Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Ny båt får base i Havøysund

By

Brødrene Aa skal bygge den nye hurtigbåten til Troms og Finnmark:

(tffk.no): Troms og Finnmark fylkeskommunens nye kombibåt skal leveres i juni neste sommer. Den får base i Havøysund.

For å styrke kapasiteten på hurtigbåtsiden i Finnmark, ble det i 2018 bestemt at fylkeskommunen skulle gå til anskaffelse av en ny kombibåt. Denne skal leveres til 1.juni 2021, og er primært tenkt brukt i Måsøysambandet, med base i Havøysund.

–Vi ser fram til å styrke kapasiteten i Finnmark, sier fylkesråd for samferdsel, sier fylkesråd Kristina Hansen (Ap).

–Når vær og uvær herjer med veier, og isolerer bygdesamfunn, så ser vi et ekstra behov for å kunne ha nok fartøykapasitet, uten at det skal gå ut over de allerede innarbeidede sambandene. I tillegg er det godt å ha noe ekstra å gå på, når våre andre fartøy skal inn til reparasjon eller service, legger hun til.

Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune vedtok nylig tildeling av byggeoppdrag. Det er båtverftet Brødrene Aa AS i Hyen i Nordfjord som er innstilt til å få oppdraget med å bygge båten, som skal leveres neste år.

–Vi er naturligvis stolt og veldig glad over at fylkeskommunen har valgt å tildele oss dette byggeoppdraget, sier Tor Øyvin Aa, daglig leder i Brødrene Aa AS.

Båten som verftet skal levere blir en katamaran bygget i karbonfiber, med en lastekapasitet på 73 passasjerer, bildekk for åtte biler samt lasterom.

–Finnmarkskysten er et av våre tøffeste områder. Våre karbonfiberfartøy har vist at de takler slike forhold godt, i tillegg til at de gir god drivstofføkonomi med positiv miljøeffekt.

Det er Narvikfirmaet Transportutvikling AS som har forestått anskaffelsen på vegne av fylkeskommunen, og som også skal bistå med byggetilsyn fram til levering.

Langgrunt

By

Langgrunt landskap ved fjæra sjø. (Foto: Jostein Sandsmark)

Har du eg godt sommerfoto fra Finnmark. Send det til Finnmarkshilsen@gmail.com

Ny generalsekretær i Normisjon

By

Kjetil Vestel Haga blir ny generalsekretær i Normisjon. (Privat foto fra Normisjon.no)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Normisjon har ansatt Kjetil Vestel Haga (50) som ny generalsekretær fra 1. oktober. Han er i dag rektor på Bibelskolen i Grimstad som eies av Normisjon.

Dette er en bevegelse med lange tradisjoner. Den har også røtter i den haugianske vekkelsesbevegelsen, selv om den aldri brukte Hans Nielsen Hauges navn. Det begynte med Den norske Lutherstiftelse i 1868. Organisasjonen endret i 1891 navnet til Det norske lutherske Indremisjonsselskap.

I år 2001 ble Indremisjonsselskapet slått sammen med Den norske santalmisjon etter ikke ubetydelig motstand. Siden har det stort sett gått nedover for bevegelsen. En ny skipper som skal føre skuta, burde kanskje undersøke hvor det er lekkasjer som setter skipet i fare.

Det er nok ganske klart at fjernsyn, verdsliggjøring, økene velstand med materialisme har ført til avkristning og færre kristne. Med et godt velferdssamfunn hvor staten tar seg av mennesket fra vugge til grav, er det mange mennesker som ikke føler behov for frelse eller de helliges samfunn. Det er en del av samfunnsutviklingen som har rammet flere misjonsorganisasjoner, inklusive Normisjon. Men mistet saltet sin kraft underveis?

Det er lenge siden bevegelsen hadde noen som helst innflytelse på norsk åndsliv. Man må helt tilbake til Geilo-møtene. Den siste som heiste skutas flagg, var kanskje generalsekretær Gunnar Prestegård. Han sto frimodig på dekk i vind og sjødrefs mens han sa sannheten om himmel og fortapelse. I hans tid ville man ikke en gang ha kvinnelige generalsekretærer på Geilo-møtene. I dag har Normisjonen tilpasset seg tidsånden og har selv kvinnelig generalsekretær, noe som før ville vært utenkelig.

