Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(NYTT – 25.08.2020): Den finske rikspolitikeren Päivi Räsänen fra Kristdemokratene møtte tirsdag til nytt politiforhør fordi hun siterer Bibelen mot homofil praksis. Nå frykter Räsänen at dette kan være et forsøk fra den internasjonale LHBT-bevegelsen for å forby bruk av Bibelen. Finland kan være en brekkstang for hele Europa.

Det er Finlands riksadvokat Raija Toiviainen som tvinger igjennom stadig mer granskning av såkalt «hat-tale» mot minoriteter, selv om politiet ikke mener det er grunn til å gå videre. I alt er det fire saker som granskes. Den eldste saken er et hefte fra 2004, de nyeste er samtaleprogrammer på fjernsynet og Twitter-melding med et bilde av teksten i Romerbrevet 1, 26–28. Tirsdag morgen møtte Räsänen opp til politiforhør ved Pasila hovedpolitistasjon i Helsingfors i Finland. Det er enkeltpersoner i Finland som har krevd at sakene granskes, og det har riksadvokaten sørget for.

Internasjonalt stormløp

–Ikke bare i Finland, men i alle etterkristelige land er det ganske sterke ideologiske brytninger, brytninger i måten å se verden på, hvor LHBT-ideologien, som er et feministisk syn som understreker seksuell frihet og kjønnsfrihet, er meget sterk. Man vil anse det som spørsmål om menneskeverd at menneske selv kan uttrykke sitt eget kjønn eller sin seksualidentitet uten at noen får gripe inn. Det er virkelig en sterk tenkning, sa Päivi Räsänen som er riksdagsmedlem for Kristdemokratene og tidligere innenriksminister.

Under et program i «Studio Krypta» tirsdag, ble hun intervjuet av pastor Eero Pihlava. Spørsmålet ble stilt hvorfor denne saken er blitt så omfattende i Finland.

–Det er et lite spørsmålstegn hvorfor dette skjer i Finland. Når man diskuterer saken med internasjonale jurister som bistår i forfølgelsessaker flere steder i verden, så hører man at denne saken i Finland er ganske unormal og skiller seg ut. Det er lignende tilfeller i Pakistan. Samtidig frykter man kanskje at Finland kan være en slags spydspiss for eksempel i europeiske land. Dersom denne saken fører til en dom, kan den få stor påvirkning også i andre land fordi det er sterke nettverk, ikke bare i den finske SETA-bevegelsen (en organisasjon for seksuell likestilling, red. anm.). Saken har internasjonal interesse i organisasjoner for kjønns- og seksuelle minoriteter som gjør den viktig. Jeg tror nok at det er ganske sterke nettverk bak dette, også når det gjelder sakene mot meg, forklarte Päivi Räsänen.

Fire saker

Den finske fjernsynsstasjonen MTV møtte Räsänen utenfor politistasjonen i Helsingfors og spurte om det føles rart når det er fire saker mot henne.

–Er vi i Finland, svarte Räsänen.

–Vanligvis tenker vi på Nord-Korea og Hviterussland når slike saker kommer opp. Dette har med ytringsfrihet og trosfrihet å gjøre. I tre av sakene mot meg sa politiet at det ikke har skjedd noe kriminelt som behøver granskning, men riksadvokaten ville gå videre. Jeg forsøker å forsvare tros- og ytringsfriheten, sa Räsänen.

–Det jeg frykter, er at dette skal føre til at statsborgere begynner med selvsensur og ikke tør uttrykke den kristne tro slik vi kjenner den fra Bibelen. Men det kan da ikke være slik at Bibelen er forbudt. Mange hjem har en bibel, og denne saken føles ganske absurd.

–Det er jo sannsynlig at dette er en sak som går til retten. Blir det en dom mot meg, så betyr det at kristelig litteratur blir forbudt. Det gjelder også Romerbrevet 1. Politiet sa i sin granskning av en av sakene at om slike taler blir dømt, så må Bibelen forbys.

Räsänen påpekte også overfor MTV at dette er en brytningstid hvor LHTBs ideologi står sterkt internasjonalt, og de har stor påvirkningskraft. De vil hevde at det Bibelen lærer om ekteskap og homofil praksis, er hat-tale.

Päivi Räsänen påpekte i Studio Krypta at saken handler om man får lov til å tale om klassisk kristendom og menneskets forhold til Gud.

–Får man lese Romerne 1 og si at dette gjelder også i dag. At homofil praksis er synd og skam, som ikke gir grunn til stolthet.

