• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

BIBELSK ARKEOLOGI: På disse stener gikk Jesus og den blinde mann

20. oktober 2020 By Redaksjonen

–Jeg tror det er gode sjanser for at Jesus gikk på disse steinhellene som ble lagt av Pontius Pilatus, sier arkeolog Ari Levy fra Israels antikkmyndighet. (Foto: Vidar Norberg)


Av Vidar Norberg

(NYTT): Steinene taler om Jesus. Han har trolig gått på den steinlagte pilegrimsveien fra Siloadammen opp til templet. Nå avdekkes veien. 

Det var Israels antikkmyndighet som innbød til en guidet tur på den gamle pilegrimsveien fra syd som ledet opp til templet i Jerusalem. Arkeolog Ari Levy fra Israels antikkmyndighet og Reut Vilf fra Davids by var veivisere på den gamle pilegrimsveien. 

–Veien ble bygget fra rundt år 20 til 38 e.Kr. av Pontius Pilatus, han som korsfestet Jesus. Veien fra sør var forbindelsen opp til Tempelberget og Jerusalem by, forteller Levy.

Arkeologene har gjennomført et grundig arbeid med utgravningene. Slik har de klart å tidfeste pilegrimsveien. Under utgravningen fant de i grunnen mynter helt frem til år 31. Myntene hadde bilder av Pontius Pilatus. Levy mener dette forteller at det var Pilatus som bygget veien, fordi myntene er fra hans tid. 

Han opplyser at pilegrimsveien var rundt 600 meter lang og åtte meter bred. De 30 første meterne av veien var 15 meter bred og 30 meter lang. Det var et marked.

–Historieskriveren Josefus Flavius skriver om det øvre markedet i Jerusalem, og vi går derfor ut fra at dette må være det nedre marked som vi har funnet omtrent der veien starter.

–Det har vært handelsboder på sidene. Her kunne folk kjøpe alt det de hadde bruk for når de kom på pilegrimsreise til templet i Jerusalem.

Arkeolog Ari Levy fra Israels antikkmyndighet viser frem en sten som satte standard for mål på Jesu tid.

Et nytt funn som bekrefter dette, er en slags målestein. Den ble etter alt å dømme benyttet av oppsynssjefen for markedet. 

–La os si at denne målesteinen har rommet en halv liter. Man har fylt opp en halv liter vin eller olje. Så har det runnet ned i målet til en handelsmann som dermed har fått vite når hans mål er en halv liter. Det var viktig å ha riktig mål etter datidens standarder på markedet, forklarer arkeologen.

–Dette er den tredje målekontrollenheten som er funnet. Den første ble funnet i Det jødiske kvarter i 1970-årene. Det andre ble funnet i Shuafat i 1990-årene, forklarer Ari Levy og Reut Vilf.

Markedet ligger rundt 200 meter nord for Siloadammen og 200 meter sør for Tempelberget.

Store arkeologiske utgravninger ved pilegrimsveien.

I Jesu fotspor

–Jeg tror det er gode sjanser for at Jesus gikk på disse steinhellene som ble lagt av Pontius Pilatus, sier Levy.

Han viser også til miraklet med Jesus og den blindfødte mann som skjedde i Siloadammen, nedenfor pilegrimsveien.

«Da Han hadde sagt dette, spyttet Han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans. Og Han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! – det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.» Joh. 9, 6–7.

–Jesus sendte mannen hit. Dette er en klar indikasjon om at Han visste om veien. Den var ferdig før Jesus ble korsfestet. Det var datidens pilegrimsvei fra sør opp til Tempelplassen. Jesus var jøde og benyttet nok veien, tror arkeolog Ari Levy.

–På disse steinene i Siloadammen har den blinde mannen gått da han kom for å vaske seg. Her kan også Jesus ha vandret. Det er de samme steiner som under det andre templets tid, sa arkeolog Eli Shukron i 2005. Han hadde ansvaret for utgravningen av Siloadammen. 

Både Ari Levy og Reut Vilf nikker bekreftende på at pilegrimsveien kan bli viktig turistattraksjon også for kristne pilegrimer som kommer til Jerusalem.