Biskop og forfatter Bo Giertz kalte en gang kvinneprestspørsmålet for selve testspørsmålet. Der trådte Indremisjonsselskapet og Normisjon feil. Det var ikke nødvendigvis en utvikling som kom fra toppen. Det var dels «fotfolket» i sør som ble sekularisert og tilpasset sin misjon etter tidsånden. «Hvorfor kan ikke en kvinne være prest, når hun er datter av presten eller indremisjonsforkynneren.» Det var ikke Bibelens syn som var gjeldende. Bevegelsen skiftet syn, og noen få forlot organisasjonen. Man ble på en måte tappet for åndskraft. Indremisjonsselskapet tok skrittet ut i verden og ble mer som verden. Og da passet det jo ganske godt å ha et allment navn som «Nor». Alt fra kirker til banker og forsikringsselskap kalte seg en tid for «Nor». I dette tilfellet Normisjon, enda santalene ikke kan sies å være helt i nor om det har noe med den himmelretning og breddegrad å gjøre.

Det fortelles at tidligere generalsekretær Fredrik Wisløff på sine gamle dager hadde en leilighet i hovedkvarteret i Staffeldts gate. Han hørte den nye musikken i huset. Han gråt og ba. Om det er sant, forteller det litt om tidsånden og utviklingen i misjonen. Og når musikken fra Storsalen i Staffeldtsgate kom på besøk til Misjonssalen i Tullins gate i Oslo, skapte det irritasjon hos deler av Misjonssambandets folk. I den nordligste landsdelen med sterk læstadiansk innflytelse skapte de nye toner også sorg. Mens tonene fra Indremisjonsselskapet stilnet, synger læstadianerne fortsatt sine salmer og sanger. Unge som gamle. Og det er planer om nytt bedehus i Alta. Gikk noe galt under misjonens modernisering?

Den nye generalsekretæren sa til Normisjonen.no at Normisjonen har stor betydning for mange mennesker både ute og hjemme. Det er sikkert sant. Men betydningen er nok heller blitt mer ubetydelig de senere år. Det hjelper neppe så meget å være begeistret for Normisjon. De har i de senere år avviklet mye av arbeidet.

Agenda 3:16, som overtok etter «For Fattig og Rik» som i sine glansdager hadde 55.000 abonnenter, hadde i 2017 på sin førsteside versaloverskriften MISJONEN SOM FORSVANT. Det er for alle som har Indremisjonen kjær, sørgelig lesning. Det handler om et stort arbeid som nesten forsvant, og nå brenner det et blått lys for Alta som er siste skanse, ifølge bladet.

Det står i sterk kontrast til det byggearbeidet i Finnmark som generalsekretær Johan Martin Wisløff dro i gang, og som varte helt til Prestegårds tid. I dag er det imidlertid blitt mange branntomter av det fedrene bygget opp. Det kan være nok å nevne et eksempel: Indremisjonens bedehus i Honningsvåg. Blant de siste ildsjelene der var vel Kåre Pedersen. Men dette bedehuset ble solgt, omgjort til kulturhus og fikk det blasfemiske navnet Perleporten. I år fikk de nær 1,1 millioner kroner fra Inovasjon Norge for å utvikle sitt bryggeri. De vurderer å produsere sitt eget brennevin. Avisen Sagat hadde overskriften «Fra bedehus til bryggeri og brennevin». Kanskje misjonen tjente noen sårt tiltrengte kroner på handelen, men en stygg sak er det for en tidligere konservativ vekkelsesbevegelse hvor mange har vært ihuga avholdsfolk. Man skal huske på at selv et dårlig vedlikeholdt bedehus er som en fyrlykt i en bygd.

Indremisjonspredikanter har gått land og strand for å forkynne Guds Ord. Det har vært predikanter som har vært tro mot sitt kall, drevet og ledet av Gud. Kanskje man kunne kalle dem troshelter. De har vært til velsignelse når de bodde i hjemmene, gikk rundt og snakket med mennesker de møtte på land og hav (lokalbåt). I dag kan man kanskje spørre hvor ble det av predikantene. Kalte ikke Gud mennesker til å forkynne Ordet, eller var det misjonen som ikke kalte dem? For å være rettelig kallet skal man som kjent være kalt av både Gud og mennesker.