I politiavhørene har Räsänen også forsøkt å forklare at alle mennesker er syndere og trenger forsoning, og at Jesu død på korset er for alle.

Bibelen granskes

Den første saken begynte å rulle da Räsänen i juni 2019 sendte ut en Twitter-melding hvor hun satte spørsmålstegn ved at Den evangelisk-lutherska kyrkan i Finland (folkekirken) deltar i et homofilt Pride-arrangement. Räsänen satte på Twitter et bilde av bibelteksten i Romerne 1, 24 til 27. Saken ble anmeldt til politiet som henla den. Men riksadvokat Raija Toiviainen grep inn og beordret politigranskning av Räsänen som ble innkalt til avhør på hovedpolitistasjonen i Pasila.

Den andre saken begynte å rulle da Riksadvokaten krevde etterforskning av Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem. De homoseksuelle relasjonene utfordrer den kristne menneskeforståelsen» (Mieheksi ja naiseksi hän heidät loi). Den 15 år gamle pamfletten, skrevet i 2004, ligger ute på sosiale medier. Også her handler det om Bibelens syn på homofili som riksadvokaten mistenker for hets mot en folkegruppe. Det er Lutherstiftelsen som har publisert den og fortsatt har pamfletten på sin hjemmeside. Politiet sa at det ikke var grunn til videre etterforskning.

Den tredje saken som fikk riksadvokaten til å kreve etterforskning av Räsänen, var et intervju som Räsänen gav til Ruben Stiller i Radio Yle Puhe. Tittelen på programmet var «Hva ville Jesus tenkt om homofile». Der gjentok Räsänen sine synspunkter. Räsänen møtte opp tirsdag med Bibelen på hovedpolitistasjonen.

Den fjerde saken som fikk riksadvokaten til å kreve etterforskning, var et intervju som Maria Veitola på fjernsynskanalen MTV3 gjorde med Räsänen. Der tok Räsanen også opp spørsmål om homofili, synd og nåde. Også der sa politiet at det ikke har skjedd noe lovbrudd som krever granskning.

Tung kamp

Flere har stilt spørsmål om hvordan den tidligere partilederen i KD klarer alle sakene. Hun fortalte om sterk støtte fra mannen Niilo som er rektor på Ryttylä bibelskole som drives av Finlands evangelisk-lutherske folkemisjon. Hun får også støtte fra kristenfolket. Også pinsevenner har tatt henne i forsvar.

–Men dette tar mye tid. Etter hver sak må man skrive forklaringer som er på hundre sider. Det er absurd å sitte timevis i politiavhør om klassisk kristendom og menneskets forhold til Gud.

Da hun i fjor skjønte at saken kan gå i årevis, syntes hun det var litt vanskelig.

–Jeg har god samvittighet. Jeg går ikke tilbake på noe av det jeg har sagt. Jeg stoler på Guds omsorg og ledelse, sa Räsänen til MTV.

Hun antyder at det nok er en Guds mening i dette, og at det nå er hennes oppgave.

­–Det er ikke jeg som har oppsøkt denne saken. Jeg tror at dette er en oppgave som er kommet til meg.

Som lege har Räsänen også engasjert seg i kampen mot abort. Hun sa at dette kanskje har vært den viktigste saken for henne.

–Det er en stor sak i Guds øyne at nesten 10.000 barn drepes årlig i Finland på grunn av velferdårsaker, enda Finland trenger barn.

Hennes pamflett mot eutanasi førte også til at enkelte riksdagsmedlemmer skiftet syn og saken fikk ikke flertall.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Da Elsa på 1960-tallet kom for å arbeide på kibbutz i Israel, fikk hun klar beskjed.

–Her kan du ikke hete Elsa. Det var en kvinne som lagde lampeskjermer av skinn fra mennesker i konsentrasjonsleiren, sa Jaakov Brital på Kibbutz Ma’ale Hahamisha utenfor Jerusalem.

–Du skal få et nytt navn. Ilana passer for deg, sa Brital til Elsa Hanhijärvi fra Finland.

Både i Bibelen og i Israel har navn en betydning. Brital fortalte at Ilana er et odlet tre som er rundt 40 centimeter høyt og plantes i jorden på trærnes nytt år tu bishvat. Han velsignet Ilana og sa at måtte hennes rot vokse nedover og toppen oppover til ære for Gud. Elsa «Ilana» Hanhijävri ble i Israel. Torsdag 4. juni fylte hun 95 år. I Jerusalem.

Lampeskjerm

Det finnes en beryktet historie om lampeskjermene.

