Redaksjonen

Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. Regjeringen innfører derfor nye nasjonale smitteverntiltak. Statsminister Erna Solberg ber folk holde seg hjemme i kampen mot Korona.

– Min beskjed til det norske folk er: Hold dere mest mulig hjemme. Ha minst mulig sosial kontakt med andre. Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene, men det krever at vi alle er med på en skikkelig dugnad de neste ukene, sier statsminister Erna Solberg.

Hun understreker at det viktigste er at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.

– Vi har nå en kraftig økning av personer som tester positivt. Situasjonen er svært alvorlig, og det er krevende for mange kommuner å spore smitten. Vi har ikke tid til å vente og se om tiltakene vi innførte forrige uke er tilstrekkelige. Vi må handle nå for å unngå en ny nedstenging som i mars, sier statsminister Erna Solberg.

I en pressemelding skriver regjeringen at det har vært en betydelig økende smittespredning den siste tiden. I starten av august var det 300 nye smittede per uke. Antall tilfeller har siden økt betydelig, og i siste uke av oktober var det registrert 3000 nye smittede. De tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Kurven blir brattere uke for uke.

– Fortsetter denne utviklingen, vil det skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi ser skjer i land etter land i Europa. Vi setter derfor inn nye tiltak som er tilpasset smittesituasjonen vi er i nå. Det er særlig viktig å målrette tiltakene slik at vi reduserer sosial kontakt og reiser til og fra utlandet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Alf William Hojem fra Kirkenes ble 30. oktober tildelt regjeringens minnemedalje for sin innsats under andre verdenskrig.

Overrekkelsen fant sted på Jørstadmoen den 30. oktober. Den foretatt av ordfører Ingunn Trosholmen. Tilstede var også fungerende ordfører Pål Gabrielsen i Sør-Varanger som holdt tale Hojem.

–Jeg vil gratulere Alf Hojem med å ha gjort seg fortjent til Regjeringens minnemedalje. Sør-Varanger kommune er stolt og ønsker å vise sin respekt og takknemlighet for den tjenesten Alf gjorde i den viktige perioden hvor Øst-Finnmark ble befridd oktober 1944 og i tiden etter, sa Gabrielsen.

–Vi har nettopp feiret 76-årsdagen siden befrielsen av Kirkenes som ble gitt oss av den sovjetiske hær, Den røde arme. I tiden etter har vi årlig hedret denne frigjøringen og de som var en del av den. Alf en klar og tydelig del av dette.

–For Sør-Varanger kommune er det viktig at denne dramatiske delen av vår historie fortelles og spesielt viktig er at historiene fortelles videre til våre barn og kommende generasjoner slik at de blir husket.

–I tiden fram til nå har Sør-Varanger kommune og vår nabokommune på russisk side, Petchenga, utviklet et godt naboskap og et fantastisk folk-til-folk samarbeid som er en viktig del av barentssamarbeidet. Samarbeidet er viktig for oss og for Norge. I den anledning vil jeg gi en bok til Alf som forteller historien til barentssamarbeidet, et samarbeid som han sammen med andre har vært grobunn for og på denne måten gjort det mulig, sa fungerende ordfører Pål Gabrielsen.

Regjeringens begrunnelse:

1940: Meldte seg for Varangerbataljon ved krigsutbruddet. Bataljonen ble demobilisert.

1944-45: Søkte tilflukt i gruva i Bjørnevatn. Ble senere kjentmann for de russiske styrkene inntil de første norske styrkene kom til Finnmark. Han ble da rekruttert til sambandstjeneste i 2. Bergkompani. Tjenestegjorde (i uniform) ut 1945.

1946: Tjenestegjorde for Politiet i Kirkenes med vakthold over tyske og norske fanger, inntil våren 1946 da han startet telegrafistutdanningen og sin videre karriere i Forsvaret.

Hojem ble født 3.2.1923 i Kirkenes.

(FeFo): Rypejegernes fangstrapporter viser en nedgang på 14 prosent sammenlignet med 2019. I et rekordhøyt antall jaktfelt er rypejakta stoppet for tilreisende jegere, mens lokale rettighetshavere kan fortsette jakta.

