Redaksjonen

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): En prestemann ringte en gang fra Sør-Norge og hadde et «vanskelig» spørsmål. Et ungt par fra Finnmark hadde oppsøkt presten der sør for å få barnet hjemmedøpt. Paret ønsket å følge den tradisjonen de hadde i Sápmi, nemlig å ha dåp hjemme. Den presten hadde ikke hørt om hjemmedåp. – «Mener du velsignelse, altså en slags dåp uten vann?» spurte presten! – Jeg måtte forklare ham at hjemmedåp på ingen måte er å betrakte som nøddåp. En kristen dåp er den samme, uansett hvor den blir forrettet, enten det er i kirken, i hjemmet eller ute i en lavvo (sametelt) på Finnmarksvidda! Et år var det visstnok over 70 prosent hjemmedåp i Kautokeino.

Hjemmedåp forrettes av prest, klokker, predikant eller en annen som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske tro. Liturgier for gudstjenester og kasualia i Kautokeino er godt kjent fra Alterboken av 1920, og kan samkjøres både på samisk og norsk. Det har vært vanlig med dåpsstadfestelse i kirken i etterkant. Det vil si at foreldre tar barnet med til kirken for å få dåpen stadfestet. Men mange har i den senere tid i nord forlatt Dnk på grunn av liberalteologien, og har derfor latt være å stadfeste i en gudstjeneste. Foreldre har jo dåpsvitner fra hjemmedåp, og i tillegg velges faddere. Flere frittstående forsamlinger med tidligere tilknytning til Dnk har nå egen kirkebokføring. I løpet av flere tiår har det vist seg at flere hjemmedåp ikke er blitt stadfestet. Dersom den døpte ikke har fått sin dåp stadfestet, blir en eventuell konfirmasjon regnet som stadfestelse. – (Om kirkebokføring av hjemmedåp etter at fødselsregistrene forsvant fra Den norske kirkes prestekontor, kan det vises til Rundskriv F-38-92 av 10. april 1992. Saks nr. 91/765 KiA fra KUF. Fisknes og Rafoss).

Samling – lohkan utenom det vanlige!

Det er alltid en glede å komme ut til mange familier i forskjellige sammenhenger. (Unntaket er selvsagt å komme med et dødsbudskap). Det kan være med storfamilien til stede. Oldingen, litt yngre folk, ungdommer og barn. Hovedspråket er samisk. Derfor er det vanligvis en tolk til stede! I en slik sammenheng kunne det bli mer enn dåp. Det begynte gjerne med salmesang, dåpspreken, dåp og salmesang. Deretter ble det forrettet «nattverd hos syke» for den gamle eller de gamle i huset. I nevnte liturgi kommer absolusjonen (tilsigelsen av syndenes forlatelse) først (1Kor 11,28), og deretter nattverd.

Etter hvert som tiden har gått, blir det færre prester av «den gamle skole» som kjenner Alterboken av 1920. Høymesseliturgien ble egentlig «ulovlig» fra 1. søndag i advent 1977. Makthaverne i Dnk klarte ikke å få overtaket på flere av de konservative menigheter i Nord-Troms og Finnmark. Den nye liturgien av 1977 var heller ikke blitt oversatt til samisk over natten. Biskop Arvid H. Nergård ble biskop etterpå, i 1979. Under et av hans mange besøk sa han at «dere kan beholde Alterboken av 1920 i 200 år!» – Fortsatt er sistnevnte alterbok i bruk i noen kretser. Det kommer vikarprester nordover som er fremmed for de gamle ordninger. De skal kanskje forrette soknebud/nattverd hos eldre som kjenner Den gamle norske kirke. Men vikarpresten forretter nattverd uten foregående absolusjon! Presten vet jo ikke bedre. Han kjenner ikke kirkehistorien og miljøet. Og når stedets faste prest kommer tilbake, blir han kontaktet av sine gamle soknebarn med følgende utsagn: «Jeg skulle gjerne hatt nattverd! Det som vikaren forrettet her, var fremmed for meg!» – Slik skjer fremmedgjøringen etter hvert som presteskapet fjerner seg fra det gamle.

En gang etter en slik «lohkan utenom det vanlige» oppsto det et problem som de minste satte stor pris på! Prestens bil var ikke den beste farkost. Det ble helt umulig å komme opp en bakke. Hva med slep og hjelp fra 8–10 kjørerein? – Nei, de hjelpsomme venner hadde en bedre løsning. De rullet ut gamle scooter belter i bakken, slik at problemet ble løst. Mange gode og kjære minner fra år i Kautokeino.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): For eller mot Benjamin Netanyahu. Det er valgkampens hovedsak akkurat nå. Det var også hovedsak i den forrige valgkampen. Det har vært fire valg på to år. Netanyahu sitter fortsatt som statsminister. Det har han gjort sammenhengende i 12 år.

