Hilsen fra Finnmark
(OPPBYGGELSE): Nils Mathisen Sara «parkerte» reinene. Sledene la han opp ned for liksom å fortelle sine firbente venner at her måtte de bli en stund. Etter en lang stund så vi at reinsdyrene ble urolige. De reiste seg opp, en etter en. De hadde lagt merke til at deres herre var innen synets rekkevidde. De kjente hyrderøsten! Lyder hyrderøsten i Den norske kirke, spør Olav Berg Lyngmo i helgens oppbyggelse. Trykk på oppbyggelsesspaltens reinbilde og les mer. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Av Olav Berg Lyngmo
(OPPBYGGELSE): I gamle dager var det mange hester å se på landsbygda. Så kom «jernhesten», Gråtass og etter hvert mer moderne traktorer. I Sápmi var det lange reinraid på tur til kysten omkring påsketider. Det ble etter hvert nesten slutt med reinraid (flere kjørerein etter hverandre som i en bilkolonne). Snøscooteren overtok etter hvert. Noen har valgt å ta vare på kjørereintradisjonen. Kanskje er det for å kjøre rein-taxi med turister eller for å delta i reinkappkjøring?
En dag for mange år siden fikk vi se en «reinkolonne» på tur på elva i retning kirkestedet Kautokeino. Det var et trivelig syn. Reinraiden svingte av elva og kom rett mot huset der vi bodde. Det var vår gode venn Nils Mathisen Sara (1930–2016). Han «parkerte» reinene. Sledene la han opp ned for liksom å fortelle sine firbente venner at her måtte de bli en stund. Nils gikk deretter til Olaf Olsen Hættas landhandel for å gjøre innkjøp. Det tok sin tid. Etter en lang stund så vi at reinsdyrene ble urolige. De reiste seg opp, en etter en. De hadde lagt merke til at deres herre var innen synets rekkevidde. Reinsdyrene kjente sin herre, både stemmen og utseende. De kjente hyrderøsten! (I åndelig sammenheng er hyrderøsten formaning til omvendelse og tro! Matteus 3,2f., 4,17f., Hebr. 3,12f., Åpb. 2,5f.).
Lyder hyrderøsten i Den norske kirke? Der er det 12 ledere som bærer navnet av å være biskoper, men de er ikke det ifølge Guds Ord! (1Tim3,1f). De sier ikke: «Så sier Herren!» Men de sørger for å være politisk korrekte. De mistenkes for å stille følgende spørsmål: «Har Gud virkelig sagt!?» (1Mos 3,1). Og mange spør: Kan de være leiesvenner?
Jeg kom til å tenke på noen Ord av Jesus, der han taler om fårene (sauene): «Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans (hyrde)røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.» … «Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine», sier Jesus. (Johs evg., 10,4f).
Da hyrderøsten etter hvert ble borte i Dnk, ble Nils å finne i Kvitkirka i Kautokeino. Der var han med i styret som kalte til gudstjenester i et lokale som ikke var under Den norske kirkes kontroll. Der i Kvitkirka hadde Nils og hans hustru sin faste plass! – Nils ville bli i det han hadde lært! Daværende ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, erklærte i konventikkelplakatens ånd at slike gudstjenester var ulovlige. (Konventikkelplakaten i Danmark-Norge, innført i 1741 og opphevet i 1842).
I brevene til Timoteus begynner apostelen Paulus sin hilsen til «sin ekte sønn i troen!» Paulus har tydeligvis vært redskap til Timoteus` omvendelse. Som menighetsleder har Timoteus et særlig ansvar i kampen mot vranglæren. Apostelens formaninger gjelder også i dag: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblæst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkommen, dugelig til all god gjerning». (2Tim 3,14–17). «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,3–5).
«For det skal komme en tid» – Denne vonde tid ble forsterket på bispemøtet 6. april 1995. Et mindretall på tre i Bispemøtet (Steinholt, Köhn og Osberg) åpnet for ansettelse av homofilt samboende i stillinger som krevde vigsling, og åpnet for forbønn for homofile som valgte å leve sammen i partnerskap. Etter hvert ble dette mindretallet på tre utvidet til å gjelde samtlige 12. Samtlige i dagens Bispemøte står på samme kurs som de tre profilerte i april 1995. Det spørres aldri mer om bibeltroskap!
