SAS kutter morgenflyet med med avgang 06:25 fra Tromsø til Oslo. Det skriver Nord24. – Etterspørselen etter den flyreisen er nærmest ikke tilstede nå, sier Pressesjef John Eckhoff i SAS Norge til avisa ifølge NRK.
Finnmarksloven – vårt felles eie
Av Ingalill Olsen, stortingsrepresentant for Finnmark Arbeiderparti
Finnmarksloven ble vedtatt i Stortinget og trådte i kraft 1.juli 2006. Det førte til at nesten all grunn i Finnmark ble overført til Finnmarkseiendommen og til finnmarkingene i fellesskap.
Vi som bor i Finnmark eier arealet vårt sammen, og den enormt store felles eiendommen forvaltes av FeFo. Fefostyret oppnevnes med seks medlemmer, tre oppnevnt av Sametinget og tre fra fylkestinget. Leder byttes hvert år mellom de sametingsoppnevnte og de fylkestingsoppnevnte.
Finnmarkskommisjonen har ferdigbehandlet flere felt tidligere med betydelige eiendomskrav. Sis ute var Nesseby hvor et bygdelag krevde eiendomsretten på et stort område. Denne saken ble tatt til domstolen og Høyesterett konkluderte med at eiendomsretten ble i Finnmarkseiendommen. Stor var derfor overraskelsen da Karasjok fikk medhold i lokal forvaltning med knappest mulig flertall, med tre mot to stemmer.
Dette resultatet ble godt mottatt i Karasjok, noe jeg har forståelse for. Det er allikevel viktig å få avklart dette vedtaket rettslig, fordi det utfordrer Finnmarkslovens intensjon.
Lovens intensjon er at alt areal skal forvaltes av alle finnmarkingene.
Etter at styret i FeFo, med leders dobbeltstemme vedtok å støtte Finnmarkskommisjonens flertall, skal saken behandles av Sametinget og fylkestinget. Får ikke flertallet støtte om å overføre eiendomsretten fra oss finnmarkinger til de som er bosatt i Karasjok er det flere som tar til ordet for at Karasjok må kreve at arealet overføres fra Finnmarkseiendommen til Karasjoks befolkning, herunder den ikke ukjente jusprofessor Ravna på UiT.
Et slikt scenario kan ende i det absurde når konsekvensen kan bli at Karasjok eier og disponerer sitt eget areal, men har like mye innflytelse som før i de andre kommunene i Finnmark.
Et annet og svært sannsynlig scenario om man vinner fram i Karasjok, er at sterke krefter i Tana og Kautokeino vil følge etter med eiendomskrav. De sydligste områder i Porsanger og Alta kan vurderes i samme kategori og utløse at de samme krefter i disse to kommunene vil gjøre krav på disse områdene.
Vi vet noe om bakgrunnen for Finnmarksloven: uenighet internt i fylket om rettigheter til land og vann. Det var en krevende tid for Finnmark og Finnmarks befolkning. Loven som ble iverksatt i 2006 var et skjørt kompromiss, og bakgrunnen for at det politiske miljøet i Finnmark godtok loven var at arealet ikke skulle splittes opp og at vi finnmarkinger skulle eie og forvalte det sammen.
Kompromisset utfordres nå. Dersom Karasjok og andre kommuner får lokal forvaltning, og overtakelse av eiendommen må Stortinget ta Finnmarksloven opp til ny behandling. Vi kan ikke komme i den situasjon at loven skal tillate at enkelte får forvalte sitt eget område selv og i tillegg være med på å forvalte arealet i rest-Finnmark. En mulighet kan være å redusere Sametingets innflytelse og antall styremedlemmer i FeFo-styret, dersom Finnmarks areal splittes opp og enkeltgrupper får lokal forvaltning. Det å overføre eiendomsrett til deler av det areal Finnmarkseiendommen eier på vegne av oss alle, vil være et brudd på loven om må føre til lovendring.
Finnmark Arbeiderparti klarte å lande et kompromiss om loven da den ble vedtatt. Utgangspunktet var like rettigheter for alle og felles eie.
Finnmark Arbeiderparti ønsker ikke en oppsplitting av fylket da, og det ønsker vi fortsatt ikke.
