Redaksjonen

I sitt innlegg Netthandelen tar seg ikke søndagsfri  i  Altaposten skriver Jo Inge Hesjevik, fylkestingsrepresentant for Troms og Finnmark Høyre og Beate Bø Nilsen, gruppeleder for Nordland Høyres fylkestingsgruppe om et ideologisk standpunkt som er tilbakevist til og med av bedriftenes egne interesseorganisasjoner. Det er mange misforståelser rundt spørsmålet om søndagsarbeid. Vi tar her tak i noen av de vanligste.

Det er bare å ansette studenter. Det er ikke realistisk å tro at man kan fylle bemanningsbehovet til for eksempel Jekta i Tromsø med studenter. Mange faghandlere er avhengig av å ha faglærte medarbeidere på jobb for å betjene kundene. Erfaring og kompetanse kommer ikke over natta og arbeidsgiver kan derfor ikke bare sette en student til å gjøre jobben. Det har for øvrig blitt et problem at færre studenter fullfører studiene på normert tid. Det bør tilrettelegges bedre økonomisk og praktisk slik at studenter kan bruke tiden på å studere, og ikke være avhengig av jobbing på ubekvemme tider.

Det vil bli frivillig å ha åpent på søndag. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Butikkeierne selv påpeker at lovendringen vil føre til en kjedereaksjon der konkurransehensyn vil tvinge omkringliggende butikker til å følge etter hvis én butikk har søndagsåpent. I kjøpesentrene er leietakerne pålagt å følge senterets åpningstider. De kan dermed ikke velge å holde stengt på søndag hvis senterledelsen har bestemt at det skal være åpent.

For de fleste vil det være frivillig å jobbe på søndag. Har man jobbet i butikk, vet man at det finnes vaktlister som skal gå opp. Dette innebærer en fordeling av vakter der faste ansatte også må regne med å bli satt opp på ugunstige tider. Det er naivt å tro at dette ikke også vil gjelde søndagsarbeid.

Man får tillegg for å jobbe på søndag. Det er ingen automatikk i at det utbetales ekstra lønn i forbindelse med søndagsarbeid. Såkalt ubekvemstillegg reguleres gjennom tariffavtaler, ikke lovverk. For ansatte i bedrifter som ikke er tariffbundne, vil lønna på søndag kunne bli som på alle andre dager.

Omsetningen vil øke med en ekstra handledag. En ekstra handledag i uka betyr ikke at folk får mer penger å handle for. Omsetningen vil derimot fordeles på en ekstra dag. Bransjen selv påpeker at det snarere vil bli dyrere da en ekstra handledag logisk nok innebærer økte lønns- og driftsutgifter. De spår dessuten dyrere varer som en mulig konsekvens av de økte kostnadene. Erfaringer fra Danmark viser at cirka dobbelt så mange småbutikker har gått konkurs etter at man innførte søndagsåpent som en frivillig ordning.

Butikkansatte kan jo bare ta fri en annen dag. Søndagen har en egenverdi. Fordi de fleste andre har fri, kan man planlegge den sammen med andre. Det er fint for foreldre å ha fri sammen med barna, disse har jo ikke fri på for eksempel en onsdag. Det er utvilsomt en fordel for barnefamilier at fridagene følger skolen.

Brannvesen, politi, helsevesen osv. må jo jobbe på søndager. Disse utfører nødvendige samfunnsoppgaver som ivaretar liv og helse. En rekke meningsmålinger viser at befolkningen er godt fornøyd med det tilbudet vi har i dag, og at folk er opptatt av andre ting enn økt tilgjengelighet og åpne butikker. Det er ikke et mål i seg selv at så mange som mulig må jobbe søndag.

Forslaget gjelder bare dagligvarebutikkene. Nei, forslaget gjelder allmenn søndagsåpning og det gjelder samtlige butikker. Det betyr også eksempelvis åpne kjøpesentre. Dette vil dessuten også påvirke tilstøtende næringer, som frisører, transport, renhold, vektere, kollektivtrafikk, bakere, lagerarbeidere m.fl.

