(25.06.2020): Hurtigruten ved kai i Vadsø torsdag morgen. Svak vind fra vest-sørvest. Det ventes 17 grader i dag. (Foto: MS Richard With)
Vadsø
Varangerfjorden
(24.06.2020): Hurtigruten i Varangerfjorden torsdag morgen. Lett bris fra nordvest. Ni grader. (Foto: MS Richard With)
Den internasjonale bibelkonkurransen
(NYTT): Den internasjonale bibelkonkurransen for jødiske ungdommer i alderen 14–18 hører hvert år til programmet på Israels nasjonaldag. Det kringkastes direkte i fjernsynet. På grunn av koronaviruset foregikk konkurransen i år delvis via internett fordi deltakerne i utlandet kunne ikke komme til Israel. De israelske deltakerne var samlet, men uten publikum.
Alt i alt 16 jødiske ungdommer fra sju land deltok i finalen den 29. april i Jerusalem. Før det hadde 66 deltakere fra 29 land deltatt i de innledende kvalifiseringsrunder.
Det var israeleren Ruth Cohen (16) fra Ulpanat Baharan, en høyskole for religiøse jenter i Gedera, som vant. Israeleren Moshe Glida’i fra Makor Chaim Yeshiva i Kfar Etzion ble nummer to. Chaim Natan Shildes fra USA ble nummer tre, mens Miriam Sharam fra Mexico kom på fjerde plass.
Knessets daværende talsmann, nå forsvarsminister Benny Gantz, fortalte i sitt åpningsord om David Ben-Gurion, som i 1937 sto foran Peel-kommisjonen og sa at det britiske mandatet er ikke vår bibel (Tanach), Bibelen er vårt mandat.
–I lys av koronakrisen ble konkurransen gjennomført i en litt annerledes form, men Bibelens ånd, dens skatter og innhold forandrer seg ikke et øyeblikk, sa utdanningsminister Rafi Peretz.
Formann Isaac Herzog i Jewish Agency sa at Bibelen er hans store kjærlighet, og at han er glad den går fra generasjon til generasjon. Det var hans mor Aura Herzog som innførte konkurransen sent på 1950-tallet, skrev Algemeiner.
Statsminister Benjamin Netanyahu stilte sine spørsmål via skjermen. I sin gratulasjonstale viste Netanyahu til Tora-teksten fra forrige sabbat hvor man leste om lepra og hvordan man måtte isolere seg og hvordan sykdommen ble identifisert. Han sa at av og til er antallet ofre under plagene enorme som under kong Davids tid da der var 70.000 døde. Alle Israels stammer delte skjebne. Kong David holdt folket sammen i sin identitet, tro og hovedinnhold. Motgang og sorg gjorde folket sterkere.
–Den nasjonale motstandsdyktigheten ble satt på prøve, og folket overlevde med Guds hjelp. Også vi under koronaviruset vil trekke styrke fra den. Til og med under den nåværende epidemien
– Netzach Israel lo yeshaker (Han som er Israels ære lyver ikke og angrer ikke. 1. Sam. 15, 29). La oss overkomme plagen med Guds hjelp som profeten Jeremia sier: «Se, jeg gir dem helse og legedom» (Jer. 33, 6). Dette er hvordan generasjonene av pionerer bygde landet ved å kjempe mot feber, malaria, sumper og fiender, sa Netanyahu.
Det var dr. Avshalom Kor som stilte spørsmålene. I dommerjuryen satt vinneren av Israel-pris Miriam Peretz, Knessets talsmann Benny Gantz, Yoav Schlossberg som hadde skrevet spørsmålene, og generaldirektør Shmuel Abuav fra utdanningsministeriet.
Statsministerens bibelspørsmål:
1. Hvem sa: «Jeg kommer i hu din ungdoms hengivenhet, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land hvor ingen sår»
2. Til hvem ble det sagt: «Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nå lagt enda større kjærlighet for dagen enn før»
3. Hvem sa: «miskunn og barmhjertighet mot hverandre»
4. Om hvem ble det sagt om: «Den unge piken behaget ham»
5. Hvem sa: «Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg»
6. I hvilken bok ble det sagt: «min miskunn vil jeg ikke ta fra ham»
7. Hvem sa: «lot meg finne nåde hos kongen og hans rådgivere»
8. Hvem sa: «Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredere forbi for dem som er tilbake av Hans arv … for Han har lyst til misskunnhet.»
