Hilsen fra Finnmark
Kronprinsesse Sonja og biskop Arvid H. Nergård deltok på kirkekaffen for hundreårsjubileet til Honningsvåg kirke høsten 1985. Det var ikke helt lett å passe på sokneprestens datter Marie Bolsøy Lyngmo (f. 1979). Plutselig sto hun bak biskopen og kronprinsesse Sonja og spurte: «Synes ikke du at jeg har en fin bunad?». Sigrun Aune, kona til fylkesmann Anders Aune, tok bildet. Trykk på bildet i Oppyggelsesspalten og les mer.
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Biskop Arvid Nergård ble født i Lenvik i Troms i 1923. Etter eksamen cand.theol. ble han ordinert i Tromsø i 1953. Han fikk mange års erfaring fra prestetjenesten i Finnmark fra Sør-Varanger, Tana og Vadsø. I 1969 ble han sokneprest i Molde, og i 1979 ble han utnevnt til biskop i Nord-Hålogaland.
I Nordkapp hadde vi en gang besøk av biskop Nergård. Det var i forbindelse med Honningsvåg kirkes 100-årsjubileum i 1985. Vi fikk en meget god kontakt særlig etter at han søkte avskjed fra bispeembetet, før aldersgrensen i 1990. På sine turer som biskop kjørte han som oftest bil til Finnmark. Han hadde nesten alltid stopp hos oss i Kautokeino. Da hadde vi ferske gås- eller andeegg å by på. Det ble fine «visitaser». Vi hadde mye å snakke om. Kontakten mellom oss var god, fordi vi sto på samme teologiske kurs blant annet i de spørsmål som etter hvert kom til å rasere Den norske kirke. Han var sommervikar i Kautokeino i 1991 og 1993. I gjesteboken skrev han en gang fra 2.Tim.3,14f.: «Men bli du i det du har lært…». Nergård ble den siste bibeltro biskop i Nord-Hålogaland.
Like etter utnevnelsen hos Kongen i statsråd møtte jeg Nergård på den gamle Østbanestasjonen i Oslo. Han spurte om jeg ville kjøpe hans prestesamarie (den gamle sorte prestekjolen). I de dager hadde biskoper bispesamarie, litt finere enn den sorte som prester i Den norske kirke hadde. Derfor måtte Nergård bytte samarie.
– Takk, svarte jeg, og sa videre: Samarien min er sydd for en tid siden hos Savile Row, men jeg har en kjenning som mangler samarie.
Han kunne ikke få sydd en slik, fordi biskop Andreas Aarflot hadde gitt «stoppordre». Samarien skulle bort i Norge, ble det sagt.
Prester skulle ha den hvite alba, singulum og stola. – Det endte likevel med at min medstudent og cand.theol. kjøpte Nergårds prestesamarie. Da denne medstudent ikke ville be Fadervår på en ny og moderne måte, ble han nektet ordinasjon av biskop Andreas Aarflot i Oslo.
– På grunn av det kollegiale forhold, kunne heller ikke biskop Nergård ordinere nevnte teolog, i Nergårds tidligere prestekjole! Deretter reiste kandidaten til en av de siste bibeltro biskopene i Sverige. Der ble han ordinert. Senere deltok sistnevnte prest, i Nergårds samarie, sammen med Nergård og undertegnede med flere, i en kirkeinnvielse i Finnmark. Slik er den komiske episoden omkring Nergårds samarie.
I det samme tidsrom skjedde det at en teologisk kandidat fornektet jomfrufødselen, og dermed ble han nektet ordinasjon av biskop Håkon E. Andersen. Kandidaten ventet til liberalteologien hadde gjort «fremskritt» i bispekollegiet, da ble kandidaten ordinert. I ettertid har vedkommende proklamert at han kommer gjerne og vier to menn eller to kvinner.
