Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

ORDFØRERENS HJØRNE – Planer og politikk i Havøysund

By

Havøysund sentrum mot hurtigrutekaia. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Av Bernth R. Sjursen

(02.10.2020): Som ordfører får jeg mange klager om veiene i kommunen, og jeg forstår at folk er utålmodige.  Nå gjør vi et løft for en del av de kommunale veiene i Havøysund, og jeg har også bedt administrasjonen om å finne og foreslå gjennomførbare løsninger for veier i distriktet.

Mange av de kommunale veiene i Havøysund er helt nedkjørte, og har stått «på vent» i flere år, noe som skyldes mangel av planer for vann og avløp.
Det er forståelig nok ikke noe poeng å asfaltere veier, hvis man plutselig må grave opp igjen for å reparere vann- og avløpsledninger. Allikevel finnes det grenser for tålmodighet for hvor lenge man skal vente med å gjøre noe, og den grensa er nådd.

Sammen med administrasjonen har både ordfører, varaordfører og leder for Hovedutvalg for teknisk diskutert og lett etter løsninger – og det er en sann glede å fortelle at allerede i neste uke begynner man å forberede veier, for å legge reparasjonsasfalt på flere strekninger.
Det vil bli lagt helt dekke, med fire cm tykkelse for å jevne ut flere av de kommunale veiene. Det mest prekære er Strandgata vest, men flere veier skal få seg et løft. Kartet viser de veiene som skal tas nå i høst, og det vil bli gjort vurderinger og justeringer av lengder/områder. Veiene som skal klargjøres nå er Strandgata vest, deler av Kirkegårdsveien, Dalveien, deler av Lomvannsveien, Måseveien, deler av Ingøyveien og Rolvsøyveien, samt stikkveier i Nordregata. Kommunen vil komme tilbake med nærmere informasjon om arbeidene.

Covid-19

I denne ukas møte med beredskapsledelsen gjennomgikk vi tiltak i både helse og skole/barnehage. Etter mange inngripende tiltak i folks hverdag i starten av pandemien lettet kommunestyret på noen av disse, og gjorde et vedtak om at nasjonale retningslinjer skulle følges.

Ordføreren har nå bedt administrasjonen om en tilbakemelding i møtet førstkommende mandag, om hvordan man tolker og bruker nasjonale veiledere og retningslinjer. Dette gjelder spesielt besøksrutiner innenfor helse, og inndeling av kohorter, samt disponering av personell i skole/barnehage.

Denne uka informerte regjeringen om at de løsner litt på de nasjonale tiltakene fra 12. oktober. Serveringsstopp etter kl. 24.00 opphører, man åpner opp for deler av breddeidretten, og man vil tillate samlinger av inntil 600 personer utendørs, men at de da må kunne deles opp i grupper på maks 200.

Hva mener du?

Hvilke utviklinger bør prioriteres? Hva slags tilbud mangler næringslivet og innbyggerne? Hva med rekruttering, boliger og de ansattes trivsel? Hva med kulturtilbud?

Denne uka har det vært flere medvirkningsmøter med innbyggere og næringsliv, og dette var noen av spørsmålene vi fikk bryne oss på. Kommuneplanens samfunnsdel er et veldig viktig verktøy for langsiktig arbeid med utviklingen av kommunen, og da har det vært viktig å høre alle.

Det er vel bare å være ærlig på at det var veldig få innbyggere som hadde tatt seg tid til disse møtene, spesielt blant næringsaktører var det overraskende få. Mulig man kan ta selvkritikk på at «fagmøtene» var lagt til dagtid, men til syvende og sist handler dette om fremtiden og prioriteringer.

Med innspill og gode diskusjoner skal man etter hvert få på plass et styringsdokument som skal vise retningen for Måsøy kommune for perioden 2021 – 2032. Fortsatt gjenstår flere møter/samtaler med innbyggere, før planen skal vedtas, og vi sikter mot en behandling i kommunestyremøtet allerede i desember. Nødvendige tiltak må forankres i budsjett og økonomiplan, og når det er gjort kan vi sette fart på utviklingen av kommunen.

