Redaksjonen

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» (Luk.4,18–19)

Det er Jesus som forkynner disse salige ord. Han var i Nasaret hvor Han var oppvokst, og folket kjente Ham og Hans søsken og foreldre. Nå stod Han fram som voksen mann og var i synagogen. Der var Han godt kjent hvor Han hadde vært som barn. Denne gang ble det annerledes.

Han ble rakt bokrullen fra profeten Jesaja, som Han leste fra. Da Han begynte å utlegge skriftordet, satt folk undrende. Han sa: «I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.» (luk.4,21)

Vi skal stanse litt for Luk.4,18 hvor det står «for fattige». Hvem er de fattige Jesus taler om? Det er de som er «fattige i ånden», slik Jesus taler om i bergprekenen.  Det er de som ikke ser noe i seg selv å komme fram for Gud med. Jesus sier: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» (Matt.5,3)

I teksten fra Jes.61,1, står det: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige.»  

Det er advent. Det betyr «komme», – vi venter på Jesus som kommer. I forretningene har det vært jul lenge. Det spilles julemelodier overalt. Lysene tennes, og det er mye glitter og stas.

Hvordan var det Jesus ble mottatt i Nasaret? I Joh.1,11 leser vi: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.»

Folk i Hans hjemby ble rasende og ville drepe Ham. De tålte ikke å høre sannheten. Slik har det alltid vært. Satan, som er den største løgner, lovte at mennesket skulle være fri. I stedet ble de treller under djevelens bånd. 

I fengslet satt døperen Johannes og tenkte på om han tok feil av Jesus. Han sendte sine disipler til Jesus for å spørre Ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus sendte svar til døperen. De skulle fortelle ham hva de så hos Jesus: «Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.» (Matt.11,3–5)

De skulle fortelle om hva de så hos Jesus, hva Han gjorde. Det var fakta de skulle vitne om. Det var ikke rom for synsing, men det faktiske de så.

Hva forkynnes det om i dag? Er det om det evangelium som Jesus brakte til jord? Man plukker Bibelens ord fra hverandre og spør: Hva passer inn hos oss i vår tid?

Vi skal forkynne Jesu ord slik det står. I denne adventstiden får vi stanse for det gode budskap om Jesus som kommer til oss. Han skal komme igjen som brudgom og konge.

Spørsmålet til deg er: Tar du imot Ham som din frelser og konge? Han kom også for deg.

(SPISS): Det er 30 år siden det norske folk stemte nei til EU 28. november 1994. Det var en kamp som forente alt fra det konservative kristenfolket til kommunistene i Norge. Leder Kristen Nygaard i Nei til EU var en klok mann. Han sørget på mange måter for at det var husfred blant alle som var mot norsk medlemskap i Den europeiske union.

Innenfor kristenfolket var det også noen som gikk mot «Dyret» fra Bibelen. For det skal oppstå fra det nye Romerriket. EU ble ansett som en mulig forløper for dette nye antikristelige riket.  Blant dem som hadde syn for dette, var Arthur Berg i Dagen og Thoralf Gilbrant i Pinsebevegelsen. Johan I. Holm gikk også på de skrivendes barrikader.

Etter seieren kåret Norge også en seiersdronning. Det var Anne Enger Lahnstein fra Senterpartiet. Hun var en fremragende representant for norsk selvstyre. Anne Enger var en dyktig debattant, og også hun holdt husfred mellom de ulike gruppene og ulike argumentene. Man må vel si at Norge i nyere tid aldri har hatt en slik husfred som under EU-kampen.

På den andre siden sto blant annet den hissige Gro Harlem Brundtland. Ja-siden var villig til å selge Norges land og ressurser for EUs klinkekuler. I dag er det enda klarere at EU gjerne ville ha Norge med på laget for å få tilgang til ressursene.

Dessverre har man sett at JA-politikerne har forsøkt å lure seg litt inn i EU via bakdøra. Et av tiltakene er strøm på børs som fører til høyere strømpriser i et land som nesten burde hatt gratis strøm til sine innbyggere. Man ser også eventyrprosjektet med såkalt miljøvennlig vindmølleelektrifisering av gassproduksjonen på Melkøya i Hammerfest. Det høres sikkert fint ut i de rike kretser i Europa. Men for Finnmark er det ikke bra. I 1994 var EU også ute etter fiskerettigheter i norske farvann. Det var en hard kamp om råderetten som ble utkjempet. Den må man fortsatt verne om.

Kampen mot medlemskap i EU må fortsette. Det må holdes vakt rundt den norske selvråderetten slik at Norge ikke blir en koloni hvor ressursene kan hentes ut for en billig penge.

Dessuten er det et faktum at Dyret i Åpenbaringen er nærmere nå enn for 30 år siden. Det ser man ikke minst på EUs avkristning og fiendtlige behandling av Israel. Derfor er det all grunn til å være på vakt mot EU og alt dens vesen. Fortsatt må slagordet være «Nei til EU».

Og igjen og igjen må man takke Gud for at Norge ikke ble med i EU, og be om at Norge fortsatt må få være et fritt folk i et fritt land.