En nylig rapport fra Fafo viser at 245.000 av de 367 000 som jobber innenfor varehandelen vil måtte belage seg på å jobbe søndager. Dette betyr i realiteten mer enn en dobling av antall ansatte i Norge som må forholde seg til søndag som arbeidsdag. Når så mange yrkesgrupper har søndag som en alminnelig arbeidsdag, vil naturlig nok også behovet for søndagsåpne barnehager melde seg.

Dette er i stor grad et verdivalg og handler om hva slags samfunn vi ønsker å leve i. Vi må ta vare på søndagsfølelsen – en dag i uken som er annerledes, slik den er for de fleste av oss i dag. Er den først borte, får vi den aldri tilbake.

Thomas Grønnli Pettersen, LO Troms og Finnmark        

Henning Bråthen, leder LO Sør-Varanger          

Torbjørn Brox Webber, Fagforbundet Sør-Varanger

Raymond Alstad, Handel og kontor Finnmark                    

Espen Amundsen, Handel og kontor Finnmark 

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel   

(11.12.2020): Når vi snakker om været … Været er alltid noen som opptar oss her på kysten i nord, og for et vær vi har hatt! Plussgrader og regn midt i desember er ikke i nærheten av det vi hadde i fjor. Å rusle langs kaiene i blålyset på formiddagene nå er bare helt nydelig.

Noen båter har tatt tidlig juleferie og bare speiler seg i havet i indre havn, mens noen fortsatt er i full drift. Ferskfiskordningen har gjort det mulig å fiske til helt oppunder jul, noe også industrien i land nyter godt av.

Like sikkert som at det blir jul i år også, er Harald Haagensen Trading klar for salg av sine juletrær. I går sto folk og biler i kø ved det julepyntede «Haagensenbruket», for å sikre seg årets fineste edelgran. Jeg har en følelse av at koronaen har gjort at folk vil pynte tidligere i år, og flere juletrær står nok allerede rak og glitrende i ei varm stue.

Covid-19
Smittetrykket i landet går ned, samtidig som enkelte kommuner har det tøft. Hos oss har vi klart oss godt gjennom høsten, og nå står snart jula for døra. Fortsett med det gode arbeidet med å holde avstand og vaske hender, og vær obs på symptomer hos tilreisende julegjester.

De første vaksinene som kommer til Norge, skal prioriteres til beboere i sykehjem og omsorgsboliger og de aller eldste. Vaksinasjon er frivillig og gratis. Norge er omfattet av EUs vaksineavtaler på likeverdige vilkår som EUs medlemsland, og anslagene er at de første vaksinedosene vil komme til Norge på nyåret. Basert på Folkehelseinstituttets råd skal beboere i sykehjem og omsorgsboliger og de aller eldste vaksineres i første omgang. Så følger eldre over 65 år og personer mellom 18–64 år med én eller flere nærmere spesifiserte sykdommer som de har fra før.
Dersom vi skulle få mer utbredt eller ukontrollert smitte, vil rekkefølgen endres slik at helsepersonell får først og deretter risikogrupper. Siden vaksinestrategien er dynamisk, vil man også vurdere å prioritere helsepersonell i sykehjem og helsepersonell som er særlig utsatt skal prioriteres i områder med mye smitte. Den endelige rekkefølgen vil også være avhengig av oppdatert kunnskap om vaksinenes egenskaper. 

Bedriftsbesøk

Jeg synes det er både trivelig og lærerikt å besøke folk og bedrifter i kommunen. I mitt virke som ordfører er jeg avhengig av å kjenne til både utfordringer og muligheter hos næringsaktører, innbyggere og de offentlige tjenestene. Er det offentlige ordninger og tjenestetilbud, arealer, boliger, næringsbygg, logistikk, etc. som legger hindringer i veien for utvikling – eller er det politisk påvirkning og vedtak som kan gi rom for muligheter? Det er dere som kjenner hvor skoen trykker, og dermed sitter med god informasjon om ståa, og kanskje med tanker om hvordan vi sammen kan gjøre noe med dette. Jeg vil gjerne lytte og bidra.