Perleturhytter

Finnmark Friluftsråd skal bygge ni perleturhytter over hele Finnmark, og hos oss kommer den allerede til neste år. Selskapet Biotope har tegnet hyttene, og de skal produseres i moduler av Dividalsbygg i Troms. Hyttene er på 17 kvadrat, og prislappen på hver hytte er kr. 450.000,- Av dette må hver kommune bidra med kroner 40.000,-
I Måsøy kommune har vi vært igjennom en prosess for å finne en plassering av en slik «dagsturhytte», og vi har landet på et område ved Svartvannet mellom Eiterfjord og Kullfjord.

Havøysund sentrum og utsikt til Sukkertoppen. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pederen)

Røde Kors

Denne uken har jeg hatt besøk av distriktslederen for Finnmark Røde Kors. Havøysund har tidligere hatt et aktivt hjelpekorps, og for beredskapen i kommunen har dette vært et kjærkomment bidrag. Røde Kors er så mye mer enn bare hjelpekorps. De har både besøkstjeneste, leksehjelp, Barnas Røde Kors, og de driver møteplasser/kafeer for innbyggere.

Finnmark Røde Kors ønsker aktivitet i Måsøy kommune, og ønsker å bidra til at man kommer i gang.
Kan du tenke deg å bli med i den lokale foreningen, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med distriktskontoret. Les mer om Finnmark Røde Kors her.

Et hav av muligheter

Årets TV-aksjon nærmer seg, og allerede 5. oktober kan de digitale bøssene tas i bruk. På grunn av smittevernhensyn, kan vi ikke ha en dør-til-dør-aksjon, så i år er bøssene digitale. En digital bøsse er en personlig innsamlingsside på nett som opprettes når du registrerer deg som digital bøssebærer på https://blimed.no/

Innsamlingen begynner først 5. oktober, men i mellomtiden kan du når som helst se og redigere din digitale bøsse. Du kan for eksempel gjøre bøssa mer personlig med bilde og tekst. Den digitale bøssa kan deles via sosiale medier, SMS, telefon eller ansikt til ansikt.

Vi oppfordrer deg til å dele den med venner, familie, naboer og andre bekjente. Det er mulig å gi til den digitale bøssa med bankkort eller Vipps. Jo flere bøsser vi deler de på sosiale media, jo mere penger samler vi inn. Klarer vi å slå Hasvik kommune?

Nasjonale Turistveger – NTP

Onsdag deltok jeg i et Teams-møte med Helge Orten (H), leder av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite. Der fikk jeg nok en gang luftet min tanke om at Nasjonale Turistveger må inn på NTP, både for at alle de 18 strekningene skal bli ivaretatt likt, men også for å sikre mobil- og DAB-dekning for å ivareta de reisendes sikkerhet. Ut fra svaret som kom vil man kanskje tenke og vurdere endring av disse strekningene til riksveier – men det vil jeg gjerne se før jeg tror det. Ikke er jeg sikker på at dette ville vært mer forutsigbart heller, all den tid man da nødvendigvis måtte kjempe om de samme midlene med andre riksveier. Jeg tenker at en egen budsjettpost i NTP, øremerket Nasjonale Turistveger, ville vært en fordel for alle disse utvalgte «distrikts-veiene».

Fra 56 til 29,5 millioner

I juni skrev jeg at man, etter et forlik om havbruksmidlene, landet på ei fordeling som ga staten 60 prosent og kommune/fylkeskommune 40 prosent. Hva ville så ei 60/40 fordelingen vil bety, i forhold til hvordan det egentlig var, og hvordan regjeringens forslag om 75/25 fordelingen ville slått ut? Måsøy kommune ville i 2020 i utgangspunktet med 20 prosent til staten, 10 prosent til fylkeskommunen og 70 prosent til kommunen fått kr. 35.704.541,- Med forslaget om fordelingen 75/25 ville vi sittet igjen med kr. 10.492.778.  Etter en politisk kamp landet man altså på et 60/40 forlik, og da ville tallet for Måsøy bli kr. 22.952.951,- Ser vi samlet på 2020 og 2021 ville totalbeløpet til Måsøy kommune bli redusert fra kr. 40.805.246,- til kr. 33.154263,- Dette var i juni.

