Redaksjonen

(Pressemelding, 07.10.2020) Regjeringa foreslår ein auke på om lag 3,5 milliardar kroner som gir eit forsvarsbudsjett på om lag 64,5 milliardar kroner i 2021. Det er ein reell auke på 4,1 prosent frå budsjettet .inneverande år og ein reell auke på 30 prosent sidan 2013. Forsvarsbudsjetta har auka kvart år under denne regjeringa, med ei kraftig årleg opptrapping kvart år frå 2017. Med forslaget følgjer regjeringa opp lovnadene i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringa har tatt viktige grep og snudd utviklinga i Forsvaret. Noreg står i dag betre rusta til å ta vare på våre tryggingsinteresser. Forsvaret opererer meir og har eit høgare aktivitetsnivå enn på mange år. Samstundes står Forsvaret overfor store utfordringar i 2021..

– Det er krevjande at fleire ting skal gjerast samstundes. Vi har auka krav til reaksjonsevne, til beredskap og evne til å halde ut. Samstundes fortsett moderniseringa av infrastrukturen, vi skal fase ut gamalt materiell og fase inn nytt. Sidan 2017 har satsinga på vedlikehald, reservedelar og beredskapsbehaldningar, inkludert å henta inn etterslep, gitt betring for dei operative styrkene. Reservedelar og beredskapsbehaldningar definerer vi som forsyningsberedskap, og det tar tid å bygge opp, og arbeidet fortsett med auka styrke i 2021. Vi fyller opp beredskapslagra med materiell og reservedelar slik at vi kan innfri operative krav og klartider, seier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Det er i hovudsak Hærens forsyningsberedskap som blir styrka, og totalt er det i 2021 avsett over ein halv milliard kroner til forsyningsberedskap – spesielt ammunisjon, reservedelar og medisinsk forbruksmateriell.

– Gjennom fortsatt og auka satsing på forsyningsberedskap, vil Forsvaret gradvis auke evna si til å tole påkjenningar, og vi legg til rette for ein robust struktur og operativ evne over tid. Betre forsyningsberedskap er høgt prioritert hos forsvarssjefen, seier forsvarsministeren.

Både inneverande langtidsplan og regjeringas forslag til ny langtidsplan legg opp til betydelege aukar i budsjetta i åra framover. Dette vil betre beredskapen og den operative evna til Forsvaret, noko som er avgjerande for å møte den endra og skjerpa tryggingspolitiske situasjonen.

Tryggleik for Noreg

Tryggleik og tillit er viktig for regjeringa. Det er nødvendig med eit sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringane saman med NATO og våre allierte. Ved å ta vare på våre tryggingspolitiske interesser får vi også handlingsrom på andre politikkområde. Med statsbudsjettet svarer regjeringa på dei langsiktige utfordringane Noreg står overfor: Vi skal skape meir og inkludere fleire. Vi skal bidra til at bedriftene kjem i gang igjen over heile landet og at flest mogleg kjem i arbeid. Vi må skapa fleire jobbar, i fleire bransjar, over heile landet. Også forsvarsbudsjettet gir sitt bidrag til dette.

Regjeringa foreslår derfor mellom anna å

• styrke forsyningsberedskapen med om lag ein halv milliard kroner. Det er i hovudsak Hæren som blir prioritert i 2021 – med ammunisjon, reservedelar og medisinsk forbruksmateriell.
• investere om lag 220 millionar kroner i bygg for kavaleribataljonen på Porsangmoen og jegerkompaniet på Høybuktmoen i Troms og Finnmark.
• investere om lag 1,3 milliardar kroner i Evenes flystasjon i Nordland.
• investere om lag ein milliard kroner til Ørlandet flystasjon i Trøndelag.
• investere om lag 350 millionar kroner til Haakonsvern i Vestland.
• auke investeringa i nye maritime patruljefly, sjømålsmissil og landbasert transportstøtte med til saman 1,4 milliardar kroner.
• finansiere nye kampfly med baseløysning med sju milliardar kroner.
• nytte ein milliard kroner til Noregs innsats i internasjonale operasjonar.

ha eit høgt aktivitetsnivå i Forsvaret og bygge opp avdelingane i Finnmark landforsvar.

