitt øyes glede».

Tradisjonelt har kongedømmet hatt sin støtte i beduinene. Men kong Abdullahs kone Rania er palestina-araber, og flere palestina-arabere har nå fått arbeid hos kongen. Det har skapt misnøye hos beduinene som har vært kongedømmets beskyttere og tjenere.

Prins Hamzah har visstnok hatt kontakter med Emiratene og Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin Salman som ikke liker Jordans konge. Alt dette har ifølge medier fått kongen til å gripe inn mot sin halvbror. Men etter at Hamzah angivelig lovet kongen sin lojalitet og sluttet å kritisere kong Abdullah på sosiale medier, skal de ha latt seg fotografere sammen. Men familiefeiden kan tyde på at kongedømmet ikke er så stabilt som man skulle tro.

Rundt 70 prosent av befolkningen i Jordan er palestina-arabere. Om kongen faller, kan Jordan fort bli en palestina-arabisk stat. Det er neppe Abdullahs ønske.

Opprinnelig skulle jødene også hatt Transjordan som en del av sin stat, men de fikk det ikke. Det kan med tiden endre seg.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner på KARMEL og les mer – karmelin@vision.net

Filed Under: Kommentar

Hønsehauk spiser påkjørt rev

16. april 2021 By Redaksjonen

Høsehauk spiser en død rev. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Denne hønsehauken satt på en rødrev som var omkommet i møte med et kjøretøy på finsk side av riksgrensen, ikke langt fra Kivilompolo. 

–Hauken var ikke redd. Den fløy og satte seg i et tre. For hver gang den kom tilbake til byttet, gikk jeg ut av bilen. Den ble mindre redd etter hvert. Kanskje den var svært sulten, skriver Olav Berg Lyngmo om bildet som er tatt i 2007.

En ornitolog har bekreftet at fuglen på bildet er en ung hønsehauk.

Filed Under: Bilder, Nyheter

Ingen lys sommer i sikte bedrifter i Troms og Finnmark

15. april 2021 By Redaksjonen

Det går ikke mot en lys sommer for bedriftene i Troms og Finnmark. Det viser tallene fra NHOs medlemsundersøkelse som offentliggjøres. Når bedriftseierne ser tre måneder frem i tid, forventer tre av fire respondenter lavere eller uendret omsetning i forhold til dagens situasjon på grunn av koronapandemien, melder NHO Arktis.

–Dette viser at det er helt nødvendig at en start- og oppbyggingsplan kommer på plass, sier regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik.

– I løpet av det siste året har NHO gjennomført 18 medlemsundersøkelser for å avdekke hvordan smitteverntiltak har virket inn på bedriftenes drift. Og til tross for myndighetenes krisepakker, ser tiden fremover fortsatt mørk ut for bedrifter og ansatte i nord, forklarer Baik.

I Troms og Finnmark forteller 38 prosent om lavere omsetning fra mars til april, 22 prosent frykter konkurs og 23 prosenet av bedriftseiere som svarte på undersøkelsen oppgir at de har problemer med å betale regninger som forfaller om kort tid. Ingen andre fylker melder like dårlige tall.

–I løpet av det siste året har NHO gjennomført 18 medlemsundersøkelser for å avdekke hvordan smitteverntiltak har virket inn på bedriftenes drift. Og til tross for myndighetenes krisepakker, ser tida fremover fortsatt mørk ut for bedrifter og ansatte i nord, forklarer Baik.

Verst i nord
I Troms og Finnmark forteller 38 prosent om lavere omsetning fra mars til april, 22 prosent frykter konkurs og 23 prosent av bedriftseiere som svarte på undersøkelsen oppgir at de har problemer med å betale regninger som forfaller om kort tid. Ingen andre fylker melder like dårlige tall.

– Det er med andre ord ikke tiden for å snakke om at krisen er over, fastslår NHO Arktis sin regiondirektør.

–Bedrifter har opparbeidet seg mer gjeld, egenkapital er brukt opp og betaling av moms, skatter og avgifter, er utsatt.  Konkurser har dermed blitt unngått, men når pandemien er over, skal dette betales. Det trenger bedriftene hjelp til å klare. Det må derfor snarest etableres en reell plan for start og gjenåpning, hvor det følger med midler utover dagens kompensasjonsordninger. Bare slik kan næringslivet utvikle seg videre, berge og skape de arbeidsplasser som vi vil trenge i årene fremover, avslutter NHO Arktis sin regiondirektør, Målfrid Baik.

