Hilsen fra Finnmark
MF «Skaget» ble denne uka leid inn på sambandet mellom Mikkelsby og Kongshus. Søndag og tirsdag steppet ferga inn for MS «Årøy», som ifølge Johannes Halle Olsen var i Havøysund på slipp, skriver Altaposten.
Melkebonde på Årøya, Karl Rødberg er glad han slapp å helle 15–1600 liter melk rett i sjøen enda en gang. Han mener fylkesrådene med dette viser vilje til å finne gode løsninger på kommunikasjonsambandet mellom Årøya og fastlandet.
(OPPBYGGELSE): – Vi trenger igjen å få frelsesbehovet vårt opp på dagsorden i forkynnelsen. Denne hovedsak forsømmes ved fornektelse og fortielse. Ingen blir godt nok hjulpet som ikke blir frelst, skriver Axel Remme i helgens oppbyggelsesartikkel. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av Svanvik kirke og les mer.
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Ap. 4,12.
Dette er et av de best kjente og mest siterte bibelord. En perle i Skriften og en stjerne i evangeliet. «Fylt av Den Hellige Ånd» forkynte apostelen Peter på en så mesterlig måte dette hovedpunkt i frelsesbudskapet. Den som hører og tar imot, får her avgjørende veiledning om Guds frelse. Sann åpenbaring og kunnskap som rettleder tanken og troen.
Med dette skriftord viser Gud deg det som er ditt absolutt største og viktigste behov.
Det er ikke at du blir religiøst tilfredsstilt ved en eller annen slags menneskeskapt tro, tanke, følelse eller opplevelse. Menneskets religiøse søken, som det ofte tales så tilfreds om, går helst i andre retninger enn den dette apostelord viser. Mye er en søken inn i seg selv, i sine følelser og tanker. Den trygghet og fred en finner i sin egen indre verden, kan nok tilfredsstille noe for en tid. Men den er et bedrag fordi den mangler basis i Ham, som «er veien og sannheten og livet». Og den mangler erkjennelse av menneskets viktigste behov.
Ditt absolutte største behov er frelse. Fremfor noe er det dette du trenger. Sann kristen forkynnelse har frelse som hovedsak og mål. Peter og Johannes hadde fått være Guds redskap ved helbredelsen av en lam mann. Det var stort og ble et mektig vitnesbyrd om Jesu nærvær og makt. Men i denne situasjon, hvor folk var opptatt med helbredelsesunderet som hadde skjedd, lot apostlene seg ikke hindre i å forkynne det som var viktigere enn menneskets helse. Fremfor alt var det frelse. Det vil si: Redning fra skyld og synd, og fra Guds vrede over den. Frelse er utfrielse fra noe og tilknytning til noe annet. En frelses fra synden, djevelen, sin egen onde natur og dødens makt, til livet i Guds samfunn for tid og evighet.
Vi trenger igjen å få frelsesbehovet vårt opp på dagsorden i forkynnelsen. Denne hovedsak forsømmes ved fornektelse og fortielse. Gode ting som påminnelsen om nestekjærlighet, omsorg, rett forvaltning, nødhjelp m.m. tales det stadig om. Men når det gjelder forkynnelsen om frelsesbehovet og «om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus», er den ofte både dempet og sjeldnere. Det fokuseres mye på helse, men stadig mindre på frelse. Apostlene siktet inn på hovedsaken, målet for Kristi gjerning, som er menneskets frelse. For ingen blir godt nok hjulpet som ikke blir frelst. Og Gud har ikke nådd sitt mål med det mennesket som Han ikke har fått frelst inn i sitt rike!
Men dette bibelord viser også vår eneste mulighet for å få realisert livets viktigste sak.
De som først fikk dette budskap, mente nok at deres gudsdyrkelse med oppfyllelse av lovgjerninger, slik det var innstiftet i Den gamle pakt, var redningen. De så sin åndelige mulighet i det de kunne makte å yte selv. Men dette lar seg ikke ordne ved egne handlinger. Med Jesus avvikles Den gamle pakts offerhandlinger. Her og ellers i Det nye testamentet avvises det at det er frelse ved gjerninger. Derfor forkynte apostlene så radikalt og sterkt frelsen ved Jesus alene. Han er eneste mulighet for vår frelse! Det finnes ikke alternativ til Jesu frelse, som er den samme, fullkomne og tilstrekkelige frelse for alle.
