Hilsen fra Finnmark
IFinnmark skriver at produksjonsanlegget for flytende naturgass (LNG) på Melkøya stenges frem til 1. oktober 2021 år. Årsaken er brannen i september.
– For oss er det viktig å få en full gjennomgang av anlegget og gjøre de reparasjoner og modifiseringer som må til, sier kommunikasjonssjef Eskil Eriksen i Equinor til iFinnmark.
Den russiske ambassaden i Oslo retter skarp kritikk mot Norge i en uttalelse, ifølge NRK. Der skriver russerne at Norge ødelegger fredsarbeidet i nordområdene. De trekker spesielt frem planene om å la amerikanske atomdrevne ubåter bruke Tønes havn utenfor Tromsø og landforsvaret i Finnmark, skriver Forsvarets Forum.
USAs president Trump kunngjorde på Twitter mandag at han har kvittet seg med sin fjerde forsvarsminister på fire år, melder NTB.
Mark Esper sto imot presset fra Det hvite hus om å utplassere føderale soldater for å slå ned på demonstranter under opptøyene i USA i sommer. Esper uttalte offentlig at det ikke burde skje. Han har også stukket kjepper i hjulene for en rask tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Afghanistan og i praksis forbudt bruk av sørstatsflagg i militæret. Les saken i Forsvarets forum.
Etter å ha vært stengt for innleggelser fra 23. oktober, begynte Hammerfest sykehus en gradvis gjenåpning av aktiviteter fra og med mandag, melder Radio Nordkapp.
Av Bernth R. Sjursen
(06.11.2020): Å være skipper betyr ansvar for både fartøy og mannskap. Skuta skal navigeres trygt i både solskinn og storm, og ofte i ukjent farvann. Slik kan hverdagen også være for en ordfører. Da er det godt å kjenne på at man har et motivert og løsningsorientert mannskap på dekk.
Med et politisk og administrativt mannskap skal vi i Måsøy kommune levere gode og kostnadseffektive tjenester til alle innbyggere, men vi må nok også være ærlig på at ikke alle tjenester kan leveres ute i hele kommunen – av enten praktiske eller økonomiske årsaker. Vi skal investere for fremtiden og modernisere både bygg, tilbud og systemer, alt i et fornuftig tempo, og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.
På noen områder må vi inngå samarbeid med andre kommuner om lovpålagte oppgaver, samtidig som vi skal sikre tjenestene i vår egen kommune. Etter et år ved roret kan jeg vel si at vi holder en fremoverlent, optimistisk og realistisk kurs.
Covid-19
I denne ukens møte kvalitetssikret vi prosedyrene i forbindelse med smittetilfellet sist helg, og vi ser at praksisen med karantene og test ved ankomst fra utlandet fungerer etter hensikten. Helse fikk kjapt kontroll på situasjonen, og smittesporingsarbeidet ble så enkelt som det kan bli.
Vi diskuterte også løsninger for hurtig testsvar ved større smittesporingsjobber, hvor postgangen blir for treg. I skole og barnehage har man utfordringer med lav bemanning når ansatte må være hjemme, men man klarer enn så lenge å løse dette.
Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. I går kom regjeringen med nye innstramminger, og essensen her er å ha færrest mulig nærkontakter. Unngå unødvendige reiser, og når utestedene igjen må stenge dørene kl. 24.00 så gjelder det å unngå private fester. Det er ikke tiden for å samles til en fest nå. Les mer om de nasjonale tiltakene her.
Regularitet på buss og båter.
Etter flere kanselleringer av hurtigbåten den siste tiden har jeg vært i kontakt med både Boreal og Fylkeskommunen for å finne ut av årsaken til dette. Flere innbyggere har reagert på at båten har innstilt seilinger og kuttet anløp, selv i det vi definerer som greit vær.
Det er nok slik at hverken Boreal eller Fylkeskommunen kan tvinge bussjåfører og skipsførere til å ta turen hvis de selv synes været er for dårlig, men det er lov å stille spørsmål. Når jeg gjorde det, så fikk jeg tilbake et svar som forventet:
«Sjåfører og båtmannskap er de vi anser som best egnet til å vurdere vær- og føreforhold opp mot bussen eller båtens egenskaper. Det er dem som er ute hver eneste dag og som kjenner nyansene i vær og føre langs hele den aktuelle transportstrekningen.»
