• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Tiden er nær

22. januar 2021 By Redaksjonen

Kistrand kirke i Porsanger. (Arkivfoto Vidar Norberg)

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» Åp 1:3

Apostelen var bortvist til øya Patmos. De andre apostlene var døde for flere år siden – som martyrer under den store forfølgelsen av de kristne.

Da hadde Johannes et veldig syn, hvor han fikk se inn i det som skulle skje i fremtiden. Bortrykket i Ånden hørte han en veldig røst som av en basun. Han fikk beskjed om å skrive – under Guds åpenbaring og inspirasjon – det siste som skulle med i Bibelen.

Røsten var Guds, som bruset av vannmasser. Synet var overveldende, en skikkelse med øyne som ildslue og et ansikt som solen når den skinner i all sin kraft steg fram for ham, i hånden hadde Han et skarpt tveegget sverd.

Skikkelsen er Jesus Kristus, det troverdige vitne (1:5). Har du lært Ham å kjenne, som Han som «elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod»? (1:5). Han skal snart, hastig og uventet, komme med skyene. Alle mennesker skal se Ham. Ikke et eneste menneske på denne jorden kan gjemme seg for Ham på den dagen.

Salig er den som leser Guds ord for å ta vare på det, som hører det med hjertet for å ta det til seg og tro på det!

Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Mat 24:44)

Artikkelen er hetet fra bladet Lov og Evangelium.

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

Kistrand kirke i storm.

Filed Under: Oppbyggelse

Honningsvåg

22. januar 2021 By Redaksjonen

Honningsvåg sett gjennom hurtigrutevinduet fredag ettermiddag. (Foto: MS Kong Harald)

Filed Under: Bilder, Nyheter

ORDFØREREN I MÅSØY: – Det sentraliseres over en lav sko

22. januar 2021 By Redaksjonen

Forberedelsene for bredbånd på Rolvsøy er i gang. Bildet viser Gunnarnes skole. (Arkivfoto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Av ordfører Bernth R. Sjursen i Måsøy

Endelig ble det noe som likner på vinter på Finnmarkskysten. Et tynt snølag har lagt seg, og temperaturen kryper langt nedover på den blå skalaen. Vi er allikevel ikke i nærheten av den forrige vinteren, slik bildet fra 12. januar 2020 viser. Værmeldingen har truet med kalde dager og mye vind, så vi får bare lete frem vinterklærne, etter måneder med tidvis nesten vårstemning.

Covid-19
I ukens møte i beredskapsledelsen fokuserte vi på faren for importsmitte. Fiskeindustrien har gjort en god jobb med oppfølging av sine arbeidstakere, og det er blitt testet totalt 52 arbeidere fra bedriftene i Havøysund og Tufjord. Ingen påvist smitte.

Regjeringen har møtt motstand denne uka, og leder i Vest-Finnmark Rådet har deltatt både i Debatten og Dagsnytt 18 for å fremme vårt syn på de inngripende tiltakene som er gjennomført for hele landet, hvor vi har bedt om mer lokale vurderinger og bestemmelsesrett

Det mest gledelige denne uken er at barn kan holde på med sine fritidsaktiviteter, og at alle under 20 år kan trene igjen.
Stortinget har jobbet hardt denne uka for å få til gode løsninger for arbeidstakere og bedrifter, ved å blant annet sikre at permitteringsreglene opprettholdes til 1. oktober.
Man har også bedt om bedre kontroll og obligatorisk test på grenseovergangene.

Opposisjonen overkjørte regjeringen, og opphevet skjenkestoppen fra natt til i dag, fredag. Servering av alkohol er kun tillatt i forbindelse med matservering, det skal være stopp på skjenking kl. 24.00, og ingen gjester skal slippes inn etter kl. 22.00.

I Måsøy kommune forholder vi oss til de nasjonale anbefalinger og forskrifter når det gjelder covid-19, men vi følger nøye med på situasjonen.

