Redaksjonen

Av Bernth R. Sjursen

Været kan være ubarmhjertig, og det har vi virkelig fått kjenne på i det siste. Det har vært tøffe og utfordrende dager, men vi står han av her nord.

Når været står på som verst kan det være tøft for mange. Noen er bekymret og kanskje redd, mens andre er frustrert over strømbrudd og frosne vannrør. Noen ganger kommer man seg ikke frem med hjelp, men vit at man forsøker å løse utfordringene. I kulissene jobber det alltid mennesker som har som oppgave, eller bare ønsker, å hjelpe innbyggerne.
Jeg vil sende en takk til de som med spader, spett og motorsag jobbet for å fjerne is fra flytebrygger i Tufjord og på Ingøya, til montørene fra Repvåg kraftlag som har stått på i uværet slik at de periodevis klarte å holde Rolvsøy og Ingøy med strøm, en takk til mannskapet på RS Odin som alltid er tilgjengelig, og en takk til Jon Josefsen som alltid stiller opp på Rolvsøya.
Uten slike mennesker blir det vanskelig å levere «varene» når stormen herjer.
Ukens bilde viser Repvåg kraftlags montører i arbeid i Burstad, og deler av den nedisete flytebrygga i Tufjord.

Covid-19
I denne ukens møte i beredskapsledelsen gjennomgikk vi råd og anbefalinger fra regjeringen, og føler vel at disse treffer oss i «det grønne» nord ekstra hardt. Vi har for tiden ingen smittetilfeller, og innbyggerne har vært veldig forsiktige og tålmodige – og da må vi følge opp med gode lokale vurderinger.
Formannskapet har tidligere gjort et vedtak om at Måsøy kommune skal følge alle nasjonale råd og retningslinjer, noe som har gjort at beredskapsledelsen ikke kunne gjøre selvstendige beslutninger i vår kommune. Helt enkelt betyr dette at alle tiltak må «godkjennes» av formannskapet, før disse eventuelt kan iverksettes.
Denne uka innkalte jeg derfor formannskapet til et ekstraordinært møte for å diskutere delegering av det å kunne oppheve lokale tiltak som bare er basert på råd fra regjeringen. I møtet fikk vi et enstemmig vedtak som lyder:
«b. Beredskapsledelsen i Måsøy kommune delegeres myndighet til å vurdere og treffe lokale beslutninger i forhold til smittevernrådene fra regjeringen. Formannskapet holdes løpende orientert ved eventuelle lokale endringer.»

Plikttrålerne må bidra til mer foredling
Vest-Finnmark Rådet hadde denne uka et ekstraordinært møte der vi i sak 7/21 fattet en enstemmig uttalelse, der rådet stiller seg bak forslagene til endring i leveringspliktforskriften fra de seks pliktkommunene Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord, Skjervøy, Hammerfest og Vestvågøy. Endringsforslagene er utarbeidet på bakgrunn av funnene i Nofima-rapport 1/2021: «Hvordan kan pliktkvoter bidra til mer foredling?» (Iversen, A., et.al.). Hele rådets uttalelse kan leses her.
Vest-Finnmark Rådet mener at plikttrålerne i svært liten grad har oppfylt formålsparagrafen i Leveringspliktforskriften, som sier at kvotene skal skape sysselsetting og verdiskapning i de tilgodesette kystsamfunn. Vi mener at de foreslåtte tiltak vil kunne gi bedre muligheter for etterlevelse av dette formålet. 

Skolestruktur og kommunikasjon
Siden sist helg har jeg snakket med forskjellige politikere og forbund om utfordringer og muligheter for skolen på Gunnarnes. Det er forskjellige hensyn som må tas, og hensynet til barna er viktigst. Hvilket tilbud er forsvarlig, hvilke muligheter har man for del-undervisning over nett, hvilke faglige utfordringer står man overfor?
Skoler og krav til undervisning styres av lover og forskrifter, og da kan man gjerne ønske så mye man vil at man skal kunne ha et skoletilbud der folk bor.
Hvis skolereformer, lover, forskrifter og regjeringen bestemmer at dette ikke lar seg gjennomføre – så stanger man hodet i veggen. Jeg kan love alle på Rolvsøy at vi jobber på for å finne gode løsninger.
Brannslukking av akutte behov er nok ikke løsningen for fremtidens Gunnarnes skole.  Vi skal ha på plass en «Kommunedel barn og unge», og da må vi diskutere langsiktige strategier for å gjøre noen skikkelige og forutsigbare vedtak. I neste uke skal det være møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur, og da skal man også diskutere et prosjekt som har fått arbeidstittel «Samarbeid til alle kystbarnas beste». Her ser man på samarbeid med Loppa kommune, som også har de samme utfordringene som oss når det gjelder skolestruktur og geografi.
I samme møte skal også en sak om barnehagetilbud på Rolvsøy behandles. Der er innstillingen fra kommunedirektøren at «Kommunestyret vedtar at det skal utredes barnehagetilbud med sikte på oppstart høsten 2021 på Rolvsøy.»

