Redaksjonen

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Det er vel ingen som ikke skulle ønske å være uten bekymring. Noen lever med en konstant bekymring, mens andre igjen møter den til forskjellige tider etter som livet arter seg lett eller vanskelig.

Går det an å slippe å bekymre seg uansett hva som måtte møte? Ville ikke det være å leve et ansvarsløst liv?

«Vær ikke bekymret!» møter vi to ganger i teksten vår. Det står ikke som et tilbud, men som et påbud. Men det står noe mer: «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet.» Og så kommer det et løfte: så skal dere få alt det andre i tillegg. Løftet gjelder altså de som søker Guds rike først. Det samme gjelder også påbudet om ikke å være bekymret.

Guds faderomsorg er så grenseløs, at den som våger å stole på Gud, heller aldri har blitt skuffet, eller vil komme til å bli det.

Hør dette, du som i dag er nedtynget av bekymring! Legg bekymringen over på din Far i himmelen, og takk Ham for at Han i sitt ord har lovet å ha omsorg for deg også i dag!

«Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal Han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.» Mat. 6, 24–36 

Av Vidar Norberg

(NYTT): Arkeologer fant ti maskingeværmagasiner i en cisterne under lobbyen til Vestmurens tunneler.  Det er trolig jordanske soldater som har kastet ammunisjonen fra seg da Israel frigjorde Jerusalem for 53 år siden. 

  –Dette setter oss i stand til å anerkjenne miraklene fra Skaperen av universet, het det i en uttalelse.

–Det var en overraskelse som ventet oss da vi undersøkte en cisterne. Der lå ti fulle magasiner for Bern-maskingevær. Det var også to bajonetter for den britiske riflen Lee Enfield. Vi finner vanligvis saker som er tusen eller to tusen år gamle. Men denne gangen fikk vi et glimt av de begivenheter som fant sted for 53 år siden. Det var frossen tid i denne vanncisternen. Dette er tilsynelatende et ammunisjonslager som ble skjult med forsett av Den kongelige jordanske armé under seksdagerskrigen, kanskje da Israels forsvar frigjorde Gamlebyen, sa arkeologene Barak Monnickendam-Givon og Tehila Sadiel som leder utgravningene på vegne av Israel antikkmyndighet.

Det var Assaf Peretz i Israel antikkmyndighet som identifiserte ammunisjonen. Han opplyste ifølge pressemeldingen at den er produsert av fabrikkene Greenwood og Batley Ltd i Leeds i Yorkshire i Storbritannia i 1956.

Vanncisternen nær Vestmuren forsynte bydelen Moghrabi med vann. Dette området er i dag borte og er nå plassen foran Vestmuren.

–Sammen med andre storartede funn fra vår nasjons fortid fra det andre templets tid så er vi også glade for funnet fra den forrige generasjons tilbakekomst til hjertet i den jødiske nasjon som er stenene i Vestmuren. Dette funnet er et privilegium for oss for det setter oss i stand til å anerkjenne miraklene av Universets skaper på dette sted, skrev Vestmurens arv-stiftelse i en pressemelding.

Den nå avdøde nordmannen  Torbjørn (Reuben) Aarstein deltok i kampene om Jerusalem. Han fortalte om en forferdelig skuddveksling mellom jordanerne på Oljeberget og israelerne i Jerusalem tirsdag 6. juni 1967. Utover natten stilnet det av.

–Ved soloppgang onsdag var det bare spredte skuddveksling på Oljeberget. Der skjedde det et under. Da vi kom frem til et hus med de jordanske soldatene, var det ikke en levende sjel der. Bare skoene som de hadde sparket av seg og forlatt. Jeg vet ikke om det er sant, men vi hørte at muslimer ikke skal dø med sko på beina. Det ble også sagt at de løper fortere uten sko.

Aarstein marsjerte onsdag fra Gehenna-området til Sions berg. En port ble sprengt opp. Aarstein var blant de første som kom til Tempelplassen og Vestmuren den 7. juni 1967.

–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å bli skilt fra det, sa forsvarsminister Moshe Dayan ifølge Aarstein.

–Det minnet meg om et bibelsitat, sa Aarstein.