Det er nok mange tusen mennesker som vil være evig takknemlig for den innsatsen som Indremisjonsselskapet sto bak. Mange er etter alt å dømme frelst for tid og evighet. Mange åndelige gode møter og hyggelige indremisjonsarrangementer har det opp gjennom tidende vært i hjem, på leirsteder, bedehus og kirker. Indremisjonsselskapet har hatt et viktig arbeid for å forkynne Ordet om Jesu blod. Det er nok nettopp her Indremisjonens oppgave ligger. Forkynnelsen om Jesu blod som renser fra all synd. Ordet om korset er det som frelser mennesker. Normisjon må finne tilbake til de gamle stier med Ordet om Jesus navn som fyrlykt til himmelens land. Vend tilbake til bibeltro kristendom. Skuta små lenses, repareres og igjen utstyres med bibelske kart for å unngå tidsåndens skjær og å lide skipbrudd. Da kan også Normisjon bli en vekker i denne endetiden før Jesus snart henter hjem sin brud. Tiden nærmer seg nå!

Antisemittisk stemning i Nidaros – Biskopene mot Israels rett til Løfteslandet

By

Bjørn Røstum fra Bosberg. (Arkivfoto: Svein O. Hauge)

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den 10. mai ble Olav Fykse Tveit vigslet til biskop og preses i Nidaros. Så kom den norske kirke med sterk kritikk av Israels planer om anneksjon av det bibelske Løfteslandet i Judea og Samaria.

Preses sa ifølge pressen at Israels «okkupasjon» er et stort problem og dette kan føre til at fred blir blokkert for lang tid fremover. Biskopene er bekymret for at Israel skal annektere land i Judea og Samaria. Aftenposten skrev at biskopene ikke lenger er Israels beste venner.

–Preses har vært ganske negativ overfor Israel. Det var applaus da han ble utnevnt, for Fykse Tveit er populær. Nå kan man skjønne hvordan det er i Den norske kirke. I Nidaros er det mye antisemittisk stemning. Dette er trist, sier Israel-venn Bjørn Røstum i Bosberg i Trondheim til KARMEL.

–Jeg er heldig som vokste opp i en annen tid hvor folk var opptatt av Israel. Jeg minnes småbruker Ole M. Berg fra Byneset som skapte interesse for Israel.

–Da Berg ble en kristen, ble han det til gangs. Han sa at «da døde jeg». I dag er det ikke mye syndenød. Men det setter sitt preg på mennesker som har opplevd det. Nå skal man ikke snakke om oppgjør og bot, men ha en såkalt human kristendom.

Røstum forteller at Ole Hallesby alt i 1910 advarte mot utglidning. Røstum påpeker at nå har man gått bort fra tjenestedeling som biskop Bo Giertz sa var et testspørsmål, og homofili er akseptert i kirken.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netviision.net.i.

Post annenhver dag

By

Postflagget på hurtigruten. (Arkivfoto: Jostein Sandsmark)

(07.07.2020): Fra og med i dag vil Posten kun levere post annenhver dag. Årsaken er at antallet brev har gått ned med 70 prosent siden toppåret 1999. Det legges i gjennomsnitt tre brev per postkasse i uken. Posten mener det ikke er forsvarlig å fortsette med postombæring fem dager i uken.

Det er ingen okkupasjon av Judea og Samaria – og har heller aldri vore det!

By

Det bygges i Judea og Samaria. Jødene kommer tilbake til Israels fjell.

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Leiar for Sabeels venner, Hans Martin Haugen, har i avisa 1.7. eit innlegg om den påtenkte annekteringa av Jordandalen. Artikkelen er velskriven og god – ut frå hans ståstad – men føresetnadene som argumentasjonen hans byggjer på har ikkje berekraft.

Hovudpremisset i tankebygningane hans er OKKUPASJON. Denne situasjonen brukar han i argumentasjonen sin heile tre gonger. Men faktum er at det er ingen okkupasjon – og har heller aldri vore det!  

Då Jordan i 1948 ulovleg okkuperte delar av Jerusalem, Judea og Samaria – og kalla det «Vestbredden», vart erobringa fordømd av eit samstemt FN og av Verdssamfunnet.  Men då Israel i ein forsvarskrig  i 1967 frigjorde området og tok sitt eige land tilbake, vart det fordømt av alle – endå det ikkje kunne kallast ein okkupasjon. Kven hadde tidlegare hatt godkjend suverenitet over Judea og Samaria? I fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994 sa Jordan frå seg alle krav på dette kjernelandskapet til jødane.  Så kven skulle Jerusalem, Judea og Samaria vera okkupert av, røva, stole frå – slik som vulgærpropagandaen frå palestina-arabarane  hevdar?

