Vinter i Kirkenes
Snø på Hermon – blomstring i Jerusalem
Av Vidar Norberg
(NYTT): Israel er som en verden i miniatyr. Det er snø på Hermon-fjellet, blomstring i Jerusalem og badetemperatur i Eilat ved Rødehavet.
Israels president Reuven Rivlin valgte onsdag 10. februar snøen oppe på Hermon-fjellet. Der møtte han Forsvarets alpinister og snakket med soldatene som vokter grensen mot Syria.
–Hermons topper har ikke snø året rundt, men trusselen er alltid til stede. Vi må alltid være rede for ethvert scenario for å beskytte våre grenser uansett vær. I vår historie har vi blitt overrasket mer enn en gang. Vi må være klar for alt. Fjellpatruljen er en eliteavdeling og ansvarlig for et for et følsomt område med grense til både Libanon og Syria, sa Rivlin.
Presidenten var nok begeistret for snøen på fjellet.
–Vi jerusalemitter venter på snøfillene hele året. For oss er det noe utenom det ordinære. En unnskyldning for å feire, men for dere er det arbeid, sa Rivlin.
Israels president reiste fra et Jerusalem hvor nesten nyplantede mandeltrærne mellom Jerusalems byvei og Korsets dal sto i full blomst. Det gav en nordmann assosiasjoner til blomstringen i Hardanger. Hvite trær på rekke og rad. Folk stanset opp for å se. Andre tok barna med inn blant de blomstrende mandeltrærne for å fotografere.
Kveldene i Jerusalem har vært vakre de seneste dagene. Rød og oransje himmel. Når man ser skuddene på andre treslag, forstår man at sommeren er på vei. Det viser også gradestokken med 20 grader i Jerusalem. Tel Aviv ved Middelhavet hadde 23 varmegrader onsdag. Dødehavet 26 og Eilat 27 varmegrader. Det skulle bety at en nordmann nok kunne tatt et bad i alle disse sjøene og i tillegg fått med seg snøen på Hermon.
En verden i miniatyr
–Israel er en verden i miniatyr. Det er Guds museum over hele verden som man kan se i løpet noen timer, sa turistguide Amir Orli i Israel i et intervju med KARMEL for mange år siden.
–Gud skapte verden på seks dager. Han så ned og så at det var såre godt. Det var stor variasjon på landskap, vekster og dyr. Men jorda var så stor at et menneske kan ikke sette pris på alt sammen på en gang.
–Dersom du bor i Holland, vet du knapt noe om fjell, og bor du i Himalaya, vet du ikke mye om lavland. Bor du i Chicago, vet du ikke om stort annet enn innsjøer, og i Saharas ørken er det vanskelig å forestille seg at det kan regne nesten hele året. Jeg tror at Gud ville vise menneskene en verden i miniatyr som de kunne sette pris på. Han måtte skape en liten verden. Israel er en verden i miniatyr med litt av alt. Vi har en liten innsjø som er Genesaretsjøen. Vi har Salthavet, både fjell med snø, ørken og lavland, sa Orli stolt.
I Israel kan man starte med et morgenbad i Middelhavet før man reiser opp til Hermon-fjellet for å stå på ski. På vei ned fra det frodige jordbrukslandet på Golan kan man svinge innom Genesaretsjøen og ta en ny dukkert før man kjører gjennom Jordandalen, ørkenland og flyter på ryggen i Dødehavet. Kvelden kan avsluttes ved Rødehavets strand i Eilat. Da skulle man ha fått med seg hav, tindene og jordens lavest punkt. Alt i løpet av en dag. I Israel.
«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herren din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»
5. Mos. 11:12
Militærøvelse i Nord-Norge
Denne og neste uke trener alle forsvarsgrenene sammen i øvelse Artic Hawk. Spillet går ut på at Norge angripes, og Forsvaret skal innhente og presentere etterretning til sine militære sjefer. Øvelsen foregår på land og i kystnære strøk i Nordland, Troms og Finnmark, skriver Forsvarets Forum.
I løpet av denne uka begynner returen av de allierte soldatene som skulle delta på vinterøvelsen Joint Viking 2021. Flere av de utenlandske soldatene har blitt testet mange ganger for korona før de ble friskmeldt. Nå er de fleste av de 2500 soldatene snart på vei hjem, skriver NRK.