Svar på Netanyahus bibelspørsmål
1. Jeremia (Jer. 2, 2)
2. Rut (Rut 3, 10)
3. Sakarias (Sak. 7, 9)
4. Ester (Ester 2, 9)
5. Abimelek (1. Mos. 21, 23)
6. Salmenes bok (89, 34)
7. Esra (Esra 7, 28)
8. Mika (Mika 7, 18)
Skodda letter i Hammerfest
(24.06.2020): Hurtigruten seiler inn til Hammerfest tidlig onsdag morgen. Skodda er i ferd med å lette. Flau vind fra vest. 11 varmegrader. (Foto: MS Richard With)
Åpent brev til ledelsen i KrF: «Jeg melder meg ut av KrF etter 38 års medlemskap»
Av Randi Karlstrøm, tidligere stortingsrepresentant for Finnmark og KrF
(23.06.2020): Jeg melder meg ut av KrF etter 38 års medlemskap inklusiv en stortingsperiode for Finnmark og KrF i tiden 1997–2001. Benytter anledningen å argumentere for dette som for meg er blitt et av de store verdivalg i vår tid: Lokalsamfunnets rett til egne naturressurser.
I mars skrev jeg et åpent brev til KrF sin stortingsgruppe der jeg signaliserte at dersom KrF sin stortingsgruppe ikke bidro – som et minimum – til å støtte utsettelse av Kvotemeldingen for fiskeriene i påvente av behandling av Riksrevisjonen melding i samme sak, ville mitt medlemskap i KrF avsluttes.
I behandlingen av saken 7. mai stemte KrF mot utsettelse og deretter for regjeringens forslag til ny kvotepolitikk i alle hovedsak. Dette var selvsagt svært nedslående og skuffende av det partiet som har vært med å sikre et svært viktig flertall på andre siden da KrF var i opposisjon. Jeg har ikke etter den dagen regnet meg som medlem av KrF. Papirarbeidet må gjøres og dette er min formell utmelding og begrunnelse for noe som i praksis skjedde i mai.
Veivalget den 2. november 2018 og prosessen dit var jeg ikke særlig godt fornøyd med – for å si det mildt. Alle fra Finnmark stemte mot. Men jeg ville, som tidligere stortingsrepresentant for Finnmark, være en motvekt og kritisk stemme i partiet i dette regjeringssamarbeidet etter at så mange tidligere sentrale personer meldte seg ut i protest. Det sto så mye på spill! Det trenges noen som drar partiet mot distrikt og ekte bærekraft, men disse stemmene stilner nå. Det er heller ikke lenger mulig for meg å gjøre en jobb innad etter vårens politiske glideflukt og punktum i fiskeripolitikken. Nå er det opp til KrF i det kommende år å arbeide med å gjenskape sin distrikts- og fiskeripolitiske tillit i Nord-Norge. Det tror jeg kan bli et langt lerret å bleike.
Jeg har fulgt med KrF sin både argumentasjonen og voteringer i vårens store fiskeripolitiske og næringspolitiske sak. Disse vedtakene har svært negativ effekt på de grunnleggende inntekter i bedrifter og samfunn i Finnmark og for verdiskaping, samfunnsbygging og for ekte bærekraft i hele Nord-Norge. Vi snakker her om svært langsiktige negative virkninger.
Etter min vurdering har KrF havner på feil siden i de viktige hovedspørsmålene – selv om KrF fikk gjort en viktig endring på struktur og pliktkvotene i siste runde. KrF vil få muligheten til å rette opp feilen til høstens behandling, av riksrevisjonen sin melding, men da må KrF kanskje gå ut av regjering for å få det til. Det tror jeg ikke vil skje, dessverre. Vi i nord må finne andre løsninger utenfor KrF i disse store verdispørsmålene.
Jeg kan ikke akseptere at Finnmark sine inntekts- og næringsinteresser og grunnlag for verdiskaping neglisjeres også av mitt eget parti. Vedtaket i Stortinget i saken om Kvotemeldingen bryter etter mitt syn både med KrF sitt program og regjeringens tiltredelseserklæring der jeg også var med i kulissene for å nettopp stramme til de fiskeripolitisk punktene. Jeg håpet KrF var et parti som ville slåss for kysten og sikre arbeid, inntekter og ikke minst bosetting langs Norges kyst. KrF besto ikke prøven og valgte å støtte kvotebaronene og ikke kystsamfunnene. Dette politiske veivalget må vi leve med i Finnmark. Men jeg kan ikke lenger leve med mitt medlemskap til KrF.