Men i alle dei 50 åra etter denne overtakinga av «Vestbredden» – erobringa av Judea og Samaria – har FN, EU, Verdssamfunnet og media kverna på ordet «okkupasjon, okkupasjon» og «ulovleg okkupasjon».  Folk flest veit ikkje om noko anna, og framståande politikarar får seg til å seia – når dei vert pressa til det og går til kjeldene for dei folkerettslege vedtaka som gjeld: «San Remo er historie, FN-resolusjonane, EU-vedtak og Verdssamfunnet er nåtid».

Sabeels venner, Palestinakomiteen  og dei andre av Israels-uvener og fiendar mister heile fotfestet dersom dei skulle ta innover seg den innlysande jussen i gjeldande Folkerett:  DET ER INGEN OKKUPASJON.  Det ville vore full kapitulasjon og ført til avvikling av organisasjonen!

HMH kjenner seg uvel av å bli kalla palistinist, erstatningsteolog og antisemitt. Det bør han så absolutt vera – når han med tyngd brukar det sterkt negative begrepet okkupasjon  på stoda mellom arabarar og jødar – og som motiv for sine aktivitetar. Når han dertil sluttar seg til erstatningsteologien  – vil han støtta oppvigleriet hos palestina-arabarane – og bera karakteristikkane med rette.

Erstatningsteologien har iført seg ny drakt – oppfyllingsteologien,  – og antisemittane kallar seg antisionistar – utan at det har nedfelt seg i mildare sinnelag mot Israel.

Antisemittismen har sitt opphav alt frå Ismaels dagar, og fekk stort påfyll i den første pavetida. Sidan har det vore auke både i utbreiing og intensitet.

«Oppfyllingsteologien» finn si einaste teologiske støtte i pauliordet slik det står i 2 Kor 1,20 – der han skriv: «For så mange som Guds lovnader er, i Han har dei sitt Ja og Amen». Men å leggja dette ut som eit bortfall av landlovnadane til jødane kolliderer med ei rekke andre pauliord;  og tek ein for seg Jeremias kap. 32, 33, 42, 46 og 50, finn ein minst tolv stader der landlovnadane til israelsfolket blir omtala og bekrefta – ikkje fjerna. Og desse orda kan ikkje omstøytast av ei tvilsam tolking av eitt Paulus-vers. For desse versa hos Jeremias er eintydige, konkrete, fysiske, geografiske nemningar som ikkje kan  åndeleggjerast til berre å gjelda det kristne samfunnet.

«Palistinist» er ikkje så uhøveleg på den som samstemmer med Kairosdokumentet frå 2009. Andreas Johansson – Israelsmisjonens representant i Jerusalem – har skrive ei ni siders vurdering av skriftet og oppsummerer: «Kairosdokumentet er mangelfullt faktamessig, teologisk og moralsk». Det framstår med nært slektskap til islamistane sin vulgærpropaganda – men pent pakka inn i kristelege talemåtar. Når HMH – leiaren av Sabeels venner mister dei berande føresetnader for sin agenda  – står han tomhendt tilbake og blir avdekka som ein av dei mange Israels-uvenene.

UTENRIKS: Uforklarlige eksplosjoner rammer Irans atomanlegg

By

Brian Hook er ekspert på Iran og spesialrådgiver for USAs utenriksminister Mike Pompeo. Han møtte statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem. (Foto: Haim Zach, GPO)


Av Vidar Norberg

(06.07.2020): Iran er rammet av flere «uforklarlige» eksplosjoner med tilknytning til landets utvikling av kjernefysiske våpen. Det mest overraskende var eksplosjonen i Natanz, et underjordisk kjernefysisk anlegg for anriking av uran. 

Iranske kilder antydet tidlig at både USA og Israel kan stå bak et cyberangrep. Denne nye «krigføringen» skjer ved datamaskiner som kobler seg på og tar kontroll over fremmede makters dataanlegg. De kan dermed sette et anlegg ut av spill, forårsake branner, eksplosjoner og ødeleggelser. Dette kalles cyberangrep eller dataangrep. 