Folk drikker mer på hjemmekontor
En av fire ledere tror at ansatte drikker mer på hjemmekontor. Dette bekrefter en bekymring vi har knyttet til hjemmekontor og alkohol, sier Randi Hagen Eriksrud, leder for alkovettorganisasjonen Av-og-til i en pressemelding.
På vegne av Av-og-til har Norstat gjennomført en undersøkelse blant 300 norske ledere. Den viser at seks av ti har praktisert hjemmekontor under korona. Og at én av fire ledere tror de ansatte drikker mer på hjemmekontor.
– Koronapandemien og det spesielle livet mange av oss lever nå, med hjemmekontor og lite sosial kontakt, er en risikofaktor for at noen vil utvikle alkoholproblemer. Arbeidshverdagen vår er veldig annerledes, der vi sitter i joggebuksa på Teams, og krever ledere som opprettholder rutiner og dialog med sine ansatte, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.
Tre risikofaktorer
Hun trekker frem tre risikofaktorer som gjør at hjemmekontoret for noen kan bli en vei inn til å få et utfordrende forhold til alkohol.
– For det første vet vi at vanskelige perioder generelt er en inngang til å misbruke alkohol, fordi noen velger å håndtere bekymringer med alkohol. Under korona vi fått mer å bekymre oss for, som helse, økonomi og fremtiden.
– For det andre har store deler av vårt sosiale rammeverk blitt borte. Og vi har ikke lenger de rammene vi er vant til, som å måtte stå opp, kjøre til jobb og treffe kollegaer. Dette er ting vi vet holder forbruket nede. Til sist vet vi også at mindre sosial omgang gjør at det blir vanskeligere for ledere og andre å oppdage at noen er i ferd med å utvikle et alkoholproblem, sier Eriksrud.
Hold på rutinene
Hun oppfordrer både ansatte og ledere til å være bevisst utfordringer hjemmekontor kan bringe med seg.
– Selv om man ikke ser sine ansatte fysisk, er lederrollen veldig viktig nå. Det å være tilstede for sine ansatte, og å følge dem opp. Nå er også tiden for å holde på de rutinene man kan – nettopp fordi fraværet av rutiner er en utfordring.
Hun peker på at også ansatte selv bør tenke seg om under hjemmekontoret – og være observant på hvordan de påvirkes.
– Sett deg ned og spør deg selv hvordan du drikker – og om drikkemønsteret ditt er endret under korona. Og sett tydelige rammer for drikkingen – som at du bare skal drikke i helgen. Sist, og kanskje viktigst: opplever du at det er vanskelig å begrense forbruket, eller er bekymret for at du drikker mer enn før? Snakk med noen du stoler på, eller fastlegen din, avslutter generalsekretæren.
Snart siste tur for MS Lofoten som hurtigruteskip
I 56 år har MS Lofoten fraktet folk og gods mellom Kirkenes og Bergen. Når Hurtigruten inngår en ny tiårsavtale fra nyttår tilfredsstiller ikke MS Lofoten kravene som stilles til et hurtigruteskip, melder NTB.
Siste reis som hurtigruteskip er kanskje ikke gjort før neste år. Konsernsjef Daniel Skjeldam opplyser at dersom koronasituasjonen tillater det, vurderer de å sette opp ett eller flere avskjedsturer langs norskekysten i 2021.
Fra høsten 2021 er skipet utleid til stiftelsen Maritim videregående skole som utdanner sjøfolk.
Regjeringen svikter nok en gang Nord-Norge
Regjeringen la den 27. november frem en nordområdemelding med overskriften mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Senterpartiets Sandra Borch mener meldingen ikke svarer på noen av utfordringer i Nord-Norge, og heller ikke legger noen konkrete tiltak eller virkemidler på bordet, hun mener regjeringen strategisk gjennom åtte år har sviktet Nord-Norge.
–Vi har en regjering som har distansert seg fra Nord-Norge, i en rekke saker som for eksempel tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark har de overkjørt og overhørt folket i nord. Høyre og regjeringen har ført en svært sentraliserende politikk de seneste sju årene, som har rammet vår landsdel hardt. Om regjeringen vil ta Nord-Norge på alvor må de begynne med å lytte til oss som bor her. Dette er dessverre bare en melding med festtaler, sier stortingsrepresentant Sandra Borch.
Borch reagerer også på at regjeringen skryter av at de har styrket beredskapen og forsvaret i nord.