Ønsker etablering i produksjonsområde 12
Fra 15. oktober 2017 ble det innført et nytt system for kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon. Kysten er nå delt i 13 områder, hvor miljøindikatorer regulerer kapasitet.
Vest-Finnmark er i denne sammenheng produksjonsområde 12.
Jeg har denne uka, sammen med Måsøy Næring og Havn KF, hatt et møte med en havbruksaktør som ønsker å etablere seg med produksjonslokaliteter i dette området. Hos oss er vi i gang med arealplanlegging, både på land og sjø, og vi ser på en slik eventuell etablering i sammenheng med denne planen. Hvor ønsker vi oppdrett, og hvor mange aktører har vi plass til? Den nye arealplanen vil gi svar på disse spørsmålene, og arbeidet med planen skal igjennom mange prosesser med medvirkning, høringer og vedtak før den er endelig klar. Dette har vi informert om i møtet, og ser for oss et vedtak av planen tentativt desember 2021.

Hvorfor krangler by og land
Onsdag fulgte jeg Fagforbundets frokostmøte på nett. Møtets tittel ledet oss til flere innlegg om utfordringer, muligheter og politiske retninger for distriktskommuner. Distriktsredaktør i Nrk Midt, Eivind Undrum Jacobsen tok oss med til Røst og Steigen, og satte fokus på fysiske avstander «til makta». Ordfører Yvonne Wold (SV) i Rauma fortalte om et mangfoldig næringsliv, mens ordfører Helga Pedersen (AP) i Tana fortale om samarbeid med nabokommuner.

Det er ikke tvil om at det sentraliseres over en lav sko, og at man på en måte har snudd ryggen til Distrikts-Norge. Det er allikevel en ukuelig optimisme og store muligheter i kommunene, og man forsøker å løse alle oppgavene og utfordringene med de ressursene vi har. Allikevel stiller man seg spørsmålet; hvor få oppgaver kan en kommune tilby – og fortsatt være en kommune? Man ser at statlige arbeidsplasser, eller ledelsen av disse sentraliseres. Dette gjør at det skapes tomrom og utfordringer i arbeidsmarkedet i distriktene.

Dimensjonering av tjenester og ressurser
Administrasjonen er i gang med prosesser for å se på tjenester og ressurser i kommunen, etter bestilling fra kommunestyret om kontroll på driftsøkonomien.

Driften kan illustreres med en båt som er tungt lastet, og i tillegg har slagside. Båten må nå rettes opp, og losses litt for at den skal flyte lettere på vannet. Da kan vi seile trygt videre, ikke bare når solen skinner og havet er flatt, men også i opprørt hav. Dette er en intensiv og målrettet prosess hvor man må ta ned driften der vi er overdimensjonert, og gjerne fylle opp der man mangler ressurser.

En kommune har mange ansvarsområder, fra barnehager, via byggesaksbehandling og veivedlikehold, til helsetjenester. Alt må være riktig dimensjonert, for at man skal kunne levere best mulig på alle områder. Da må man, ut fra kommuneøkonomien, fordele og bruke ressursene riktig.

Når driften er dimensjonert slik vi ønsker det, både praktisk og økonomisk, vil vi kunne skape oss rom for fremtidig investering og vedlikehold, uten at gjeldsbyrden blir for stor.

Kommunestyret vil følge denne prosessen tett, og har som mål om at Måsøy kommune skal bli en enda bedre kommune å bo i, som leverer gode og riktige tjeneste for innbyggerne, hvor vi sammen kan skape trygghet, aktivitet og bolyst.

Måsøy kulturbygg og museum
Torsdag hadde vi møte i arbeidsgruppa for Måsøy kulturbygg og museum, og vi har nå delt oss inn i to «spor». Et som handler om tekniske ting som tomt og bygg, og et som handler om innhold og aktivitet. Nå skal det jobbes på begge felt for å få på plass avklaringer og kostnader, og vi følger dette opp med et nytt møte i februar.

Bredbånd til Rolvsøy
Forberedelsene for arbeidet med bredbånd til Rolvsøy pågår nå på fylket, og følgende kortversjon av anbudsteksten som nå ligger ute lyder:

«Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) ønsker å tildele kontrakt til tilbydere som tar på seg totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av bredbåndsnett med opplevd nedlastningshastighet på minimum 30 Mbit/s som blir gjort tilgjengelig for boligeiendommer, private og offentlige virksomheter og eventuelle fritidsboliger i de aktuelle kommunene.» Anbudsfristen er satt til 1. mars 2021.

30.000 nye arbeidsplasser
Denne uka har jeg også deltatt et Teams-møte med NHO Arktis, hvor man diskuterte sysselsetting og demografi, og selvfølgelig utflytting og sentralisering.

