Redaksjonen

Til
Statsminister Erna Solberg
Olje- og energiminister Tina Bru
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Sats på Barentshavet og Ilandføring på Veidnes

Troms og Finnmark Høyre er fornøyd med at man i en krevende periode for industrien har klart å utvikle Johan Castberg til å bli et lønnsomt prosjekt med forventet oppstart i 2023.  Vi beklager likevel at man ikke har klart å utvikle en lønnsom eksportløsning for Castberg-oljen som inkluderer en terminal på Veidnes.

Lokale arbeidsplasser og regionale ringvirkninger, er viktige forutsetninger for legitimitet rundt dette og fremtidige prosjekter. Equinor har selv skapt store forventninger til at deres produksjon på feltene tilknyttet Johan Castberg skulle resultere i en terminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Skuffelsen var derfor stor da man valgte å gå bort fra denne løsningen begrunnet i både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske beregninger.

Vi har forstått at det isolert sett, fra Castberg og kjente funn, ikke er funnet lønnsomt for parten å bygge ut terminalen nå. Det reises også spørsmål om ESA vil godta en statsstøttet utbygging.

Troms og Finnmark Høyre mener at man må se utbyggingen i et større perspektiv med lang tidshorisont. Når vi nå skal satse på produksjon i Barentshavet i årene som kommer, så vil en terminal komme flere framtidige prosjekter til gode og gi bedre lønnsomhet i nye funn. Å utnytte felles infrastruktur har alltid vært en viktig suksessfaktor på norsk sokkel som vi også forventer videreført i nord.

Alle spørsmål knyttet til ESA regelverket må avklares slik at det ikke hersker usikkerhet rundt disse. Finnmark er som kjent i tiltakssonen og dette vil etter vårt syn kunne vektlegges når spørsmålet om statsstøtte tas opp. Vi mener Regjeringen må ta et initiativ opp mot ESA for å avklare hvordan en slik støtte kan gjennomføres i tråd med regelverket.

Troms og Finnmark Høyre er fornøyd med at Equinor fortsatt har oppretthold at samlede regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er beregnet til om lag 1750 årsverk og at i overkant av 700 av disse vil være i Troms og Finnmark. I driftsfasen anslår Equinor at 265 av 470 årsverk vil være lokalisert i Troms og Finnmark, da særlig tilknyttet Hammerfest og Harstad.

Troms og Finnmark Høyres klare forventning til Regjeringen er at man sikrer en ilandføring av olje på Veidnes. Stortingets vedtak i forbindelse med krisepakken for oljenæringen signaliserer tydelig et ønske om større lokale ringvirkninger av produksjonen til havs. Hvilke løsninger man finner i denne konkrete saken, vil også kunne ha avgjørende betydning for fremtidige prosjekter. Høyres utgangspunkt bør være at de som benytter seg av våre felles ressurser, også skal bidra med å gi tilbake til de samfunnene ressursene hentes fra.

Med hilsen:

Dan Nilsen lokallagsleder Nordkapp Høyre

Geir-Inge Sivertsen fylkesleder Troms og Finnmark Høyre

Ole H. Hjartøy fylkesleder Nordland Høyre

Av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Den siste uka har vi sett amerikanske bombefly trene sammen med norske F-16 og F-35 i nord, hatt flåtebesøk fra den amerikanske marinen i Tromsø og sett spesialstyrkene øve kontraterror sammen med amerikanske kolleger på Østlandet. Flyvninger seilaser og øvelser, som del av et større alliert samarbeid om forsvaret av NATO-landene, er et viktig bidrag til norsk og europeisk sikkerhet.

Vi ønsker mer alliert trening og øving i Norge. Dette er ikke i stedet for vårt eget forsvar, men som en sentral del av det samlede forsvaret av Norge. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk baserer seg på støtte fra allierte land i krise og krig. I en krisesituasjon er vi avhengig av støtte fra NATO. For at styrker fra allierte land skal kunne forsterke forsvaret vårt, må de ha kunnskap om å operere her. Derfor må norske og allierte enkeltsoldater, avdelinger, fly og fartøy trene og øve også i og utenfor Norge – i fredstid.