Jeg har nå bedt om en tilbakemelding på om hvilke sikkerhetsmarginer som ligger til grunn for å innstille, som f.eks. bølgehøyde, vindstyrke etc.
Kombibåt-kai på Ingøy
Dette er en hard nøtt, og jeg har de to siste ukene brukt mye tid i kontakt med både administrasjonen og politikere på fylket, samt konsulenter som jobber med denne saken. Denne saken har virkelig satt tålmodigheten min på prøve, men gode samtaler med de involverte og en følelse av at mine innspill og argumenter er blitt hørt, har gitt meg en tro på at et møysommelig politisk arbeid kan føre oss til målet – sakte, men sikkert. Det skulle egentlig bare mangle.
Med en ny løsning er vi mye nærmere realisering, og jeg både tror og mener at vi skal få det til. Jeg tør fortsatt ikke love noe, men både tallene i prosjektet og samtalene jeg har hatt, gjør at jeg har en politisk «godfølelse». Som ordfører har jeg i alle fall ikke lagt bort hverken håpet eller arbeidet for ei kombibåt-kai på Ingøy.
Fra Vest-Finnmark til EU
Å få være med på å utforme et høringsinnspill i forbindelse med revisjonen av EU’s arktiske politikk er ganske spesielt. Men når utgangspunktet er at det er mange der ute i Europa som lurer på om det virkelig går an å bo og leve her oppe i nord, så blir vår viktige oppgave å fortelle at det er her mulighetene ligger for bærekraftig næringsutvikling, forskning og kunnskapsformidling i og om Arktis. Denne uken er det laget et langt brev fra Vest-Finnmark Rådet som tar for seg flere punkter til revisjonen, og man har også føyd til en invitasjon til EU om å ta del i allerede etablerte samtaler mellom både internasjonale organisasjoner og relasjoner i regionen, for å legge til rette for en enda bedre balanse mellom økonomi, miljø og sosial bærekraft.
Kommunestyremøte
Denne uken har vi hatt kommunestyremøte, som ble en lang dags ferd før vi kom i mål. Varaordføreren informerte om kommunens deltakelse i Lakseklyngen, som er en gruppe bestående av både aktører, forskningsmiljøer og kommuner. Her er det kunnskap og samhandling som står i fokus, og for å holde kontinuiteten i deltakelse på samlingene har varaordføreren tatt denne oppgaven for oss i Måsøy kommune.
Vi fikk også informasjon fra Barnevernstjenesten, som informerte om både utfordringer man har hatt, justeringer som er gjort, krav til kommunen, og fremtidige utøvelse av tjenesten. Vi har inngått et vertskommunesamarbeid med Hammerfest, med to ansatte med kontorsted i Havøysund. Det var en veldig god og betryggende informasjon vi fikk om denne viktige tjenesten.
Vi flere politiske saker i møtet; blant annet rapporter fra og om forvaltningsrevisjoner, høringsutkast for kommuneplanens samfunnsdel, den økonomiske situasjonen i Måsøy sokn, kommunens finans- og gjeldsreglement, boligsituasjonen i Havøysund, og det ble valgt meddommere til forliksrådet.
Så ble det ordførerens informasjon om «tingenes tilstand», der saker og ting fra det politiske arbeidet ble lagt frem for kommunestyret. Dette er en oppsummering som jeg gjør hver fjerde måned, for på den måten involvere alle politikerne i fremdrift og resultater av det politiske arbeidet.
Dagens siste informasjon var nok også den det var knyttet størst spenning til i kommunestyret; Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021 og økonomiplan 2021 – 2024.
Kommunens økonomi
For å bruke kommunedirektørens ord så heter det at «Måsøy kommune befinner seg i en meget spesiell situasjon med tanke på økonomisk bærekraft». «Samtidig har vi betydelige midler på bok og det forventes at avsetningene til fondet vil fortsette å være betydelig i årene fremover. Så er det slik at disse oppsparte midlene fort blir spist opp hvis vi ikke gjør grep for å dimensjonere driften vår etter en virkelighetsorientering.»
Kommunedirektøren foreslår i økonomiplanen store organisatoriske endringer av driften til kommunen, også administrativt, for å få en slankere og mer effektiv organisasjonsstruktur.
Som ordfører har jeg vært vitne til at det er ført mange samtaler mellom kommunedirektør, sektorledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte – og at man har vært veldig prosessorientert for å finne løsninger, som nå altså er presentert for politikerne. Det virker som om mannskapet er klar.