Fasiten kom endelig tirsdag denne uka. Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde at Måsøy kommune vil i år få utbetalt kr. 20.451.575,- Med anslag for nye lokaliteter vil vi i 2021 få kr. 9 089 589,- Nå lander vi altså på totalt 29,5 mill. for begge årene til sammen, noe som er ca. 3,5 millioner under anslagene fra juni.

Før forliket (med fordelingen 80 prosent til kommune/fylkeskommune og 20 prosent til staten) på Stortinget lå vi an til en utbetaling i 2020/21 på 56 millione., så det er vanskelig å ikke være skuffet, spesielt når tallet nå, etter forslag og forlik er blitt redusert til 29,5 mill.

Oppsummert vil vi for årene 2018/19 og 2020/21 til sammen ha fått kr. 51.154.727,- fra havbruksfondet. Med alle endringer, vurderinger og synsinger, så må jeg ta et forbehold om at utbetalingen stemmer med den oversikten vi nå har fått.

Denne ukas uttalelse fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen provoserte meg, og jeg håper det ikke er på dette nivået vi skal diskutere distrikts- og næringspolitikk i fremtiden:

«Når kommuner klager på at de får for små utbetalinger fra Havbruksfondet, er det som å klage på at lottogevinsten er for liten»

Havøysund sentrrum mot brua. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Artikkelen er sakset fra hjemmesiden til Måsøy kommune.

Havøysund

By

Havøysund er kommunesenteret i Måsøy kommune med fine øyer som Måsøy, Rolvsøy og Ingøy. Hjelmsøy har ikke lenger fast helårsbosetning. Trykk på bildet fra Havøysund i kommentarspalten og les hva ordføreren skriver om Måsøy kommune. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Vindkraftveto til kommunane

By

Vindmøller i Havøysund. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)

Kjersti Toppe, Stortingsrepresentant, Senterpartiet

Kunnskapsgrunnlaget frå den kritiserte «Nasjonal ramme for vindkraft» frå NVE, vil regjeringa vidareføre. Dette  betyr at fjellområda i både Sunnhordland,  Nordhordland og Gulen blir vurdert som blant dei  mest egna områda for ny vindkraftutbygging i Norge. At regjeringa etter sterkt press la bort Nasjonal ramme for vindkraft, var bra. Men det hjelper fint lite dersom kunnskapsgrunnlaget frå forslaget likevel blir førande for regjeringas politikk.

Aktørar står no i kø for å bygge ut vindindustri i fjellheimen i Hordaland og Sogn og Fjordane. I fjellområda mellom Bergen og Sogn er det fleire planar  som til saman kan gje  opp mot  750 vindturbinar. Prosjektet Hordavind vil aleine bety Europas største  vindkraftverk på land, på eit areal tilsvarande Åsane bydel. Turbinane blir fire gonger høgare enn rådhuset i Bergen, og kvar turbin krev oppstillingsplass tilsvarande ei halv fotballbane – og i tillegg kjem 800 meter med anleggsveg.

At slike store natur- og arealinngrep kan  få skje utan ein gong at det er krav til vanleg reguleringsplan, er uhøyrt. Men regjeringa seier altså nei til å sikre demokratiske prosessar og å regulere slik anlegg etter plan- og bygningslova. Får regjeringa det slik dei vil, vil det vere strengare reglar for å etablere ballbingar i bustadområder enn å etablere vindturbinar i urørt natur.