Interessen og behovet fra allierte for å operere, trene og øve i nord er økende: Vi har allierte fly som øver og trener i og utenfor vårt luftrom. Ofte sammen med norske fly, slik at de kjenner norske forhold og kan operere sammen med oss dersom det skulle bli nødvendig.

Vi har allierte fartøyer som seiler både langs norskekysten og i våre nærområder. De siste ukene har spesielt amerikanske og britiske fartøyer vært til stede i nord. Reaktordrevne fartøyer, i første rekke ubåter, har gjennom flere tiår jevnlig anløpt norsk territorialfarvann og norske havner. Det har vært en økning i antall anløp de siste årene, noe som er en ønsket utvikling fra norsk side.

Vi har i år planlagt med at rundt 4500 utenlandske soldater vil komme på øving eller trening, hovedsakelig i Troms. Blant disse er rundt 800 nederlandske soldater på vintertrening og omtrent like mange på fjelltrening til høsten. Amerikanske marineinfanterister trener jevnlig i Norge – og vil fortsette med det i årene fremover. Det samme gjelder britiske Royal Marines som i flere tiår har øvd og trent i Norge og som verdsetter fordelene med å operere i krevende terreng og klimatiske forhold.

Soldatene skal lære seg å håndtere snø og kulde, og operere under noen av de mest krevende forholdene alliansen har å by på. Mye av det vi er stoltest av å vise frem til utenlandske turister, er det våre utenlandske allierte må trene på å mestre: Vind og vær. Fjord og fjell. Ved siden av å lære å mestre klima og terreng, trener og øver de utenlandske avdelingene sammen med norske avdelinger. Dette skaper gjensidig tillit, samhørighet og økt evne til samvirke.

Det er positivt at allierte viser evne og vilje til å bidra til sikkerhet i nord. Sammen med allierte styrker overvåker vi og er til stede på NATOs nordlige flanke.

Det er ikke bare vi og våre allierte som er aktive i nord. Siden i fjor sommer har Russland gjennomført en rekke store øvelser med overflatefartøy og ubåter, i Østersjøen, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og det nordlige Atlanterhavet. Russland har demonstrert sin evne til å forstyrre allierte forsterkninger til Europa og å redusere NATOs handlingsrom og bevegelsesfrihet. Denne utviklingen påvirker norsk og alliert sikkerhet, og er en av grunnene til at interessen for nordområdene også øker blant våre allierte.

Også klimaendringer og økt stormaktsrivalisering bidrar til at våre nærområder får økt oppmerksomhet i NATO. Summen av disse forholdene gjør at Norges geografiske beliggenhet med tilstøtende havområder og luftrom blir av økende strategisk betydning, og vil kunne være spesielt utsatt for stormaktenes ulike interesser.

Regjeringen har gjennom flere år prioritert å øke Forsvarets strategiske evne for å styrke norsk og alliert sikkerhet. Dette gjelder særlig nye kampfly, maritime patruljefly og ubåter, og nå gjennom forslag til ny langtidsplan oppbygging av en fullt mekanisert brigade. Det legges også vekt på å øke Forsvarets evne til å planlegge for, ta imot og operere sammen med allierte styrker i nord. Vi tror at interessen for å øve og trene vil øke også i årene som kommer. Derfor legger vi stor vekt på åpenhet rundt aktiviteten, for å unngå misforståelser. Vi avskrekker og beroliger. Vi har retningslinjer for alliert aktivitet i Norge, og vi har god dialog med våre allierte om aktiviteten i internasjonalt farvann og luftrom som er nær oss. Vi ønsker å bevare sikkerhet og stabilitet i nord.

Forsvarets hovedoppdrag er å verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår politiske handlefrihet. Vi støtter og styrker NATO både gjennom å bidra ute og legge til rette for alliert trening hos oss. Slik kan vi legge grunnlaget for fortsatt fred, frihet og sikkerhet.