Det arkeologiske veiarbeidet pågikk i vår for fullt med kost, spader og bøtter. Det lempes bøttevis med stein, sand og jord for å avdekke hele området langs veien. Store solide jernbuer er satt opp for å gi taket et fundament. Jernbuene er stå sterke at det er montert skinner som kan frakte bøttene med stein opp den bratte pilegrimsbakken.

Arkeolog Eli Shukron ledet i 2005 utgravningen av Siloadammen som er knyttet til pilegrimenes vei opp mot templet. (Arkivfoto)

Bibelens Jerusalem

Det er de senere år gjort store arkeologiske funn i disse områdene som nå kalles Davids by (Ir David). Nederst ligger Siloadammen. Så følger pilegrimsveien. Litt lenger opp i Davids by ligger uthugget fjell som arkeolog Eilat Mazar har antydet kan være grunnmuren til kong Davids palass. Overfor palasset ligger Houlda-portene som ledet inn til Tempelplassen. Enkelte mener at Jesus må ha gått på disse trappetrinn når Han gikk opp til templet. Trappene er hugget ut i stein og er der den dag i dag.

Før man kommer til Houlda-portene, er det gravd ut noe som arkeologer mener kan ha vært kong Salomos bakeri. Replika av kornkrukkene står utstilt i «bakeriet». En guide sa at nå er ikke kong Salomo noe man bare leser om i Bibelen. Man kan se bakeriet hans.

En luke i pilegrimsveien fører ned til avløpssystemet fra Herodes’ tid.

Under pilegrimsveien

Pilegrimsveien har også noen spennende luker som kan åpnes. Titter man ned i den, ser man en smal renne som er murt opp av stein. Den er meget solid.

–Dette er avløpssystemet fra templet, forklarer arkeolog Ari Levy.

KARMEL har også gått gjennom denne smale kanalen. Den er trang og kan nok av og til virke litt skummel for den som liker armslag. Da Herodes utvidet Tempelplassen og bygde veier, blokkerte han det naturlige avløpet fra Tyropeondalen. Derfor måtte det bygges et alternativt avløpssystem som kunne lede bort vinterens regn ned til Kedron-dalen. Den steinbelagte pilegrimsveien ligger oppe på denne tunnelen. På veien har tusenvis av pilegrimer gått fra Siloadammen til Tempelberget og templet.

En brosjyren siterer også Bibelens ord for å illustrere trafikken. 

«Kom, la oss gå opp til Herrens berg.» (Jes. 2, 3)

Reidun og John Skåland utforsker det underjordiske avløpet fra templets tid. (Foto: Heljä Norberg)

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

–EU må gi gode kår for næringslivet i nord

19. oktober 2020 By Redaksjonen

Fylkesrådslederne Bjørn Inge Mo (Ap) og Thomas Norvoll (Ap) mener den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften må videreføres. (Foto: TFFK/NFK)

EU må gi gode kår for næringslivet i nord

(tffk – 15.10.2020): – Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (RDA) er et av de viktigste tiltakene for sysselsetting og bosetting i Nord-Norge, og må videreføres. Det mener fylkesrådslederne i de to nordligste fylkene.

De leverer sammen et klart høringssvar til EU om at det vil være katastrofalt å fjerne denne muligheten.

– Når EU nå tar en gjennomgang av retningslinjene sine på området er det helt avgjørende for Nord-Norge at ordningen videreføres, sier Bjørn Inge Mo (Ap), fylkesrådsleder i Troms og Finnmark.

Han påpeker at ordningen årlig utgjør avgiftslettelser på omkring 14 milliarder kroner, og er helt avgjørende for at bedrifter velger å etablere seg i landsdelen.

For bedrifter i distriktene gir ordningen sterkt reduserte kostnader ved ansettelser.

– Nettopp derfor er den enormt viktig for næringslivet i nord, der lange avstander og en spredt befolkning medfører utfordringer og kostnader en ikke har i mer sentrale strøk, presiserer Tomas Norvoll (Ap), fylkesrådsleder i Nordland.

Han viser til at en lavere arbeidsgiveravgift i Nord-Norge har vært helt avgjørende for både sysselsetting og bosetting i Nord-Norge.

Forskjellig avgiftsnivå

Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner har derfor sendt Europakommisjonen et høringssvar der de ber EU videreføre muligheten for RDA-ordningen i Norge. Det er Stortinget som avgjør om Norge skal ha en differensiert arbeidsgiveravgift, men forutsetningen er at EU fortsatt holder åpent for det i sitt regelverk.