Da statsminister Benjamin Netanyahu torsdag den 2. juli ble bedt om å kommentere de «uforklarlige» eksplosjoner i Iran, kom det som vanlig ikke noe israelsk svar.

–Jeg berører ikke slike saker, sa Netanyahu.

Viktig møte

Samtidig med en serie «uforklarlige uhell» i tilknytning til Irans utvikling av langtrekkende raketter og atomladninger kom USAs spesialrådgiver Brian Hook til et møte med statsminister Benjamin Netanyahu tirsdag 30. juni.

–Vi har viktige saker å diskutere. De er så alvorlige at de ikke kan vente, selv for COVID-19, sa Netanyahu.

–Vi er fast besluttet om å forhindre at Iran forskanser seg militært i vår umiddelbare nærhet. Vi går til gjentatte, kraftige, militære aksjoner mot Iran og deres stedfortredere i Syria og andre steder om nødvendig. Og jeg sier til ayatollaene i Teheran at Israel vil fortsette å gjennomføre nødvendige handlinger for å forhindre dere i å skape enda en terror- og militærfront mot Israel i Syria, advarte Netanyahu ifølge en pressemelding.

Han sa til Donald J. Trumps utsending, Brian Hook, at USA har utført viktige handlinger mot Irans provokasjoner. Netanyahu tok til orde for gjeninnføring for raske sanksjoner mot Iran.

–Jeg tror ikke vi har råd til å vente. Vi bør ikke vente til Iran får sitt gjennombrudd med et kjernefysisk våpen, for da er det for sent med sanksjoner. Min posisjon er klar. Vi vil gjøre alt som er nødvendig for å forhindre at Iran får atomvåpen, sa Netanyahu.

–Om fire måneder vil Iran være i stand til fritt å importere jagerfly, angrepshelikoper, krigsskip, ubåter, storkalibret artilleri og raketter. Iran vil da være i stand til å eksportere disse våpen og slik teknologi til sine stedfortredere som Hizballah, Palestinsk islamsk jihad, Hamas og sjiamuslimske militante grupper i Irak og Syria samt militære nettverk i Bahrain og houthiene i Jemen, sa Hook.

Israels planer om å annektere land i Judea og Samaria den 1. juli samt nye utbrudd av koronaviruset førte trolig til at hverken møtet mellom Netanyahu og Hook tirsdag den 30. juli eller de seneste «uforklarlige» eksplosjonene i Iran fikk de aller største oppslag og reaksjoner.

Eksplosjon i Natanz

Torsdag den 2. juli var det en eksplosjon og brann i et bygg over det kjernefysiske anriknigsanlegget i Natanz, cirka 250 kilometer fra Teheran. Bildene viste et brennmerket bygg. Myndighetene sa at det ikke var radioaktivt utslipp fra anlegget som ligger under jorden og er dekket med 7,6 meter betong som skal beskytte det mot flyangrep.

Avisen Al-Jarida i Kuwait skrev at Israel var ansvarlig «uhellet». De mente at det var et israelsk cyberangrep, hvor datastyringssystemet som kontrollerer presset inne i gasskonteinere, ble satt ut av spill. Ifølge meldingene fra avisen førte angrepet angivelig til at Iran mistet 80 prosent av heksafluoridgassen som trenges for å anrike uran.

Det var tidlig spekulasjoner om at anlegget kunne vært bombet. Enkelte antydet at israelske jagerfly av typen F-35 var involvert.

Nettstedet DEBKA var fredag 3. juli en av de første som antydet at eksplosjonen i Netanz, torsdag, var forårsaket av en bombe. Konklusjonen kom etter studier av amerikanske satellittbilder.

En etterretningskilde i Midt-Østen sa til The New York Times 5. juli at Israel var ansvarlig for angrepet mot Natanz. Kilden fortalte at det ble benyttet en kraftig bombe. En kilde i Den iranske revolusjonsgarden sa også at en kraftig bombe ble benyttet. Talsmenn i Teheran sa at de vet hva som forårsaket eksplosjonen, men av sikkerhetsmessige hensyn vil de ikke gå ut med det nå.

Det var spekulasjoner om sentrifugene ble skadet av eksplosjonen. Det er de som anriker uran slik at man kan lage en atombombe.