Mer fisk på land – flere helårlige arbeidsplasser
Av Finnmark Arbeiderparti
Finnmark Arbeiderparti vil at pliktkvotene skal bidra til flere helårige arbeidsplasser i Finnmark og i Nord-Norge. I leveringsforskriften slås det fast at trålkvotene skal bidra til sysselsetting og verdiskapning i de tilgodesette samfunnene langs kysten. Selv om pliktene i dag gjøres etter gjeldende krav i leveringspliktforskriften, oppfyller de ikke intensjonene som ligger til grunn. Vi mener derfor det er behov for endring slik at intensjonene blir overholdt.
Pliktsystemet omfattes av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt. Systemet har vært endret flere ganger av vekslende regjeringer. Dagens system svarer ikke til de krav som kystbefolkningen har med hensyn til aktivitet og helårige arbeidsplasser. Pliktsystemet harmonerer ikke med Havressurslovens formålsparagraf (§1) som blant annet sier følgende: «Formålet er å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»
Plikttrålerne representerer et unntak fra Deltakerlovern og kravet om at aktive fiskere skal disponere over fiskeflåten. Unntaket er begrunnet i at plikttrålerne skal bidra med leveranser av råstoff til landindustrien i perioder når dette ikke lar seg gjøre fra kystflåten.
Nofima er gitt et oppdrag som prøver å gi svar på: hvordan kan pliktkvoter bidra til mer foredling?
Nofima sitt svar offentliggjøres i en rapport som nå legges fram. Rapporten vurderer tre forslag til endringer i Leveringsforskriften, en ferskfiskordning for plikttrålerne, en dynamisk minstepris som utbudspris for omsetning og større fleksibilitet i rapporteringen av bearbeidingsplikt.
Forslagene vil, om de gjennomføres kunne bidra til bedre tilgang av ferskt råstoff i andre halvår og derved mer helårig sysselsetting og bosetting i noen av de tilgodesette samfunn.
Nofimas resultater peker i stor grad på at de foreslåtte tiltak vil kunne ha god effekt for mer bearbeiding. Vi mener at tiltak som er med på å sikre helårige arbeidsplasser også vil være gode tiltak mot sosial dumping og vil gjøre arbeidet innføring av tariff på de ulike anleggene enklere. Tiltakene har vært behandlet politisk i seks av pliktkommunene som alle har gitt sin tilslutning.
Vi mener det er god grunn til å lytte til pliktkommunenes forslag og også vurdere om man kan forsterke de foreslåtte tiltak. Dersom plikttrålerne evner å bidra til større tilførsel av råstoff til de tilgodesette kystsamfunnene vil man kunne vurdere å gi ytterligere fleksibilitet i avregningen av bearbeidelsesgrad.
Rapporten er en bestilling fra representanter fra Nordland, Troms og Finnmark, som i medhold av pliktsystemet krever at trålflåten i større grad leverer fangst i tråd med opprinnelige intensjoner. Initiativet kan betraktes som en håndstrekning for å søke forbedrede løsninger innenfor rammene av dagens ordninger. Trålflåten gis anledning til selv å påvirke og dermed avgjøre om det blir nødvendig å diskutere alternative løsninger for å bidra til sysselsetting og bosetting som svarer til forventningene på kysten.
Ordningen må iverksettes og evalueres etter to–tre år. Dersom ordningen ikke blir etterlevd eller fungerer etter sin hensikt må myndighetene revurdere hele pliktsystemet. Det må da til en mer omfattende justering. Ved inngang til en prøveordning bør det signaliseres hvilken konsekvens som må være påregnelig dersom resultatene uteblir.
Vi vil her vise til den omfattende rapporten som ble gitt av Riksrevisjonen og som var gjenstand for omfattende behandling i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité. Kysten har behov for ferskt råstoff. Forutsigbar og mer helårlig leveranse av råstoff til landindustrien henger sammen med å kunne tilby stabile og attraktive arbeidsplasser.