I 1981 ble Olav Øygard ordinert til prest i Karasjok kirke av den siste bibeltro biskopen i Nord-Hålogaland, Arvid H. Nergård. Da følte Øygard det riktig å ha god kontakt med sin biskop. Men på lik linje med Gunnar Stålsett, så Øygard omsider at det var nødvendig med en teologisk kursendring. Selv hørte jeg på NRK Troms/Finnmark støtten Øygard ga Ola Steinholt for å få avsatt to prester i Finnmark som ønsket å følge Skrift og bekjennelse, i stedet for å følge nevnte bispemøtevedtak. Dermed fikk Øygard markert sin teologisk politiske kursendring og ble omsider vurdert kompatibel til bispestolen i nord! Mange i Kautokeino, Bugøynes og Alta, der Øygard har vært prest, er blitt dypt skuffet over Øygards kursendring! Men jeg forstår én ting! Dersom han skulle nå opp til å bli bispekandidat i nord, måtte han endre kurs! (Se: 1Mos.25,31f.).
Olav Øygard har forsterket sin politiske korrekthet! Han har fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Ifølge medier er det prost Egil Lønmo i Karasjok som har fått ansvaret for undervisningen. Lønmo sto frem i Ságat den 1. juni 2016 der han erklærte sin villighet til å foreta likekjønnede vigsler i Kautokeino. I Dnk spørres det ikke om synet på Skrift og bekjennelse, men om du har det korrekte politiske gangsynet, blant annet på likekjønnet «ekteskap!».
«Å våk og be, så fast I står
Mot ulven som så listig går
Og søker hvem han finne kan
Som på sin vakt ei holder stand;
Får han først hyrden i sin makt,
Er mange lam og ødelagt».
(L.rev., 209,3).
Hurtigruten seiler inn til Havøysund. (Foto: MS Kong Harald)
Av Vidar Norberg
(BIBELSKE FESTER): I Jerusalem startet feiring av den bibelske festen purim torsdag kveld. Den feires til minne om at Gud reddet det jødiske folk fra total utslettelse i det persiske (iranske) riket for rundt 2500 år siden.
Det mest sentrale i purim-festen er å lese «megillat Ester» eller Esters bok. Til tross for koronapandemien forsøkte folk å samles i små grupper for å lese den bibelske fortellingen sammen.
Ved en skole i Hapalmach-gaten i Jerusalem var foreldre møtt opp med sine barn for å lese Esters bok. De var kledd ut som Ester-bokens hovedpersoner. Småpikene var som dronning Ester, mens guttene forsøker å ligne jøden Mordekai. I dag er de også utkledd som politimenn og andre yrker. I tillegg er det noen som har «stygge» kostymer og ligner den onde Haman som kom til den persiske kongen Ahasverus (483 til 465 f.Kr.) og ba om lov til å utrydde alle jødene i det persiske riket som strakte seg over 127 landskaper fra Etiopia til India.
Haman var kong Ahasverus’ fremste tjenestemann, kanskje en slags statsminister. En dag oppdaget han at jøden Mordekai nektet å bøye kne når Haman skred frem, for Mordekai ville ikke bøye kne for andre enn Israels Gud.
Dronning Vasti hadde falt i kongens unåde på grunn av at hun ikke ville vise seg for stormennene som festet. Hun ble bortvist. Rikets fagreste kvinner ble plukket ut for å finne en ny dronning. Den som vant kongens hjerte, var den jødiske piken dronning Ester.
Ester hadde holdt det hemmelig at hun var jødinne. Nå ba hennes fosterfar Morderkai om at hun måtte gå til kong Ahasverus og be om nåde for sitt folk. Det var farlig, for dersom kongen ikke hevet sitt septer når noen trådte inn, var de dødsens. Jødene ba og fastet. Dronning Ester ble vel tatt imot av kongen.
Under det andre gjestebudet for kongen og Haman ba hun om nåde, om at det jødiske folk ikke måtte bli drept av den onde Haman. Kongen ble rasende og befalte at Haman selv skulle henges i galgen som Haman hadde laget for Mordekai.
Dronning Ester ba for sitt folk. Nå fikk de lov til å forsvare seg. Frykt for jødene kom over alle folk, og mange hjalp dem på den dag de skulle utslettes. Fiendene ble drept, men jødene tok ikke bytte.
I Esters bok står det at denne festen skal feires hvert år den 14. og den 15. i den jødiske måneden adar. Denne festen skal aldri opphøre. Jødene fikk påbud om å sende gjestebudskost til hverandre og gaver til de fattige. Mange sender den dag i dag kurver med søtsaker og drikke. Man finner ferdige kurver i butikkene i alle mulige slags priser.