Kvinnen het Ilse Koch fra Dresden. Hun meldte seg inn i det Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderpartiet (NSDAP) og fikk kontakter med SA- og SS-menn. Det ledet til ekteskap med Karl Otto Koch. Han ble i 1937 sjef for konsentrasjonsleiren Buchenwald nær Weimar. Ilse Koch ble sjefovervåkerske, går det frem av Wikipedia.

I september 1941 ble ekteparet overfør til Majdanek. Under sitt opphold der skaffet de seg en hel samling av tatoverte menneskeskinn og inntørkede hodeskaller. Før fanger ble utslettet, valgte Ilse de levende personer som hun ønsket skinnet fra, går det frem av en rapport fra holocaust-museet Yad Vashem i Jerusalem. Yad Vashem skriver videre at ekteparet i 1942 ble fjernet fra Majdanek.

Ekteparet skal ifølge Wikipedia levd i luksus som de finansierte med tyveri fra fangene. Dette ble ansett som tyveri fra staten. De ble siktet og anklaget. Yad Vashem skiver at dette inkluderte deres skinnsamling. Else ble frikjent, mens mannen ble henrettet av SS i 1945. Hun ble senere arrestert av amerikanerne og fikk livsvarig fengsel. I 1949 ble hun benådet og fengslet igjen i 1951. Hun begikk selvmord i 1967 etter at sønnen hadde tatt selvmord. Ekteparet hadde tre barn.

Ilana kjente ikke historien om Ilse, men husker det ble fortalt på kibbutzen at Ilse ofte spurte om hvor tykk huden var, for den skulle brukes til lampeskjermer.

I konsentrasjonsleiren ble Ilse Koch kalt for Buchenwalds heks på grunn av sin sadisme. Hun hengte seg i Aichach i Bayern den 1. september 1967.

Kibbutznikken

Elsa «Ilana» Hanhijärvi sitter i sin lille balkongstue i Jerusalem og forteller om Jaakov Beital som gav henne det nye navnet «Ilana».

–Han studerte til eksamen artium i Polen. Jødene ville ha eksamen før de dro til Israel. Der ville de bli opptatt med å bygge hus og landet, og da ble det ikke tid til studier.

–På skolen i Polen fortalte lærerne om Adolf Hitlers planer. Jakov Brital og hans studiekamerater visste derfor hva Hitler ville gjøre med jødene. Men foreldrene trodde ikke på det. Det ble sagt at jødene var tyske borgere. Foreldrene ble igjen i Polen og ble drept i holocaust.

Ilana kan huske at kibbutznikkene på den årlige holocaust-dagen gråt over slekten i Polen som ble tilintetgjort.

–Brital var en av grunnleggerne av Kibbutz Ma’ale Hahamisha som ligger på veien mellom Jerusalem og Tel Aviv.

Nummer på armen

Elsa «Ilana» Hanhijärvi husker godt første gang hun så tatoverte nummer på armen til dem som overlevde holocaust.

–På Kibbutz Ma’ale Hahamisha hadde jeg ofte kveldsvakt med kokka, en fyldig dame. Hun hadde nummer på armen.

–Vet du hva dette betyr, spurte hun.

–Ja. Jeg har lest om det, fortalte Ilana.

Hun fikk vite at jødene som fikk nummer på armen, var utsett til å arbeide. De andre gikk rett i gasskamrene. Ilana husker fortellingen om at tyskerne ville ha jødene til å arbeide i gasskamre og krematorier, for ellers ville tyskerne fortalt verden hva som skjedde med jødene. Det ønsket Hitler å skjule. Kokka satt på stolen og så den siste overlevende i konsentrasjonsleiren.

–Ikke tal til oss om kristendom. Det vil vi ikke høre, sa de på en av kibbutzene.

Likevel var det mange kristne volontører som ble ønsket velkommen som arbeidere i kibbutzene som ofte drev med jordbruk og industri. Ilana forteller at kibbutzene også utdannet folk til yrker som staten Israel trengte.

Elsa «Ilana» Hanhijärvi kom i 1962 med den finske Karmel-bevegelsen til Israel for å være volontør på kibbutz. Hun arbeidet både på Kibbutz Kiryat Anavim, Kibbutz Ma’ale Hahamisha og Kibbutz Hanita i Nord-Israel.

Mange av dem som overlevde og reiste fra konsentrasjonsleirene til Israel etter Det tredje rikets fall i 1945, er nå gått bort.

Artikkelen er par papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – E-post: karmelin@netvision.net.il