Jeg spurte Nergård hvorfor han ikke kunne fortsette til fylte 70 år. Jeg forsto det slik at presset fra liberalteologien ble for hard. Sammen med Aslak Persen Bals fra Kautokeino besøkte vi Sofie og Arvid Nergård i Larvik et par måneder før han døde i 2006. Han kjente oss igjen, men kunne ikke snakke. Han gjorde tegn at vi skulle lese fra det samiske NT. Det ble 2.Tim.3,14f. Jeg tenker ofte på biskop Nergård og den støtten han var for meg i prestetjenesten.
31 personer i Alta er smittet av koronaviruset siden forrige søndag. 30 av dem som har testet positivt denne uka er etter hva Altaposten forstår tilknyttet utbruddet i ungdomsmiljøet i Alta, én er en arbeider som kom reisende til Alta fra et rødt land. Ordfører Monica Nielsen (Ap) har ikke oversikt over hvor mange som sitter i karantene.
–Et hjerte som ennå ikke har sett inn i Jesu frelsende kjærlighet, er som det opprørte havet. Evangeliets lys når ikke inn. Også en kristen kan oppleve slike tider, skriver Ingar Gangås i helgens oppbyggelse. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av opprørt Lofothav og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): Det opprørte hav varmes ikke så lett opp av solen. Først når sjøen er blitt stille, kan solens varme stråler trenge igjennom overflaten og gjøre sin virkning.
Et hjerte som ennå ikke har sett inn i Jesu frelsende kjærlighet, er som det opprørte havet. Evangeliets lys når ikke inn. Også en kristen kan oppleve slike tider.
De to Emmaus-vandrerne bar på en sorg som opprørte deres hjerter. De hadde håpet at Jesus skulle forløse Israel, men var forferdet over det grufulle som var skjedd med Ham (Luk 24:21). Nå hadde noen kvinner sett at graven var tom. Engler hadde forklart at Jesus var stått opp. Men apostlene hadde ment at det bare var noe løst snakk (Luk 24:11).
Fulle av bedrøvelse samtalte de om dette mens de gikk sammen på veien. Da slo Jesus følge med dem. Men «deres øyne ble holdt igjen», og de kjente Ham ikke. Så lenge det ligger et dekke over våre øyne, og våre hjerter er som det opprørte hav, får ikke Jesus komme til med sin nåde.
Da Han utla Skriftene og forkynte dem at det var Ham de talte om, ble hjertene mer og mer vendt mot Ham. Og da Han «brøt brødet» for dem, fikk de nok se naglemerkene. Da kjente de Ham igjen.
Våre kalde hjerter kan bare bli brennende ved at Jesus åpner våre øyne så vi får se naglemerkene.
Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium. Oppbyggelsesbladet er er gratis og kan bestilles fra fredrik_heian@hotmail.com. www.nll.no
Ordfører Bernth R. Sjursen
(13.11.2020): 84 stamper, 3 mann, 2 døgn på havet. Dette er hverdagen for Stian Mikalsen og mannskapet på «MINA». Med fersk line fra Havøysund egnesentral gjorde de seg tidligere i uka klar til en lang tur ut på Nordkappbanken.
Disse lokale fiskerne er grunnpilarene samfunnet vårt. Det å kunne gå ned på kaia eller i bua for å snakke med fiskere, som gir meg mange gode innspill, er for meg viktig. Hva hadde Måsøy kommune vært uten disse hardhausene? I generasjoner har fiskerne sørget for fisk til industrien på land, og mat på bordet til familier. Mens jeg står på kaia og kjenner på en kald vintervind, vet jeg at det disse karene om noe timer stamper i kulde og mørke på vei ut til fiskefeltet. Barske menn mot det barske Barentshavet. Dette er Finnmarkskystens helter!
Covid-19
Vi kommer ikke unna Covid-19 med det første, og smittetallene fortsette å stige i landet. Sist helg ble det litt armer og bein etter at de videregående skolene valgte å stenge. Så tok Fylkesmannen affære, og skolene fikk ikke lov å stenge som et forebyggende tiltak. I løpet av helga dukket det opp smittetilfeller som kunne kobles mot Alta videregående skole, og dermed ble denne skolen stengt allikevel. I dag har Alta en uoversiktlig situasjon, som gjør at folk må være ekstra varsom.