Bibelen taler om at man skal utslette minnet om Haman. I synagoger og offentlige tilstelninger leses hele Esters bok. Hver gang navnet Haman nevnes, roper man, skrangler eller lager bråk for at ikke Hamans navn skal høres og minnes. Slik er det i synagogene. Slik var det på tilstelningen i Hapalmach-gaten, og slik er det under små samlinger i hjemmene.
På purim spiser jødene hamansører, «åznai Haman». Det er en søt småkake med fyll, for eksempel daddelfyll. Den er formet som et trekantet øre. I gamle dager fikk forbrytere skåret av ørene. Dette er Hamans ører. Andre mener at denne kaken minner om Hamans lommer (Haman-taschen) for her skulle pengene legges som han hadde tatt fra drepte jøder.
Haman regnes som en av de store antisemittene i historien. Agagitten Haman stammet fra Agag, det amalekittiske folkeslag. Det var de som forsøkte å knekke det jødiske folk under ørkenvandringen. Under slaget holdt Moses sine armer oppløftet og israelfolket seiret (2. Mos. 17, 8–16). I Bibelen blir Amalek regnet som det første blant hedningefolk for de fryktet ikke Herren (5. Mos. 25, 17–19). Bibelen forteller også at Herren vil hjemsøke Amalek, og kong Saul fikk ordre om å tilintetgjøre amalekittene (1. Samuel 15, 1–3). Han gjorde det ikke, og Saul ble forkastet av Gud og tapte sitt kongerike. Det var Simons stamme som utryddet amalekittene.
Ved hver eneste purim spør jødene hvem er Haman i dag. Det kan gis mange svar. Men for mange står Iran som en av de største trusler. De har truet med å utslette den sionistiske enheten. Iran har også forsøkt å etablere militære baser i Syria. De er blitt bombet av Israel. Nå prøver Iran også å få atomvåpen og raketter.
Av Knut-Einar Norberg i USA
Amerikanske fly bombet torsdag kveld mål i den østlige delen av Syria hvor iranskstøttede terrorister holdt til.
Aksjonen var et tilmålt svar på rakettangrep mot amerikanske mål i Irak, utført av de iranskstøttede gruppene i midten av denne måneden. Israelske aviser siterte amerikanske kilder som sa at aksjonen var ment å sende et budskap til terrorgruppene om at USA vil straffe dem, men at de ikke ønsker at dette skal utløse en større konflikt.
Israel inngår ingen kompromiss om Iran
Israelske sikkerhetsledere har informert sin amerikanske motpart om at de ikke er villig til å inngå kompromiss rundt Irans atomprogram i bytte for at regimet trekker sine styrker ut av Syria og Libanon.
Israel insisterer på at Irans atomkapasitet blir eliminert, og at det ikke er noen sammenheng mellom dette og Irans kriminelle oppførsel i regionen.
Iran støtter terrorgrupper i Syria og Libanon som aksjonerer mot Israel i det jødestaten beskriver som «krigen mellom krigene». Israel har også gjort det klart overfor USA at de mener det er et stort feilgrep for USA å gå inn i atomavtalen fra 2015 igjen.
Hurtigruten tapte 163 millioner euro, tilsvarende 1,68 milliarder kroner, i 2020, skriver E24.
– Resultatene er som forventet. Vi driver med reiseliv når ingen kan reise. Da blir 2020 et dårlig år for oss, sier konsernsjef Daniel Skjeldam ifølge NRK/Troms og Finnmark.
–Alle kundene på Nordkyn skal nå ha fått strømmen tilbake. Dersom noen fortsatt er uten strøm så må dere ta kontakt med oss på telefon 78499700 så snart som mulig, skriver Nordkyn Kraftlag SA/Nordkyn Nett AS.
–Vi beklager den oppståtte situasjonen på det sterkeste, og vil rette en stor takk til alle kunder for tålmodigheten dere har vist de siste dagen.
Arbeiderpartiet og fagbevegelsen i Finnmark står samlet. Før sammenslåingen var Alta også en del av Finnmark, dette skal de også fortsette å være når tvangssammenslåingen blir reversert. Alta er motoren i Finnmark, og det skal de fortsette å være. Samtidig skal Vadsø være fylkeshovedstaden, på samme måte som Vadsø var fylkeshovedstaden før sammenslåingen.