Mandag startet jeg uka med et besøk hos NOFO, og der ble det en hyggelig time med kaffe og prat om arbeidsoppgaver, oljevernøvelser, vedlikehold og testing av utstyr. Det ble også litt tid til litt «løsprat» og latter i førjulstiden. Hos Arctic Elektro ble det en kaffekopp onsdag morgen. Der har de hatt et godt år med mye aktivitet, og de skulle vel gjerne hatt en ekstra elektriker for å holde tritt med oppdragsmengden.

Har du noe du brenner inne med og vil snakke med ordføreren om, eller bare ønsker å by på kaffe, så tar jeg gjerne turen innom. Send meg en e-post på ordforer@masoy.kommune.no eller ring meg på 47332407, så avtaler vi tidspunkt for et besøk.

Kommuneplanens arealdel
Tirsdag var det møte i styringsgruppa for kommuneplanens arealdel, og vi hadde to spesifikke tema som ble diskutert; fornybar energi og boligstrategi i arealdelen. I jobben med arealdelen må det tas hensyn til boligsituasjonen i Havøysund, hvordan man kan tilrettelegge for boliger i distriktet, infrastruktur, næringsområder, friluftsområder, reinbeiteområder osv.

Ønsker vi å legge ut nye boligfelt, eller ønsker vi å fortette eksisterende områder? Hvor, og hvor mange ledige boligtomter har vi? Hvordan er folketallsutviklingen mot 2050? Hvordan er utviklingen innenfor fornybar energi, og hvilken industri skal vi satse på? I kommuneplanens samfunnsdel sier man noe om vindkraft, hydrogen, elektrisk drevne fartøy, sirkulærøkonomi og det grønne skiftet, og med dette som utgangspunkt må man legge noen strategier og planer for fremtiden. Alt henger sammen med alt i planarbeidet, og det jobbes og samhandles på flere områder, for å få kartlagt og avsatt arealer til både boliger og industri.

«Sjømatpulsen – slik blir 2021»
Torsdag deltok jeg på et webinar som tok for seg 2021, og hva som blir de største utfordringene for fiskeri- og havbruksnæringen. I Webinaret fikk vi noen betraktninger fra Aino Olaisen fra oppdrettsselskapet Nova Sea på Lovund, Frank Kristiansen fra Båtsfjordbruket, og fra Sjømat- og fiskeriminister Odd Egil Ingebrigtsen.

Vi var innom både havbruk og fiskeri, og fiskeindustrien på land. Eksport av sjømat har vært utfordrende i 2020, og man er ikke helt trygg på hvordan det vil utvikle seg i 2021. Forutsigbarhet innen regulering og forvaltning er også viktige tema for å kunne spå fremtiden, og da kommer man ikke unna kvotemeldingen og ferskfiskordningen. Det som er aller viktigst er at industrien får tilgang på råstoff hele året, slik at de ansatte har en jobb å gå til hver dag.

Kommunestyremøte

I neste uke er det kommunestyremøte, og dette er møtet for planer og budsjetter. Det har vært en hektisk høst med mye planarbeid, og det blir nok ikke helt fritt for slikt arbeid i 2021 heller. Vi legger opp til like mange møter i 2021, og vi har mange saker som skal behandles utover vinteren og våren. Det viktigste nå er å få planene rullert og vedtatt, slik at både politikerne og administrasjonen har oppdaterte styringsverktøy for det arbeidet vi skal gjøre fremover.
Dette gjelder alt fra arealplaner til ruspolitiske planer. Noe er vedtatt, noe er på høring og noe kommer etter hvert – et steg om gangen. Det blir nok et stramt budsjett for 2021, men man har allerede innstilt på en kurs som passer på barn, unge og kultur – og næringsutvikling.

«Det er de unge som skal skape fremtiden
og gjøre verden til et bedre sted å leve i.»
Fridtjof Nansen

God helg
Bernth R. Sjursen