Nå er det tid for politiske vurderinger, diskusjoner og prioriteringer. Ikke bare for ett år, men for et godt politisk handlingsrom i årene som kommer. Fra mitt ståsted starter alt med næringsutvikling og arbeidsplasser, som igjen gjør at innbyggertallet vokser. Samtidig må man sørge for både tilbud til innbyggerne, og et velfungerende boligmarked.
Med det driftsnivået kommunen ligger på nå, burde vi vært rundt 1400 innbyggere, og da blir valgmulighetene våre tydelige, men ikke nødvendigvis enkel. Vi må rett og slett justere driften vår etter det innbyggertallet vi har i dag, for å unngå å bruke opp alle sparepengene våre.
Sparepengene våre skal brukes til å sikre dagens og fremtidige investeringer.
Jeg kan vel driste meg til å si at som en liten distriktskommune kan vi ikke forvente noen julegave fra regjeringen, så her må vi nok gjøre jobben selv. Det er nå det intensive politiske budsjettarbeidet starter. Nå skal skuta manøvreres, og alle mann må på dekk.
«Økonomi handler ikke om å være sparsom med penger,men om å bruke dem klokt»
Thomas Henry Huxley
Artikkelen er hentet uten forespørsel fra nettsiden til Måsøy kommune.
Rolvsøykalven i Måsøy kommune. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)
Av Øyvind Fonn
(KOMMENTAR): Tidligere daglig leder i Norges Samemisjon, Roald Gundersen, skrev primo oktober et innlegg i Ságat om viktigheten av å vise respekt for den samisk-læstadianske kristne kulturen på Nordkalotten. Han etterlyser dette hos nyvalgt leder, Jon Teigen, og mener dette vil være med å svekke organisasjonen.
Teigen har i media uttalt at Samemisjonen i sitt misjonsarbeid ikke må knytte seg for sterkt til den læstadianske bevegelse. Samtidig er han, som alle andre medarbeidere i Norges Samemisjon, fullt klar over at man «skal virke i broderlig forståelse med menighetene og de læstadianske kristne» slik det står i grunnreglene.
Teigens synspunkter om læstadianismen, og samtidig respekt for denne bevegelsen, var kjent for landsmøtedeltakerne i Alta i oktober. Hans pågangsmot og iver under forhandlingene vekket stor tillit, og han ble, etter et benkeforslag, valgt til ny landsstyreformann.
Den store saken på landsmøtet var eventuell sammenslåing med Misjon Sarepta. Gundersen mener det vil bli dramatisk for Troms og Finnmark krets, som han selv tilhører, dersom det ikke blir sammenslåing i fremtiden. «Blir det ikke en sammenslåing, frykter jeg for at denne kretsen går mot en sakte død.» En ting er i hvert fall sikkert, Troms krets, som den egentlig heter, vil sammen med alle andre kretser bli nedlagt etter en sammenslåing.
Det som imidlertid gjør meg betenkt ved Gundersens fremstilling, er bruken av betegnelsen Samemisjonen/Sarepta. Dette uttrykket er også blitt brukt i debatten både før og under landsmøtet. Ledelsen i Misjons Sarepta har gitt sin støtte til at Samemisjonen/Sarepta kan brukes i samiske strøk i en overgangsperiode av pedagogiske grunner i markedsføringen.
Er dette et forsøk på å manipulere samene? Skal de ledes til å tro at den overtakende organisasjonen Misjon Sarepta også er en samemisjon?
Norges Samemisjon er et presist navn på en virksomhet som først og fremst henvender seg til samene. I grunnreglene uttrykkes at det på minst tre nivå skal være samiske tillitsvalgte eller arbeidere. Og det som formidles av bibelstoff og kristen kulturarv foregår i en samisk kontekst. Vi kan dermed si at både avsender, budskapet og mottaker er sterkt preget av det samiske. Virksomheten kan som en helhet ses på som et felles løft for alle i Norge som vil støtte et evangelisk og diakonalt arbeid blant samer. Slik sett er Norges Samemisjon et navn som ikke lett kan erstattes.
Dersom Norges Samemisjon legges ned, og organisasjonens logo, navn, og magasin forsvinner, må man ikke late som om den fortsatt eksisterer. Den eventuelt overtakende organisasjonen heter Misjon Sarepta og ikke noe annet, selv om de forplikter seg til å drive videre deler av Samemisjonens arbeid. Å lage «kallenavn» i en overgangsfase som skal få samer til å bli mer fortrolige med en organisasjon hvis hovedfokus er Spania og Nord-Afrika og Latin-Amerika, blir helt feil fremgangsmåte. Vi må ikke forsøke å forlede samene som jo er våre brødre.