I den debatten som går nå om reversering, prøver Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF på å bestemme hvordan en reversering skal gå til. Det var disse partiene som sørget for tvangssammenslåingen i første omgang. Disse partiene har allerede vist oss hva vi fikk når de har makten, nå er det vår tur å vise befolkningen hva de får med oss. Det er vi som setter premissen for hvordan reverseringen skal skje, og når ting skal skje, ikke de partiene som satte oss i denne situasjon.
Folkeavstemming i Finnmark viser at 87 prosent av de som stemte var imot sammenslåingen, folk fortalte oss da at de ikke ville ha denne sammenslåingen. Dette viser at vi må lytte til befolkningen i Finnmark. Beskjeden kan ikke tolkes på noe annet vis, befolkningen i gamle Finnmark vil ha tilbake Finnmark som et eget fylke.
Fagforbundet har vært tydelige i denne saken fra dag én. Vi har aldri ønsket denne sammenslåingen. Vi har også i den siste tiden erfart at stadig flere er enig i det. Tvangsekteskap er sjelden en god løsning og Finnmark har ikke hatt noen fordeler av å være sammenslått med Troms.
Regionreformen er en sentraliseringsreform. Det er denne regjeringas politiske mål å privatisere mest mulig av offentlig sektor. Da må det skapes større enheter slik at det skal bli attraktivt og lønnsomt for private aktører.
Får den sittende regjeringa fire nye år vil kommunesammenslåinger, som de ikke rakk å gjennomføre i forrige runde, bli tatt frem. Kommunereform del to vil synliggjøre seg.
Vi ser at politikere fra regjeringspartiene er bekymret for de økonomiske kostnadene ved en oppløsning av sammenslåinga.
Hvorfor var ikke de samme politikerne bekymret for økonomien da vi ble tvangssammenslått? Det kostet så det holdt. Faktisk adskillig mer enn regionen fikk overført fra regjeringa til denne jobben.
Fra de samme aktører kommer det også frem bekymringer for de ansatte som skal inn i en ny omstilling. Takk for omtanken, den var ikke der da dere satte i gang med sammenslåingen. Det er regjeringspartiene som har ansvaret for den uroen og utryggheten de ansatte har følt på i denne tiden.
I forbindelse med sammenslåinga skulle Vadsø hensyntas. Tror enda de sitter og venter i spenning på hva som ligger i den pakken.
Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo har lagt frem et klart budskap om at de nå er i gang med å forberede oppløsninga av fylkene om de kommer til makta fra høsten.
Fra noen kritikere kommer det i den forbindelse opp at dette bare er et valgkamputspill fra Bjørn Inge. Mitt spørsmål blir da: Er hukommelsen så dårlig at man ikke husker at denne sammenslåinga var en tvangshandling, som bl.a. AP stemte i mot.
I tillegg har våre fylkespolitikere på venstresida hele veien lovet at sammenslåinga skal oppløses om de kommer til makta etter stortingsvalget. Dette er så enkelt som at her holder de det de har lovet. Det burde bli satt pris på i stedet for å kritisere det.
Vi er inne i et valgår, og om man vil ha tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark reversert, så kan man ikke stemme på partiene som satt fylket vårt i denne situasjonen. For at vi skal få tilbake Finnmark som et eget fylke, så må man stemme på partiene som sørger for at vi får den skilsmissen vi ønsker oss å det er Arbeiderpartiet en av garantisten for!
Bjørg Tapio, leder av Fagforbundet Finnmark
Bjørn Johansen, regionleder av LO Troms og Finnmark
Runar Sjåstad, stortingsrepresentant for AP og 1. Kandidat for Finnmark AP
Runar Terje Foslund, nestleder Fagforbundet Alta
Thomas Grønnli Pettersen, organisasjonsmedarbeider LO Troms og Finnmark
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel til skribentene
Indremisjonsselskapet hadde mange emissærer som reiste rundt med kall til frelse. Rolf Ruud var en av predikantene som slamret seg frem med lokalbåt fra Mehamn til Laggo og Austertana. Hurtigruten ble brukt til Vardø. Ellers gikk han og benyttet spark for å nå ut med Guds ord til folket på 1960-tallet. Kona Grethe drev barnearbeid. Han planlegger bok og kanskje blir det noen linjer om emissærlivet i Finnmark. Se Rolf Ruud i oppbyggelsespalten. (Foto: Willy Gryting)
Av Vidar Norberg
(NYTT): Indremisjonsselskapet hadde et omfattende arbeid i Finnmark. Emissærene reiste land og strand med Guds ord til folk.
En av dem som var stasjonert i Mehamn, var Rolf og Grethe Ruud. Han har begynt arbeidet med å skrive sine memoarer. Der kan det kanskje bli plass til litt stoff fra Finnmark.