Uten en eneste samferdsel-lekkasje fra Finnmark lå det i kortene: Forslaget til statsbudsjett for 2021 er spikertynn suppe for Finnmarks vedkommende, eller nordområdene for den saks skyld. Trøsten kom dagen før i form av et permanent ambulansehelikopter, som vil trygge hverdagen for pasienter i øst, skriver Altaposten på lederplass.

I den grad det hadde kommet et nytt veiprosjekt i statsbudsjettet, ville nok media allerede ha tatt bilde av poserende, bredbeinte lokalpolitikere sammen med statsråden. Kampen for Kløfta, Riksvei 94 og vedlikehold på fylkesveiene var som å skvette vann på gåsa. Den krigen foregår i første omgang når Nasjonal transportplan skal tømres ut – og budsjettet består av lommerusk når E6, Tana bru og Skarvbergtunnelen avsluttes. Hvis vi er litt raus og tenker hele storfylket, er det lov å glede seg over at prosjektet Kvænangsfjellet er inne i varmen.

Vi er klar over at Covid 19 er bakteppe for året forslag, men dessverre kan det se ut som om visjonen for E45-korridoren består av honnørord, gjerne i forbindelse med besøk til Kløfta der pillråtten stein truer med å slippe taket i ura. Regjeringens resolutte nei til ilandføring ble på sett og vis asken som ble strødd over Veidnes, der man feiret med flagg for syv år siden. Nordområdemeldingen skal visstnok hente visjonene ned på bakkenivå, men vi begynner på å tvile på at det finnes nasjonal vilje til noe som helst.

Jakten på gladsaker ble på sett og vis avsluttet tirsdag. Opp av hatten dagen før dagen kom nemlig 60 millioner kroner i 21-budsjettet til et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes. Det er en historisk styrking av beredskapen i Øst-Finnmark og må betraktes som et helsepolitisk løft av dimensjoner for den østlige fløyen av et gigantisk storfylke. Det gir trygghet, men vi er også ganske så overbevist om at dette får direkte betydning for liv og helse i regionen.

Vi tror en krise har bidratt positivt til en permanent løsning. Først ble Forsvarets helikopter hentet inn da Babcock-surret varte i lengste laget, så kom erstatningen i form av Norsk Luftambulanse AS som nå sørger for beredskap resten av året. Når det nå implementeres i statsbudsjettet, blir det et viktig supplement til ambulanseflyet ved basen i Kirkenes.

Det betyr også at det kan være en styrke for helheten i Finnmark, der vi har to av tre fly ved Altabasen. Ved samtidighetskonflikter vil et tilgjengelig helikopter i øst være en styrke for mange av nabokommunene, som har et godt stykke til Kirkenes sykehus  Det er derfor et stort pluss for prehospitale tjenester i Finnmark. Verdien har vi sett gjennom mange år – og hver søndag kan vi i programmet 113 ser hvor viktig flyhelikoptrene er for mennesker i nød, der minutter og sekunder er verdifull. Dette må naturligvis skje i et tett samspill med bil- og flyambulansen som er avgjørende for akuttjenesten i Finnmark.

Av fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap)

(07.10.2020): Regjeringen bremser opp samfunnsutviklingen i nordområdene i sitt statsbudsjett. – Det er nesten så man ikke tror det man leser.

Det er kun ord om nordområdene i regjeringens framlegg til statsbudsjett. Ingen konkrete penger utover 10 millioner kroner, som er et beløp så lavt at det er mer som en fleip å regne.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner som skal bidra til å styrke kompetanse, fremme næringsliv og internasjonalt samarbeid, og støtte opp om bolyst i nord. I tillegg viser regjeringen til at det i statsbudsjettet er mange andre tiltak som vil være viktig for nordområdene.

Igjen ser vi at regjeringen viser til andre budsjettposter når de skal snakke om nordområdene. Som om ordinær samfunnsdrift er en nordområdesatsing. Det eneste konkrete som kommer fra regjeringen i dag er at de ikke vil bygge oljebase på Veidnes i Nordkapp. Regjeringen trosser til og med Stortingets flertall, og legger fram et forslag som vil tappe samfunnet for ressurser heller enn å bygge opp arbeidsplasser og verdiskapning der ressursene finnes.