Rypetakseringene i august viste noe under middels tettheter av lirype på Finnmarkseiendommen og svak kyllingproduksjon. Hittil i høst er 8338 liryper og 2974 fjellryper rapportert felt på Finnmarkseiendommen. Det utgjør en nedgang i både lirype- og fjellrypefangsten på 14 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Samlet sett vurderes høstingsratene for lirype å være på under fem prosent av anslått totalbestand og godt innenfor det som regnes som bærekraftig. Småviltjegerne har så langt i snitt felt 0,6 lirype per dag, og Kautokeino er den kommunen hvor det felles flest liryper på Finnmarkseiendommen, med litt over 3500 felte fugl. Om lag 85 prosent av alle aktiverte jaktdager er så langt rapportert, og den foreløpige rapporteringen viser at litt over 14.000 dager har vært benyttet på jakt, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

Et begrenset antall jaktkort til tilreisende ble lagt ut for salg etter takseringsresultatene tidligere i høst. Som følge av dette har så langt rypejakta for tilreisende blitt stoppet i 33 av 136 jaktfelt, noe som er det høyeste antallet siden dette reguleringsverktøyet ble introdusert i 2011. Sammen med dagskvoter og sesongkvoter har disse reguleringene bidratt til en moderat reduksjon i uttaket av ryper og skogsfugl lokalt på Finnmarkseiendommen.

– Uttaket av rype er først og fremst koblet til jakttrykket i form av antall jaktdager som jaktes i det enkelte jaktfelt. For å sikre at det er nok rype også til lokalbefolkningen resten av sesongen, er altså rypejakta for tilreisende blitt stoppet i disse feltene etterhvert som antallet jaktdager har økt, fortsetter Asbjørnsen.

Det meste av småviltjakta på Finnmarkseiendommen er nå gjennomført.

– Det aller meste av jakttrykket pågår de første ukene etter 10. september. Utover i oktober er det stort sett lokale jegere som jakter, og da i helgene. Når mørketiden legger seg over Finnmark, er jegerne rolige, før noen få jegere og fangstfolk igjen våkner opp med sola sin ankomst, sier Asbjørnsen.

– Tilbakemeldingene fra lokale jegere og brukerforeninger på årets fredning av røy og orrhøne har vært positive. Det kom fram på møtet FeFo hadde med NJFF Finnmark og Vest-Finnmark Fuglehundklubb den 27. oktober. Det var enighet her om at reguleringene vedtatt i august fortsatt skal være gjeldende for resten av sesongen, avslutter Asbjørnsen.

Husk å aktivere sesongkortet ditt før du skal ut på jakt. Det gir oss verdifull kunnskap som vi bruker i småviltforvaltningen.

(tffk.no): –Hurtigruten er en livsnerve i svært mange samfunn langs vår langstrakte kyst. Det at Riksvei nummer 1 nå har redusert tilbudet til bare to skip er dramatisk, uttaler Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø.

Hun har nå ta initiativ til et snarlig møte med næringsorganisasjonene i sjømatnæringen, Kommunenes sentralforbund, og andre fylkeskommuner for å drøfte situasjonen og utvikle et konkret forslag som kan bidra til å løse den situasjonen som har oppstått på kysten.

Fylkesråden understreker at Hurtigruten er noe langt mer enn cruiseskip som frakter turister langs 34 anløpssteder i et fantastisk landskap. Den er også en viktig godstransportør som frakter om lag 100.000 tonn gods langs kysten hvert år. Mye av dette er kortreist stykkgods som fisk, reservedeler og medisin. 

– For svært mage kystsamfunn er Hurtigruta den desidert sikreste logistikkløsningen. Det gjelder ikke minst i nord. Mangelen på toglinjer, vinterstengte veier og flyplasser gjør det vanskelig å finne gode alternative løsninger, og de få alternativene som finnes innebærer vesentlig økte kostnader. Resultatet er derfor i beste fall en dyrere og dårligere løsning, sier fylkesråd Eriksen (Sp)

Hun frykter konsekvensene for sjømatnæringen kan bli vesentlige, og sier at mange bedrifter melder at de allerede har betydelige utfordringer.

– Det er liten tvil om at denne situasjonen kan forverre seg vesentlig når de store sesongfiskeriene kommer i gang rett over nyttår. Det er derfor avgjørende at en så raskt som mulig får på plass en hensiktsmessig ordning i forhold til disse utfordringene, uttaler fylkesråd Karin Eriksen (Sp) avslutningsvis.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Opptellingen av stemmene etter presidentvalget i USA tirsdag fortsetter, og alle vippestatene lener nå i retning av demokraten Joe Biden. Natt til torsdag hadde han 264 valgmandatstemmer av de 270 som må til for å vinne, mens president Donald Trump hadde 214.

Fremdeles gjenstår fordelingen av 64 valgmandatstemmer, men ifølge mediene ligger Biden best an til å vinne. Men det blir trolig flere rettsaker frem og tilbake over opptellingen av stemmer som kom via posten, og som det er vanskelig å verifisere.

Fikk rekordmange jødiske stemmer
Amerikanske jøder utgjør en av flere solide velgergrupper til demokratene. Men president Donald Trump fikk 30,5 prosent av de jødiske stemmene tirsdag, og det er det høyeste en republikaner har fått på flere tiår. Under valget i 2016 fikk Trump 24 prosent av de jødiske stemmene. Joe Biden fikk til sammenligning 60,6 prosent av de jødiske stemmene tirsdag.