Hilsen fra Finnmark
Våren 2020 var det høy vannstand i elvene i Alta. Det kan nok sitte en stund i manns minne. Disse bildene er fra Stilla, Sagafossen og Mattisfossen. Alle bildene er tatt av Jan Tore Olsen og hentet fra Rolf Olsens Facebook.
En gammel tysk bunker fra krigens dager i Gamvik. (Foto: Jostein Sandsmark)
Kong Harald kommer onsdag til Alta. Torsdag starter han og vennene laksefisket i Altaelva, melder Altaposten.
Avisen skriver at det tas mange fine fangster, også i Sandia. Alt ligger til rette for to flotte døgn før de avslutter lørdag.
Kongen har tilhold i Mikkeli som regnes for den beste fiskeplassen i hele Altaelva.
Elva er kjent for sine storlakser som alle håper å få på kroken. Ole Mosesen har trolig tatt den største laksen i Altaelva. Den veide 27, 5 kilo. Den ble tatt på flue den 8. juli 1948.
(NYTT): Den kjente Indremisjonsmannen Kåre Pedersen oppfordret folk sørpå til å komme til Honningsvåg. I sommer var gamle lærere tilbake etter rundt 40 år. Radio Nordkapp intervjuet Per Stordrange som sammen med kona Reidun kom til Honningsvåg i 1979.
–Det var mange ting som førte til at vi reiste til Honningsvåg. Men det var en som sto sentralt og han het Kåre Pedersen. Det er nok mange som husker ham. Han var veldig aktiv for å promotere Honningsvåg. Han oppfordret folk til å komme opp å ta lærerjobb, sykepleierjobb og andre yrker. Vi var en av dem som leste hans brev og anmodninger til lærerskoler og kom oppover.
–Var det ikke en kulturkollisjon å komme fra Sørlandet til Nordkapp på 1970 og 1980-tallet.
–Det var en stor overgang da vi flyttet til Honningsvåg fra Flekkefjord etter lærerstudiene i Bergen. Vi kjørte oppover. Siste overnattingen var i Alta. Vegetasjonen ble lavere og lavere de siste 20 milene til Honningsvåg. Da lurte vi på hvor vi skulle havne. Det kom seg betraktelig.
–Nå er vi 14 personer samlet her etter 40 år. Det sitter i ryggmargen. Vi ble ikke kvitt Finnmark og Nordkapp, sa Stordrange.
–Er det sant som det står i Magerøyvisa at dersom man er bitt av magerøyviruset finnes det ikke noen kur mot det.
–Det er helt korrekt. Det er noe med denne øya, naturen og ikke minst folkene. Vi knyttet kontakter med dem som var i barnehager og skoler. For mange av oss var det førsteinntrykket og dermed ble vi solgt, sa lærerpensjonisten til Radio Nordkapp.
Familiære årsaker gjorde at Reidun og Per Stordrange reiste etter fem år. Men for seks år siden var familien i Finnmark.
–Det er alt for mange som ikke får sett Troms og Finnmark. Det er mange fler som burde reise hit.
Per Stordrange har også minner om folk som kom tilbake etter krigen og begynte å lete etter hustuftene etter brenningen.
–Det var et ukuelig pågangsmot som var så beundreingsverdig at man finner nesten ikke ord.
Hør hele intervjuet på Radio Nordkapp.
Gamvik havn. Tirsdag 14. juli er det overskyet, lett bris fra nord-vest og sju-åtte grader. (Arkivfoto: Jostein Sandsmark)
Norge ønsket ikke å provosere Russland, skriver VG, som har besøkt Forsvarets operative hovedkvarter og sjef Rune Jacobsen. I mai øvde tre amerikanske og et britisk fartøy inn i Barentshavet, for første gang siden midten av 80-tallet, skriver Forsvarets Forum.
En sommerdag i Porsanger. (Foto: Jostein Sandsmark)
Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Senterpartiet i Finnmark
På kanten av ishavet ligger Dønnesfjord på Sørøya. Friskere og renere vann finnes ikke. Det er ingen andre anlegg i nærheten. Likevel rammes oppdrettsanlegg av den smittsomme virussykdommen ILA. Det har skjedd før og det skjer nå igjen. 2,3 millioner laks er rammet, dette representerer ca 10 millioner kilo, det vil si et tap på ca 600 mill kroner ved en kilopris på kroner 60.