Regjeringa vil heller ikkje innføre nye skattar eller avgifter på vindkraft no. Men det er heilt urimelig at vindkraftselskap betaler langt mindre i skatt enn selskap som produserer vannkraft. Senterpartiet har i Stortinget føreslått å betre skatte- og avgiftspolitikken for vannkraft og å skjerpe skatte- og avgiftspolitikken for vindkraft, samt å  utgreie ein heimfallsordning.  Men forslaga har blitt stemt ned av regjeringspartia.

No hastar det med tiltak som hindrar tap av  urørt natur og viktige friluftsområde. Senterpartiet vil gå imot all vindkraftutbygging på land, unntaket er der det er lokal forankring. Ingen konsesjon til vindkraft skal kunne gis utan at desse først er avklart gjennom kommunale arealplanvedtak, etter plan- og bygningslova.

Vi håpar på fleirtal for våre forslag i Stortinget i haust.

Korona klarte ikke å stanse prestevelsignelsen

By

Prestevelsignelsen birkat kohanim ved Vestmuren i Jerusalem. Fv. Sjefrabbiner David Lau, ambassadør David Friedman, og den sefardiske sjefrabbiner Yitzhak Yosef ytterst med blå hatt. (Skjermklipp thekotel.org)


Av Vidar Norberg

(05.10.2020): Bare 20 mennesker fikk delta under løvhyttefestens prestevelsignelse ved Vestmuren mandag morgen. Før koronapandemien valfartet tusener til Vestmuren for å delta.

USAs ambassadør i Israel, David Friedman, var som vanlig på plass og ba ved Vestmuren. Han er en «kohen» (prest) som stammer fra Arons presteslekt. Friedman var med på å velsigne folket.

Det er etterkommerne av presten Aron som drar bønnesjalet over hodet og leser velsignelsen under den jødiske morgenbønnen. Velsignelsen står i 4. Mosebok 6, 24–26:

«Herren velsigne og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!»

Velsignelsen leses to ganger ved Vestmuren, i den vanlige morgenbønnen og i en tilleggsbønn som kalles mussaf-bønn. Den er istedenfor de tilleggsofringene som var i templet ved høytider, nymåne og sabbat. Velsignelsen brukes også i synagogene hele året. I diasporaen brukes velsignelsen bare under fester.

Til stede var den askenasiske sjefrabbineren David Lau og den sefardiske sjefrabbineren Yitzhak Yosef, samt Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinowitz.

Prestene drar bønnesjalet over hodet og leser velsignelsen. (Skjermklipp thekotel.org)

Bønn mot korona

–Om det er én ting som det ikke blir for meget av i disse tider, så er det bønn, sa ambassadør David Friedman til Arutz-7 etter bønnen.

–Jeg var i dag privilegert som fikk be ved Vestmuren for alle dem som er plaget av covid-19, både dem som jeg kjenner godt, og dem som jeg ikke kjenner.

Friedman la til «refuah shlema» som betyr må de bli friske alle sammen.

Også Jerusalems borgermester Moshe Lion var til stede og ba.

De to prestevelsignelsene var klokken 09.30 og 10.15. 

Nettstedet thekotel.org overførte seremonien til hele verden. Jerusalem kommune la ut prestevelsignelsen på sin Facebook. Det var også pressefolk der. 

Bønn for Trump

Ved Vestmuren ba jøder bønnen «Mi SheBeirach» for USAs president Donald J. Trump. Dette er en jødisk bønn som brukes ved sykdom. Bønnen bes ofte i synagoger og endatil ved Vestmuren som er jødefolkets helligste sted. Med i den bønnen var Israels to sjefrabbinere David Lau, Yitzhak Yosef, USAs ambassadør David Friedman og Jerusalems borgermester Moshe Lion.

–Må Den som velsignet våre forfedre, Abraham, Isak og Jakob, Moses, Aron, David og Salomo, helbrede Donald John, sønn av Fred, i kraft av våre bønner. Må Den Hellige, velsignet er Han, ha overflod av medlidenhet med ham å fornye, helbrede og styrke ham, sette liv i ham og sende ham raskt fullstendig helbredelse fra himmelen for hele hans legeme, blant de syke i Israel. En helbredelse av sjel og legeme, snart, raskt, uten forsinkelser.