–Det er mulig at denne hendelsen vil redusere utviklingen av avanserte sentrifuger. Det var avansert utstyr på dette stedet som enten ble ødelagt eller skadet, sa Behrouz Kamalvandi i Irans Atomenergibyrå. 

–Alle kan mistenke oss for alt og alltid, men jeg tror ikke det er korrekt. Ikke alle hendelser i Iran har nødvendigvis forbindelser til oss, sa forsvarsminister Benny Gantz til Radio Kan.

–Vi kan ikke tillate at Iran får kjernefysisk kapasitet. Vi handler, men det er best å la det være usagt, sa utenriksminister Gabi Ashkenasi.

Flere branner

Lørdag den 4. juli var det en kraftig eksplosjon i en av generatorene i kraftstasjon i Al Zarkan i Ahvaz i Khuzestan. Brannmannskaper slukket ilden. Anlegget skal ifølge meldingene ha tilknytning til kjernefysiske anlegg i Iran, deriblant Bushehr.

Lørdag den 4. juli var det også et «uforklarlig» eksplosjon ved den petrokjemiske enheten «113» i Karun som ligger ved Bandar Imam Khomeinis havn i Gulfen. Kloringass lekket ut. 70 mennesker ble fraktet til sykehus, men de fleste ble raskt utskrevet. En tidligere tjenestemann antydet at dette kunne være sabotasje.

Tirdag den 30. juni utløste en brann kraftig eksplosjon i Sina Athar medisinske senter i den nordlige delen av Teheran. 19 mennesker ble drept. Bygg ble skadet og tykk røyk steg opp. Senteret skal ha vært benyttet i forbindelse med utvikling av atomvåpen. 

Fredag natt den 26. juni var det en stor eksplosjon og brann i Khojir i Parchin 20 kilometer øst for hovedstaden Teheran. Den eksplosjonsartede brannen kunne sees helt til Teheran. Myndighetene sa at den skyldtes en gasslekkasje. Anlegget som ble rammet, ligger like ved et anlegg for ballistiske raketter av typen Shahab. Det skal trolig være underjordiske testtunneler for raketter der. De er knyttet til Irans atomprogram.

Analytikere skriver at iranerne selv var raskt ute med nyhetene i et forsøk på å avdramatisere det hele. 

Atomanlegget i Natanz ble rammet av en eksplosjon den 2. juli 2020. Bildet er sendt ut av Irans atomenergibyrå via AP.

Cyberkrigen i gang

Den 9. mai gjennomførte Israel et cyberangrep mot dataanlegget til den iranske havnen Shahid Rajaee. Dette førte til at all trafikk stanset opp. Fra luften ble det sett mange skip som lå på reden uten å vite når de kunne losses og lastes.

Angrepet var ifølge pressen et israelsk svar på at Iran litt tidligere forsøkte å gjennomføre et cyberangrep mot den israelske vannforsyningen til Mekorot. Irans mål ved bruk av datamaskiner var å helle mer klor i det israelske drikkevannet slik at det ble ubrukelig. Det iranske angrepet ble stanset.

Det mest kjente cyberangrepet mot Iran ble gjort med dataprogrammet Stuxnet i 2010. Enkelte aviser har hevdet at USA i samarbeid med Israel og Holland utviklet en dataorm som angrep sentrifuger fra SIEMENS i Tyskland og som var levert til Iran. Dataormen skrudde opp tempoet så høyt at rundt tusen sentrifuger i Natanz gikk amok og ble ødelagt. Etterpå slettet ormen sine egne spor.

Det ble fortalt at cyberteknologien var så avansert at nasjonene som sto bak, til og med kunne skru av og på bilde og lyd på private datamaskiner og få med seg hva som foregikk i Iran.

Iran vil ha imperium

Iran har i flere år forsøkt å spre sjia-islam i en rekke land. Revolusjonsgarden har via leiesoldater og terrorister forsøkt å endre maktbalansen i Midt-Østen. Noen sier det er et forsøk på å skape et nytt persisk imperium.