Hovedutvalgsmøter
Alle de politiske hovedutvalgene har møter i neste uke, og noen av sakene som skal opp til behandling er:

• Kommuneplan barn og unge
• Barnehagetilbud Rolvsøy
• Prosjektgruppe Hallvika industriområde
• Brøyting kommunale veier
• El-biler i helse og omsorg
• Legetjenesten i Måsøy

I tillegg er det en del informasjonsaker hvor administrasjonen redegjør for fremdrift i prosjekter:

• Status Måsøy lege- og omsorgssenter
• Status rusmiddelpolitisk handlingsplan
• Regodkjenning av scooterløyper
• Dimensjonering og strukturering av organisasjonen

Lokal mat og kunstneriske muligheter
Den siste tiden har det blitt snakket og skrevet mye om nettopp disse mulighetene, og at ressursene finnes i havet, fjæra, marka og fjellene er det ikke tvil om. Hele veien langs nasjonal turistveg, ut til øyene i kommunen finnes mulighetene. Det finnes flere aktører i kommunen som har sine konsepter, både innen mat, reiseliv, kunst og kultur. Det var en klok mann som engang sa:
«Å komme sammen, er begynnelsen. Å holde sammen, er framskritt. Å arbeide sammen, er suksess.»
Tenk å skape noe virkelig stort sammen, som alle disse aktørene kan samarbeide om, i tillegg til Halibut-festivalen og Molta-Festivalen. Kanskje en mat- og kulturfestival, og en merkevare som alle aktørene kan samles om – og gjerne rekruttere nye aktører til? Musikk, kunstutstillinger og «ureist» mat – fra hav til vidde! Hvem tar stafettpinnen?

3 kommuner opp, resten ned i 2020
Befolkningsnedgangen bekymrer meg, og det gjelder ikke bare i Måsøy.
Denne trenden har fått utvikle seg over år, i distriktene i hele landet, og det er vel kanskje på tide at «styresmaktene» setter inn tiltak for å snu dette. Også vi i distriktene har behov for moderne infrastruktur, tilpassede kollektivtilbud og nødvendige offentlige tjenester nært der vi bor.
Vi hadde ved utgangen av fjoråret 1197 innbyggere, noe som er 28 færre enn året før.
Kun Alta, Karasjok og Kautokeino hadde befolkningsvekst i 2020.
Ansvaret for sentraliseringsutviklingen sender jeg direkte til regjeringen, uten å nøle.
De aller fleste reformene har for meg virket mot sin hensikt, og man kan gjennom forskjellige mediaoppslag få en følelse av en gryende avmakt i distriktene.
Hos oss jobber vi med krum rygg i motvind for å passe på offentlige tjenestetilbud, sørge for vegvedlikehold, finne løsninger for bredbånd, mobildekning, båtruter, osv. Det man tar som en selvfølge i mer sentrale strøk, må vi lokalpolitikere i distriktene kjempe for – hver dag.
Jeg er stolt over det vi har fått på plass siden kommunevalget, og vi har mange ting som ligger klar i kommuneplanens samfunnsdel. Jeg har klokketro på at vi sammen kan bygge en enda bedre og mer attraktiv kommune.
Fiskeri og reiseliv er de største mulighetene vi har hos oss, og jeg tenker at vi må sette oss selv i stand til å gripe tak i, og utvikle dette. Vi må snakke høyt om mulighetene, og invitere gründere til å starte opp. Her er Måsøy Næring og Havn KF en viktig medspiller, og kan bistå med både rådgivning og vise vei til samarbeidspartnere og kapital.
For meg som ordfører er det viktig å legge til rette for næringsaktivitet, boligutvikling, gode oppvekstsvilkår – og ikke minst framsnakking av kommunen og innbyggerne.
Vi må tørre og ville ta et ansvar for utviklingen av kommunen, og det tror jeg de fleste politikere, næringsaktører og frivillige lag og foreninger er enige om. Da må vi jobbe i lag, og bidra til at det er i Måsøy kommune vi vil leve og bo, skape bolyst og aktivitet, og ønske alle muligheter velkommen.

«Alt det du står i nå, det går over»
Trygve Skaug

God helg

Ordførerens artikkel hentet fra nettsiden til Måsøy kommune.