Redaksjonen

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jesus fikk mange forskjellige spørsmål. Noen spurte fordi de trengte både Hans svar og Hans hjelp, men en del spurte for å fange Ham i ord, for senere å kunne buke det mot Ham. Men ingen klarte å sette Jesus fast, ei heller få Ham til å si noe som med fordel kunne brukes av Hans anklagere. Men svar fikk de – svar fylt av Guds visdom.

«Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er», fikk herodianernes disipler til svar på sitt spørsmål i teksten vår om det var rett å gi keiseren skatt.

Hva jeg tror Jesus vil med dette si til oss i dag: For det første at vi skal leve som kristne også i pengesaker – ikke snyte skatten – være ærlig i alle pengesaker. Og når det gjelder pengene som hører Gud til (Guds sak). Det er vel ikke med noen av oss som med dem Gud refset gjennom profeten Malakias, hvor Han sier: «Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra meg»? Du som ikke snyter på skatten, du raner vel ikke fra Gud ved å holde tilbake hva Guds er?

«Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange Ham i ord. De sendte disiplene sine til Ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte Ham en denar. Og Han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sier til Ham: Keiseren. Da sier Han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot Ham og gikk bort.» Matt. 22, 15–22

(PERSONALIA): Organist emeritus Inga Turi Hætta i Kautokeino fyller 95 år onsdag 2. september 2020. Sammen med hennes avdøde søster, kirketolk Berit Turi Mortensen (1931-2012), har de vært blant «bæresøylene» i Kautokeino. Først i Den norske kirke, og fra 1998 i Kautokeino valgmenighet. For lesere i sør som ikke kjenner Finnmark, kan det fortelles at Kautokeino er Norges største kommune i km², like stor som Oslo, Østfold og Akershus gamle fylker til sammen. Kautokeino kommune har omtrent 3000 innbyggere, og har nord-samisk som hovedspråk (omkring 95 prosent). Kirkestedet Kautokeino ligger 280 km én vei fra nærmeste sykehus, som er i Hammerfest. Kautokeino kommune har ikke flyplass!

Inga ble født i Masi/Máze og var nest eldst i en søskenflokk på fem. Inga var 15 år da moren døde. Arbeid og ansvar ble en selvfølge for Inga. Fra hjemmet fikk hun med seg både uforgjengelige verdier og musikalske talenter. Hennes far spilte munnspill, og ved tretten års alderen fikk også Inga munnspill. Hun husker at de spilte sammen, og Inga spilte alle julemelodier på munnspillet. Det skulle vise seg at notene og kristentroen skulle følge henne videre i livet! Da Inga fylte 30 år fikk hun orgel hos sin mann, Klemet Olsen Hætta (1926-2007).

Inga og Klemet giftet seg tidlig. Etter en tid bosatte de seg i Kautokeino. Der begynte de som yrkessjåfører, der drosje og ambulansetransport ble deres geskjeft i mange år. Inga var den første kvinne i Kautokeino som tok bilsertifikat.

De sluttet med drosjekjøring i 1977, og om høsten samme år reiste Inga til Tromsø, 52 år gammel, for å ta grunnutdanning i kirkemusikk. Men de holdt frem med ambulansekjøring til 1992. De som kjenner Inga, vet at hun har vært en resursperson til langt over 90. Hun har vært deltidsorganist i Den norske kirke i Kautokeino, og etter 1998 har hun vært organist i Den lutherske kirke samme sted. Der sluttet hun i 2017.

Inga har vært innvalgt i utallige styrer, råd og menighetsråd. Hun begynte som kasserer i Kautokeino kirkeforening der hun også ble leder. Hun tok initiativ til å sende Kautokeino kirkes prekestol til Lakselv. Der ble prekestolen «brettet ut», for å få plass for den samiske tolken sammen med presten. Dermed ble den gamle prekestolen bevart, og den nye prekestoltegningen ble forkastet.

I oktober 2018 ble Inga Turi Hætta hedret med Kongens fortjenstmedalje. Hun ble den fjerde i rekken av kirkelige medarbeidere fra Máze som ble tildelt medalje fra kongehuset. I sin gratulasjonstale nevnte ordfører Johan Vasara noe av det Inga hadde vært med på fra 1950 årene til 1990 tallet. Hun ble hedret for sin samfunnsnyttige innsats i kommunen på flere områder, og for sin innsats for søndagsskolene i Kautokeino. Hun sto på for å få bygget Kautokeino kirke, som ble vigslet i 1958. Dette for å nevne noe.