Jøder med lulavbukett under prestevelsignelsen. (Skjermklipp thekotel.org)

Jødisk tradisjon

I gamle dager kom jødefolket opp til templet i Jerusalem for å vise seg for Herren på de tre valfartsfestene påske (pesach), pinse (shavuot) og på løvhyttefesten (sukkot). Etter at templet ble ødelagt av romerne i år 70, kunne ikke jødene dra opp til templet for å ofre (2. Mos. 23, 14 og 5. Mos. 16, 16). 

I den såkalte utmattelseskrigen (haHatasha) fra 1969 til 1970 foreslo rabbiner Mendel Gafner at det igjen ble holdt massebønn ved Vestmuren. Det skulle styrke moralen. I 1978 ble det bestemt at den skulle holdes to ganger i året, i påsken og på løvhyttefesten.

Enkelte ser på prestevelsignelsen som et tegn på det som en gang skal komme. Da skal profetien i Sakarias 14, 16 oppfylles:

«Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbede Kongen, Herren hærskarenes Gud, og for å delta på løvsalenes fest…»

Birkat Kohanim avholdes ved Vestmuren under løvhyttefesten og i påsken.

Før korona kom tusener til prestevelsignelsen ved Vestmuren. I år var antallet sterkt begrenset. (Skjermklipp thekotel.org)
Jerusalems borgermester Moshe Lion ba ved Vestmuren. (Skjermklipp thekotel.org)
Birkat kohanim ved Vestmuren 2020. (Skjermklipp thekotel.org)
Bønn ved Vestmuren. (Skjermklipp thekotel.org)

Fant sjeldne kongelige søylehoder fra bibelsk tid

By

Et sjeldent søylehode graves frem i Jerusalem. (Foto: Eliyahu Yanai, City of David)

(NYTT): Israelske arkeologer har funnet sjeldne kongelige søylehoder. De har trolig pyntet opp et kongelig bygg fra kong Hiskias og Josias tid. Funn vitner trolig om at jødene følte seg trygge og flyttet utenfor Jerusalems murer etter at assyrerkongen Sankerib ga opp beleiringen og flyktet på grunn et Guds under.

Det skal bygges et besøkssenter i enden av Haas-promenaden i Jerusalem. Arkeologer kom derfor for å granske grunnen. Etter at spaden traff en stein og en forsiktig utgraving, kom det til syne ikke bare ett, men to vakkert dekorerte søylehoder. De hadde symboler fra Juda kongedømme.

–Jeg kunne ikke sove på to netter etter funnet, sa arkeolog Yaakov Billig fra Israels Antikkmyndighet.

De 2700 år gamle søylehodene er laget av myk kalkstein med dekorative utskjæringer på begge sider. To av søylehodene ble funnet pent begravd, den ene oppå den andre. Billig mener at søylehodene er gjemt her. Det andre byggematerialet er trolig ført bort for å kunne brukes igjen.

Søylehodene ble sannsynligvis brukt for å dekorere pilarer på et bygg eller en gårdsplass.

–Dekorasjonen på søylehodene er absolutt typisk for Juda kongedømme, sa sjefarkeolog for Jerusalem-området ved Israels Antikkmyndighet, Yuval Baruch, til Haaretz.

Arkeologene stiller spørsmål om det var en av Judas konger eller en rik adelsfamilie i Jerusalem som bodde i den monumentale bygning med utsikt mot Davids by og templet, sto det i pressemeldingen.

Den kongelige design fra denne tids søylehoder finner man i dag på 5-shekelsmynten fra Israels Bank i den moderne staten Israel.

Det ble funnet gjenstander fra vinduskarmer.

–Også et toalett ble oppdaget. Det kan man kun finne i de rikes hus fra denne perioden, sa Billig ifølge Jerusalem Post.