Den tidligere generalen Benny Gantz i Blått og hvitt kastes nå hit og dit av politiske brottsjøer. Flere har rømt skuta. Hverken general Moshe Ya’alon i Telem-partiet eller utenriksminister Gabi Ashkenazi blir med videre. Mindre «generaler» har forsvunnet etter at Gantz brøt sitt løfte om ikke å samarbeide med Netanyahu, men ble med i Netanyahu-regjeringen likevel. Gantz er i ferd med å lide politisk forlis, men i israelsk politikk skal man være forsiktig med å spå. Der kan det politiske hav like gjerne bli blikke stille.

Gideon Sa’ar er både en gammel politisk traver og en nykommer på sentrumhøyresiden som satser på å slå ut Netanyahu. Det klarte han ikke i Likud-partiet. I mange år var han med i Netanyahus Likud-parti, uten å få de store posisjoner. Nå har han fått seg både ny kone og nytt parti som han kaller «Nytt håp». Det nye håpet er nå å bli statsminister. Han har klart å lokke flere med seg, blant annet tidligere minister Zeev Elkin og den gamle politikeren Benny Begin. Han er kjent for å slutte når det ikke går hans vei.

På høyresiden står Naftali Bennett med partiet Yamina. Han anser seg selv som statsministerkandidat. Men partiet har aldri fått nok stemmer til å være i nærheten av en slik posisjon. Nå har Bezalel Smotrich i Nasjonal union rømt Yamina og gått sammen med høyrepartiet Otzma Yehudit i Hebron. Sistnevnte skal ifølge forlydender i pressen ha skjedd etter råd fra Netanyahu i håp om at høyresidens stemmer ikke skal gå til spille fordi partiene alene trolig ikke kommer inn i Knesset.

Det har vært et politisk tøvær nå foran valget den 23. mars. Venstresiden i israelsk politikk har forsøkt å forene seg uten å lykkes. Merav Michaeli vant nominasjonsvalget i Arbeiderpartiet med rundt 70 prosent. Oppmuntret av sterke meningsmålinger avslo hun et samarbeid med Tel Avivs borgermester Ron Huldai  som tidligerre dannet sitt eget venstreparti (Israelernes parti) for å fjerne Netanyahu. Han trakk seg plutselig fra valgkampen om en plass i Knesset. Også andre politiske friere ble avvist av den nye prinsessen i Arbeiderpartiet. En av årsakene var at Michaeli ville følge resultatet fra nominasjonsvalget. Normalen i dag er at mektige partieiere deler ut posisjoner til sine venner med ambisjoner.

Den arabiske felleslisten er også splittet opp, og de frykter at deres stilling som ett av de største partiene skal ta slutt etter valget. Netanyahu, som man nok kan kalle for en politisk ringrev – med positivt fortegn – har snudd seg om og fått med seg den arabiske rektoren Nael Zoabi på den urealistiske 39. plassen. Netanyahu sa at araberne er lei av at stemmene blir kastet bort på partier i opposisjonen, altså de arabiske partier. Han vil gjøre noe for araberne. Dette er en politikk som også de gamle sionistene i Israel sto for, men de ble så ofte besvart med terror og krig istedenfor vennskap.

Det hender at en gammel spådom av den berømte og nå avdøde rabbineren Kadori trekkes frem. Han sa angivelig at når det blir to statsministerkandidater som begge heter Benjamin som ikke klarer å danne regjering, så nærmer Messias seg. Ved forrige valg var det nettopp Benjamin «Benny» Gantz  mot Benjamin Netanyahu. Det samarbeidet sprakk. Nå er det nyvalg igjen.

På toppen av alle rokeringene er det folk som hopper inn og ut og mellom partiene. Det er som når man velger fotballag. Det gjelder å få inn de beste spillere som kan skåre politisk. Det har de seneste år vært store utskiftninger av politikere i Knesset.

Om noen venter på den store leder nå, så kan det nok bli en skuffelse. Saken er at i Israel skjer ting ofte på tross av, ikke på grunn av. For eksempel når man er svakest i en krig, men får den største seier. Da får man ofte et hint om at det er en annen som griper inn når det trenges. Man må regne med at det er en som våker over sitt folk, av og til det gode og av og til det tunge.

Jødefolket er Guds utvalgte eiendomsfolk. En dag kommer jødenes konge Messias til Oljeberget med tusenårsriket for Israel. Da skal Israel bli et lys for nasjonene. Forberedelsene er alt i gang. Det ser man både i frafallet fra den judeokristne arv, uro i folkehavet, men også i gjenoppbyggingen av Davids falne hytte og det blomstrende fikentreet, Israel (Lukas. 21, 27–31 og Ap.gj. 15, 14–17).

«Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem…» (Sak. 8, 3–6).  

–Det kommer, vær du trygg!

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il