Avgjort og konsekvent meddeles denne sannhet, som et ufravikelig faktum ingen kan rokke ved. Dette skal vi tro, holde fast ved og forkynne. Vår og alle menneskers eneste frelsesmulighet er Jesus, «Han er verdens frelser». «Han og ingen annen».
Dette er Guds eneste ordning for vår frelse. Jesu komme til jord, Hans liv og gjerning, død og oppstandelse er Guds frelsesplan for oss falne og fortapte mennesker. Hans eneste mulighet for å redde oss fra syndens følger og inn i sitt rike. Når det gjelder frelsen, kommer det bare an på hva slags ordning Gud har for oss. Ikke hva vi selv ønsker eller mener er mulig. Vår himmelske Far har ingen annen frelsesvei for mennesket enn Jesus Kristus, Hans stedfortredende liv og gjerning.
I møte med religionene og verdslige tanker må vi huske på dette og bekjenne slik som apostlene gjorde: «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1. Tim. 2, 5–6) ”Han som ga seg selv til en løsepenge for alle”. I Joh. 1, 12 forkynnes samme sannhet: «Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.»
Midlet som mennesket kan bli frelst ved, er ikke noe mindre enn den guddommelige personen, Jesus Kristus og Hans navn. Derfor peker Bibelen og den kristne forkynnelse mot Ham og navnet Jesus. Dette gjorde Peter og Johannes, uten å ta hensyn til hva det ville føre til for dem. De trosset menneskers og myndigheters ønsker og meninger og forkynte frimodig Jesu navn. Budskapet deres handlet om frelse og om Frelseren.
Dette er hovedsaken i Bibelen og skal være det i forkynnelsen og misjonsarbeidet. Det er en påminnelse også til meg og deg, og til alle mennesker! Derfor lyder kallet på nytt: Tro på den Herre Jesus Kristus, og påkall Hans hellige navn! Det eneste navn «gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved». Skriften sier det slik tre ganger med samme ord: ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.”
Av Knut-Einar Norberg
Israelske medier skriver denne uken om NRK og programleder Shaun Erik Matheson som kom med antisemittiske og hatske utfall mot Israel i forbindelse med COVID-19-vaksinen i landet.
Matheson hevdet til å begynne med at hans utfall var ment som en spøk, men NRK beklaget senere hans utfall. Erik Skarrud i NRK sa at de har mottatt over 310 klager på Mathesons utfall.
Etter 900 år med lensmannstittelen blir den nå fjernet. – Vi tar avstand fra vår egen kultur og nasjon, sier Senterparti-politiker Jenny Klinge til Nettavisen.
Medlem av justiskomiteen på Stortinget, Jenny Klinge (Sp) mener vi stadig tar mer avstand fra vår egen historie og kultur, og mener det er bare tull å fjerne tittelen.
– Hva i alle dager er det vi driver med? Hva med begrepet nordmenn? Og landsmenn? Det er en misforstått toleranse der det sies at det skal være kjønnsnøytralt, også ender det opp med å være nasjonsnøytralt. Språket vårt blir historieløst. Det er greit å endre ord når det er både nødvendig og lurt. I tilfellet av fylkesmannen kan jeg forstå at statsforvalter er både mer presist og riktig. Men i dette tilfellet er det hverken nødvendig eller lurt, sier stortingsrepresentant Jenny Klinge i Senterpartiet.
I 2019 besluttet Stortinget å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Dette har blitt fulgt opp av Regjeringen, og ført til at titler som for eksempel sysselmannen har blitt til sysselmesteren. Nå står lensmanstittelen for tur. Etter en 900 år lang historie, er forslaget fra Politidirektoratet å erstatte tittelen med, «politiavdelingsder».
–Jeg synes jo det er litt leit at man nå skal ta vekk et navn som er en solid merkevare i mange lokalsamfunn. I hundrevis av år har lensmannen vært en tydelig figur rundt om i landet, sier Kjetil Ravlo, lensmann og leder i Norges Politilederlag, Trøndelag.
– Under reformen i 2000, ble blant annet lensmannsbetjenter endret til politibetjenter, og siden da har flere av oppgavene til lensmann blitt flyttet til andre. Ett tydelig uttrykt mål i siste reform har vært å bli «ett politi», og vi er glade for at stillingskoden lensmann nå kan bli til politiavdelingsleder. Vi ønsker oss et moderne politi, og da heier vi eksempelvis på bruken av ordet leder, fremfor sjef. Det er en tittel som er mer samlende, sier Marit Ellingsen, lensmann og forbundsleder i Norges Politilederlag (NPL) i en pressemelding.