Et Guds mirakel

Billig forteller at bygningen er fra kong Hiskias og kong Josias dager. Byggeaktiviteten i området tyder på at byen ble restaurert etter at den assyriske hæren ga opp beleiringen av Jerusalem i 701 f.Kr. og flyktet fra området.

–Dette funnet sammen med funnet av et palass i Ramat Rachel og et administrasjonssenter i bydelen Arnona vitner om en ny gjenoppliving av Jerusalem. Man flyttet utenfor murene etter assyrernes beleiring. Vi har funnet villaer, herskapshus og regjeringsbygg i området utenfor bymurene. Dette forteller at innbyggerne følte lettelse, og det ble en oppgangstid for Jerusalem etter at den assyriske trusselen var over, sa Billig i pressemeldingen.

Søylehoder på en kongelig bygning, tegnet av Shalom Kveller, Sity of David Archives

–Den bibelske fortellingen om beleiringen skildrer nederlaget for assyrerne som en mirakuløs hendelse mot alle odds. Det kan forklare hvorfor byens beboere plutselig følte seg sikker nok til å bosette seg utenfor bymurerene, sa Billig til Jerusalem Post.

«For fra Jerusalem skal det komme fram en levning, og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den. Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. Samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.»  2. Kongebok 19, 31–36

Funnet av søylehodene ble gjort i november i enden av Haas-Sherover-promenaden cirka to kilometer sør for Tempelplassen. Det nye besøkssenteret skal stå på stedet hvor kunstner Shaul Schatz’ hjem en gang sto. Stedet ligger ved siden av FNs hovedkvarter for Midt-Østen. Før dem var det den britiske høykommissæren som hadde huset på det strategiske stedet under mandattiden.

Billig begynte gravingen på Armon Hanatziv-området for 30 år siden, skrev Jerusalem Post.

Det nye funnet ble presentert i Ir David (Davids by) den 3. september. Til stede var blant annet kulturminister Hili Tropper, arkeolog dr. Yuval Baruch  og formann David Be’eri i stiftelsen Davids by,

Det er Turistministeriet, Jerusalem by og Ir David Foundation (Elad) som finansierer utgravningene. Gjenstandene stilles ut i Davids by nedenfor bymurer før den årlige Megalim-konferansen.

Søylehoder på en kongelig bygning, tegnet av Shalom Kveller, Sity of David Archives

Tid for tyttebær

By

Senhøsten er tid for tyttebær, i store mengder om sommer og høst har vært god. Tyttebæra er en av de mest slitesterke sorter som man ikke blir så fort lei av. Trykk på tyttebærbildet i nyhetsspalten og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)

Tid for tyttebær

By

Tyttebærtur i Vikjord. (Foto: Mette Wright Larsen)

Av Vidar Norberg

Senhøsten er tid for tyttebær, i store mengder om sommer og høst har vært god. Tyttebæra er en av de mest slitesterke sorter som man ikke blir så fort lei av.

For den som spiser sin daglige grøt, er kokt tyttebærsyltetøy en god erstatning for smørøye. Bæra spres utover grøten med litt melk. Dette er meget vanlig kost i Finland. Like bra er rørt tyttebærsyltetøy på brødskiva til morgenkaffen.

Laget som trollkrem er tyttebæra den rene festdesserten, gjerne med en kromkake. Det er enkelt å lage. Man tar 3/4 liter tyttebær, 125 gram sukker, 1/2 til en eggehvite. Bær, sukker og eggehvite røres sammen med en treskje til sukkeret er smeltet og kremen lett som skum. Man kan bruke miskmaster så går det fortere om man plutselig får uventet besøk. Trollkrem bør helst skylles ned med rikelige mengder kaffe. Noen vil ha litt vaniljesaus, men det er helt unødvendig og svekker bærsmaken.