Filed Under: Nyheter

Leverte mye hyse i Øst-Finnmark

15. april 2021 By Redaksjonen

Det ble omsatt 420 tonn fersk hyse til en verdi av 2,8 millioner kroner i uke 14, perioden mandag 5. april til søndag 11. april. Det var en økning fra 350 tonn eller 2,5 millioner kroner i uke 13. Av dette ble 195 tonn levert i Øst-Finnmark som også var den største sonen denne uken. 27 tonn av kvantumet ble levert levende, melder Radio Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Korona eller Krona

15. april 2021 By Redaksjonen

Olav Bergene Holm. (Skjermklipp fra Nll.no)

Olav Bergene Holm

I et år har det nå pågått en verdensomspennende kamp mot korona. Det er ikke et sted på denne jord hvor dette ikke merkes. Alt tenkelig av menneskelige resurser og vitenskapelig innsikt er satt inn i kampen mot et virus mindre enn noe øye kan se.

Jeg og alle bibeltroende mennesker har latt oss rive med i kampen mot koronaen som kan true vårt liv. Vi har vasket hendene i antibac, holdt oppgitt avstand og vært omhyggelig med munnbind og andre forordninger. Det gjelder jo livet! Vår holdning, vår aktivitet har trolig bidratt til å forlenge vårt eget og våre medmenneskers liv med noen måneder, kanskje år. Flere ganger i døgnet blir vi omhyggelig orientert om i hvilken grad vi som folk har lykkes. Og det må sies at landets politiske og administrative ledelse har gjort og gjør en formidabel innsats i kampen mot koronaen. Det vil jeg takke dem for.

Men hvor er Aron og Hur? Hvor er de kristelige organisasjoners generaler og sersjanter? Hvor er prester og biskoper i Dnk og andre kirkesamfunn? Selvsagt er det viktig å følge med i Amaleks planer og beslutninger, men oppgaven var og er å uttenke hvordan kan vi bistå Moses så hans hender holder «seg støe til solen går ned».

De beslutninger som er gjort i kirke og organisasjoner, er langt vekk fra den tanke som var bærende for noen generasjoner siden. Da var tanken hvordan kan vi nå de unådde, enten de bor på Grønland eller i Kina? Trosgrunnlaget deres var Guds kall, Guds løfte om å være med sine, Guds tilsagn om å være lyttende til Guds ord og vente på Hans løsning. Misjonsfolket så i likhet med Paulus en åpen dør og mange motstandere. Men Herrens ærende hadde hast for det var noen som i nattens mørke ropte: «Kom over og hjelp oss!»

Sett gjennom nåtidens briller var deres liv og gjerning hasardiøs, ja, nærmest meningsløs for «hva er så lite til så mange?» Men Gud hadde en plan, og noen trodde mer på Gud enn på menneskers fornuft. Og Landstad skrev med begeistring: «Oppløft ditt syn du kristensjel, det dugger over dal og fjell. Det våres alle vegne», da meldingen at en eldre kvinne, etter 14 års arbeid, ble døpt i Zululand.

Men hva med oss i dag? Har vi glemt at det er en kamp for Kronen? Det gjelder mer enn å bidra til at mennesker ikke blir syke. Det gjelder intet mindre enn kampen for å vinne det evige liv! Eller har Sanballat og Tobias evnet å spre så mye tvil om Bibelens lære om frelse og fortapelse at vi tror mer på dem som sier at enhver blir salig i sin tro og at det neppe er noe fortapelse? Slik lære har fulgt menneskene siden Edens hage, og biskop Laache skrev for over 150 år siden: «Giften i tidens vær og vind truer å røve meg livet.» Kampen for Kronen blir hardere dag for dag dess nærmere vi kommer avslutningen av denne tids husholdning. Nå kan vi vente hva dag som helst at ropet lyder: «Brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Men ennå har vi tid til å gjøre en evangelists gjerning! Ennå er det mange som ikke har forstått alvoret med det å være et menneske. Ennå har de fleste ikke forstått at pandemien som nå har rammet menneskeheten, er en kjærlig innbydelse fra Ham som styrer «alt ned til mauren i mold». Han roper tydelig gjennom denne pandemien: «Kom, kom i dag! Vend om før det er for sent! Kom til meg med din tvil og din synd. Om dine synder er som purpur, blir din drakt vasket hvit som snø i Jesu blod. Lytt ikke til dem som roper: Det går bra til slutt for alle!»