NHO Arktis har som mål å skape 30.000 nye private arbeidsplasser, hvor man også har sagt at halvparten av disse skal treffe de som har havnet utenfor arbeidslivet. Man har dykket ned, og funnet viktige faktorer i sentraliseringen – som kanskje overasker. En ting er at fødselsbalansen og den demografiske utviklingen er utfordrende, men man ser også at mye av det sentraliserende flyttemønsteret ikke bare kan forklares med arbeidsplasser. Samtidig ser man at statlig sysselsetting har økt i sentrale strøk, mens det har falt med 20 prosent i distriktene. Dette er et tydelig signal om at det man har påpekt med sentraliseringspolitikken er riktig observert.
Viktige tiltak for at man skal ta hele landet i bruk er at kommunene må få beholde mer av verdiene fra naturressursene, og at noe av dette må holdes utenfor inntektsutjevningssystemet for kommunene. Man må sørge for lokalisering av statlige arbeidsplasser i distriktene, for å skape et mangfold. Man må i tillegg utvikle fleksible etter- og videreutdanningsordninger – gjerne digitale, og selvsagt satse på infrastruktur som næringslivet har behov for.

«Ein må fokusere på det ein har,
halde fram med å jobbe;
ikkje slappe av og tru at ting kjem av seg sjølv.»

Gitte Witt

God helg

Filed Under: Kommentar

ETTER TRUMP

22. januar 2021 By Redaksjonen

Tidligere presidet Donald Trump og Melania kommer hjem til Florida. (Skjermklipp IS)

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I disse dager kappes folk om å fortelle hvor katastrofal presidentperiode som ligger bak oss de siste fire år. Etter at så si samtlige medier i fire jamfulle år har rakket ned på Trump, vist bilder av ham i ufordelaktige øyeblikk, fortsetter de nå, etter valget, å latterliggjøre ham på det groveste. Ikke bare i aviser, jeg har møtt dette på politikammer, i rådhus, i kristne forsamlingshus og overalt i samfunnet. En unison fordømmelse av en mann som oppførte seg litt annerledes enn det vi var vant med. Han vågde til og med å sette journalistene på plass! Det er egentlig rart at han ikke er blitt sykemeldt!

Var han feilfri? Nei, langt ifra. Han var en sjelden utgave av en person som hadde meningers mot, men også fødselskraft til å sette i verk det han ville. Men kanskje han også var en slags menneskelig «bølle» som raljerte som han ville til de fornemmes og andres forferdelse.

Melania og Donald J. Trump forlater Washington. (Skjermklipp fra BBC)

Fikk han noe gjort? Før koronapandemien i februar 2020 var den amerikanske økonomien på høygir. Det gikk meget bra i USA. Utenriks fikk han utført utrolige saker som andre presidenter før ham hadde diskutert og jabbet om i tiår. Han bare utførte det: Han tok kontakt med Nord-Korea, han rystet verdensorganisasjoner som etter mange år var blitt noen gedigne byråkratiske pengesluk nesten uten gjennomføringsevne, han tok et helt nødvendig oppgjør med atomavtalen med Iran, han flyttet USAs ambassade til Jerusalem, noe som har adskillig større betydning enn folk flest er klar over. Han fikk inn gode folk i Høyesterett, kuttet støtte til liberale abortklinikker. Han trakk også USA ut av den hykleriske klimaavtalen fra Paris. Og han gjorde mye mer…

USA har fått ny president. Joe Biden. En mann som medier har fremstilt som Gud selv. Bilder av en smilende gammel bestefar, ofte med foldede hender og en fin utstråling. Slik skal en president være.

Også mange kristne i Norge, som har støttet Trump, er nå blitt «omvendt» og slakter Trump. Og man kan skjønne dette når Trump i medier får skylden for det meste som er galt.

Joe Biden og Jill. (Skjermlipp fra The New York Times)

Men hvorfor er det så inderlig stille blant de fleste kristne som støtter Biden, når nå den nye presidenten på sin første ordinære arbeidsdag, signerer en presidentordre som gir støtte til de liberale abortklinikker. Dette må altså være noe meget viktig for ham. Vi visste jo at det var dette han stod for, men det betyr tydeligvis ikke så mye nå for tiden, at millioner av barn i mors liv blir myrdet både her i landet, i USA og verden ellers. Og dette er bare begynnelsen på en ny periode i USA og verden. Verdens ledere uttaler seg i medier at nå skal det bli godt – men mon tro om vi ikke går inn i tider hvor synden skal få enda friere spillerom – til forbannelse for menneskene.

