Redaksjonen

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» Åp 1:3

Apostelen var bortvist til øya Patmos. De andre apostlene var døde for flere år siden – som martyrer under den store forfølgelsen av de kristne.

Da hadde Johannes et veldig syn, hvor han fikk se inn i det som skulle skje i fremtiden. Bortrykket i Ånden hørte han en veldig røst som av en basun. Han fikk beskjed om å skrive – under Guds åpenbaring og inspirasjon – det siste som skulle med i Bibelen.

Røsten var Guds, som bruset av vannmasser. Synet var overveldende, en skikkelse med øyne som ildslue og et ansikt som solen når den skinner i all sin kraft steg fram for ham, i hånden hadde Han et skarpt tveegget sverd.

Skikkelsen er Jesus Kristus, det troverdige vitne (1:5). Har du lært Ham å kjenne, som Han som «elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod»? (1:5). Han skal snart, hastig og uventet, komme med skyene. Alle mennesker skal se Ham. Ikke et eneste menneske på denne jorden kan gjemme seg for Ham på den dagen.

Salig er den som leser Guds ord for å ta vare på det, som hører det med hjertet for å ta det til seg og tro på det!

Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Mat 24:44)

Artikkelen er hetet fra bladet Lov og Evangelium.

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I disse dager kappes folk om å fortelle hvor katastrofal presidentperiode som ligger bak oss de siste fire år. Etter at så si samtlige medier i fire jamfulle år har rakket ned på Trump, vist bilder av ham i ufordelaktige øyeblikk, fortsetter de nå, etter valget, å latterliggjøre ham på det groveste. Ikke bare i aviser, jeg har møtt dette på politikammer, i rådhus, i kristne forsamlingshus og overalt i samfunnet. En unison fordømmelse av en mann som oppførte seg litt annerledes enn det vi var vant med. Han vågde til og med å sette journalistene på plass! Det er egentlig rart at han ikke er blitt sykemeldt!

Var han feilfri? Nei, langt ifra. Han var en sjelden utgave av en person som hadde meningers mot, men også fødselskraft til å sette i verk det han ville. Men kanskje han også var en slags menneskelig «bølle» som raljerte som han ville til de fornemmes og andres forferdelse.

Fikk han noe gjort? Før koronapandemien i februar 2020 var den amerikanske økonomien på høygir. Det gikk meget bra i USA. Utenriks fikk han utført utrolige saker som andre presidenter før ham hadde diskutert og jabbet om i tiår. Han bare utførte det: Han tok kontakt med Nord-Korea, han rystet verdensorganisasjoner som etter mange år var blitt noen gedigne byråkratiske pengesluk nesten uten gjennomføringsevne, han tok et helt nødvendig oppgjør med atomavtalen med Iran, han flyttet USAs ambassade til Jerusalem, noe som har adskillig større betydning enn folk flest er klar over. Han fikk inn gode folk i Høyesterett, kuttet støtte til liberale abortklinikker. Han trakk også USA ut av den hykleriske klimaavtalen fra Paris. Og han gjorde mye mer…

USA har fått ny president. Joe Biden. En mann som medier har fremstilt som Gud selv. Bilder av en smilende gammel bestefar, ofte med foldede hender og en fin utstråling. Slik skal en president være.

Også mange kristne i Norge, som har støttet Trump, er nå blitt «omvendt» og slakter Trump. Og man kan skjønne dette når Trump i medier får skylden for det meste som er galt.

Men hvorfor er det så inderlig stille blant de fleste kristne som støtter Biden, når nå den nye presidenten på sin første ordinære arbeidsdag, signerer en presidentordre som gir støtte til de liberale abortklinikker. Dette må altså være noe meget viktig for ham. Vi visste jo at det var dette han stod for, men det betyr tydeligvis ikke så mye nå for tiden, at millioner av barn i mors liv blir myrdet både her i landet, i USA og verden ellers. Og dette er bare begynnelsen på en ny periode i USA og verden. Verdens ledere uttaler seg i medier at nå skal det bli godt – men mon tro om vi ikke går inn i tider hvor synden skal få enda friere spillerom – til forbannelse for menneskene.