Alf Isak Keskitalo skriver i et dikt: «Brødre, dere nordmenn, la oss bli enige – la vårt folk være det det er – la oss være samer med vårt eget språk – vår egen kultur og våre næringer – og vær dere det dere er – la oss være brødre, brødre!» Dette rimer med jurist Carsten Smiths formulering, også brukt av kong Harald. «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.»
Nå er det i vårt land tid for forsoning og sannhet, og ikke tilsløring. Vi skal ikke skape flere sår, men arbeide for forbrødring, slik Jakob og Esau i 1. Mosebok til slutt ble forlikt.
Øyvind Fonn tidligere redaktør av Samenes Venn og nå formann i Trøndelag krets av Norges Samemisjon.
(NYTT): Fra den 9. til den 10. november 1938 angrep nazistene jøder og ødela jødisk eiendom i Tyskland. I løpet av 48 timer flere hundre synagoger, 7.500 jødiskeide forretninger, skoler og hjem ble plyndret. 91 jøder ble myrdet. 30.000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer.
Regningen på én milliard riksmark sendte Hitlers nazister til jødene i Tyskland. Krystallnatten satte for alvor fart på merkingen av jøder og deres eiendom. Det endte til slutt opp med at seks millioner jøder ble drept i jødeutryddelsen som siden er blitt kalt for shoa eller holocaust.
Den tysk-danske jøden Ephraim Toren ble født i Tyskland. Han bodde i Berlin og fortalte tidligere til KARMEL ISRAEL-NYTT om sine opplevelser fra krystallnatten som innledet jødeforfølgelsene.
–Jeg gikk på den jødiske skolen like ved en synagoge i Rikkegaten. Den lå så nært bebyggelsen at nazistene ikke turte å sette ild på den, men de knuste vinduene og stjal av innboet. Senere ble den benyttet som lasarett for nazistene.
–Vi sov på krystallnatten, og det var først om morgenen vi oppdaget hva som hadde skjedd. Dersom vi hadde gått dit, hadde vi kanskje blitt drept. Jeg så også at den store synagogen i Oranienburgergaten og mange andre var satt i brann. Min onkel hadde en forretning som ble ødelagt. Eggene ble knust og nazistene satte opp et skilt med «råtne egg».
Konsentrasjonsleir
Toren fortalte i et tidligere intervju i Karmel at han en kald vinternatt i 1943 sammen med 60–70 andre mennesker ble stuet inn i en dyrevogn og sendt fra Berlin til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. De fikk en eske med brød og vann, og den ble senere benyttet som avtrede. Han husker at det var kaldt på turen.
Theresienstadt var en propagandaleir som nazistene viste frem til verden. I den tyske garnisonsbyen med plass til 4.000 soldater stuet tyskerne inn 80.000 jøder. Når det ikke var plass nok, sendte nazistene jøder til dødsleirene. Rundt 40.000 til 50.000 ble offer for gasskammer og krematorieovner. Toren overlevde fordi han var dansk. Senere ble han sendt med Røde Kors-buss til Sverige og reiste siden til Danmark. I 1959 flyttet han fra Danmark til Israel.
–Det var en mørk dag i Berlin på min bar mitzva (konfirmasjon). De som gikk ute på gatene, ble arrestert av Gestapo. Vi var bare fem mennesker i synagogen. Jeg kan huske rabbineren som leste fra 1. Mosebok 28, 10–22 om Jakobs drøm og sa til meg at som Gud var med Jakob, vil Han også være med deg. Det trodde jeg på, fortalte den messianske jøden.
Ephraim Toren flyttet til Israel etter holocaust. Der arbeidet han i mange år. Han døde i Basel i Sveits den 5. mars 2010. Han ble 80 år.
Artikkelen er hentet fra en eldre utgave av KARMEL ISRAEL-NYTT.
Av Vidar Norberg
(NYTT): Rudolf «Rudi» Sinnreich startet sin livsvandring i Berlin den 11. september 1919. Han vokste opp i en tid da den europeiske kulturs høyborg var i ferd med å rives ned av nazismen. Sinnreich ble som en ung mann vitne til fremveksten av Adolf Hitlers tredje rike.