Vi kan konkludere med at ILA ikke er påført anlegget av eksterne faktorer, men som noe som helt ut skyldes driftsmåten ved intensivt oppdrett. Vi skjønner at kortsiktig sparing ved bruk av billig teknologi fra tiden for det «gamle grå seterstellet» ikke kan fortsette. Dette er budskapet fra en veterinær som i Dag & Tid 28 juni 2020 kommenterte situasjonen i oppdrett.
Bård Meek Hansen skriver at oppdrettet langs kysten skaper direkte og indirekte vekst. Det kan selvsagt ikke benektes. Imidlertid kan man ikke være fornøyd med at næringsutviklingen stopper der. Vi må innse at åpne merder er avleggs oppdrettssystem som ikke bare gir sykdommer, lus og sårskader i merdene – ofte i strid med Dyrevelferdsloven – men som også fortrenger lokalbefolkningens villaksefiske og det viktige kyst- og fjordfisket
Det er en lang rekke tekniske forbedringer som skriker etter å bli gjennomført og som sikrer ikke kun oppdretterne men også fjord- og kystfiskerne levelige forhold. En må innse at åpne merder som desimerer kysttorsk- og rekebestander er et akterutseilt system.
Om tiden noen sinne blir moden for et nytt steg fremover, ja så er det nå: Det er en næring som høster «superprofitt» og den må nå lære at den skal ta utgiftene med driften selv:
«Beregninger fra SSB viser at oppdrettsnæringen i Norge tjente 27 milliarder på gratis bruk av norske fjorder i 2016. Regnestykket er satt sammen av tidligere SSB-forsker Mads Greaker, som har sett på hvor mye høyere avkastning oppdretterne har hatt, enn de fire prosentene økonomene regner som normal inntjening i næringslivet. Oppdretternes eksklusive tilgang til å drive fiskeoppdrett i fjordene skaper en helt ekstraordinær profitt» (VG 1. juni 2018).
Det er dette beløp (27 milliarder kroner) som norske oppdrettsanlegg subsidieres med, takket være at statsråden dropper «polluter-pay-prinsippet» for oppdrettsnæringen. Dette forhold sementerer næringen i en teknisk «urtilstand» som blokkerer teknologiske nyvinninger.
En samtale med medeier i et firma som planlegger lukket anlegg i Nordland, som har opplegg for tørking av avføring fra laksen for pakking og senere salg som jordforbedringsmiddel – har overbevist meg om at tregheten i innovasjoner og manglende overgang til lukkede anlegg er forårsaket av denne gedigne subsidiering. Fjernes subsidiering og konsesjonsplikt for lukkede anlegg vil næringen snart gå framover med stormskritt.
Dette er også Senterpartiets fiskeripolitikk jf. SPs langtidsprogram 2017-21 (s. 22): Vi skal «– Fjerne konsesjon for produksjonsmetoder i havbruksnæringen som ikke påvirker det ytre miljøet negativt, som oppdrettsanlegg på land og lukkede anlegg til sjøs.».
Artikelen er sakset fra Kyst og Fjord uten forespørsel
Willy Gryting skriver i helgens oppbyggelse at det er bare en måte å bli ren for Gud på. Det er ved Jesu blod. Bare det kan rense bort all vår synd. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av blomsterenga og les mer. (Foto: Jostein Sandsmark)
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Jesus vil all utenpå skinnhellighet til livs, både hos oss, og her i teksten hos fariseerne. Menneskelige vedtekter og bud gjør ikke noe menneske ren eller rettferdig for Gud. Roten til alt det vonde og urene kommer innenfra, sier Jesus.
Hvordan kommer vi så dette til livs? Vel kan vi leve fint og pyntelig som mennesker, men dette gjør oss ikke rene for Gud.
Det er bare en måte å bli ren for Gud på. Det er ved Jesu blod. Bare det kan rense bort all vår synd. Ingenting annet enn Jesu forsoningsverk kan gjøre oss rene og hellige for Gud. Men den som kommer med sin synd til Jesus, blir og fullkomment hellig og ren for Gud på tross av sin syndige natur.
Dette høres for mange så lettvint ut. For Jesus var det ikke lettvint, heller ikke for den som vil gå denne veien.
«Og fariseerne og de skriftlærde spurte Ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender? Men Han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig; men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt. Og Han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt. For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet, så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor, og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I. Og Han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier! Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. Om nogen har ører å høre med, han høre!» (Mark. 7, 5–16)