Fra tidligere er jeg selvsagt svært overrasket over at KrF var med å forhandle bort Finnmark fylke i noen sene nattetimer. Dertil skuffet over at Hareide ikke fikk med seg flertallet i stortingsgruppe og fikk reversert denne tåpelige og ødeleggende tvangssammenslåingen av fylkene Troms og Finnmark.
KrF sin stortingsgruppe framstår distriktspolitiske fullstendig parkert og uten forståelse og interesse for de spesielle utfordringer landets nordligste stortingskrets står l.
Med et visst vemod og tristhet, men ganske bestemt: KrF har ikke lenger min tillit og jeg ønsker ikke lenger å være medlem av partiet.
Finnmarksrådets forslag til ny struktur for Norges Samemisjon
(SAKSDOKUMENT):
Til Samemisjonens rådsmøte 2020
Her kommer Finnmarksrådets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon, jfr. Sak 2,4 og 9/2020 samt et budsjettforslag for denne modellen. Se vedlegg «Budsjettforslag 2021».
Finnmarksutvalgets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon
Finnmarksutvalget har vedtatt å fraråde Samemisjonen å gå inn i Misjon Sarepta men i stedet tilrå en omstrukturering etter deres modell, jfr. vedtak i sak 2/2020:
«Finnmarksutvalget råder Samemisjonen til ikke å gå inn i Misjon Sarepta. Men den bør omstruktureres etter modell av Sarepta, d.v.s. med et selvsupplerende styre hvor styreleder har det daglige lederansvar. Kretsene legges da ned.
Begrunnelse: Vi kan ikke fortsette på samme måte som før og gå konkurs p.g.a. driftsformen. Men vi kan heller ikke se at det blir noen økonomisk gevinst med å gå inn i Sarepta når vi kan gjøre det samme selv. Da vil vi også kunne disponere våre midler til vårt eget satsingsområde.»
Det nye NSM i praksis
Alle avdelinger (Radio DSF, kretser, lag m.m.) blir da helt frittstående avdelinger som selv står for driften sin både når det gjelder inntekter og kostander inkl. personellkostnader. De overfører sine gaver til det nye NSM. NSM sier opp alle ansatte snarest mulig og i god tid før årsskiftet og beholder bare daglig leder og de som er ansatt i de samiske strøk. Vi regner med at i fremtiden blir daglig lederstilling redusert betraktelig, ettersom dette blir en mindre organisasjon. Vi foreslår at faste eiendommer blir overlatt til lokale lag eller solgt.
Dette er et meget drastisk forslag, men helt nødvendig hvis NSM skal bestå.
Ut i fra dette legger Finnmarksrådets frem følgende forslag til nye vedtekter som vi ber landsstyret legge frem for landsmøtet til avgjørelse. Forslaget inneholder både en omstrukturering og en oppdatering av vedtektene etter gjeldende lovverk, noe som bør gjøres uansett.
Vedtekter for Norges Samemisjon
§ 1. Foreningens navn
Foreningens navn er Norges Samemisjon. Foreningen har ikke erverv til formål og er dermed ikke skattepliktig ifølge Skatteloven § 2-32.
§ 2. Formål
a. Norges Samemisjons formål er på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
b. Samemisjonen ser det dessuten som en oppgave å støtte samisk språk og kristen kulturarv.
Dette formål søkes nådd ved å:
a. Forkynne Guds ord ved dertil skikkede arbeidere. Dette må alltid være misjonens viktigste oppgave.
b. Utbre Bibelen og annen kristelig litteratur
c. Drive diakonalt arbeid.
d. Drive folkehøgskoler.
Samisk språk nyttes i den utstrekning det er nødvendig og mulig. Under sitt arbeid vil misjonen virke i broderlig forståelse med menighetene, de læstadianske kristne og øvrige kristelige virksomheter som står på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelses grunn.
§ 3. Kapital
Foreningens kapital skal komme inn gjennom medlemskontingent, gaver, tilskudd o.l.
§ 4. Landsmøte
Landsmøtet er Norges Samemisjons øverste myndighet. Det avholdes hvert tredje år, innen utgangen av august.