–Regjeringen har nettopp levert en Langtidsplan for forsvaret hvor de ikke viser vilje eller ambisjoner for Forsvaret i nord. Beredskapen i Nord-Norge er også kraftig svekket med denne regjeringen. Vi har knapt ambulansefly som kan fly i en mild nordnorsk høststorm og vi ser en massiv sentralisering av politi og ambulansestasjoner, fortsetter Borch.
Senterpartiet mener regjeringen snakker om Nord-Norge med distanse, og anbefaler de å reise oftere til Nord-Norge og ikke bare når de skal presentere ei melding om Nordområdene.
–Jeg merker meg at regjeringen i sine festtaler distanserer seg fra Nord-Norge. Det er ganske påfallende når statsministeren og en rekke statsråder bruker uttrykk som «de i nord» og «folk i nord». Det er tydelig at Høyre og regjeringa ikke tar på alvor og ser konsekvensene av den sentraliserende politikken de har ført de siste sju årene. Høyre har vært en katastrofe for distriktene, mener Borch.
BIBELSK ARKEOLOGI: Fant vektlodd på to shekel i Israel
Av Vidar Norberg
(NYTT): Israelske arkeologer har funnet et vektlodd på to shekel fra det første templets tid. Loddet ble benyttet for 2.700 år siden. Det gamle hebraiske navnet shekel fra Bibelen finner man den dag i dag på israelsk mynt.
Loddet av kalkstein er funnet under Robinsons bue, som var en av inngangene til templet. Veien under buen var også en markedsplass i gamle dager. Under arkeologiske utgravninger er stein, sand og jord tatt vare på. Det bløytes opp med vann. Så går man nøye gjennom massen. Slik ble det lille loddet oppdaget.
–Dette vektloddet er formet som en kuppel med flat bunn. Loddet er merket med det gamle egyptiske symbol som minner om den greske bokstaven gamma. Ifølge tidligere funn er den kjente vekten for én shekel 11,5 gram. Dermed ville to shekel veie 23 gram – akkurat som dette loddet gjør. Det var under den første tempelperioden at man brukte shekelmålet for å samle inn skatt på en halv shekel til ofringer og vedlikehold av templet. Den nøyaktige vekten på toshekel-loddet viser at de hadde avanserte tekniske ferdigheter for vekt når det gjaldt handel i det gamle Jerusalem. Mynt ble ikke benyttet i denne periode, derfor var vekt meget viktig, går det frem av en pressemelding og video fra dr. Barak Monnickendam-Givon og Tehillah Lieberman i Israels antikkmyndighet.
Hele året kom både innbyggere og pilegrimer opp til templet i Jerusalem, og særlig under høytidene. Det var travelt. Folk skulle betale for offer, skatt, mat og andre nødvendigheter. Da var rette vektlodd viktige.
–Så spennende å finne en suvenir fra det første templets tid, sa direktør Mordechai (Suli) Eliav i Western Wall Heritage Foundation.
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året – e-post: Karmelin@netvision.net.il
LYNGMOs FOTO-MINNER: Samisk-norsk kirkehelg i Langfjord
(FOTO-MINNER): Disse bildene er fra en samisk-norsk kirkehelg i Langfjord kirke, Sopnes i 2009. Fra Talvik i Alta kommune er det 45 kilometer vestover til Langfjord kirke. Noen sier «Sopnes kirke» etter navnet på handelsstedet Sopnes. Langfjord kirke ble vigslet 20. august 1891.
Lite julesnø
REIDAR W. MOLANDER ER DØD: Et liv for Frelsesarmeen, edruskapssak og Israel
(NYTT): Reidar W. Molander (91) fra Fjerdingby døde den 28. november. Han var i mange år Karmels kontorsjef og stemme utad. Helt til Hammerfest har han vært for å fortelle om Bibelen og Israel.
Molander ble født i Reykjavik. Han vokste opp i Hommelvik. I 1948 begynte han på Frelsesarmeenens krigsskole. Han tjenestegjorde i Norge, Brasil, Island og Færøyane.
Molander var kanskje Norges eneste riksinspektør i Kristenfolkets Edruskapsråd. Han holdt mange foredrag.
I 1981 var Molander ønsket av grunnlegger Per Faye-Hansen til Karmels kontor i Storgata 38 i Oslo. Der ble Molander til 1994. Han fikk lett kontakt og gode samtaler. Molander var ansvarlig for Oslo Karmel-gruppe helt til han var nesten 80 år.