En annen hemmelighet er råsaft av presset tyttbær. Slik er oppskriften: To kilo tyttebær, en spiseskje sitronsyre + en liter vann. Den som er glad i sukker, kan benytte 300 til 500 gram sukker per liter. Det røres godt sammen. Bæra kan males på en fiskekværn eller presses som poteter. Blandingen skal stå i kjøleskapet eller kaldt i ett døgn. Man setter gassbind eller en duk over en bøtte og heller saften ut og siler den gjennom duken. Til slutt kan man presse bærene i duken. Saften fylles på flasker og settes bort til søndagsmiddag eller andre festlige anledninger. Vil man gjøre det ekstra fint, kan man jo sette på flasken en merkelapp hvor navnet står, for eksempel «Galatia» eller «Tyttebærura». Har man så mange flasker at man ikke drikker opp råsaften før neste høst kan man sette årstall på merkelappen.

På bærtur. (Foto: Mette Wright Larsen)

En av de gamle hemmelighetene for det kokte syltetøyet som sto lagret på Norges-glassene, var litt vaniljesukker. Men skal man få fullt utbytte av tyttebæra, er det nok best å unngå sukker som hemmer T-cellene og svekker kroppens immunforsvar. Den som vil ha og fordelen av kraften av tyttebærsyra, bør nok skjære ned på sukkeret. Man kan godt prøve oppskriftene uten sukker. Det er en vannesak.

Tyttebæra er også lett å lagre om man ikke har fryser. I gamle dager rørte man tyttebæra og hadde den i tønner. Den holdt seg gjennom vinteren. Så kunne hver og en hente seg en skål når man hadde lyst på noe godt. Tyttebær til kjøtt og brunsaus gjør middagsstunden ekstra god.

En annen fordel med tyttebærplukking er at man får som regel frisk luft, mosjon og en herlig tur. Det er godt både for fysikk og sinn.

Hjemtur fra tyttebærturen før sola går ned. (Foto: Mette Wright Larsen)

Disse tyttebærbildene er ikke tatt i Finnmarkens egner, men på Vikjord i Lofoten som kan være like karrig. Enten man går på Nordkynns karrige steder eller i en tett skog på Østlandet, så finner man tyttebær om forholdene har vært gode.

Noen kommer nesten alltid for sent ut på bærtur. Men selv om litt frost har kommet i forkjøpet, så tåler tyttebæra noe kulde uten at den tar nevneverdig skade. Det er en robust og slitesterk bær – en Guds gave hele året enten man lagrer den i fryseboks eller tønne.

Jon Teigen ny formann i Norges Samemisjon –Fusjon med Sarepta utsatt

By

Jon Teigen er ny landsstyreformann i Norges Samemisjon. (Arkivfoto)

Av Vidar Norberg

(03.10.2020): Samemisjonen fortsetter som selvstendig organisasjon i minst ett år til med Jon Teigen fra Ålesund som landsstyreformann. Spørsmålet om en fusjon med Misjon Sarepta er utsatt i ett år. Det ble klart under landsmøte på Saga skole og grendehus i Alta.

Til landsmøtet i Alta var det 86 stemmeberettigede. Ole Kristen Wastved fra Oslo og Romerike krets var innstilt som ny landsstyreformann. Men det var Jon Teigen fra Ålesund som vant med 43 mot 40 stemmer. To stemte blankt.

Teigen sier til Finnmarkshilsen at han var overrasket over resultatet.

Ingen avklaring

De fleste ventet spent på om Norges Samemisjon som ble etablert i 1888 vil gå inn i Misjon Sarepta og navnet forsvinne for alltid, eller om Samemisjonen skal fortsette som selvstendig organisasjon. Jon Teigen hadde håpet at det ble en klar avgjørelse i dag. Han har stått blant de fremste i kampen for å bevare Norges Samemisjon som en selvstendig organisasjon.

–Saken ble utsatt. Nå skal begge alternativ utredes i ett år. Så skal det legges frem for et ekstraordinært landsmøte.

Samemisjonens landsstyre er splittet. Det er tre som er for fusjon, og tre som er mot, om man regner med første varamann som møter fast.

Ny kultur

Debatten om Samemisjonen skal forsvinne inn i Sarepta har vært heftig. Jon Teigen forteller at det har vært harde ord, og man må forsøke å få til en bedre kultur.