Sinnreich var det man i holocaust-terminologien kalte for et tidsvitne, en som opplevde nazismen på marsj fremover. Han fortalte om Hitlers bok «Mein Kampf» som ingen tok alvorlig, men som utover 1930- og 40-tallet gradvis ble satt i verk. Jøder fikk forbud mot å møtes i grupper. Det var grønne benker for tyskere og gule benker et stykke unna merket «kun for jøder», hvor ingen turte sitte.
Sinnreich arbeidet den gang i glass- og porselensfirmaet Gebrüder Schachmann i Berlin-Mitte. De hadde i sin velmaktstid 30 ansatte, men under nazismens kvelertak ble antallet redusert til de to eierne Wilhelm og Leopold Schachmann og Sinnreich. En dag kjørte han hjem med firmabilen. Neste dag fikk han et forferdelig syn. I gatene lå det armer, hoder og kroppsdeler. De var ikke fra mennesker, men fra utstillingsdukker i forretningene. Synagoger ble brent, butikker plyndret, jøder arrestert og drept. Det hjalp ikke at de to jødiske eierne av firmaet stilte ut sine tyske æresbevisninger og medaljer fra den første verdenskrig. Eierne ble tatt med av nazistene, og Rudolf Sinnreich så dem aldri mer. Mange ble arrestert etter krystallnatten fra 9. til 10. november 1938. Den innledet en lang reise for Sinnreich. Da han kom hjem, hadde hans mor Josefa pakket kofferten og sendte ham av sted til noen venner. Billetter som skulle bringe ham med toget til slektningene i Ungarn, var alt kjøpt. Men heller ikke der kunne man fatte rekkevidden av Det tredje rikets vekst, og Sinnreich reiste senere tilbake til Berlin, med de farer det innebar.
Sinnreich fortalte at jødene frem til 1. september1939 fikk lov til å reise ut av Nazi-Tyskland. Det var lange køer utenfor ambassadene for å få visum, men det var nesten ingen som ville ta imot jødene. Etter at krigen mot Polen brøt ut, var det slutt på utreisemuligheten. Jødene var fanget i Det tredje riket.
På den tiden hadde Tyskland og Danmark et utvekslingsprogram for studenter i landbruk. Rudi Sinnreich og Jenni Weissgerber fikk landbruksplasser og reddet livet da de 27. juli 1939 flyktet med tog til Warnemünde, med båt til Danmarks sydligste punkt Gedser og med tog til København. De arbeidet blant annet på en gård i Frederikssund, Galsgaard gartneri og senere Landsledsgaard på Møn.
Nazistene satte også sine jernheler på Danmarks jord 9. april 1940. I 1943 lekket det ut informasjoner om en forestående arrest av jøder. Klokken to om natten den 2. oktober banket det på døren. Politiet i Stege på øya Møn varslet om at tyskerne var begynt å arrestere jødene. 24-åringen og hans 23 år gamle gravide kone Jenni søkte tilflukt i en bitte liten jordhule i åtte dager, før de fikk hjelp av Falkstasjonen i Stege. Ofte fortalte Sinnreich om hvor godt danskene organiserte jødenes flukt fra Danmark til Sverige. Med lastebil ble de en stormfull natt hentet og siden kjørt til en villa i skogen i Faksebukten. Neste natt møtte de skipperen, han som stadig så nervøst på klokken i stormen, som var så sterk at seilene tidvis måtte ned. Foran dem lå en hvit stripe i Køgebukten. Det var lyskasterne fra de tyske krigsskipene som sveipte så tett at det var umulig å passere blokaden uten å bli oppdaget. Heller ikke jødene i Danmark skulle ikke slippe unna den industrielle utryddelsen.
Fiskeskipperen sjekket klokken, satte full fart på hjelpemotoren og kurs rett mot de tyske skipene. Da ble lysene slukket. På det gitte tidspunkt var det avtalt at britiske krigsfly skulle komme på tokt langs Danmarks kyst. Da smatt danske båter med jødene forbi. Igjen ble Rudi Sinnreich reddet, også da skipet gikk på grunn og de morset SOS mot Falsterbo fyrtårn. De fikk et svar, og det var «hjertelig velkommen til Sverige».
I Broby bodde familien Sinnreich i sju år og fikk venner for livet. De fikk også tilbud om statsborgerskap både i Sverige og Danmark, men veien gikk om Marseille i Frankrike til fedrenes hjemland, staten Israel, som var under oppbygging etter krigen. De gikk av skipet i Haifa.