Iranskledede tropper, også leiesoldater fra andre land, har i en årrekke hjulpet Bashar al-Assad i Syria med krigføringen. Samtidig har Iran forsøkt å bygge baser på den syriskkontrollerte siden av Golanhøydene som grenser til Israel. Israels forsvar har gjennomført en rekke sorti mot iranske mål, og tidligere i år kom meldingene om at iranske styrker har trukket seg tilbake fra Golan. De israelske angrepene har også vært rettet mot våpenlagre, våpenfabrikker og festninger lenger inn i Syria. Mange er blitt drept og store våpenlaster blitt ødelagt. Det gjelder også avanserte våpen som ble fløyet inn fra Iran til Syria og skulle transporteres videre til Hizballah i Libanon. Israelske ledere sa at de vil forhindre at Iran forskanser seg i Syria.

En undersøkelse viste at det var iranske raketter og droner som ble benyttet i angrepet mot et stort oljeraffineri i Saudi-Arabia. Iran har støttet houthi-opprørerne i Jemen som gjentatte ganger har angrepet Saudi-Arabia.

Iran er også involvert i kampen mot kurderne langs grensen til Irak hvor den iranske innflytelsen har økt betydelig. Angrepene mot kurderne er en interesse som Iran deler med Tyrkia.

En amerikansk drone drepte 3. januar Irans fremste militære leder, Qasem Soleimani i Revolusjonsgarden, da han kom med et fly til Baghdad internasjonale flyplass. Amerikanerne skjøt to raketter mot Soleimani. Han sto også bak angrep mot amerikanske mål via sine kontakter. Israel ble beskyldt for å ha gitt amerikanerne etterretning om hvor Soleimani var på vei.

Trapper opp konflikt

En ny diplomatisk konflikt kan være under oppseiling. Den har sin bakgrunn i avtalen Joint Comprehensive Plan of Action som Iran inngikk med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Tyskland og Frankrike i 2015. Den satte noen kortsiktige begrensninger for Irans kjernefysiske program. Det kom frem at Iran uansett ville nå sine mål om atomvåpen innen 13–15 år. Dette førte til at USAs nye president Donald J. Trump trakk USA ut av avtalen og innførte strenge økonomiske sanksjoner som Iran mener er brudd på avtalen som skulle sikre Iran god økonomi. Iran har nå aktivisert en mekanisme fordi de ikke er tilfreds med avtalen. Hva dette gjelder, er uklart, men partene har 30 dager på seg til å løse tvisten.

Den iranske økonomien nærmer seg sammenbruddets rand. Det har ført til verbale sammenstøt i det iranske parlamentet. Den har blant annet rettet seg mot Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif som er blitt kalt for en løgner i parlamentet. Men kritikken vil til syvende og sist ramme Irans fremste leder, ayatollah Ali Khamene,i som er mot USA og sionistregimet.

Ifølge pressen håper nå ayatollaregimet i Iran at USAs president Donald J. Trump skal tape presidentvalget i november. Ønsket er at demokratenes kandidat Joe Biden skal vinne valget og oppheve Trumps økonomiske sanksjoner som er i ferd med å forkrøple Irans økonomi. Dette er ifølge pressen årsaken til at Iran nå ligger lavt i terrenget, både politisk og militært.

–Min analyse er at vi ikke kommer til å se noen opptrapping mellom Iran og Israel. Det er ikke bra for iranerne. De er under press av koronapandemien og en økonomisk krise. De opplever heller ingen god atmosfære etter at de ikke slapp inn folk fra IAEA for å undersøke visse steder i Iran. Iran er svakere enn noen gang tidligere, sa reservegeneralmajor Yaakov Amidror i Jerusalem Center For Public Affairs. Han talte på Jerusalem Presseklubb.

Iranske ledere har flere ganger uttrykt ønske om å utslette sioniststaten. Denne kampen har pågått i flere år. Iran er den seneste tiden blitt drevet fra skanse til skanse, senest av koronapandemien som har ført til 11.000 døde av COVID-19. Flere ledere har også vært rammet og moskeer er blitt stengt. Det kan nå bli aktuelt å stenge distrikter og byer på nytt.

Israelsk satellitt

På militær- og etterretningssiden er Israel langt fremme. Midt i det kappløpet som nå pågår om Irans planlagte atomvåpenprogram, skjøt Israel natt til mandag den 6. juli opp etterretningssatellitten «Ofek 16» i bane rundt jorden.

Satellitten begynte straks å samle inn data som ble sendt ned til jorden. Nå pågår testingen før den begynner sine aktivitet for fullt. Behold Israel skrev på Twitter at satellitten skal følge med på Iran og landets aktivitet i Syria, Libanon og Irak.