I dag omfattes hele Nord-Norge av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Tiltakssonene Nord-Troms og Finnmark har ingen avgift, Bodø og Tromsø har en avgift på 7,9 prosent og resten av landsdelen 5,1 prosent. Ellers i landet er avgiften på opptil 14,1 prosent.

Må være rettferdig

– Med 14 milliarder kroner i verdi for oss i Nord-Norge er det helt avgjørende at EU fortsatt tillater en differensiert ordning for arbeidsgiveravgiften. Og ikke minst at ordningen er rettferdig, mener Mo.

Han og Norvoll er enige om at Nord-Norge må få videreført ordningen i alle sektorer for å sikre rettferdige konkurransevilkår.

– Vi har sett tendenser tidligere, der EU ønsker å trekke enkelte sektorer, som transport, energi og forskningsinfrastruktur, ut av ordningen. Tar en for eksempel transportbransjen i nord, så vil dette skape store merutgifter og gi dårligere konkurransevilkår for et selskap i Nord-Norge enn et selskap lokalisert i Oslo, mener Norvoll.

Ikke råd til å avvikle ordningen

– For de to fylkeskommunene har det vært viktig å understreke overfor Europakommisjonen at alle sektorer må kunne omfattes av en lavere arbeidsgiveravgift, sier Mo.

Suksesskriteriet for ordningen har nettopp vært det faktum at ordningen gjelder for alle bransjer.

– Analyser viser i tillegg at RDA har bidratt til å redusere fraflyttingen fra Nord-Norge. Det er rett og slett en ordning som vi ikke kan ta oss råd til å avvikle, og det er jeg trygg på at også EU ser, sier Norvoll.

Både han og Mo er opptatt av at også regjeringen må forstå hvor viktig ordningen er for verdiskapingen i Nord-Norge, særlig i en tid med befolkningsnedgang. De ber derfor også Regjeringen om å gjøre en jobb for å sikre den og sørge for at den virker så effektivt som mulig i hele landsdelen.

Filed Under: Nyheter

–Stans historisk pengesløsing på regjeringskvartal i Oslo

19. oktober 2020 By Redaksjonen

Karl Johans gate i Oslo. (Foto: Malin Finsand-Akselsen)

–Et historisk pengesløseri på et regjeringskvartal til 36 milliarder kroner ville istedenfor kunne fjerne halvparten av vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveger til 80 milliarder, eventuelt finansiere en tredjedel av hva det koster å bygge en Nord-Norgebane, sier fylkesordfører Ivar B Prestbakmo (Sp) i Troms og Finnmark fylkeskommune.

–Skulle man vedta en slik uansvarlig pengebruk på et regjeringskvartal vil det gå inn i historien som et monument over økonomisk sløsing av offentlige.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) (Foto Lars Åke Andersen)

–Kommuner og fylkeskommuner i Norge har store utfordringer med å løse viktige oppgaver for innbyggere og næringsliv. Det er nettopp lagt frem et forslag til statsbudsjett som tvinger kommuner og fylkeskommuner til ytterligere kutt i tilbud til innbyggere og næringsliv. Videre er det etterslep på vedlikehold av fylkesveier, investeringer i fiskerihavner og etterslep på skoler og sykehjem. Som fylkesordfører forventer jeg at  stortingsrepresentanter fra hele landet uavhengig av parti bidrar til at et slikt historisk pengesløseri aldri finner sted, sier Prestbakmo.

Artikkelen er henfra pressemeldinger i Radio Nordkapp

Filed Under: Nyheter

Fuglen som kom til begravelsens salmesang

19. oktober 2020 By Redaksjonen

Da likfølget fra Valjok kirke istemte «O jurddaš, go leat čoagganan» – («Å tenk når engang samles skal»), kom fuglen flyvende og satte seg på en av sanddungene mellom oss! Salmesangen fortsatte på samisk! Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av Olav Berg Lyngmo med fuglen og les hele historien.

Filed Under: Bilder

Fuglen som kom til begravelsens salmesang

19. oktober 2020 By Redaksjonen

Tidligere sokneprest Olav Berg Lyngomo holder fugelen som kom til begravelsens samlesang. Valjok kirke (langkirke fra 1932) ligger fire mil østover fra Karasjok, nedover Tanadalen,
i Karasjok prestegjeld.  