–Jeg har alltid vært interessert i jødene, for jeg leste Bibelen. Dette måtte jo være Jesu brødre og søstre. Det er fra Israel vi har fått Bibelen.
–Jeg begynte på Frelsesarmeens søndagsskole i 1937. Jeg har aldri mistet troen, sa Molander i et 85-årsintervju i Karmel.
«Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg …»
(2. Tim. 4, 7–8)
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT.
Naturopplevelsen er viktigst for finnmarksjegerne
(FeFo): Naturopplevelser og rekreasjon viktigere enn matauk for finnmarksjegeren, viser en ny undersøkelse.
Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført en spørreundersøkelse blant småviltjegere bosatt i Finnmark. Målsettingen har vært å få mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark, og vurdere om det er mønstre i jakta som peker seg ut, spesielt med tanke på samisk bruk.
–FeFo skal forvalte naturressursene til det beste for lokalbefolkningen, særlig med hensyn til samisk kultur og utmarksbruk. Derfor er det viktig for oss å få best mulig kunnskap om hva som er viktig for dem, hvordan de utnytter ressursene og hvilke holdninger de har til ulike forvaltningsgrep, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.
2000 respondenter
Nesten 2000 småviltjegere svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer mer enn halvparten av alle registrerte småviltjegere bosatt i Finnmark.
–Responsen på undersøkelsen har vært overveldende og klart over hva vi hadde forventet. Med så stor andel svar gir undersøkelsen et godt bilde av småviltjegerne som er bosatte i Finnmark, fortsetter Asbjørnsen.
Hovedfunn
–Svarene vi har fått viser at det er gjennomgående svært små forskjeller mellom de som føler seg som samiske, og de som ikke gjør det når det gjelder utøvelsen av småviltjakt på Finnmarkseiendommen. Både samer og ikke-samer trekker frem verdier som naturopplevelser, rekreasjon og avkobling som viktigere motivatorer for jakt, enn matauk og antall felte fugl, fortsetter Asbjørnsen.
Gjennomsnittsjegeren i Finnmark jakter om lag seks dager per år etter lirype, tre-fire dager etter fjellrype og omtrent en dag etter hare. Omtrent halvparten av jegerne jakter med hund, og dette gjelder både for samiske og ikke-samiske brukere.
Samiske brukere mener i større grad enn de ikke-samiske at bruk av hund virker forstyrrende på reindrift og sauenæring. Både blant samiske og ikke-samiske småviltjegere er det et flertall som mener at jakttidene bør være som de er i dag. Omfanget av snarefangst er svært lite, og det kan se ut som om det er andre motiver enn økonomi som opprettholder denne aktiviteten. Kun tre personer oppga å ha hatt inntekt fra snarefangst de siste fem år på Finnmarkseiendommen.
–Funnene illustrerer godt betydningen av småviltjakta i dag for lokale rettighetshavere. Mens småviltjakt og fangst i tidligere tider for lokale jegere var forbundet med matauk og inntekt, så er aktiviteten i dag først og fremst en kilde for avkobling, sier Asbjørnsen.
Egen undersøkelse for jegere som har sluttet å gå på jakt
FeFo gjennomførte også en undersøkelse blant bosatte i Finnmark som har sluttet å jakte eller fangste. Undersøkelsen fikk inn 463 svar, og spørsmålene her dreide seg om hvorfor brukerne hadde sluttet å jakte, og hva som skulle til for at de skulle ta opp igjen aktiviteten.
Den mest uttalte grunnen til at jegere hadde sluttet å jakte, var lave bestander av ryper og lite vilt. For mange tilreisende jegere og byråkrati rundt jakta ble også trukket frem. Økning i viltstammene ble oppgitt som den viktigste motivatoren for å gjenoppta jaktutøvelsen.
–For oss i forvaltningen er også innspillene om hvorfor brukerne har sluttet å jakte, viktige innspill som vi vil ta med oss inn i den fremtidige småviltforvaltningen på Finnmarkseiendommen. Tilgang til attraktiv småviltjakt betyr en stor trivselsfaktor for alle jegere, og er viktig for rekrutteringen av fremtidige finnmarksjegere. Attraktiv småviltjakt kan også være med på å fremme bolyst i Finnmark, avslutter Asbjørnsen.