Redaksjonen

Av Olav Berg Lyngmoo

(FOTO-MINNER): Det hørte med til sokneprestembetet i Kautokeino å besøke flyttsamer sommerstid som oppholdt seg ved kysten, fra Hammerfest/Skaidi i nord, til Balsfjord i sør. Det var trivelig å oppleve at de fleste eldre hadde med seg sine personlige salmebøker, Sálbmagirji (1897). I denne salmeboken er det tre tekstrekker for søndagene i kirkeåret, bønner og liturgier fra Alterboken av 1920.

Sálbmagirji har 360 salmer, med henvisninger til salmer i Gamle Landstads salmebok. I 1957 kom det en ny salmebok på nyere rettskrivning, Gir’ko-sálbmagir’ji. Men svært mange valgte å beholde den den gamle Sálbmagirji. Sistnevnte ble utgitt på ny rettskrivning i 1996. I 2005 kom Sálbmagirji II, som har salmer fra nr. 361 til 771. I sistnevnte salmebok finnes nye salmer og salmer fra Gir’ko-sálbmagir’ji. 

Medarbeidere denne helgen var Arthur Olsen, Anders Mikkelsen Sokki og Klemet J. M. Hætta.

Av Vidar Norberg

(NYTT – 10.12.2020): Israels president Reuven Rivlin hadde fått «hanukka-lysestaken» på plass til feiringen av den jødiske haukkafesten som startet torsdag den 10. desember. 

Statsminister Benjamin Netanyahu var til stede da USAs ambassadør David Friedman i Israel tente det første hanukkalyset ved Vestmuren i Jerusalem.

Torsdag kveld var lysene tent og satt i vinduene i religiøse hjem. Noen satte dem på muren utenfor blokken eller ved porten. Det regnes som et vitnesbyrd om at man vil følge Gud, som de gamle makkabeerne som nektet å gå over til hellenistisk flerguderi. 

Hanukka feires til minne om at jødene gjeninnviet templet i Jerusalem i år 164. f.Kr., etter at Jerusalem var frigjort fra den hellenistiske herskeren Antiokus Epifanes.

Etter at templet var frigjort, ville jødene tenne den sjuarmede menoralysestaken. Men de fant bare kosher olje for én dag. Det tar åtte dager å lage ny olje. Men de bestemte seg likevel for å tenne menoraen. Da skjedde det et mirakel. Oljen for én dag brant i åtte dager. Dette underet minnes jødene den dag i dag når lysestake tennes. Festen varer i åtte dager. Hver dag tennes et nytt lys.

Hanukkia-lysestaken har ni armer. Et av lysene er plassert litt høyere enn de andre åtte lysene. Ilden tar man fra det høyeste lyset og tenner de andre lysene med. Derfor kalles dette lyset for shamesh eller tjeneren.

Siden det er et oljeunder som i dag er mest kjent, spiser man mat som er laget av olje. Det mest populære er sufganiot. Det er e slags berlinerbolle. Inni er det for eksempel syltetøy eller sjokolade. Latkes, eller raspede poteter som er stekt i olje, er også populært.  Ettersom også Israel er rammet av koronapandemien, er det ventet at det ikke blir de store sammenkomster som er vanlig under lysfesten.

Det var også et annet under. Antiokus Epifanes sendte store styrker til Jødeland for å tukte jødene og å få dem til å gå over til flerguderi. Men gang på gang ble hans hær slått, og til slutt ble han selv myrdet. Dette var det militære underet, som vanligvis har vært mest fremtredende under kriger.

Tempelvielsens fest er ikke nevnt i Det gamle testamentet, men den er nevnt i Johannes’ evangelium 10, 22–23: «Men det var tempelvielsens fest. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.»

I kristen tanke er Antiokus Epifanes også regnet som et bilde på Antikristen.

(NYTT): På grunn av smittevernregler har Nordkapp menighet innført en ordning med påmelding til gudstjenester i julen, skriver Radio Nordkapp.

Det er begrensninger på antall deltakere som er årsaken til at Nordkapp menighet har laget nettsider der publikum melder seg på arrangementene. Uten påmelding risikerer du å bli avvist i kirkedøren. 

Av Bjørn Olav Hansen

(KOMMENTAR): I flere år har jeg hatt gleden av å følge med på hva som skjer i Israel gjennom de kristensionistiske bladene «Karmel Israel-Nytt» og «Israels Røst». Flere ganger har jeg opplevd at bladene jeg får er blitt tråkket på. Det gjelder «Karmel Israel-Nytt», som tydelig har avtrykket av en skitten sko på førstesiden. Dette har pågått over flere år. 

I oktober fikk jeg samme dag tilsendt september og oktober utgaven av «Israels Røst», som redigerers av Gro og Bruno Wenske. De sendes ut i en konvolutt, og det var merkelig at begge skulle komme samme dag i postkassen min, når bladene kommer ut en gang i måneden. Det betyr at septembernummeret var en måned forsinket. Det kan jeg leve med. Verre var det at begge bladene var ødelagt av en stinkende væske, og helt uleselige. Dette har jeg tatt opp med Posten, men de kan intet gjøre og har intet erstatningsansvar. 

Dette skjer aldri med noen av de andre avisene og tidsskriftene jeg abonnerer på. Bare de bladene som handler om Israel. Det skulle vel ikke være en som hater jøder og Israel i Posten Norge?

(FOTO-MINNER): Dette bilder viser et samisk bryllup i Máze. Det var Elle Kare Anti og Mathis Aslaksen Sara som giftet seg i Máze kapell den 2. april 1996. Sokneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino var først fotograf og deretter hadde han vielsen.

(NYTT): Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant for Finnmark FrP, er en av representantene bak forslaget om å likestille smittevernreglene for fastmonterte benker og stoler i kirker og andre forsamlingslokaler, melder Radio Nordkapp.

–Jeg har i lag med flere representanter fra FrP fremmet et representantforslag om å likestille fastmonterte benker og stoler i kirker og andre forsamlingslokaler, sier Bengt Rune Strifeldt til Radio Nordkapp. 

Resultatet av gjeldene smittevernregler er derfor at kirkebygg med en stolløsning kan ta imot inntil 200 personer til julegudstjeneste, mens kirker med benkeløsning bare kan ta imot inntil 50 personer. Dette fremstår for forslagstiller som en tilfeldig regel som er dårlig begrunnet som smitteverntiltak. 

I forslaget til Stortinget heter det:

–Stortinget ber regjeringen om å umiddelbart likestille smittevernreglene for fastmonterte benker og stoler i kirker og andre forsamlingslokaler, så lenge øvrige smittevernregler overholdes.