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Det var under en begravelse fra Valjok kirke på 1990-tallet. Liturgien fra 1920 var til ende, og siste salmevers var sunget. Hvis jeg ikke husker feil, så var det den ærverdige John Guttorm (1920-2013) som var tolk. Han var på vei mot døren sammen med presten. Kirkedøren ble åpnet. Det første vi la merke til var en røy eller orrhøne på nederste furugren rett foran kirketrappa. Det var som om fuglen ventet på et større fellesskap! Et fint fotomotiv tenkte jeg! Likfølget gikk videre mot naturkirkegården, der folket fordelte seg mellom sanddungene. Da forsamlingen istemte «O jurddaš, go leat čoagganan» – («Å tenk når engang samles skal»), kom fuglen flyvende og satte seg på en av sanddungene mellom oss! Salmesangen fortsatte på samisk!

«O Gud, hvor er din nåde stor!
Oss alle til deg drag, at vi må stå blant frelstes kor,
På denne høytidsdag!» (L. rev. nr. 69).

Det var en merkelig hendelse. Fuglen var helt tam. Jeg fikk en til å ta bilder med mitt fotoapparat. Dessverre husker jeg ikke hvem det var.

Filed Under: Oppbyggelse

Hele kysten trenger kystruten, men Nord-Norge trenger den mest

17. oktober 2020 By Redaksjonen

Hurtigruten på vei ut fra Mehamn. (Foto: Mehamn.net)

Av samferdselsminister Knut Arild Hareide

(16.10.2020): Norge er rammet av en koronaepidemi som får store konsekvenser for hele samfunnet. Transportsektoren er spesielt hardt rammet og jeg har helt siden mars jobbet for å sikre et godt transporttilbud i hele landet på tross av den ekstraordinære situasjonen vi er i. Derfor har vi opprettholdt vår støtte til Hurtigruten selv om driften har vært sterkt redusert store deler av denne perioden. Vi skulle ønske at vi nå var tilbake til en normalsituasjon, men det er vi ikke, og Hurtigruten har på eget initiativ bedt Samferdselsdepartementet om å få gå med bare to skip.  

Det er ingen ønsket situasjon vi nå har havnet i. Vi skulle alle ønske at vi fortsatt hadde 11 skip i full drift langs hele kystruten, fra Bergen til Kirkenes. Dagens etterspørsel gir dessverre ikke grunnlag for dette, og selv om driften er sterkt redusert, taper Hurtigruten penger. I september reiste bare 5700 passasjerer med Hurtigruten på kystruten. I september i fjor var antallet passasjerer på over 27.000. Antall gjestedøgn har gått fra 106.000 i september i fjor til 14.800 i september i år. Avtalen rundt kystruten mellom staten og Hurtigruten skal ivareta to hensyn: passasjerer som reiser lokalt og regionalt og gods fra Tromsø til Kirkenes. Det er en viktig forutsetning for kontrakten mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten at rederiet har andre, kommersielle, inntekter i tillegg til det staten betaler. Nå som disse inntektene er borte, ønsker selskapet å tilpasse driften for å begrense tapet.

Når vi nå bare kan gå med to skip har vi besluttet at disse skal gå fra Bodø til Kirkenes. Bakgrunnen for denne vanskelige beslutningen er at Nord-Norge, og da særlig nord for Bodø, er spesielt avhengig av kystruten for frakt av både passasjerer og gods. Det gjelder ikke minst for den sesongen vi nå er på vei inn i. Fare for vinterstengte veier gir økt behov for at sjøveien er et reelt alternativ. Vi har valgt å prioritere den nordligste delen av landet som jeg mener både i en normalsituasjon og i dagens ekstraordinære situasjon er særlig avhengig av dette transporttilbudet.

Jeg har stor forståelse for at ruteendringen påvirker havner, godstrafikk og passasjerer lenger sør negativt. Dette er ikke en ønskelig situasjon verken for Samferdselsdepartementet, Hurtigruten eller de som bor og lever langs norskekysten. Vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare, og markedsutsiktene for kystruten er for tiden svært usikker. Men en ting er helt sikkert: vi følger situasjonen tett, og så snart vi ser at etterspørselen går opp, og det blir mulig å etablere flere ruter langs kystruten, da gjør vi det.

