Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(NYTT): Historien om skogplantingen i Israel er en jødisk fortelling om de blå bøssene. Store summer er opp gjennom årene samlet inn på bøssene til oppkjøp av land og planting av skog i Eretz Israel.

Den 28. januar var det i år trærnes nyttår, tu bishvat, som betyr den 15. i måneden shvat. Da planter israelere trær. Slik har jødefolket gjort landet som en gang lå øde til en blomstrede hage i Midt-Østen. I dag er de sionistiske målene å skaffe mer vann, skog og et bedre miljø. Rabbinere mener at det er et forløsningens kjennetegn når Israel blomstrer. Det vises til flere bibelvers.

«Jeg vil øke trærnes frukt og markens grøde, så dere ikke mer skal lide hån blant hedningefolkene på grunn av sult.» (Esekiel 36, 30)

«I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.» (Jes. 27:6)

Blå bøsser

Det var professor Hermann Schapira ved Heidelberg universitet som fikk ideen til Jødisk Nasjonalfond. Han ville skape et nasjonalt fond for jødefolket som var spredt over hele jorden siden år 70 e.Kr. Men den jødiske sionistkongress avviste fire ganger på rad et forslag om å opprette et jødisk nasjonalfond for å kjøpe jord i Israel. Da den moderne sionismens far, Theodor Herzl, fikk høre at det var avslått også på Den femte kongressen, fikk han overbevist forsamlingen om at det var begått en prosedyrefeil i avstemningen, og saken kom opp igjen. Herzl la bredsiden til og sa at man selvsagt kan vente til Messias kommer… Dermed snudde han stemningen, og Keren Kayemet LeIsrael, eller Jødisk Nasjonalfond, ble opprettet 27. desember 1901 i Bazel.

For å kjøpe land trenger man mange penger. Etter et par uker foreslo bankmannen Chaim Kleinman fra Galicia at man skulle lage en blå/hvit bøsse som skulle rundt i jødiske hjem for å samle penger. I KKL var alle gaver, enten de kom fra styrtrike velgjørere eller fra den lille families bøsse, like velkommen. Midlene ga penger til å kjøpe opp land og litt senere også til å plante skog. Det fortelles at når man ikke hadde nok folk for å ta landet, kunne man gjøre hevd på det ved å plante sine trær der.

Jødisk Nasjonalfond ble en slags felleseiendom for det jødiske folk. Det het i KKLs grunnlov at all jord, som er kjøpt inn, skal tilhøre det jødiske folk. KKL skal anvende donasjonene til ervervelse av jord, som ikke kan selges eller arves, men skal utloddes til bosetterne. Basis for disse bestemmelser var Bibelens ord om at «Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører  landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg.» (3. Mos.  25:23)

Store oppkjøp

En av de store landoppkjøperne var Yehoshua Hankin. Som 17-åring kom han til Israel i 1882. På farens forretning i Jaffa lærte han seg skikkene til arabere og beduiner. Det fortelles at han red våpenløs rundt om i landet med  en sekk sølvpenger. Han klarte å skaffe JNF hele 60.000 hektar land.

En av de største bragdene var nok oppkjøp av 5000 hektar i Jisre’el-dalen som den gang var litt av et sumpområde. Ikke bodde det mange mennesker der heller. De fleste var festebønder hos den rike Beirut Sursik-familien. Det tok 30 år og sikkert mange kopper arabisk kaffe  i  små landsbyer, Damaskus og Beirut før han fikk tilbud om landet til en høy pris.

Det var nesten som en styrelse at KKLs grunnlegger Menachem Ussishkin var president. Han sørget for pengene.

–Hvis salget står mellom å kjøpe dyrt i dag eller billig i morgen, så sier jeg: kjøp i dag. Dere kan kalle meg en dårlig forretningsmann, men dere ville med rette kunne kalle meg en forbryter, hvis Emek ikke blir vårt, sa lederen ifølge det danske jubileumsskriftet «KKL 100 år».

På norsk

–Daglig ble man minnet om gjennoppbygningsarbeidet i «Palestina» ved hjelp av den blå bøssen som var i bruk i alle hjem, skrev nå avdøde Berit Demborg i boken «Du skal fortelle det til dine barn. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo 1892-1992».

Hun trekker spesielt frem den første og energiske KKL-formann John Jacobsen og hans kone Chesne i Trondheim og senere i Oslo som gjorde en enestående innsats. De arrangerte blant annet mange barnefester i forbindelse med trærnes nyttår.

–Jeg vokste opp som sionist og med Keren Kayemet. Hvert år laget de arrangement for barn. De lagde en stor blå bøsse av papp, og inne i den sto jeg og leste dikt, fortalte Celia Gorlén da skogslunden for Moritz Rabinowitz fra Haugesund ble gjeninnviet i 2008.

–Med de blå bøssene samlet  vi penger for å kjøpe land og deretter for å plante skog. I 1948 hadde Keren Kayemet kjøpt så mye land at de kunne sette grensene. KKL og Keren Kayemet var grunnlaget for at denne staten ble til, sa Gorlén.

Søstrene Demborg og Gorlén arbeidet begge ved KKLs kontor i Oslo og gjorde en stor innsats for skogplanting i Israel. Det ble samlet inn penger slik at flere nordmenn kunne få sin skog i Israel. På veien opp til Jerusalem har man det som heter De norske kongeskogene. Men de fleste nordmenn har sin skog i ørkenlandet Yatir som ikke får mer enn 250 millimeter regn i året. Her har «Arbeidervenner for Israel» plantet skog for tidligere statsminister Trygve Bratteli. Dagens lesere ga penger til en skog for Arthur og Marie Berg, mens tidligere olje- og energiminister Kåre Kristiansen fra Kristelig Folkeparti fikk sin skog i 1991. Også Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen har sin skog i Israel.

Tidligere er det blitt nevnt at spesielt norske pinsevenner har vist kjærlighet for skogplanting i Israel.

–Jeg vil takke dere som kommer fra Norge og forstår verdien av skog, for at dere er med å plante skog i Israel. Uten skogen ville dette bare vært et ørkenland. Det er denne skogplantingen som har vært med å danne grunnlaget for staten Israel, sa Celia Gorlén i 2008.

Artikkelen ble første gang trykket i KARMEL ISRAEL-NYTT i 2009

Abonner på KARMEL og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Gamle prestekjoler i Den norske kirke. Bildet er fra vigslingen av Hamarøy kirke i juni 1974. (Foto: Olav Berg Lyngmo)