Israels folk gjorde opprør mot Gud flere ganger, og Gud lot dem få råde seg selv. Da de så kom i nød, gikk de til Moses. Noen ganger i vrede og noen ganger med en ydmyk bønn om å tigge Gud om nåde og barmhjertighet og at ulykken måtte vende fra dem. Når så vi en slik henvendelse til hyrder og ledere? Når lød det nødrop til Gud i kirker og bedehus?

Hadde vi hatt gode hyrder og ledere, hadde kirker og bedehus hatt åpne dører og gudstjenester og møter hver dag. Men hva har skjedd? Predikantene er permittert, møter og gudstjenester er avlyst. I vår situasjon burde heller misjonens kontorer vært stengt og leg og lærd sendt ut for å forkynne Ordet i kirker og bedehus både formiddag, ettermiddag og kveld. For hva med dem som sitter alene hjemme? Hva med å legge en traktat i postkassen? Eller hva med et misjonsblad med godt bibelsk innhold! Kanskje et opptrykk av For Fattig og Rik eller Utsyn fra noen ti år siden? Dessverre er dagens misjonsblader med tidsmessige layout og sine problematiserende temaer ikke egnet til å nå hverken den vide verden eller Norge med det himmelske budskap.

Alle instanser gjør nå sitt beste for å «slå ned pandemien». Det skal vi fortsette med, men Jesus sa også «det ene må gjøres, men det andre ikke lates ugjort». Guds folk har fått et overordnet oppdrag: «Fortell det gamle budskap, det beste som jeg vet om Jesu makt og nåde og om Hans kjærlighet.» Dette budskap må vi ikke unnslå, men med iver lete etter muligheter til «å så ved alle vann». Holder vi fram som vi stevner, kommer nedbyggingen av de kristelige forsamlingshus til å akselerere. Legevitenskapen vil vinne kampen mot koronan, men vi står i fare for å tape Kronen.

Bedehuskapellet i Kautokeino.

Filed Under: Oppbyggelse

Ifjordfjellet

15. april 2021 By Redaksjonen

En bar flekk på veien ved veikamerat på Ifjordfjellet. Våren er i anmars. (Foto: Statens vegvesen)

Filed Under: Bilder

UTENRIKS: De falnes minnedag i Israel

13. april 2021 By Redaksjonen

Israelerne bøyde sine hoder og sto stille mens trafikken stanset opp da de falnes minnedag yom hazikaron startet tirsdag kveld. 23.928 har falt for Israel siden 1860. Ved Vestmuren tente president Reuven Rivlin, Maayan Netanel og Amiad Kahlon minneilden for falne og terrorofre. Begge barna har mistet sine fedre i krig. Les utenrikssaken i nyhetsspalten. (Foto: Haim Zach)

Filed Under: Bilder

UTENRIKS: Israel bøyde sitt hode for 23.928 falne

13. april 2021 By Redaksjonen

Ved Vestmuren tente president Reuven Rivlin, Maayan Netanel og Amiad Kahlon minneilden for Israels 23.928 falne soldater og terrorofre. Begge barna har mistet sine fedre i krig. (Foto: Haim Zach)

Av Vidar Norberg

Israelerne bøyde sine hoder og sto stille mens trafikken stanset opp da de falnes minnedag yom hazikaron startet tirsdag kveld. 23.928 soldater og terrorofre har falt for Israel siden 1860.

I året som gikk, ble i alt 43 soldater, politimenn og sivile drept og ført opp på listen over falne. I tillegg var det 69 skadde veteraner som gikk bort i løpet av året. Nesten alle familier har en eller flere som de minnes.

Det er ikke mange mennesker i gatene på en kald kveld som denne. Ikke mange biler heller. Kafeer er stengt ved lov. Det er ingen underholdning. Folket sørger og minnes sine kjære.