I Måsøy har vi gjort noen forebyggende tiltak med tanke på besøk på kontorer, og vi har valgt å holde Rådhuset lukket. Møter med saksbehandlere lar seg allikevel gjennomføre, men da etter avtale. Kontakt servicetorget eller saksbehandler for å avtale tid. Det jobbes også med en «testkiosk» hvor vi publikum kan komme for å bli testet. Helst vil ikke kjøre rundt på hjemmebesøk for testing. Det vil heller ikke være mulig å møte opp på legekontoret uten avtale. Alle avtaler må inngås med sekretær over telefon før oppmøte. Dette gjelder også for prøvetaking på laboratoriet. Driften av legekontoret opprettholdes ellers som normalt.
Gratulerer til Ingøy
Fylkesrådet tilrår i neste møte, 17. november, fylkestinget å fatte følgende vedtak: Fylkestinget vedtar «Handlingsprogram for infrastruktur 2021-2024» I dette handlingsprogrammet finner vi kombibåtkai til Ingøy med kr. 33 mill. i 2021.
Dette har, som jeg tidligere har skrevet, vært en lang og utfordrende politisk prosess. Etter flere års kamp, med involvering fra flere av kommunens ordførere i tur og orden, har prosjektet vært inne og ute av fylkeskommunens budsjetter og økonomiplaner.
Vi har vært tålmodige, men vi har aldri gitt opp. Etter Fylkessammenslåingen føltes utfordringen enda større, men hadde vi bare gitt opp så hadde jeg nok ikke brukt denne overskriften.
Selv om jeg har brukt uendelig mange timer på denne prosessen, og at jeg klarte å kjempe denne saken over mållinja på min «ordførervakt», synes jeg personlig det er viktig å trekke frem Åge Flaten. Som leder for Ingøy grendelag og som opposisjonspolitiker har han ofte vært innom kontoret mitt for å diskutere muligheter og fremdrift, og bidratt med faglige innspill og historiske fakta i både folkemøter og på befaringer. Dette har jeg som ordfører hatt stor nytte av i kontakten med både fylkespolitikere og andre involverte. I slike saker behøver man å forene historiske fakta og gode praktiske løsninger, for å komme frem til gjennomtenkte og gode vedtak. Hvis man velger å ikke sette opp partipolitiske sperrer, men heller er villig til å bidra i en prosess – selv i opposisjon, så kan vi få til store og positive ting i den lille kommunen vår.
Å være ordfører handler for meg om å se og lytte til alle, og bruke innspillene som verktøy i det politisk arbeidet, og ingenting gir meg en bedre følelse enn å komme i mål med saker og vedtak. Det gir meg i dag en meget god følelse å kunne bruke denne overskriften: Gratulerer til Ingøy.
Fiberpenger
Kombibåtkai på Ingøy er haket av på lista, og nå er det internett til Rolvsøy som det jobbes med. Denne uka har jeg vært ute på leting etter penger, for å kunne realisere dette så snart som mulig. Som kjent har vi fått midler fra fylkeskommunen, men kommunen må inn med en egenandel, og enda har vi et gap i finansieringen for å få dette hundre prosent på plass. Vi har enda litt tid på oss, men jeg håper vi kan love innbyggere, skoleelever og næringsliv på Rolvsøya en skikkelig julegave allerede i neste års budsjett.
Spørsmål om kontainer for klær
Jeg har fått tilbakemelding om at det har pågått en diskusjon på Facebook, hvor man etterlyser en kontainer for innsamling av klær som skulle vært her for lange siden. Jeg har gjort noen undersøkelser rundt dette, og har vært i kontakt med FIMIL.