Kristina Hansen, leder i Finnmark Arbeiderparti

(07.10.2020): Det er et svik mot Finnmark når regjeringen aksepterer Equinors krav om at oljen fra Johan Castberg ikke skal ilandføres i Finnmark. Det er et svik mot Finnmark å akseptere at resursene i våre nærområder skal utvinnes uten å skape arbeidsplasser og ringvirkninger på land og det er et svik mot Finnmarks befolkning, særlig ungdommen, å la oljen fra gigantfeltet Johan Castberg seile forbi og ikke skape attraktive og interessante jobber, bygge kompetanse og bidra til bosetting, bo- og blilyst i Finnmark. Finnmark Arbeiderparti aksepterer ikke denne konklusjonen. Vårt krav er at nære ressurser skal danne grunnlag for å bygge samfunn i Finnmark og vi bruker alle våre krefter på nettopp det. Ikke mindre enn to ganger har et flertall i Stortinget sagt til regjeringen at oljen fra Johan Castberg skal ilandføres til Veidnes i Finnmark. Men arbeidsplasser og ringvirkninger i Finnmark er ikke interessant for denne regjeringen. De bryr seg overhodet ikke om å bygge Finnmark. Det er på høy tid med en ny regjering. 

Lokale og regionale politikeres politiske arbeid og krav om ilandføring av petroleumsressursene i Barentshavet, er et høyst rettferdig og legitimt krav. Alle regioner i dette landet bygger lokalsamfunn på nære ressurser, det skulle blott bare mangle om ikke dette også skal gjelde Finnmark. Johan Castberg-feltet er det største feltet på norsk sokkel som ikke er satt i drift. Et gigantfelt, som selvfølgelig skal bære nødvendig infrastruktur i Norges nye petroleumsprovins. Det kan ikke være slik at oljeselskapene bare kommer til våre områder for å forsynes seg og bygger samfunn andre steder. I Finnmark vil vi delta i verdiskapinga av ressursene som tas ut hos oss. Deltakelse i verdiskapinga vil skape sysselsetting, bygge industri, bygge kompetanse, bidra til bosetting, skape ringvirkningsaktivitet og rett og slett bygge samfunn. Arbeiderpartiet mener at storsamfunnet ikke kan leve med at noen regioner nærmest utbyttes på naturressurser, begrunnet i at det gir best bedriftsøkonomiske resultater. Det skaper uakseptable forskjeller mellom regioner og mellom folk. Dette er ikke holdbart. Økonomiens mål i samfunnet må være deltakelse og økt livskvalitet for alle samfunnets medlemmer. Ressursforvaltning i Norge må bygge på et slikt mål. Det er både strategisk og politisk klokt å bygge Veidnes oljeterminal i Finnmark.

Ved å bygge terminal og ilandføre oljen fra Johan Castberg kan lisensen kutte investering i to–tre bøyelastere (skip) til ca én mrd. pr. stk., i tillegg skaffer man seg adskillig større fleksibilitet i forhold til markedet. Bøyelastere fra Castberg (så vel som Goliat), har bare en rekkevidde for eksport til Nord-Europa. Reelt aksepterer regjeringen at man fører oljen fra Johan Castberg til Nord- Europeiske terminaler herunder Mongstad, heller enn å etablere denne infrastrukturen i Finnmark. En terminal i Finnmark vil imidlertid ha rekkevidde til å nå hele verden, og ikke minst bruken av den nordlige sjøruten vil gi muligheter til å nå marked i Asia som vi i dag ikke når på samme måte. Det er både framtidsrettet og god samfunnsbygging å bygge Veidnes-terminalen. Men når Equinor har regnet seg fram til at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, så etterkommer regjeringen dette i stedet for å lytte til Stortinget og folk og bygge samfunn i nord. Heller ikke lettelse i formuesskatten er samfunnsøkonomisk lønnsom, det viser forskning, likevel foreslås det politisk. Politisk er det mulig å sørge for ilandføring til Veidnes, men regjeringen vil ikke. 

Pressemeldingen er hentet fra Nordkapp Radio.