Dersom trålerne ikke er i stand til å oppfylle intensjonene med pliktsystemet vil det være relevant å overføre pliktkvoteandeler til kystflåten med målsetting om å innfri intensjonen i de tilgodesette kystsamfunnene. Eventuelt administrere kvoter i et system som sikrer mer helårig tilførsel av ferskt råstoff til kystsamfunn i Nord.
Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapps pressemeldinger
–Stopp avgifts-galoppen mot fiskerinæringen
–Regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet (FrP) har funnet en ny melkeku for å få avgifter inn i statskassen: Fiskerinæringen. Det er innført en kontrollavgift på 42 millioner kroner, skriver Senterpartiet på Stortiget i en pressemeldig.
–Det er vedtatt en ny avgift på fisk som skal legges frem denne våren på 100 millioner årlig. Denne avgiften har kun det formålet å hente inn penger til statskassen (fiskal avgift). I tillegg har de fire partiene i avgifts-gjengen besluttet å fjerne den reduserte satsen på CO2-avgiften for fiskeri. De har besluttet å fase ut kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeriene og nå sist er det varslet at CO2-avgiften skal økes kraftig.
–Senterpartiet reagerer kraftig på måten regjeringen og FrP påfører fiskerinæringen både nye og økte avgifter. Det er en målrettet politikk for å flytte verdier bort fra distriktene og kysten. Nå har vi fått nok og mobiliserer både fiskerinæringen og kysten mot regjeringen og FrPs skatte- og avgiftsgalopp mot fiskerinæringen, sier Geir Pollestad (Sp) Stortingsrepresentant og leder av næringskomiteen på Stortinget.
Senterpartiet hadde i går, 8. februar, invitert interesserte til et teams møte om fisk og avgift. Det var folk fra en samlet fiskerinæring tilstede.
–Vi fikk en helt klar tilbakemelding fra kysten. Disse avgiftene, ikke minst den varslede økningen i CO2-avgiften, vil ramme kysten og fiskeriene hardt. Det vil gå ut over muligheten til å drive helårlig fiske og det vil ramme fiskeindustrien vår. Senterpartiet ser på fisk som klimavennlig og sunn mat som det ikke er noen grunn til å skatte i hjel slik H, FrP, KrF og V legger opp til, sier Sandra Borch (Sp), stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen.
Senterpartiet vil arbeidde videre med å mobilisere kysten mot de nye og økte avgiftene på fiskeri. Det er ingen grunn til å pålegge distriktsnæringen særskatter.
Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter med nye møter
Av Odd Eivind Høyvik
Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter med møter også denne uka. Det er Aslak Anders Siri fra Den luthersk læstadianske menighet og Anders M. Sokki som taler på møtene. Møtene tirsdag kl. 19.00, onsdag kl. 18.00 og torsdag kl. 18.00 blir direkteoverført på Radio DSF.
I tillegg vil det og bli overført andakter og taler direkte fra Lutherske kirke i Kautokeino på formiddagen. Her er det Nils Borge Teigen og en gruppe elever fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø som deltar med tale og andakter som blir tolket til samisk. Radio DSF er sentrale i dette stevnet, siden det er så få som kan komme til møtene.
NSM er svært takknemlige for om noen vil sende en gave til Radio DSF eller en gave som kan være med å dekke kostnader NSM har med stevnet.
- Tirsdag 9. kl. 19.00: Kautokeino kirke
- Onsdag 10. kl. 12.00: Mieron grendehus
- Onsdag 10. kl. 18.00: Maze kirke
- Torsdag 11. kl. 12.00: Lutherske kirke Kautokeino
- Torsdag 11. kl. 18.00: Lahpoluoppal kapell
- Fredag 12. kl. 12.00: Maze kirke
- Fredag 12. kl. 18.00: Lutherske kirke Kautokeino
- Lørdag 13. kl. 12.00: Lahpoluoppal kapell
Klart for flere møter på vinterstevnet i Kautokeino
Av Odd Eivind Høyvik
(NYTT): Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter med møter også denne uka. Det er Aslak Anders Siri fra Den luthersk læstadianske menighet og Anders M. Sokki som taler på møtene. Møtene tirsdag kl. 19.00, onsdag kl. 18.00 og torsdag kl. 18.00 blir direkteoverført på Radio DSF.