Daglig leder kaller inn til Landsmøtet senest 1 måned før det skal avholdes.
De som har stemme- og forslagsrett i Landsmøtet, må være medlemmer i Norges Samemisjon med betalt kontingent senest 1. februar samme år.
Saker som ønskes tatt opp på Landsmøtet, må være styret i hende minst 14 dager før Landsmøtet.
Det velges på hvert Landsmøtet en valgkomite på 3 personer og 1 varamedlem som skal forberede valget av styremedlemmer og andre varamedlem. Valgnemnda foreslår for Landsmøtet medlemmer til «neste» valgnemnd.
Landsmøtet skal:
-godkjenne årsmelding og regnskap for de tre siste årene
-velge 2 styremedlemmer og andre varamedlem for tre år
-velge valgkomite på 3 personer
-behandle saker som er innsendt i samsvar med denne paragrafen
-samtale om arbeidet
-endre grunnregler med 2/3 flertall. Endringer må ikke komme i strid med § 1.
Forslag til vedtektsendringer må være behandlet av styret og tatt med i innkallingen.
§ 5. Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte kan om nødvendig sammenkalles av styret med 1 måneds varsel.
§ 6. Styret
§ 6-1. Styrets sammensetning
Styret består av 5 faste medlemmer og 2 varamedlemmer. Alle skal være medlemmer av foreningen og over 16 år.
Styret er selvsupplerende for 3 faste medlemmer og første varamedlem. Disse velges for 3 år om gangen.
2 faste styremedlemer og andre varamedlem velges av Landsmøtet (jfr. § 5) for tre år om gangen.
Styret konstituerer seg selv på første møtet etter årsmøtet.
Leder og nestleder velges for ett år om gangen.
Styret er beslutningsdyktig når minst 3 styremedlemmer er til stede.
Daglig leder møter fast i styret med tale- og forslagsrett. Men han har ikke stemmerett dersom han ikke også er medlem av styret.
Ingen kan sitte i styret mer enn 2 perioder av gangen.
§ 6-2. Styrets oppgaver
Styret skal
-lede misjonens virksomhet. Det påligger styret å se til at det blir foretatt en løpende vurdering og oppfølging av misjonens arbeid samt drøfting av fremtidig virksomhet.
-tilsette og si opp arbeidere, vedta lønnsregulativ, arbeidsvilkår og instrukser.
– ivareta misjonens økonomi.
-avholde årsmøte innen 30.06 hvert år
-fastsette den årlige medlemskontingent
-godkjenne kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom
-godkjenne årsmelding, regnskap og budsjett
-maile godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år
§ 7. Årsmøte
Hvert år innen 30.06 avholdes årsmøte, som består av styret.
Årsmøtet skal:
-godkjenne årsmelding og regnskap
-fastsette årlig medlemskontingent
-sende godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år
-velge revisor
-foreta supplerende valg til styret
Årsmeldingene og regnskapene fremlegges til godkjenning på Landsmøtet hvert tredje år, (jfr. § 6-1).
§ 8. Arbeidsutvalg
Til å ivareta styrets oppgaver mellom styremøtene, og ta avgjørelser i saker som ikke bør utsettes til neste møte, oppnevnes et arbeidsutvalg.
Det består av leder og nestleder. Daglig leder har møteplikt.
Daglig leder tar med seg de medarbeiderne han har behov for, fra sak til sak.
Utskrift av protokoll fra arbeidsutvalgets møter sendes omgående til styrets medlemmer. Dersom styrets medlemmer er uenige i arbeidsutvalgets vedtak, må de sende melding om dette innen 5 dager.
§ 9. Forpliktende underskrifter
Norges Samemisjon forpliktes av styrets leder og daglig leder i felleskap hvis det er ansatt daglig leder. Hvis det ikke er ansatt daglig leder, er det styreleder og nestleder i felleskap som forplikter Norges Samemisjon.
§ 10. Daglig leder
Daglig leder har ansvar for å lede arbeidet i henhold til instruks og budsjett fra styret.
Daglig leder har fullmakt til å opptre på Samemisjonens vegne i alt som angår driften av denne ifølge vedtatt budsjett, med unntak av kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom.
§ 11. Bekjennelsesforpliktelse
Arbeidere og medlemmer i styret må være bekjennende kristne som står på den grunn som er beskrevet i § 1.
§ 12. Avvikling
Avvikling av Norges Samemisjon vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall.