Klokken 20.00 gikk flyalarmen i Jerusalem, og de fleste andre steder i Israel. Folk stanset opp på fortauene. De sto der med bøyd hode og tenkte på sine som har falt for krig og terror. En drosjebil stanset i det store krysset French Square. Sjåføren gikk ut og bøyde sitt hode.  Det var nok et par fremmede som med kamera ville forevige denne spesielle skikk i Israel.

I Jerusalem stanset menneskene opp for å minnes de falne da flyalarmen gikk. (Foto: Vidar Norberg)

Det største arrangementet denne kalde kvelden var ved Vestmuren. Der var Israels president Reuven Rivlin og forsvarssjef, generalløytnant Aviv Kohavi og mange soldater. Men totalt fikk ikke mer enn 5000 mennesker komme til Vestmuren på grunn av fare for koronasmitte. Arrangementet ble overført i israelsk fjernsyn.

Årets minneild for falne soldater og terrorofre ble tent av Israels president Reuven Rivlin sammen med to barn som mistet sine fedre i kamp. Maayan Netanel er datter av kaptein Yehonatan Natanel som ble drept i operasjon «Cast Lead» (støypt bly) i Gaza i 2009.  Amiad Kahlon er sønn  av offiser Rami Kahlon som ble drept i «Protecive Edge» (fast klippe) i 2014. 

–Prisen for vår selvstendighet er høy. 23.928 er døde. Titusener er skadde, og disse bærer sine sår i sin sjel for resten av livet, sa forsvarssjef Aviv Kochavi ifølge The Jerusalem Post.

Israels forsvarssjef Aviv Kochavi ved Vestmuren 13. april 2021. (Skjermklip fra Kan)

Reuven Rivlin fortalte at han begynte sin tid som president under «Operasjon Protective Edge», krigen mot terror i Gaza i 2014. Da begynte han å besøke familiene til falne soldater.

–Jeg sto foran familiene og bøyde mitt hode på vegne av det israelske folk. Jeg ønsket å være med dem i smerten, å tale det som lå på mitt hjerte. Jeg lovet å hedre minnet til Israels helter, sa Rivlin.

Han fortalte også at han hadde gjort sitt beste for at savnede soldater skal få komme tilbake til Israel. Rivlins oppgave var også å forsvare israelske soldater hvor han reiste rundt om i verden. Han fortalte at så lenge han lever, vil han ha soldatene på sitt hjerte og arbeide for dem.

Onsdag fortsetter markeringen. Folk møter opp på militære gravgårder for å minnes. Det er spesielt mange som kommer til den militære gravgården på Herzl-fjellet i Jerusalem. Men mange steder har sin egen gravgård for falne soldater.

Ved solnedgang onsdag kveld innledes selvstendighetsdagen yom ha’atzmaut. Israel fyller 73 år den femte iyar i den hebraiske kalenderen. Den jødiske dato faller i år på 15. april etter vår tidsregning. I 1948 falt datoen for opprettelsen av staten Israel på den 14. mai.

Onsdag kveld starter Israel feiringen av sin 73. selvstendighetsdag. (Foto: Vidar Norberg)
Sirenene gikk klokken 11 onsdag formiddag. Trafikken stanset, og folk gikk ut av bilene og sto i stillhet. (Foto: Heljä Norberg)

Filed Under: Nyheter

Láhpoluoppal kapell

13. april 2021 By Redaksjonen

Láhpoluoppal kapell ligger vakkert til i Kautokeino kommune. Kirken ble bygget i 1967. Kirka har plass til 70 personer. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

Møte i Láhpoluoppal kapell den 5. februar 2021. (Foto: Leif Halsos)
Gudstjeneste i Láhpoluoppal. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Skolegudstjeneste med sokneprest Olav Berg Lyngmo i Láhpoluoppal i 1996.
Forsamling i Láhpoluoppal kapell. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

Korona på Garnisonen i Sør-Varanger

12. april 2021 By Redaksjonen

Soldaten som avla en positiv hurtigtest sent torsdag 8. april har i løpet av helgen fått bekreftet smitte gjennom et positivt resultat på PCR test. – Soldaten er isolert på Garnisonen i Sør-Varanger og er godt ivaretatt, opplyser pressetalsperson for Hæren, Eirik Skomedal til Sør-Varanger Avis.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 348
  • Gå til side 349
  • Gå til side 350
  • Gå til side 351
  • Gå til side 352
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 625
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no