Rolf Ruud var predikant i det som den gang het Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Kona Grethe Ruud var også ansatt i Selskapet. Hun drev barne- og ungdomsarbeid i Mehamn. Sammen reiste de på flere møteturner og leirer frem til de fikk sitt første barn i 1963.
–Fremkomstmiddelet var for det meste hurtigruta og lokalbåten. Noen ganger reiste jeg med buss i Tana og med viselbil med passasjerhenger. Ellers gikk jeg og tok meg frem på spark, skriver Ruud.
Mange besøk
Ruud har sendt Finnmarkshilsen sin reiserute fra oktober til desember 1961. Den inneholder 89 møter. I tillegg kommer skoletimer og veiledningssamtaler. En betydelig del av møtene er holdt i Mehamn. Det har vært vanlige møter, bønnemøter, ungdomsmøter, møter i kvinneforeningen og på den gamle sykestua.
Ruud har også hatt flere møter i Langfjorden. Laggo, Nervei og Langfjordnes er besøkt. Den vanligste fremkomstmåten på den tiden var med lokalbåt. Den som har reist fra Mehamn, forbi Gamvik og inn til fjordstrøkene, vet at dette ikke alltid er noen enkelt og lett reise. I dårlig vær kan det være strevsomt om man ikke er sjøsterk.
Når Rolf Ruud reiste fra Mehamn til Vardø, benyttet han seg av hurtigruta som var mer komfortabel. Videre har turen gått både til Kiberg, Indre Kiberg hvor Indremisjonsselskapets predikant Jan Solstad bodde.
Austertana har også hørt kallet til frelse og evig liv fra Rolf Ruud. Birkeland bedehus, Kapellforeningen, Bonakas bedehus og Seida internat samt barneskolen i Austertana har stått på timeplanen til predikanten. Det har også både sykestua og skolebrakka i Smalfjord. Bonakas barnehjem fikk besøk av både Ruud og den kjente sognepresten Carl Torp. Han har skrevet bøker om sitt presteliv.
Indremisjonsselskapet hadde i mange år Fiskerhjem i Kongsfjord. Også der rakk den aktive predikanten innom.
I Båtsfjord hadde Den indre Sjømannsmisjon fiskerheimen Havly som var et av de andre båtlagene som drev menneskefiske.
–Reisene med hurtigruta og lokalbåten skjedde mange ganger om natta. Ble det en lang reise med hurtigruta, kjøpte jeg lugar, men aldri med lokalbåten.
I Ruuds reisdagbok finner man også billettprisene fra 1960-tallet. Turen mellom Mehamn og Langfjordnes kostet 14,30 kroner, Båtsfjord–Berlevåg sju kroner og Mehamn–Vardø 27,60 kroner.
Guds ord til folket
–Hvordan var forkynnelsen?
–Vi forkynte og forkynner om synd og nåde, himmel og helvete, fremtid og håp (Joh. 3, 26) og Jesu siste befaling (Matt. 28), skriver Ruud i en e-post til Finnmarkshilsen.
I sin reiserute for oktober–desember 1961 er det ført opp hvilke skriftsteder han talte utfra. Det strekker seg fra Matteus’ evangelium til Johannes’ åpenbaring, brevene inkludert.
For den interesserte leser, og kanskje for den som vil studere forkynnelsen og veien til evig liv, er dette et eget studium til frelse og oppbyggelse.
Min 7. sans1961
OKTOBER 1961
En i etter stedet, betyr Indremisjonsforeningen.
NOVEMBER 1961.
DESEMBER 1961
Framkomstmiddelet var for det meste Hurtigruta og Lokalbåten. Noen ganger med buss i tana og med viselbil (Beltebil med passasjerhenger. Ellers gikk jeg eller jeg tok meg fram på spark.
Reisene med Hurtigruta og lokalbåten skjedde mange ganger om natta. Ble det en lang reise med Hurtigruta, kjøpte jeg lugar, men aldri med Lokalbåten.
Noen billettpriser.
Langfjordnes – Mehamn 14,30.
Mehamn – Austertana. 25,40.
Mehamn – Vardø (2stk) 41,-.
Vardø – Mehamn 27,60.
Vardø – Kiberg. (2stk.) 5,40.
Båtsfjord – Berlevåg 7,-
Birkestrand – Seida. 4,85.
Smalfjord – Kongsfjord. 17,80.
Kongsfjord – Båtsfjord 6,50.
Berlevåg – Vardø 17,60.