For ca. 1,5 år siden ville UFF Norge (U-landshjelp fra Folk til Folk) sette ut kontainere flere steder, også i Havøysund. På grunn av problemer med å finne løsninger for logistikk/transport har UFF gitt opp dette. Når jeg søker på nett kan jeg se at nærmeste kontainer fra UFF står i Hammerfest.
Ta gjerne kontakt med meg hvis du har opplysninger om eventuelt andre selskaper som ønsker å etablere en innsamlingsløsning hos oss.
Handle lokalt, men ikke fra sofaen
Det nærmer seg jul og julehandel, og i år blir denne førjulstiden helt annerledes. Næringslivet har slitt i motbakke, og man oppfordrer folk til å ikke reise eller oppholde seg unødvendig der det samles mye folk. Jeg er bekymret for at det meste av årets julehandel skal forgå på nett, og da fra en PC hjemme i sofaen. Jeg oppfordrer innbyggerne til å handle lokalt, og dermed støtte opp om næringslivet som vi gjerne vil ha her når pandemien er over.
Lokalmat, kunst, et gavekort hos frisører eller klesbutikker, en time på massasje, en hyggelig stund hos fotografen, blomster og pynt, verktøy, turutstyr, en restaurantmiddag, osv.
Alt finner du i Måsøy kommune. Oppfordringen min blir å bruke tilbudene – støtt lokalt næringsliv.
Budsjettarbeid
Denne uka har det vært budsjettmøter på tvers av administrasjon og politikk. Onsdag deltok jeg i møte med de politiske lederne i hovedutvalgene, sektorlederne, økonomisjefen og kommunedirektøren. Her ble den økonomiske situasjonen, og våre fremtidige behov, ønsker, utfordringer og muligheter diskutert. Vi ser at vi har et utfordrende driftsbudsjett, samtidig som vi har penger på bok til investeringer. For å ikke bruke sparepengene til drift, må vi styre et stramt driftsbudsjett, og samtidig finne rom til noen av tiltakene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Dette skal vi få til, men det krever både kontroll og mot.
En eller annen plass i skjæringspunktet mellom administrasjonen og politikerne må vi kunne møtes til enighet, og sørge for en trygg og fremoverlent fremtid for Måsøy kommune og innbyggerne.
«Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.» (Demokrit)
God helg
Artikkelen er sakset uten forespørsel fra nettsiden til Måsøy kommune.
Av Vidar Norberg
(NYTT): Høsten er kommet til den gamle byen Safed i Galilea. Det er en by som ligger over 800 meter over havet. Den høyeste delen av «Tzefat» er rundt 960 meter over havet.
Byen regnes som en av Israels fire hellige byer sammen med Jerusalem, Hebron og Tiberias. I Encyclopædia Judaica står det at Safed ikke er nevnt i Bibelen. Men noen identifiserer den som byen Sepph i Øvre-Galilea som omtales av historieskriveren Josephus i forbindelse med et forventet romersk angrep i år 66 e.Kr. Talmud nevner byen fordi en varde ble fyrt opp for å kunngjøre nymåne som er viktig i den jødiske månekalenderen.
Safeds historie er ikke kjent fra tiden mellom Talmud (ferdigskrevet i år 500 e.Kr.) og til korsfarne kom til byen. De holdt byen inntil muslimenes leder Saladin overtok i 1188. Både korsfarere og muslimer kom og tok byen igjen.
I år 1170 var det ingen jøder i Safed. Gradvis vokste det jødiske samfunnet frem. I 1481 var det rundt 300 jødiske familier i området. Det ble regnet som kabbalistenes by. Kabbalistene er den mystisistiske retningen i jødedommen. På 1500-tallet kom Israels første presse til Safed. Den første boken ble trykket i 1578. Byen ble angrepet av drusere i 1833. I 1837 ble byen ødelagt av jordskjelv, går det frem av Zev Vilnays «Israel Guide».
