
Den nye eieren av Sydvaranger Mining AS, Tacora Resources har ikke forpliktet seg til å finansiere en fullskala oppstart av Sydvaranger gruve. Det skriver Sør-Varanger avis. Ifølge avisen foreligger det heller ingen oppstartsdato.
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
Den nye eieren av Sydvaranger Mining AS, Tacora Resources har ikke forpliktet seg til å finansiere en fullskala oppstart av Sydvaranger gruve. Det skriver Sør-Varanger avis. Ifølge avisen foreligger det heller ingen oppstartsdato.
By Redaksjonen
SVs landsstyre har enstemmig vedtatt å støtte en uttalelse fra Troms og Finnmark SV om at Troms og Finnmark fylkeskommune skal kunne oppløses så raskt som mulig.
Fylkesleder i SV og fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark, Bjarne Rohde er fornøyd.
–Vi er veldig glade for at dette nå også blir offisiell SV-politikk. Dette betyr at det tas med i alt arbeid nasjonalt og at velgerne i Troms og Finnmark kan være hundre prosent sikker på at hele partiet står bak kravet, sier Rohde i en pressemelding.
Bjarne Rohde er opptatt av å få frem hvorfor at oppdelingen skal skje så snart som mulig.
–Det er ingen grunn til å vente. Vi vil oppfylle den kontrakten vi inngikk med velgerne i Troms og Finnmark allerede før forrige fylkestingsvalg. Fylkene skal deles, og det regionale folkevalgte nivået skal gjenopprettes for Finnmark og Troms hver for seg. Tvangssammenslåingen er uverdig, skapt med dårlige prosesser fra nasjonalt hold, og helt underfinansiert. Dårlige vedtak er viktig å omgjøre. I den politiske plattformen til fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune står det at oppdeling skal skje mest mulig skånsomt. For SV er det helt klart at det mest skånsomme er å ikke drøye ut denne feilkonstruksjonen, men sørge for at Troms og Finnmark fortest mulig kan starte opp igjen frivillig godt samarbeid som to fylker med fokus på tilrettelegging og utvikling for folket i nord.
Kommunalminister Astrup får også sitt pass grundig påskrevet.
–Jeg ser at kommunalminister Nicolai Astrup mener det er feil fokus å snakke om oppdeling, men svaret er at det motsatte er tilfellet. Jeg kan også berolige ministeren med at vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Vi har fokus på utvikling av Troms og Finnmark hver dag, men samtidig ønsker vi oppdeling. Det er ingen motsetning i det. Å beskylde oss for å ikke gjøre jobben får vi tolke som en litt trist reaksjon fra en presset minister som har arvet en reform han som sin forgjenger ikke makter å forsvare.
I tillegg til at SV nasjonalt nå vil dele opp Finnmark og Troms så snart som mulig, vil vedtaket i SVs landsstyre vil også kunne skape ny dynamikk i andre fylker som er tvangssammenslått, mener fylkeslederen.
–Det er nok flere i andre sammenslåtte fylker som har trodd at de sammenslåtte fylkene ikke kan løses opp før i 2024, og som derfor har valgt å nedtone sin motstand inntil videre. Når vi nå sier tydelig at alle fylker kan deles så snart som mulig når de vil det selv, kan dette skape en ny diskusjon også hos andre. Her kan vi i Troms og Finnmark SV gå foran og vise vei, på en måte som gir muligheter også for andre. Det er vi stolt over, avslutter Rohde.
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
(Jerusalem 18. januar 2021): Anemonene stikker nå sine røde blomsterhoder opp i det friske grønne gresset. Mandeltærne står nå hvite i det grønne.
Det har vært forholdsvis varmt i Jerusalem med opp til 20 grader i desember. Dette skapte rask blomstring. Og den tredje helga i januar kom kjølig regnvær. Det betyr at ikke alle knopper brister på en gang og våren varer litt lenger. Regnvann gjør naturen enda frodigere og grønnere.
