Redaksjonen

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): For om lag 50 år siden fikk noen av de eldre samisktalende i Ofoten og Sør-Troms oppleve de første samisk-norske gudstjenester i nærområdet. Den gamle norske og den samiske 1920-liturgien er bygget opp på samme måte, og kan forrettes parallelt der det er behov. Slik gjøres det fortsatt i Kautokeino! Nevnte gudstjenester i Ofoten var først og fremst beregnet på tilflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark. Den gang hadde fornorskningsprosessen allerede ødelagt morsmålet for de aller fleste fastboende samer i Ofoten-området. 

Jeg kjenner i dag bare to personer i Bjerkvik som har tatt vare på språket hjemmefra. Den yngste av dem, knapt 70 år, hadde samisk som dagligspråk i oppveksten sammen med sin mor og mormor. Da fornorskningsprosessen var på sitt verste, valgte mange foreldre å snakke en dårlig norsk hjemme med sine barn. Det dårlige norske språket preget mange av barna hele livet. Foreldrene snakket mest samisk seg imellom, for at barna ikke skulle forstå. Slik ble det samiske språket «avlivet» utenfor de samiske kjerneområder. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-årene var jeg sommerstid landpostbud i Vassdalen, og fikk der god kontakt med folket. De eldste snakket samisk med mye innblanding av norske ord. Det kunne derfor være lett for norsktalende å få med seg sammenhengen. Litt etter litt gikk restene av samisk språk i graven med de gamle!

Som liten husker jeg en eldre samisktalende kvinne (Elen Andersen 1878–1970) som brukte å besøke oss. Jeg ble fascinert av hennes språk og klesdrakt. Hun gikk i den samekofta (gákti) som nå igjen er i bruk av noen i Ofoten og Sør-Troms og over grensen på svensk side. Hun hadde i yngre år vært gjeter hos min oldefar (1849–1935). 

Det var prost Asbjørn Flokkmann (1908–1992) i Lyngen som først så det som sin oppgave å besøke utflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark, bosatt i Ofoten-området. Også domprost Erik Schytte-Blix (1921–1984) fra Tromsø hadde slike gudstjenestebesøk. Det ble etter hvert holdt gudstjenester i Kjeldebotn, Kvitfors, Bjerkvik og noen andre steder. Flokkmann brukte å si det slik: «Samisk språk er ikke lært over natten!»

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Stengte veier er ofte noe som møter mennesker. Det var jul på 1970-tallet. Vi hadde bakt pepperkaker med mandel og skulle fra Mehamn til Kjøllefjord for å feire et par juledager hos mine besteforeldre som bodde i øverste etasje på den gamle telegrafen. Men det var litt fokk, og det var nok. Vi kom ikke lenger enn til bommen. Vi måtte ringe rikstelefon til Kjøllefjord og fortelle at veien er stengt.

En av de kanskje best kjente veier som i år var stengt til julehøytiden, var veien mellom Jerusalem og Betlehem. Hvert år har de gamle kirkesamfunn en prosesjon på denne strekningen på julaftens formiddag. I år staset koronapandemien toget. Det var fjernsynsoverføringer av prester som messet på midnattsgudstjenesten, men det var alt. Rart var det. For til Det hellige land strømmer alltid pilegrimer både til jul og påske og resten av året. Men ikke nå. Antallet turister er redusert fra rundt 4,5 millioner turister i 2019 til nærmest null på grunn av koronapandemien.

Kanskje kan denne koronapandemien som herjer verden, føre til at man blir litt mindre opptatt av glitter, julegrana, julebord, julegavene og alt det materielle og rituelle som preger julen for så mange. Kanskje kan nedstengte veier føre til at man stanser opp og tenker på det som er julens budskap, at Guds Sønn ble født av jomfru Maria i Davids stad Betlehem, som forutsagt i Bibelen (Jes. 7, 14; Jes. 9, 6 og Mika 5,1)

Jesusbarnet, som ble svøpt og lagt i en krybbe, kom ned til vår arme jord for å frelse hele mennneskeheten. Han kom for å ta den straff mennesket skulle hatt for sin synd. Den lille bibel i Joh. 3, 16 forklarer hva denne jomfrufødselen betyr: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Dette er julegaven fra Gud. Evig liv og salighet.

Veien til Jesus er ikke stengt, selv om alle veier i hele verden eller i ditt liv skulle være stengt. Man kan bekjenne sine synder for Jesus og be om å få bli Hans barn. Så forlater Han oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Joh. 1, 9). Den største julegaven er å få alt i Jesus (Rom. 8, 32). Det er dette som er «Glade jul, Hellige jul». Hører du kallet fra Gud, så la det ikke gå deg forbi. (Hebreerne 3, 7 og 15; Job 33,14)

Juletur

I dette koronaens år ble det ikke juletur til Jesu fødeby Betlehem for å lage reportasjer. Heller ikke til Betestadammen i Jerusalem. Det var muligens her ved Vaskervollen at den vantro kong Akas fikk høre Immanuel-profetien om Jesus av Esaias i år 736 f.Kr.: «… Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel» (Es. 7, 14). Det er Jesus som ble født i Betlehem.

Men man kan gå opp på Jerusalems høyder, skue over Betlehemsmarkene og tenke på englekorets sang om denne lovede frelseren, slik det står skrevet i juleevangeliet i Lukas 2, 8–14.

«Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker Hans velbehag!» 

Og ved Nordkyns bredder kan man synge med Landstad:

«Her ute kulde Er nu og dypen sne, Guds himler fulle Av stjerner dog å se; For oss optendes En deilig nådes sol, Guds åsyn vendes Til Oss fra himlens pol; Når all ting endes, Vi der skal holde jul.»

Artikkelen er fra Menighetsblad Kjøllefjord og Lebesby menigheter.

Gledens budskap atter ringes:
Håpets under har alt hendt!
Trøsten må til alle bringes:
Gud har Sønnen til oss sendt!
Frelseren er kommet nær,
født på jord, tok bolig her.

Himmel-bud forkynner dette:
Frelse, glede, fred på jord.
Villig skal vi det berette,
varselet ved engleord:
Kristus født i Davids stad.
Hyrder så Ham og tilba.

La den tale deg òg lede,
til å bryte opp og gå
troens steg for å tilbede
Ham, og visshet, samfunn få.
Jesus vil den høytid helst,
at du kommer og blir frelst!

Axel Remme