I kristen tanke har man spekulert på om Safed kan være byen Jesus tenkte på da Han sa «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules» (Matt. 5, 14). Ole Christian Kvarme skriver i «Gjennom det gode landet» at det kan være Safed Jesus hadde i tankene, siden byen er særdeles synlig på en fjelltopp i Øvre-Galilea.
(FOTO-MINNER): Disse fotominnene er fra søndagsskolen i Kautokeino på 1990-tallet. Søndagsskolen er ute i nauren. Bålet er også tent. Bildene er tatt av sokneprest Olav Berg Lyngmo.
–Regjeringa svikter lokalsamfunnene langs kysten. Å stoppe i Trondheim når mye last nordfra skal til Ålesund og Kristiansund er ikke klokt, hverken for miljøet eller for tryggere tungtransport. FrPs opplegg er noe som aktører langs kysten kaller en kvasiløsning, sier Senterpartiets Siv Mossleth i en pressemelding.
Det er nå flertall på Stortinget for flere seilinger langs kysten enn dagens begrensede ruteopplegg. I dag seiler kystruten kun mellom Bodø og Kirkenes, og bare med to skip.
–Dette skaper store problemer for godsfrakt langs kysten. For Ap, SV og Sp er dette en uakseptabel løsning for folk og næringsliv på strekningen, sier Ingalill Olsen fra Ap.
Hun peker på at Hurtigruten får 856 millioner kroner over statsbudsjettet for å anløpe de 34 havnene langs leia hver dag.
Senterpartiet fremmet et representantforslag om bedre person- og varetransport i distriktene tidligere i år. Her foreslår Senterpartiet, Ap og SV at Hurtigruta skal seile med seks skip langs hele ruta. Det betyr anløp annenhver dag i alle havnene. Partiene åpner for å bruke koronastøtte for å øke antallet seilinger, dersom det skulle bli nødvendig med mer penger enn Hurtigruten allerede får.
–FrP kunne sikret et flertall for det, men valgte å ikke støtte forslaget, noe vi beklager, sier Arne Nævra i SV.
FrP fremmet i stedet et eget forslag om seilinger begrenset til strekningen Trondheim-Kirkenes.
–Dessverre ikke et godt nok forslag, men likevel noe bedre enn dagens situasjon. Derfor valgte vi å støtte det for å sikre flertall, sier Nævra.
–Det er mange i næringslivet og havnene som er bygd opp rundt hurtigruta gjennom generasjoner som er skuffet over at FrP roter til vårt gode forslag med et eget løst forslag. Men vi vil jobbe videre for å få en bedre løsning for alle som er avhengige av kystruta, fremholder Siv Mossleth.
Senere i høst kommer et representantforslag fra Ap opp til behandling.
–Ap, Sp og SV vil da på nytt foreslå å utvide seilingene til mellom Bergen-Kirkenes, med anløp annenhver dag, understreker Ingalill Olsen.
Hun påpeker at trafikken har mye å si for havnene og ekspeditørene i kystrutehavnene.
–Havnene og ekspedisjonskontorene sliter nå, men vi må sørge for at de overlever denne vanskelige tiden.
Det var torsdag 200 personer som satt i koronakarantene i Alta. 14 personer var smittet og satt i isolasjon torsdag formiddag. 200 personer testes hver dag for korona, melddte Alta kommune på sin nettside.
Det er ikke tillatt å arrangere eller delta på private sammenkomster med mer enn 10 personer fra ulike husstander samtidig. Ved begravelser følges de nasjonale retningslinjer med 20 personer.
–Vi står i en krevende og veldig alvorlig situasjon nå, som vi fortsatt ikke har total oversikt over. Kommuneoverlegene melder at vi må forvente en økning i antall smittede og antall personer som må i karantene i tiden fremover. Det er derfor viktigere nå enn noen gang at vi alle sammen holder avstand til andre, vasker hendene ofte, holder oss hjemme hvis vi er syk og begrenser sosial kontakt. Får du symptomer, ring koronatelefonen og be om test. Telefon: 913 90 344, skriver Alta kommune.