Korsets dal (Emek Hamatzlevah) er navnet på en av parkene i den vestlige delen av Jerusalem. Den ligger bak Israel museum og nasjonalforsamlingen Knesset. Det er kultivert naturlandskap med fjell, trær og busker av ulike slag. Parken ligger i nedoverbakke. Selv om det er ganske sommerlig, kan man nederst i parken finne rim og frost tidlig på morgenen. Lørdag morgen den 16. januar var ikke noe unntak. Da var det rim på noen blomster nede ved muren til Korsets kloster. Øverst ved innhegningen var det frosne dropper på gresset.
Det er en opplevelse en tidlig morgen å skue mandeltreets knopper og små blomster som er dekket av bittesmå duggdråper som funkler i tidlig morgenlys. De strekker seg mot solens varme stråler. Duggdråpene på mandelblomstene blir som diamanter, som små himmelmirakler.
Like fint kan det være å se hvordan årets første anemoner lukker seg for å beskytte seg mot vinterregnet. De knallrøde blomstene krøller seg sammen, blomsterblad for blomsterblad der nede i det grønne gresset. De står der med bøyde hoder, som om de takker Skaperen for livgivende væte.
Noen som løper fort og hopper på en naturstein for å få litt oversikt er sinaihønene (Ammoperdix heyi). Dens kakling minner nesten litt på rypa, som selve fuglen også. Den er sikkert spiselig selv om ingen byr på sinaihøne. I Korsets dal er den et meget trivelig innslag. Senere på året kommer det også andre fugler.
Det hadde nok vært en stor lykke for en ku eller sau å fått gresse i det grønne gresset nå. Men det er ikke andre husdyr enn hunder med sine eiere og en og annen ulykkelig katt som ikke har et varmt hus å komme til.
Vandrer man i Korsets dal en sen måneskinnsnatt, kan man støte på sjakaler. De er litt mindre enn en rev. Nattestid kan man høre dem hyle utover byen. Ingen vet hva de sier. Sjakalene er nysgjerrige, og støter man på dem nattestid, kan de bli stående og stirre på deg. Er man skeptisk til sjakaler i nattemørket, kan man jo ha en stein i hver hånd. Men det blir neppe bruk for dem.
De senere år er naturstien byttet ut med sykkelsti i asfalt og vakre steinheller for gående. Den fortsetter inn i Sacher-parken, og man kan legge kursen innom Rosehagen foran Knesset. Det blir en fin tur uansett årstid og noe for enhver smak for folk som søker en rask naturopplevelse av skaperverket i en urban by som Jerusalem.
Det er blitt mange jerusalemitter som benytter parkene. Dette har nok også ført til at sjakalene er blitt litt sjeldnere. Det samme gjelder hulepinnsvinet med sine store pigger som plutselig stikker av når det blir overrasket av et menneske.
Rådyrenes tid i byparkene er snart forbi. For Jerusalem er i ferd med å bli en tett sammenføyd by slik det står i Salme 122, 3:
«Jerusalem, du velbygde. Du er lik en by som er tett sammenføyd».
By Redaksjonen
By Redaksjonen
By Redaksjonen
–Vi vil erstatte EØS-avtalen med en handels- og samarbeidsavtale, sa Senterparti-ordfører Ronald Wærnes fra Båtsfjord i en debatt med Vetle Langedahl i Hammerfest Høyre på NRK/Finnmark mandag morgen.
Wæres sa at baksiden av EØS-medalje er ganske grim.
–60 prosent av torskefileteringen skjer i Båtsfjord, men nesten ikke andre steder. Vi har fri flyt av råstoff til EU. 670.000 tonn går til Polen og Danmark. Polen økte med ni prosent, sa Wærnes.
Han fortalte også at nå sendes laks fra Norge til Danmark for å produseres der.
–Det er ikke riktig å sende råstoffet ut av Norge for å produseres, sa Wærnes.
I meningsutvekslingen ble det vist til at britene har gått ut av EU. Høyres toppkandidat i Finnmark, Vetle Langedahl sa at Storbritannia har 60 millioner mennesker, mens Norge har fem. Han mente det var vanskelig og forhandle seg frem til noe og fryktet at markedet for norsk fiskeeksport kunne bli rammet.