Men verden er og blir blind. Man må gjerne ha motsatte meninger om Trump, det er forståelig. Men en våken person burde ha lært seg å skjelne mellom den unisone fordømmelsen av de krefter som er for Gud, for Israel, mot abort fordi Bibelen er mot abort – og de på den andre siden som ser så suppesøte ut, men som i praksis går inn for en politikk som tekkes denne verden.

Jeg tror at denne fire-årige Trump-perioden, sammen med pandemien, er et kraftig varsel til menneskene på denne jorden. Kombinasjonen av disse to burde føre til at man blir rystet opp fra søvnen, og at man har fått en mulighet til også å våkne opp fra den store søvnen som preger de fleste mennesker når det gjelder jødene og landet Israel. Det handler til syvende og sist om omvendelse fra synden og en erkjennelse av at Bibelen hadde rett! Og erkjenner vi dette og setter oss inn i Guds Ord, VET vi at tiden for Jesu komme i lufthimmelen og bortrykkelsen av de troende er meget, meget nær.

Donald Trump og Benjamin Netanyahu på Israel museum på et tidligere besøk. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Neiden

22. januar 2021 By Redaksjonen

Vintervær i Neiden. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)

Filed Under: Bilder

LYNGMOs FOTO-MINNER: Samisk kirkehelg på Lyngseidet

22. januar 2021 By Redaksjonen

Nordisk samisk kirkehelg i Lyngen kirke 1974. På bildet er prost Asbjørn Flokkmann og residerende kapellan Dag Sigurd Wisløff. (Foto: Olav Berg Lyngmo.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Sommerstid treffer man flyttsamer fra Kautokeino mange steder ved kysten. De har sommerboplasser fra Skaidi, Kvalsund og Hammerfest i nord, til Balsfjord i sør. De har flyttet med reinflokkene mellom vidda og kysten i generasjoner. Dette skapte den naturlige kontakten med Den luthersk-læstadianske gruppen (Lyngenretningen), som hovedsakelig finnes i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

I den tiden prost Asbjørn Flokkmann var sokneprest i Lyngen, i tiden 1964 til 1978, var det i mange år samisk-norske kirkehelger på Lyngseidet. Slike stevner var gjerne i siste halvdel av juli. Dit kunne det komme samer fra hele Sápmi. Det hendte at høymessen ble sendt over NRK. Viktor Andersson var fra NRK.

Flokkmann skapte god kontakt mellom de forskjellige samefamilier ved kysten. Han hadde også kontakt med utflyttede reindriftsutøvere både på Saltfjellet, Ballangen og Bardu. På Kvitfors, Bjerkvik og andre steder hadde han samisk-norske gudstjenester. 

Skibotn ble også et samlingspunkt for Lyngenretningen.

Nordisk samisk kirkehelg i 1974 i Lyngen kirke. Victor Andersson, Georg Gripenstad og Asbjørn Flokkmann. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Samisk kirkehelg 1974. Eidebakken kirkegård i Lyngen. Kyrkoherde Georg Gripenstad fra Karesuando avduker bauta for predikant Per Andersson Vasara, Ies – Piete. Til stede er residerende kapellan i Lyngen, Dag Sigurd Wisløff fra Olderdalen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Samisk kirkehelg på Lyngseidet. Ugdommer fra Kautokeio. F.v. Inga Berit Marit Vars, Aslak Anders Siri, Nils Per Siri og Johan Mathis Siri. (Foto: Olav Berg Lygmo)
Samisk kirkehelg på Lynngseidet. Isak N.P. Eira, Olav Mathis Eira, Aslak Johansen Eira (1916–1994) og Berit Karen Bongo Utsi. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Prost Asbjørn Flokkmann, i Lyngen 1969-1978. (Foto: Olav Berg Lygmo)

Filed Under: Oppbyggelse

Hagl i Jerusalem

22. januar 2021 By Redaksjonen

Hagl i Jerusalem.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(20.01.2021): Det hender enkelte år at Jerusalem får en vinter med snø. I år ble ikke stort annet enn noen haglbyger. De tinte nesten like fort som de kom. Den som var snar med kamera, rakk å forevige de hvite kuler.