I tillegg vil det og bli overført andakter og taler direkte fra Lutherske kirke i Kautokeino på formiddagen. Her er det Nils Borge Teigen og en gruppe elever fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø som deltar med tale og andakter som blir tolket til samisk. Radio DSF er sentrale i dette stevnet, da det er så få som kan komme til møtene.
NSM er svært takknemlige for om noen vil sende en gave til Radio DSF eller en gave som kan være med å dekke kostnader NSM har med stevnet.
- Tirsdag 9. kl. 19.00: Kautokeino kirke
- Onsdag 10. kl. 12.00: Mieron grendehus
- Onsdag 10. kl. 18.00: Maze kirke
- Torsdag 11. kl. 12.00: Lutherske kirke Kautokeino
- Torsdag 11. kl. 18.00: Lahpoluoppal kapell
- Fredag 12. kl. 12.00: Maze kirke
- Fredag 12. kl. 18.00: Lutherske kirke Kautokeino
- Lørdag 13. kl. 12.00: Lahpoluoppal kapell
LYNGMOs FOTO-MINNER: Prost Flokkmann og de samiske kirkehelger i Lyngen
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Asbjørn Flokkmann (1908–1992) var fra Tjøtta på Helgeland. Etter cand.theol. examen i 1932 tok han «presteeksamen» i samisk og finsk og var deretter innom Vestre Moland, Karasjok og Norges Samemisjon, før han ble sokneprest i Tana i 1936 og Vadsø 1947. Deretter Tromsø. Så var han sokneprest i Lyngen fra 1964 til 1978, og prost i Troms prosti fra 1969 til 1978. Her i nord kom hans språkkunnskaper til sin rett. Ikke minst i Finnmark! Han hadde kontakt med mange samisktalende, og kontakten var også over riksgrensen til Finland og Sverige. – Sápmi har ingen grenser!
Slik jeg ser det, var det prostiet omkring Flokkmann i Troms som sto lengst i kampen mot liberalteologien. Det var ikke enkelt for makthaverne i Dnk å innføre med tvang ny gudstjenesteliturgi i 1977. Den var ikke oversatt til samisk! Søndagsmenighetene i de dager var langt større enn i dag. De gammeltroende ville beholde 1920-liturgien (botens liturgi) som også kunne benyttes parallelt på begge språk.
Mange av viddas folk så frem til å treffe slekt og venner i løpet av sommeroppholdet ved kysten. Høydepunktet var å møtes til stevne og samisk-norske gudstjenester i Lyngen. Flokkmann besøkte også utflyttede samer som bodde et stykke sør i Nordland. Han kjørte gjerne langs E6, fra Balsfjord og nordover mot Finnmarks grense, for personlig å invitere dem til samiske kirkehelger. Her ble det knyttet mange kontakter.
Jeg var med på en slik tur. Jeg ble kjent med mange ansikter fra vidda under forskjellige besøk i Lyngen. Flere av dem møtte jeg igjen da jeg kom til Kautokeino i 1986. En av dem var Berit Anne Siri. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde i januar 2021. Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.
Flokkmann døde i 1992 og fikk heldigvis ikke oppleve splittelsen i Lyngen-retninga det året. Han ble også spart for homofiliteologiens harde kamp, der tre biskoper i april 1995 fikk aksept av sine embetsbrødre til å arbeide for homofilt/lesbisk samliv, også i norske prestegårder. Den kampen vant de homofili liberale på Kirkemøtet 30. januar 2017, med vedtak av vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede. Dnk er blitt en skjøgekirke!
Det står skrevet: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» 2. Tim 4, 3–5.
Kampflybase på Frans Josefs Land
Russland har tatt i bruk flystripa på Frans Josefs Land, sies det i Fokus 2021. Nagurskoje er Russlands nordligste og vestligste arktiske flybase.
Fra flystripa på over tre kilometer, vil det være mulig å operere kampfly også under vanskelige værforhold. Fra basen vil kampfly kunne gjennomføre luftoperasjoner over store deler av Arktis og Barentshavet, skriver NRK/Troms og Finnmark.
Karasjok