Filed Under: Kommentar

Koronakrise i Hammerfest

17. oktober 2020 By Redaksjonen

I Hammerfest kommune ble det lørdag ettermiddag bekreftet 12 tilfeller av koronasmitte. 119 personer er satt i karantene. Hammerfest innfører tometersregelen, melder NRK Troms og Finnmark.

Helseinstitusjoner i Hammerfest kommune stenges for besøk i 14 dager fremover. Hammerfest sykehus får hjelp fra andre sykehus for å sikre driften. Bistanden kommer fra Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Filed Under: Nyheter

Korona i Hammerfest og Alta

16. oktober 2020 By Redaksjonen

Syv personer har nå fått påvist korona i Hammerfest. Smitten rammer særlig Hammerfest sykehus. Fem ansatte er smittet, mens 50 ansatte er satt i karantene. Ellers i kommunen er 30 personer satt i karantene. Kommunen forventer flere smittede, melder NRK/Troms og Finnmark.

To personer i Alta er smittet av koronavirus.

–Totalt er 12 personer i karantene fra hendelsene denne uken. De to som har testet positivt er i isolasjon, opplyser ordfører Monica Nielsen i Alta til Altaposten.

Filed Under: Nyheter

Endring i reiseråd for enkelte områder i Finland

16. oktober 2020 By Redaksjonen

 (UD – 15.10.2020): Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til seks sykehusdistrikter i Finland

På bakgrunn av Folkehelseinstituttets ukentlige vurdering av smittesituasjonen for koronaviruset har regjeringen besluttet at sykehusdistriktene Centrala Tavastland, Egentliga Finland, Lappland, Länsi-Pohja, Mellersta Österbotten og Syd-Österbotten går fra gult til rødt på smittekartet for Europa. Dermed endres også reiserådet. Alle reisende fra disse områdene som kommer til Norge fra og med midnatt, natt til lørdag 17. oktober, blir ilagt ti dagers karantene, skriver utenriksdepartementet i en presselemding.

Utenriksdepartementet fraråder videre reiser i EØS/Schengen-området som ikke er strengt nødvendige til Andorra, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Østerrike og regioner og områder i Danmark, Sverige og Finland. Se FHIs liste. Det betyr at hele Europa utenfor Norden er rødt på smittekartet.

Endringene trer i kraft fra og med midnatt natt til lørdag 17. oktober. Både smittesituasjonen og lokale restriksjoner kan endre seg raskt. Alle som vurderer å reise til utlandet, må vurdere reisen nøye og sette seg inn i situasjonen i det landet de skal reise til.

Personer som har kommet fra land som i ettertid får status som rødt, må være spesielt oppmerksomme på symptomer på covid-19. Det er svært viktig at de tester seg hvis de skulle få symptomer og er nøye med håndhygiene og å holde minst én meter avstand til andre.

Utenriksdepartementet fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak for. Dette reiserådet gjelder i utgangspunktet frem til 15. januar. For oversikt over hvilke land i EØS/Schengen-området og land og regioner i Norden det er gjort unntak fra reiserådet for, se Folkehelseinstituttets smittekart og UDs reiseinformasjon.

Filed Under: Nyheter

Randi Karlstrøm: Fra KrF til Sp

16. oktober 2020 By Redaksjonen

Randi Karlstrøm

Tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm i Langjorden i Alta kommune, har meldt seg inn i Senterpartiet, skriver Altaposten.

KrFs støtte til tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark var en av årskene til at Karlstrøm forlot partiet. Hun står fortsatt fast på kravet om at tvangssammenslåingen må oppheves.

–Nå er jo Sp og KrF det vi kan kalle tvillingpartier, men det er flere årsaker til at jeg har sans for partiet og det flotte arbeidet Trygve Slagsvold Vedum gjør for distriktene. Jeg er EØS-kritisk, tilhører primærnæringene og mener Sp har vist seg tilliten verdig. I EU-kampen var de uslåelige, begrunner Karlstrøm overfor Altaposten.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 411
  • Gå til side 412
  • Gå til side 413
  • Gå til side 414
  • Gå til side 415
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 623
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no