I Israel spilte Rudi Sinnreich i politimusikken. Som enkemann ble Sinnreich gift igjen. Sammen med Maren Sinnreich fra Danmark var de ofte å se på mandagsmøtene på Bet Norvegia i Jerusalem. Der fortalte Sinnnreich om nazismens gru.
Artikkelen er fra en tidligere utgave av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il
(KIRKEKOMMENTAR): Den 23. august 2020 holdt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantgudstjeneste i Máze kirke. På grunn av sterke reaksjoner førte det til at biskopen fratok soknepresten ansvaret for konfirmantundervisningen i 2021.
Vi har lest gjennom talen til Gustad. Det var en god evangelisk-luthersk tale med vekt på lov/evangelium, synd/nåde og et liv i hellighet og renhet.
Ifølge medier har reaksjonene sin bakgrunn i at Gustad påpekte hva Bibelen sier om abort, kjønnsskifte og likekjønnet samliv.
Ikke noe enkeltmenneske har fått mandat til å bestemme over et fosters liv eller død. Derfor er selvbestemt abort brudd med det 5. bud, følgelig synd mot Gud.
Når det gjelder det 6. bud: «Du skal ikke drive hor», sier Gustad: «Vi sier nei til hor, fordi at vi sier ja til et liv i hellighet og renhet. Slik at barn kan vokse opp i trygge familier.»
Videre sa Gustad: «Gud skapte oss til mann og kvinne, og når det i Norge i dag er vedtatt lover som sier at hvis du vil kan du skifte kjønn, og til og med barn kan få gå inn i en slik prosess, ja, da blir det jo veldig tydelig at det er ugudelige lover som blir vedtatt i vårt kjære land.» Dette er jo helt rett, ifølge Skriften.
Videre nevnte Gustad at i Norge er det tillatt at to av samme kjønn kan gifte seg, men det er helt imot Guds skaperordning. For Bibelen lærer oss at dette ikke er en livsførsel etter Guds gode plan og vilje.
Er ikke dette også i samsvar med Dnks læregrunnlag? Ingen kan påstå noe annet selv om Dnk har sviktet og anerkjent to likeverdige ekteskapssyn, noe som er en teologisk fallitterklæring. For Den Hellige Ånd er Bibelens egentlige forfatter og har inngitt de forskjellige menneskelige forfatterne «både innholdet og ordene de skulle nytte.» (Se Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet». Følgelig er samliv mellom homoseksuelle brudd med Guds livslover (3 Mos 18,22; Rom 1,27; 1 Kor 6,9–10;1 Tim 1,9–10).
At Dnk har to diametralt forskjellige syn på ekteskapet, er ikke teologisk holdbart for en kristen kirke. Men siden Dnk har to likeverdige syn på ekteskapet, hvorfor tolereres ikke da det klassiske synet som Gustad bekjenner seg til? Eller er det slik å forstå at med tida, skal Dnk ha bare ett syn, nemlig at alle må godta enkjønnet «ekteskap»?
Bibelen taler klart om at de som lever i homoseksuelle forhold, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9–10).
Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.» (Joh 14,15; se også 1 Joh 5,3!) Derfor er det rett at Gustad lærer de unge til å holde Guds bud, for den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord, sier Jesus (Joh 14,24).
Hvorfor skal Gustad diskrimineres fordi han holder fast på Guds ord?
Å bortforklare eller fornekte Guds bud er det samme som å bortforklare troen og fornekte Gud selv, sier Aksel Valen-Sendstad.
Videre sier han at å akseptere likekjønnet samliv er brudd med Guds lov og forsetter med å si: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9–10), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av Hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.”
Vi vil utfordre biskopen å påpeke hvor Gustads tale svikter i forhold til Bibelen og bekjennelsen. Men det er heller biskopen som svikter når han godtar Dnks to ekteskapssyn. Vi mener at alle gjenfødte kristne som er samvittighetsbundet til Guds hellige ord, vil erkjenne at likekjønnet samliv er imot Guds hellige vilje og dermed synd.
Vi vil oppfordre biskopen til å holde seg til Skriften og bekjennelsen og ikke lytte til tidsånden.
Vi mener at biskopen lar seg lede av tidsåndens antikristelige krav når han diskriminerer og degraderer en bibeltro sokneprest som taler i samsvar med Guds Ord.
Olav H. Kydland
Eivind Gjerde