Det har vært noen kalde dager med regn og snø på Hermon-fjellet. Det ble antydet frost i nordlige dalsøkk. Men til Jerusalem nådde ikke minusgradene, til tross for vel en uke med kjølige luftstrømmer.

Nedbør er kjærkommet i et tørt land som Israel. Ynet, som er nettstedet til Israels største avis Yediot Aharonot, meldte torsdag 21. januar at Genesaretsjøen steg med over fem centimeter under regnet i Nord-Israel. Det manglet bare 21 centimeter på full vannstand, som er 209,745 meter over havet. 

Jødene er vant til å be om regn. De starter vanligvis med sine bønner om regn etter at løvhyttefesten er over om høsten. Jødefolket vet at de er avhengige av Gud for å få regn til markens grøde. Det var en oppdagelse de gjorde da de reiste fra Egypt til det lovede land Eretz Israel med Moses som leder.

«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere drog ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten når du vannet jorden – som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»(5. Mos 11, 8–12)

De lærde forklarer at i Egypt var det bare å bruke foten og lage en lite bekk fra Nilen til kjøkkenhagen. Derfor ble Nilen en avgud for egypterne. I Israel er det himmelens regn som vanner jorden. Da må folk be til Gud om regn, og slik holder de seg nær til Ham.

I Jobs bok fortelles det om hvordan Gud sender regn.

«Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.»(Job. 36, 27) «Han sier til snøen: Fall til jorden – likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.»(Job. 37, 6)

Hagl og snø er også ett av Herrens våpen.

«Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?»(Job 38, 22–23)

Det er en kjent sak at snø og kulde har vært med på å gi seier og tap for flere konger og feltherrer.

Ikke føre for småsko.
Overrasket av Hagl.
Nesten hvite veier.
Bilvindu.
Nedbør.
Det klarner.
Solen skinner.

Filed Under: Oppbyggelse

Storstorm i Nordland og Troms

21. januar 2021 By Redaksjonen

Uværet Frank rev takplater av Helgeland Folkehøyskole. (Skjermklipp fra NRK/Nordland)

Veier er stengt og båttrafikk innstilt på grunn av ekstremvær i Nordland. Vinden var på nærmere 50 sekundmeter i kastene på Helgeland.

På Helgeland Folkehøyskole rev vinden av et par takplater torsdag.

–Vi har i dag vært i nyhetene på grunn av uværet som går over Helgeland. Vi kan berolige alle med at elever og ansatte er trygt samlet innendørs, og med unntak av noen takplater har vi ingen materielle skader på bygg og eiendom, skrev folkehøyskolen på sin Facebookside.

Et vogntog med frukt og grønt ble blåst overende på Lurøy. Flere veier er stengt, blant annet E6 over Saltfjellet. Uværet Frank beveger seg nordover mot Troms.

I Salangsdalen i Troms frykter gårder med melkeproduksjon at strømmen skal bli borte. Da blir det vanskelig å få melket kyrne.

Bardu kommune setter krisestab og stenger skoler før uværet kommer, meldte Nordlys.

Stormen minner om Ylva i 2017.

Filed Under: Nyheter

El-ambulanser eger seg ikke for Finnmark vinterstid

21. januar 2021 By Redaksjonen

Dagens elbiler egner seg ikke til ambulansekjøring i Finnmark på vinterstid. Det sier ambulansearbeidere som kjenner forholdene. Ifølge klimameldingen skal alle ambulanser være utslippsfrie innen 2022, melder NRK/Troms og Finnmark.

Filed Under: Nyheter

LYNGMOs FOTO-MINNER: Sommerbesøk hos flyttsamer

21. januar 2021 By Redaksjonen

Menighetssekretær, klokker og vikartolk Ole Johansen Turi (2021-2002) fra Kautokeino på sommerbesøk hos flyttsamer i Baddderen i Kvænangen i juli 1995. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Oppbyggelse

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 375
  • Gå til side 376
  • Gå til side 377
  • Gå til side 378
  • Gå til side 379
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 624
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no