Dette skal komme frem på innkallingen.
Ved avvikling skal alle verdier som Samemisjonen har til disposisjon, overføres til virksomheter som har et arbeid som samsvarer med Samemisjonens formål.
Vedtatt av Finnmarksutvalget sak 2, 4 og 9/2020
Referat: Nils Borge Teigen
Endelig søknad om oppløsning av fylket Troms og Finnmark
Av Vidar Norberg
(23.06.2020): Det er et nødvendig skritt i riktig regning når Troms og Finnmark fylke i dag sender Kommunaldepartementet en søknad om å dele opp det kunstige storfylket.
Det er også en demokratisk avgjørelse. 87 prosent av dem som deltok i folkeavstemningen i Finnmark, sa nei til sammenslåing. Det beste er at folk får styre seg selv. Sentralisering av makt til større enheter langt borte tjener ikke mennesker som bor lokalt.
Troms og Finnmark har samarbeidet godt før og kan nok også gjøre det uten en tvangssammenslåing. Tvangssammenslåingen er ikke foretatt til beste for befolkningen. Det er grunn til å tro at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker sentralisering og en styrt avvikling av små samfunn. Myndighetene vil føre ressursene sørover. Da er en liten befolkning i Finnmark bare i veien. Regjeringen skryter av robuste enheter, men for de små er det kroken på døra.
Det er godt at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV går til valg på å få opphevet tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Det er å håpe at folk bruker neste valg til å si fra enda en gang slik at storfylket blir historie.
At regionsreformen er lite gjennomtenkt, er også Viken fylke et godt eksepel på. Viken er en «korridor» fra Finse til svenskegrensen. Hva har hallingene til felles med Akershus og Østfold. Det minner om da stormaktene i den gamle verden satte streker på kartet og dro grenser. Det fører til splid og strid. Regjeringens politikk er ikke samfunnsbyggende, i alle fall ikke om de regner Troms og Finnmark som én del av samfunnet.
Siste elev på skolen i Gejsvær gikk ut
Etter 125 år er grunnskolen i Gjesvær lagt ned. Natthawat Sonhom var årets eneste elev på skolen. Den siste læreren var Helene Walsø-Kanstad, forteller Sagat.
Det er vanskelig å få arbeid i Gjesvær. Fiskeværet i Nordkapp kommune har vært rammet av fraflytting. På 1970-tallet var det rundt 350 innbyggere. I dag er det rundt 80. Bygdefolket har planer om en folkehøyskole.
Gjesvær er omtalt i Heimskringla til Snorre Sturlasson fra 1225. Den gang het fiskeværet Geirsver.
En sulteforet fylkeskommunal økonomi
Av Fylkesrådet i Troms og Finnmark
(22.06.2020): Fylkestinget har vedtatt ei budsjettjustering for Troms og Finnmark fylkeskommune som strammer opp budsjettpostene til de faktiske rammene som er tilgjengelig. Vi har ei regjering som ikke vil Troms og Finnmark vel. Gjennom år har regjeringa sulteforet fylkeskommunen. Det tvinger frem knallharde prioriteringer som skaper skuffelser ute i samfunnet. Pengene vi får fra staten står ikke overens med våre politiske ambisjoner. Fylkesrådet lover å jobbe på hver dag for å få ny rødgrønn regjering i 2021 som retter opp i galskapen.
Når staten fordeler penger til kollektiv premierer de fylker med korte avstander og med mye folk, mens Troms og Finnmark har lange avstander med lite folk. Det er eksempelvis like langt å kjøre fra Borkenes til Kirkenes som Lindenes til Steinkjer. Vi kjemper om de samme samferdselspengene som de som treffer regjeringas kriterier. Vi opplever at vi har ei regjering som ikke forstår vår befolkning, geografi og demografi.
Regjeringens manglende kunnskap om nord er forstemmende. Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fremstår mer og mer meningsløs etter hvert som regjeringens kroniske underfinansiering av fylket kommer frem i lyset. Samarbeidspartiene AP, SP og SV har gått til valg på oppdeling av fylkene igjen. Det står vi fast på. Vi har rigget organisasjonen på en sånn måte at prisen på å gjøre det folket vil blir langt billigere enn den enorme prislappen som kommer i kjølvannet av regjeringens vilje til å gjøre det folket ikke vil.