I september 2017 gav Inga ut boken «Vuolle-Mázes internáhttii». Og i september 2019 kom den også på norsk: «Fra Nedre-Máze til internatet».
Mu oahppomátki – Min skolehistorie!

Inga er alltid blid og positiv. Hun har, som vi skjønner, vært allsidig og gjort mye nyttig i landets største kommune. Det har aldri vært nei i hennes munn hvis noen spurte om hjelp i forskjellige sammenhenger.

På vegne av styret i Kautokeino bedehusforening vil vi ønske Inga Guds rike velsignelse over 95 årsdagen og over dagene som kommer!

Olav Berg Lyngmo

(NYTT): Kristne krefter oppfordrer nå til å samle inn underskrifter mot en ny flagglov som er på trappene.

Det er bruken av de homofiles flagg på kommunale bygninger som har vært brekkstang for den nye loven.

Svarene må være innlevert senest søndag klokken 17.00.

Kontaktperson er:

olav.kydland@lyse.net

Her er brevet:

Nei til ny flagglov, eller Nei til å forandre flaggloven

Det norske flagget med kors er et vakkert flagg som landet har vært stolt av i mange år. Flagget står for frihet og toleranse, og representerer nasjonen Norges kristne, kulturelle og historiske arv. Å tillate andre typer flagg på kommunale og offentlige flaggstenger vil bli en reklame for enkelte andre aktuelle grupper, og dermed   ikke representere landet og folket. Bruk av andre typer flagg enn det norske flagget, vil skape strid og uenighet blant landets innbyggere.

 Nåværende lov verner sterkt om bruken av det norske flagget på offentlige bygg. 

Unntaksbestemmelsene gir åpning for å bruke organisasjoners flagg ved aktuelle arrangementer. Begrunnelsen for å endre flaggloven er å gi kommunene større frihet mht. valg av flagg. Dette igjen er basert på at kommuner allerede har brutt flaggloven ved å flagge med regnbueflagget.

Vi oppfatter dette forslaget som en nedbygging av vårt nasjonale omdømme og vår nasjonale profil. Det er en tendens i tiden å bygge ned nasjonale gjerder/ grenser. Derfor kan det å ta bort vernet rundt bruken av det norske flagget ses på som enda et ledd i arbeidet for globalisering, utvisking av landegrensene og nedtoning av nasjonalfølelsen. Det er ikke Norge tjent med etter vår oppfatning!

Regnbueflagget symboliserer en virkelighetsforståelse og ideologi som står i sterk kontrast til det korsmerkede norske flagg. Det representerer etter vår oppfatning en politisk og ideologisk vinkling som er lite ønskelig å formidle fra våre offentlige bygg. Det er et flagg som splitter og det symboliserer normløshet på det seksuelle området. 

Det representerer et verdisyn som bryter med vår kristne arv, lære og kultur, og følgelig skaper det dype skiller og konflikt blant det norske folk. Bruk av regnbueflagget vil være ideologisk innslag fra det offentlige. Slik representerer det ikke landet og folket, men vil bidra til å uthule nasjonalfølelsen i det norske folk.

Vi ser ingen grunner til å innføre noen av alternativene til ny flagglov.

Vi oppfordrer følgelig regjeringen og Stortinget til ikke å forandre flaggloven.

Jostein Bjerga

Bjarne Bjelland

Olav H. Kydland

(NYTT): Porsanger stenger fem av seks kirker fra oktober til april.

–Porsanger kirke sliter med 1,5 million i gjeld og et underskudd i driftsbudsjettet. Menighetsrådet har derfor vedtatt at for å drive innenfor budsjettet som er gitt må vi vinter-stenge kirker. Derfor stenges Kistrand kirke, Billefjord kirke, Børselv kirke, Brenna kirke og Skoganvarre kirke fra oktober og ut april, skriver Porsanger kirke på Facebook.

–Det innebærer at det ikke blir noen kirkelige tjenester ut fra disse kirkene i perioden. Ingen gudstjenester, begravelser eller vielser. Det er mulighet for gravlegging på de tilhørende gravplassene, men begravelsesseremonien må holdes i Lakselv kirke.

–Porsanger kirke skriver at dersom den økonomiske situasjonen bedrer seg vil saken vurderes på nytt.