Men verden er og blir blind. Man må gjerne ha motsatte meninger om Trump, det er forståelig. Men en våken person burde ha lært seg å skjelne mellom den unisone fordømmelsen av de krefter som er for Gud, for Israel, mot abort fordi Bibelen er mot abort – og de på den andre siden som ser så suppesøte ut, men som i praksis går inn for en politikk som tekkes denne verden.

Jeg tror at denne fire-årige Trump-perioden, sammen med pandemien, er et kraftig varsel til menneskene på denne jorden. Kombinasjonen av disse to burde føre til at man blir rystet opp fra søvnen, og at man har fått en mulighet til også å våkne opp fra den store søvnen som preger de fleste mennesker når det gjelder jødene og landet Israel. Det handler til syvende og sist om omvendelse fra synden og en erkjennelse av at Bibelen hadde rett! Og erkjenner vi dette og setter oss inn i Guds Ord, VET vi at tiden for Jesu komme i lufthimmelen og bortrykkelsen av de troende er meget, meget nær.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Sommerstid treffer man flyttsamer fra Kautokeino mange steder ved kysten. De har sommerboplasser fra Skaidi, Kvalsund og Hammerfest i nord, til Balsfjord i sør. De har flyttet med reinflokkene mellom vidda og kysten i generasjoner. Dette skapte den naturlige kontakten med Den luthersk-læstadianske gruppen (Lyngenretningen), som hovedsakelig finnes i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

I den tiden prost Asbjørn Flokkmann var sokneprest i Lyngen, i tiden 1964 til 1978, var det i mange år samisk-norske kirkehelger på Lyngseidet. Slike stevner var gjerne i siste halvdel av juli. Dit kunne det komme samer fra hele Sápmi. Det hendte at høymessen ble sendt over NRK. Viktor Andersson var fra NRK.

Flokkmann skapte god kontakt mellom de forskjellige samefamilier ved kysten. Han hadde også kontakt med utflyttede reindriftsutøvere både på Saltfjellet, Ballangen og Bardu. På Kvitfors, Bjerkvik og andre steder hadde han samisk-norske gudstjenester. 

Skibotn ble også et samlingspunkt for Lyngenretningen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(20.01.2021): Det hender enkelte år at Jerusalem får en vinter med snø. I år ble ikke stort annet enn noen haglbyger. De tinte nesten like fort som de kom. Den som var snar med kamera, rakk å forevige de hvite kuler.

Det har vært noen kalde dager med regn og snø på Hermon-fjellet. Det ble antydet frost i nordlige dalsøkk. Men til Jerusalem nådde ikke minusgradene, til tross for vel en uke med kjølige luftstrømmer.

Nedbør er kjærkommet i et tørt land som Israel. Ynet, som er nettstedet til Israels største avis Yediot Aharonot, meldte torsdag 21. januar at Genesaretsjøen steg med over fem centimeter under regnet i Nord-Israel. Det manglet bare 21 centimeter på full vannstand, som er 209,745 meter over havet. 

Jødene er vant til å be om regn. De starter vanligvis med sine bønner om regn etter at løvhyttefesten er over om høsten. Jødefolket vet at de er avhengige av Gud for å få regn til markens grøde. Det var en oppdagelse de gjorde da de reiste fra Egypt til det lovede land Eretz Israel med Moses som leder.

«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere drog ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten når du vannet jorden – som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»(5. Mos 11, 8–12)

De lærde forklarer at i Egypt var det bare å bruke foten og lage en lite bekk fra Nilen til kjøkkenhagen. Derfor ble Nilen en avgud for egypterne. I Israel er det himmelens regn som vanner jorden. Da må folk be til Gud om regn, og slik holder de seg nær til Ham.

I Jobs bok fortelles det om hvordan Gud sender regn.

«Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.»(Job. 36, 27) «Han sier til snøen: Fall til jorden – likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.»(Job. 37, 6)

Hagl og snø er også ett av Herrens våpen.

«Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?»(Job 38, 22–23)

Det er en kjent sak at snø og kulde har vært med på å gi seier og tap for flere konger og feltherrer.