By Redaksjonen
Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant / næringskomiteen (Sp) og Ronald Wærnes, ordfører i Båtsfjord (Sp)
Når fiskeristatsråd Ingebrigtsen (4. d.s.) skal raljere over Senterpartiets fiskeripolitikk – lyder det ikke så lite «hult». Høyre som i alle år har ivret for fullt medlemskap i EU – fordi EØS-avtalen var for dårlig for fiskeindustrien – har et forklaringsproblem når de fortelle kystfolket om hvordan det «fyker av» dersom folk velger Senterpartiet ved årets Stortingsvalg.
Hvordan kan EØS som ribber Norge for så å si all lovgivningsmakt, legge norsk grunnlov under EU-retten i bytte for å «spise kirsebær med de store» i det ene øyeblikket være «gulle god» i neste omgang være så dårlig at den må snarest mulig vrakes til fordel for fullt EU-medlemskap? Som vi husker dro statsminister Erna Solberg til Storbritannia før britenes folkeavstemning og advarte folket der, ikke gå ut av EU, ikke vrak unionen til fordel for den løsningen som Norge har valgt, EØS!
Og her lyttet nok våre venner i Tory-partiet godt etter, fordi UK vraket ikke kun medlemskapet i EU men også EØS-avtalen! Takk og pris! Hva endte «de stakkars» britene opp med, jo en frihandelsavtale med EU som etter alle skremselspropagandister på det sterkeste advarer mot: EU vil aldri inngå noen frihandelsavtale med Norge og om de mot formodning skulle gå i den retning, ja så vil avtalen være så dårlig at det ble det rene «svelt i hjel».
Ja tenk, så «dårlig snøring» på EUs appetitt på norske fiskeressurser går det an å ha!Vi i Senterpartiet trodde at vår statsråd – som tilhører søsterpartiet til Boris Johnsons parti Toryene – hadde lært noe av brexit, men nei. Britenes frihandelsavtale – og som er på en fremragende måte illustrerer en løsning vi i Senterpartiet i alle år har promotert, skal ifølge statsråden være å «gamble med rundt 15.000 arbeidsplasser i nord».
Svaret er enkelt, med nye folk i styrhuset skal antall sysselsatte gå opp. Dette får vi til ved å styre råstoffet iht. leveringsplikta til fiskeindustrien i nord og ikke som Høyre foretrekker, nemlig å «la humla suse» med avfolking som resultat. Hva har skjedd i Gamvik, Loppa, Måsøy, Vardø osv? Vi her nord har ikke «glemt» råstoffmengde som trålerne skal levere til fiskebrukene – og ikke som nå til «frysehoteller» og til bl.a. Kina. Leveringsplikta som fhv. statsråd Svein Ludvigsen skuslet bort ved å gjøre den om til «tilbudsplikt» skal reverseres.
Senterpartiet tar lærdom av britene! Som dem vil vi være selvstendig stat og ikke et lydrike under EU, slik Høyre drømmer om, dvs. styre bruken av våre fantastiske ressurser selv.
Artikkelen er sakset fra Nordnorsk debatt ute forespørsel
By Redaksjonen
By Redaksjonen
Det var tårer da jødene ble kastet ut av Gaza.
I en snedig kronikk i Aftenposten den 31. desember 2020 legger Mads Gilbert i Tromsø og Erik Fosse i Oslo skylden på Israel fordi terroristorganisasjonen Hamas i Gaza ikke har vaksine, respiratorer og annet utstyr mot koronapandemien. Ikke uvanlig kommer den godt oppslåtte og layoutluftige kronikken i forbindelse med en kristen høytid. Å lansere anklager i forbindelse med høytider er en gammel antisemittisk tradisjon, tilsiktet eller utilsiktet.
Essensen i kronikken er at Israel gjennomfører en blokade av Gaza og dermed har skylden for palestina-arabernes skjebne med fattigdom, sykdom, nød og nå også koronasmitte. Dernest ber kronikørene om at statsminister Erna Solberg, nå når Norge er medlem i FNs sikkerhetsråd, må gå i spissen for å få opphevet blokaden. Dette er i beste fall en grov omskrivning av virkeligheten, i verste fall et utslag av gammel inngrodd antisemittisme.