–Nå er Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino i gang, tross korona’n. I år blir det ikke husmøter, men mange små møter i kirker og forsamlingshus. Her er det møte i Mierojávri grendehus onsdag 3. februar, skriver daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon. Trykk på bildet i oppbyggelsesspalten og les mer.
–Nå er Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino i gang, tross korona’n. I år blir det ikke husmøter, men mange små møter i kirker og forsamlingshus, skriver daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon.
Her er det møte i Mierojávri grendehus onsdag 3. februar. Møteleder Anders Sokki sitter fremst til venstre. Mathias Sunde fra Bibel- og formidlingsklassen på Fjellheim Bibelskole og tolk Klemet J.O. Hætta forkynner Guds Ord.
Mierojávri (Mieron) er et lite sted med spredt bebyggelse, ca. 15 kilometer. fra Kautokeino kirkested i retning Alta (E45). Folket er forsiktige når tilreisende kommer, på grunn av koronasituasjonen.
Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino avholdes fra den 2. til 28. februar. Her er møtelisten:
2.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
3.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
3.2. Kl. 18.00 Mieron grendehus
4.2. Kl. 12.00 Máze kirke
4.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
5.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
5.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
6.2. Kl. 10.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
6.2. Kl. 14.00 Máze kirke
7.2.Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell
7.2.Kl. 11.00 Máze kirkegudstjeneste
7.2.Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino
8.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
9.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
10.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
10.2. Kl. 18.00 Máze kirke
11.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
11.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
12.2. Kl. 12.00 Máze kirke
12.2. Kl. 18.00 Lutherske kirke Kautokeino
13.2. Kl. 12.00 Láhpoluobbal kapell
13.2. Kl. 17.00 Mieron grendehus
14.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirke gudstjeneste
14.2. Kl. 11.00 Šuoššjávri kirke
14.2. Kl. 17.00 Maze kirke
VINTERSTEVNE
i Kautokeino 2.–28.2.2021
18.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
19.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
19.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
20.2. Kl. 12.00 Jotka fjellstue
20.2. Kl. 17.00 Máze kirke
21.2. Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell gudstjeneste
21.2. Kl. 11.00Lutherske kirke Kautokeino
21.2. Kl. 17.00Mieron grendehus
26.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
27.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
27.2. Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino
28.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
28.2. Kl. 11.00 Máze kirke
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Berit Anne Siri fra Kautokeino er død. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde 6. januar 2021.
Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.
Av Jostein Sandsmark
For eit par tiår sidan merka eg meg denne utsegna frå Karsten Isachsen: «Dagbladet er i mot kyrkja, men for kvinnelege prestar». Det eit morosamt ordspel, men uttrykkjer også ei djup sanning. Dagbladet er ikkje stor på teologi, men dei har teft, og i dette stykket – eit profetisk klårsyn. Med sitt ateistiske grunnsyn er dei sjølvsagt ikkje for kyrkja, og dei anar kva som kan skada den. Og han, hvis namn tyder Motstandar, veit nok kva som tener Kristi Kyrkje på jord og kva som vil skada henne – og han kan påverka sine tilhengjarar.
Me ser det tydeleg nå: Kvinneprestane har drege med seg eit liberalt livssyn som gjev seg utslag i feministteologi, sekulær familie- og samlivspraksis, abortsyn, og generelt eit lite truverdig bibelsyn.
På 20 år har kyrkja endra sitt syn på fleire teologiske område som har lege fast i tusen år. Samstundes har bibeltruskapen falma, og sekulære synsmåtar fått innpass. Det spørs ikkje lenger etter kva som står i Skrifta og å bruka det som rettesnor, men det er det som er oppe i tida som blir norma.
Kyrkja er nå styrd av ei rekke trendryttarar. At desse i sitt mangeårige teologiske studium skulle vita kva Skrifta held for sant og beflitta seg på å forkynna det – dei har nå innteke ein kritisk og uengasjert haldning til Bibelens hovudsak: Visa oss vegen til EIT EVIG LIV.
Skrifta sitt klåre ord om at det skal framstå falske profetar ser ikkje ut til å vekkja ettertanke. For når har det blitt observert at det har vore tema å avdekka og ta avstand til dei som forkynner ubibelsk lære?
Lærenemnda er nedlagd, og trendryttarane har sjølv overteke overvakinga av den rette bibelske. Og dei har det travelt med å isolera desse som held fast på Bibelens ord.