–Det var en vellykket oppskyting av «Ofek 16». Dette er enda en ekstraordinær oppnåelse for Forsvaret og spesielt for Israels luftfartsindustri (IAI). Teknologisk overlegenhet og etterretningskapasitet er essensielt for sikkerheten til staten Israel, sa forsvarsminister Benny Gantz ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Han påpekte at Israel er ett av 13 land i verden som har kapasitet til å sende opp satellitter. Satellitten Ofek har vært i produksjon siden 1988.

Mossad-sjef på post

Statsminister Benjamin Netanyahu har bedt leder Yossi Cohen i den berømte israelske etterretningsorganisasjonen Mossad om å bli på sin post i ytterligere seks måneder på grunn av den ekstraordinære sikkerhetssituasjon. Han vil først bli erstattet i juni 2021 etter seks års tjeneste.

Cohen har nærmest blitt en levende legende etter at han sørget for å «stjele» et halvt tonn av Irans best bevarte papirer og CD-er med atomhemmeligheter. Mossad sporet opp Irans hemmeligste atomlager i et «skur» i Teheran. Iranerne hadde valgt «skuret» for ikke å vekke mistanke. Med skjærebrennere på 3000 grader brant Mossad en stille morgen opp safene og tok hemmelighetene til Israel. Irans egne fakta førte til at Donald J. Trump trakk USA ut av JCPOA-avtalen.

Cohen har selv vært på flere oppdrag i arabiske land. Han er kjent som en handlingens mann som snakker lite. 

Cohen ble valgt til ny leder i etterretningsorganisasjonen Mossad den 7. desember 2015. Han sa da at Mossad fortsatt trenger Guds hjelp, skrev Arutz 7.

–Uten himmelsk hjelp ville staten Israel aldri blitt etablert. Det var sant den gang og også i dag. Vi trenger himmelsk hjelp, sa Cohen og brukte de arameiske ordene «siyata de’shamaya» (himmelsk hjelp) da han talte i synagogen på sabbaten, meldte Walla.

Cohen vokste opp i en religiøs familie i Jerusalem og deltok på bibelskolen Or Etzion Yeshiva i sin ungdom. Inntil i dag har han holdt kontakt med yeshivaens dekan, rabbiner Chaim Druckman, som er en ledende religiøs sionistrabbiner, skrev Arutz 7. 

Cohen bruker ikke kipa, men er en «tradisjonell» jøde, som holder mitzvot (budene) og på sabbat deltar i synagogen i Modi’in.

–Uten styre faller et folk, men der det er mange rådgivere, er det utfrielse, sa Cohen med henvisning til Salomos ordspråk 11:14 som er Mossads motto.

Israel skjøt 6. juli opp etterretningssatellitten «Ofek 16». Den skal blant annet følge med Irans aktivitet. (Foto: Israels Forsvar)

USAs nye marineminister er provosert av russiske ubåter i nord

By

Kenneth J. Braithwaite.

USAs tidligere ambassadør i Norge, Kenneth J. Braithwaite (60), er utpekt til USAs nye marineminister. Han er ifølge Aftenposten provosert av Russiske ubåter i nord. Nå vil han sende flere fartøyer til Arktis.

På 1980-tallet var Braithwaite mye i nordområdene, først og fremst som pilot. Oppdraget besto i å spore sovjetiske ubåter. Da den kalde krigen tok slutt, flyttet USA mye av oppmerksomheten mot Midt-Østen.

–Vi er nødt til å revurdere den beslutningen. Men bare så det er sagt: Vi har vært i Arktis hele tiden. Dere har bare ikke sett oss, sier han med en latter under intervjuet med Aftenposten.

Nå vil trolig ubåtene han refererer til, få følge av flere overflatefartøyer.

–Arktis blir stadig viktigere for oss alle, strategisk sett.

–Jeg er mer bekymret for Kina enn jeg er for Russland. I hovedsak ønsker Russland å demonstrere sin makt. Kina, på sin side, ønsker å dominere, sier Braithwaite , sier Kenneth J. Braithwaite som også har erfaring som kontreadminral.

Grønt

By

Grønt og frodig langs en fylkesvei. (Arkivfoto: Jostein Sandsmark)