–Nå skal jeg være formann for hele Samemisjonen og lede den videre på en god måte, sier Jon Teigen.

Da Finnmarkshilsen snakket med Teigen lørdag kveld, var den nye landsstyreformannen på vei inn for å bli bedt for.

Jon Teigen har sin kristne bakgrunn fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund. I flere år var han leder for SI-Reiser. De drev kristne feriereiser til flere steder i verden, blant annet Israel. Teigen har også hatt flere turer til Finnmark og besøkt både alt fra Hamningberg til Áisaroávi og byer.

Jon Teigen fra Ålesund.

Fylkespolitikere møtte folket i Finnmark

By

Kristina Hansen er fylkesråd for samferdsel og Bjørn Inge Mo er fylkesrådsleder. Her er de i Loppa for å få innspill til viktige tiltak. (Foto: Trond Magne Henriksen)

(tffk.no): Etter møtet med Loppa kommune, næringsliv og bygdelag der på fredag, har fylkesråd Bjørn Inge Mo nå besøkt alle finnmarkskommunene.

I Loppa sto naturlig nok samferdsel høyest på agendaen. Kommunen lengst vest i Finnmark har en rekke utfordringer: Topografien gjør at veiforbindelser i Loppa er en utfordring, det samme med befolkningstallet på 852 som er det laveste i Finnmark. Samtidig viste kommunen til økende fiskerivirksomhet og et reiseliv i utvikling.

Bjørn Inge Mo og fylkesråd Kristina Hansen, (begge Ap), har nå besøkt de fleste kommunene i Troms og Finnmark. Med møtet i Loppa har Mo nå vært i alle kommunene i Finnmark, og har møtt ulike aktører og politiske ledelse.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (i midten) og fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (t.h.) møtte varaordfører Jan Martin Rishaug, hovedutvalgsleder Kristin Jensen og ordfører Monica Nielsen i Alta denne uka. (Foto: Trond Magne Henriksen)

Mo og Hansen skjønner Loppas utfordringer med transportbehov.

– Vi må se på om vi kan bruke midler fra havbruksfondet til samferdselstiltak der det er havbruksnæring og som har et stor transportbehov. På slike steder bor det ofte lite folk, sa hun på møtet som foregikk fredag på samfunnshuset i Øksfjord.

Regjeringens prioriteringer

Fylkesrådslederen var klar på at Troms og Finnmark fylkeskommune har økonomiske utforinger. Han var også klar på at dagens regjering prioriterer kollektivtrafikk der det bor mest folk. Inntektsnøklene er også endret, noe som ikke alltid treffer sjøruteavhengige steder som Loppa.

I Øksfjord møttes Loppa kommune med bygdelag to fra den politiske ledelsen i Troms og Finnmark fylkeskommune. (Foto: Trond Magne Henriksen)

Berlevåg, Alta og Loppa

Loppa-møtet fredag var avslutninga på en tre dagers reise fra Vadsø til Berlevåg, Alta og Loppa, der fylkesrådslederen deltok, mens samferdselsråden var med på møtet i Alta og Loppa.

–Her møtte vi kommunene og fikk vite om deres utfordringer og satsinger. I Berlevåg fikk vi vite om den spennende hydrogensatsinga og var på fiskebruket til Lerøy. I Alta møtte vi bygdelag fra fjordene og det samme her i Loppa. For oss er det viktig å komme ut å høre fra de som bor, lever og jobber her, sier Mo.

Ordfører Stein Thomassen i Loppa var glad for besøket og en av deltakerne kommenterte at det var positiv med direkte dialog og se politikerne i øynene.

–Vi holder på med å se på hva vi kan få til av rutetilbud og hva vi skal prioritere av tiltak på vei. Så alle innspill har vi notert oss og tar de med oss videre, sier Hansen.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo t.v. i Berlevåg, fikk omvisning på Lerøys anlegg av Frank Arne Hansen (t.h.). (Foto: Trond Magne Henriksen)