Man tør minne om at terroristorganisasjonen Hamas med makt først kastet ut Den palestina-arabiske autoritet av Gaza. Under Abu Mazens ledelse ble det også boikott av Gaza fordi Mazen ikke fikk styre og dele ut milde gaver fra verdens givere til sine folk. Hamas sin politikk førte til at det i praksis ble en PLO-stat i Judea og Samaria, en annen i Gaza. Hamas fikk et Hamastan.
Dette Hamastan har vist seg svært så krigersk. De har ifølge meldingene smuglet inn våpen og utstyr til krigføring. Det var så ille at til og med Egypt fylte smuglertunneler fra Gaza til Sinai med vann. Bokstavelig druknet aktiviteten.
Men det var særlig den jødiske staten Israel som fikk unngjelde for jødehatet fra Hamas. Hamas har brukt milde gaver til å produsere raketter og granater som de har skutt mot Israel i en årrekke. Byer som Sderot, Askalon, Ashdod og flere andre mindre steder har fått merke rakettregnet. Byene har vært nedstengte, ikke på grunn av korona men på grunn av islamske hatraketter. Først når Israel har bombet raketter og terrorister ned, så har ildstormen stilnet. Ikke en gang byggematerialer har Israel kunnet slippe fritt inn, fordi de brukes til å bygge bunkerser og angrepstunneler inn i Israel. Alt dette gjør at Israel har begrenset mengden av strategisk gods for å beskytte sin egen befolkning mot terrorangrep.
Det gikk så langt at israelske forskere måtte utvikle en rakett, «Iron Dome» (jernkuppelen) for å skyte ned rakettene fra Hamastan.
Likevel slipper Israel ifølge meldingene hver arbeidsdag inn 600–700 lastebiler med mat, medisiner, bensin, byggematerialer til Gaza. Ut kommer det jordbruksprodukter, blant annet jordbær og blomster.
Selv om Hamas fører en pågående terrorkrig mot befolkningen i israelske byer, har Israel tillatt at dollar i kontanter fra glade givere har strømmet inn, for eksempel for at palestina-araberne skulle få litt ekstra ved høytider. Israel har vist omsorg og vennskap mot palestina-araberne, men israelerne må selvsagt forsvare seg for ikke å bli drept.
Før Oslo-avtalen reiste israelere til Gaza for å hygge seg med pita og humus på arabiske restauranter. Israelerne fikk rimeligere bilreparasjoner i Gaza. Etter Oslo-avtalen ble alt stengt, og Gaza ble til et drivhus for islamsk hat. Etter Ariel Sharons tilbaketrekking ble det også et iransk oppmarsjområde for raketter mot jøder, men bemannet med arabiske islamister fra flere terrorlag.
De to kronikørene får også rikelig med plass til å skryte av da de var i Gaza og hjalp palestina-araberne som ble forsøkt stanset av Israel i ulike operasjoner. Det var forlydender om at terrorister hadde kommandosentral under et sykehus, at utskytningsrampene var i eller nær skoler og barnehager. Målet for Hamas var at et passe antall arabere skulle dø under et israelsk angrep slik at Hamas vant PR-krigen, og kunne de påføre israelerne tap, ble det dobbelt glede.
Israel er, som profeten Esekiel 36 sier det, kommet i ondt rykte blant folk. Så også i kronikken av Gilbert og Foss. Og Aftenposten er dessverre med.
«Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom, derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk, derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det; derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.»
Dette er en lederartikkel i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
By Redaksjonen
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): I forbindelse med Honningsvåg kirkes 100 års jubileum i 1985, ble prestefamilier kontaktet som tidligere hadde bodd i Nordkapp. Det ble samlet inn en del stoff til et jubileumshefte om kirken, som var det eneste bygget i Honningsvåg som overlevde brenningen høsten 1944. I den forbindelse kom det noen bilder fra sokneprest Nils Øritslands sønn, presten Einar Øritsland, (1935-2012) født i Honningsvåg. På bildene fra et
førkrigsbryllup i Slotten står det også navnet Mathilde Mathisen. Hvem den damen var, vites ikke! Årstallet er antydet til 1929 eller 1930. Nils Øritsland bestyrte Måsøy sokneprestembete i tiden 1927-1929.