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Luk. 21, 24)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 02.07.2020): Vatikanet i Roma innkalte onsdag den 1. juli 2020 ambassadørene fra Israel og USA inn på teppet for å protestere mot Israels planer om å annektere deler av Judea og Samaria som Trump-planen legger opp til, meldte nettavisen Times of Israel.

Vatikanets utenriksminister, kardinal Pietro Parolin, holdt separate møter med Israels ambassadør Oren David og USAs ambassadør Callista Gingrich. Den romersk-katolske kirke uttrykte sin bekymring over at ensidige handlinger kan skade de videre forsøk på fred mellom israelere og palestina-arabere.

–Den apostoliske stol gjentar at staten Israel og staten Palestina har rett til å eksistere side om side og til å leve i fred og sikkerhet med internasjonale grenser, het det i uttalelsen fra Vatikanet.

–Den apostoliske stol appellerer til partene om å gjøre alt som er mulig for å gjenåpne prosessen med direkte forhandlinger, med basis i relevante resolusjoner fra De forente nasjoner, og med tiltak som kan gjenopprette den gjensidige tillit slik at de kan ha modighet til å si ja til sammenkomst og nei til konflikt. Ja til dialog og nei til vold. Ja til forhandlinger og nei til fiendtligheter. Ja til respekt for avtaler, nei til provokasjoner. Ja til oppriktighet og nei til dobbelthet, het det i sitatet fra pave Frans’ oppfordring til fred for Det hellige land i 2014.

Vatikanet mot Israel

Den romersk-katolsk kirke har alltid hatt et mer eller mindre uheldig forhold til det jødiske folk. Nå virker det nesten som om Vatikanet under pave Frans følger i fotsporene til pave Pius XII. Han var pave under den andre verdenskrig og ble beskyldt for å ha gjort lite for jødene, enda det hevdes at han visste om holocaust. Hans holdninger skal ha vært motivert av det som var til beste for Den romersk-katolske kirke.

Den gang levde jødene for det meste som uønskede individer i diasporaen og ennå uten en egen jødisk stat. I 1948 inntok jødene deler det gamle bibelske Løfteslandet. I seksdagerskrigen i 1967 og yom kippur-krigen i 1973 fikk Bibelens jødefolk litt mer av sitt land, Judea og Samaria hvor patriarkene vandret. Her ligger de hellige bibelske stedene Jerusalem, Hebron, Betlehem, Sikem (Nablus), Beit El og Jeriko. Flere av disse byen er alt kontrollert av frigjøringsorganisasjonen PLO. Det er en frukt av Oslo-avtalene som hadde sin opprinnelse i Norge.

Man skulle forvente at paven og hans kardinaler hadde lest og forstått Bibelen. Men i forholdet til det jødiske folk virker det som om deres øyene er dekket til. Vatikanet kan ikke se at det jødiske folk kommer hjem til sitt eget land. De kan ikke forstå at det er Gud som fører folket fra alle verdens land og dermed oppfyller Bibelens profetier. Istedenfor snakker de som verdslige anti-israelske representanter om at landet skal deles. At jødene skal drives ut av Judea og Samaria. For det er dette tostatsløsningen handler om.

Kampen om Himmelens gunst

Karmel-Instituttets tidligere formann Halvard Rui skrev en gang en bok om erstatningsteologien som han kalte «Kampen om Arven og Himmelens Gunst». Man kan vel si at erstatningsteologien er et forvillelse som også driver Vatikanet. De opptrer som om løftene til Israel er overtatt av Den romersk-katolske kirke. Med en slik holdning må det gå galt. Kirken kommer i et motsetningsforhold til det jødiske folk. Pavene kjemper om førsteplassen i Det hellige land og i forholdet til Gud. Det er blitt slik at da Tempelplassen i Jerusalem lå øde og nedtrådt av hedninger var dette et bevis på at jødefolket var forkastet av Gud. I dag ser alle denne påstanden var en løgn.

I denne moderne tid virker det som om at Vatikanet er mer fornøyd med at terroristorganisasjonen PLO styrer Betlehem enn at Jesu brødre etter kjødet gjør det. Det kan være en av årsakene til at Vatikanet kaller både Israels ambassadør og USAs ambassadør inn på teppet for å advare om at Israel annekterer det landet de er lovet i Bibelen. Det et klar tegn på at antisemittismen ikke er borte, men har antatt en ny, litt penere drakt. Kirken tør ikke være direkte mot jøder, men retter nå sin uvilje mot staten Israel. 

Denne uviljen eller manglende forståelsen for jødefolkets tilbakekomst til sitt bibelske løftesland har nok dels også sitt utspring i hvordan man leser Bibelen. 

Har Gud virkelig sagt

Da pave Frans besøkte Israel i mai 2014 benyttet man muligheten til å spørre direktør Frederico Lombardi i Vatikanets pressetjeneste et par spørsmål som berører Den romersk-katolske kirkes bibelsyn på Israel.

–Ser Den katolske kirke på staten Israel som oppfyllelse av profetier i Det gamle testamente, slik protestanter gjør?

–Nei! For Den katolske kirke er det ikke en fortolkning av en politisk realitet som en oppfyllelse av en profeti, nei. Vi leser profetien i en religiøs betydning normalt, ikke i en politisk betydning, sa Frederico Lombardi ved «Den hellige stol» etter pressekonferansen på Mamilla hotell i Jerusalem.

–Så staten Israel har ikke noe å gjøre med de gamle profetiene i Bibelen?

–Det er ikke slik jeg leser Bibelen, sa Lombardi.

Svaret gir en forklaring på Vatikanets politikk og manglende glede over at profetiene oppfylles.

Det sies at det ved det forrige århundreskiftet var røster som mente at Den romersk-katolske kirke burde ha sitt sete i Jerusalem. Flere har ytret ønske om at dette skal være en internasjonal by. Det vil gå på bekostning av jødene som har regnet Jerusalem som hovedstad etter kong David i 3000 år.

Profetiene oppfylles

Det mer overraskende var at den sekulære, daværende israelske turistministeren Uzi Landau klart imøtegikk uttalelsen og sa at Bibelens profetier oppfylles på det jødiske folk i Israel.

–I dag er det Jerusalem-dagen. Det er 47 år siden Davids hovedstad, Jerusalem, ble frigjort og forent. Her er det jødiske folk igjen, slik det står profetert i Bibelen. Vi er tilbake til våre røtter i fullt mål. Vi ganske enkelt fortsetter vårt folks arv. Du kan se at folket kommer tilbake fra jordens fire hjørner til sine gamle røtter, sa Uzi Landau i 2014.

–Theodor Herzl var far til den moderne sionismen som er den nasjonale frigjøringen av det jødiske folk. I januar 1904 møtte Herzl pave Pius X i Roma. Herzl spurte om støtte fra Den katolske kirke til at det jødiske folk kunne få vende tilbake og Jerusalem bli en jødisk by. Herzl ble totalt avvist av paven. De seneste 50 år har fire paver på rekke og rad kommet til byen. Og den siste har lagt ned krans på graven til Theodor Herzl. Pavene møter sjefrabbinerne, Israels president og statsminister. Det er det beste svar vi kan gi til Lombardi. Sionismen er på alle veier, sa Uzi Landau.

Av Sara Rivai

(REISEBREV): Litt nordvest for Safed finnes det et lite økologisk sted som heter Kadita, som på arameisk betyr hellighet.

Kadita ble grunnlagt på midten av 1980-tallet med det formål å være et økologisk sted, så langt som mulig. Inntil for ti år siden hadde de ikke elektrisitet eller rennende vann. Nå har de det, men de har fikset det selv, uten hjelp fra staten. Det finnes ikke asfalterte veier på stedet. På natten er det veldig mørkt å gå omkring for det er ikke noen belysning.

Det bor cirka 200 mennesker der. En del familier er religiøse og en del ikke. Det er også noen unge som ikke er gift ennå.

Noen har dyr, og en del driver med jordbruk og dyrker sine egne grønnsaker. Her finnes det hester, kyr, geiter og lam.

Det er en synagoge oppe på toppen som kalles for «Pshita» som på arameisk betyr enkelt. I nærheten er det begravd rabbinere som bodde i området for 2000 år siden, en av dem var rabbiner Tarfon.

Det er også noen gjestehus som man kan leie. Det var det jeg og Hanna Nylund fra Finland leide i to netter. Det var veldig avkoblende, men hunder gjødde på nettene. 

Kadita er et sted som anbefales om man vil ha en annerledes opplevelse.

---

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il