Så er det også slik at Troms og Finnmark ikke har fått utdelt de beste kortene da budsjettet skulle justeres. Stortinget har ikke bevilget nok penger til sammenslåingen. Foreløpig vet vi at tvangsreformen er underfinansiert med ca. 40 – 60 millioner. Oppgaver som er overført følger det lite eller ingen penger med. Her må vi finne løsninger innenfor eksisterende rammer, altså vi skal gjøre mer med færre ressurser.
Det har vært stort fokus på alt som må kuttes og prosjekter som må skyves på. Men, det finnes klare prioriteringer og bildet er større. Vi skal investere i milliardklassen på samferdsel, vi skal gi gode tjenester og det skal være trygge, asfalterte og fremkommelige veier i fylket vårt. Vi skal sørge for at fisken kommer til markedet. Vi skal bruke teknologi for å bidra til trygghet og dempe frykt for flest mulig folk langs rasutsatte veier.
Det skal bygges nye skoler og internatbygg, samt fortsatt satse på bedre tannhelsebygg i fylket de neste årene. For fylkesrådet er det viktig å beholde en desentralisert skolestruktur slik at våre unge skal kunne ta utdanning nært der de bor. Tett oppfølging av våre ungdom og lærlingeplasser er avgjørende for å lykkes med å videreutvikle et sterkt nord.
Vi har over år fått mindre penger til å drive skoler, ferger, hurtigbåter og busser. Mindre penger til næringsutvikling og kultur. Dette må vi finne løsninger på som er varige. Det er IKKE vår politikk å kutte i tjenestetilbud i distriktene. Men det er heller ikke vår politikk og stikke hodet i sanda og late som vi ikke ser problemet. Vi har sagt vi skal styre, da leverer vi selv om det er tøft. Så får vi håpe folket i nord stemmer frem en rødgrønn regjering i 2021.
Bjørn Inge Mo (AP), fylkesrådsleder
Anne Toril Eriksen Balto (SP), fylkesrådets nestleder og fylkesråd for plan, økonomi og kultur
Kristina Hansen (AP), fylkesråd for samferdsel
Karin Eriksen (SP), fylkesråd for næring og miljø
Bjarne Rohde (SV), fylkesråd for utdanning
Pressemeldingen er hentet fra Nordkapp Radio
Kommer Veidnesterminalen?
Stine-Mari Strifeldt, Kommunestyrerepresentant Nordkapp Arbeiderparti
Kommer Veidnesterminalen?
(19.06.2020): Den 9. juni kom gladmeldingen om at en terminal på Veidnes igjen kan bli en realitet. Det har vært lagt ned en enorm innsats lokalt, regionalt og sentralt i Arbeiderpartiet for å få gjennom dette.
Arbeiderpartiet gikk i 2017 til valg på å stille krav om større ringvirkninger av olje- og gassindustrien i nord. Under forhandlingsprosesser om skattepakke til oljenæringa på Stortinget i år la Arbeiderpartiet på bordet i første forhandlingsmøte – kravet om ilandføring av olje fra Johan Castberg feltet på Veidnes.
Hele partiet drar her i samme retning, ledelsen med Jonas Gahr Støre i spissen og våre egne Kristina Hansen, Marianne Sivertsen Næss, Ingalill Olsen og Runar Sjåstad har vært sentrale folk bak partiets strategi, som nok en gang har fått Stortingsflertallet med seg bak kravet om ilandføring.
Det kom tidlig påstander fra andre hold sentralt i politikken at Arbeiderpartiet har ført folket bak lyset, med sin optimisme rundt terminal på Veidnes. Dette føler vi og håper vi i Arbeiderpartiet ikke er tilfellet. Med det vedtaket som nettopp er gjort på stortinget så viser dette at ting kan snu fort i politikken. For noen måneder siden var tilsynelatende alt håp for terminal og ilandføring av oljen fra Johan Castberg feltet til Veidnes ute. Det er derfor viktig at vi alltid holder optimismen og trykket oppe. Vi må fortsatt vise at vi står på våre krav.
Når et flertall på Stortinget bestiller et lovforslag av regjeringen, som skal sikre ilandføring, er det grunn til å være optimistisk. Vi vet hva Equinor ikke vil, men vi tror på Stortingsflertallet og at det er Stortinget som bestemmer over ressursforvaltningen i Norge.
Nå når vi får servert muligheten for terminal må vi fortsette å holde trykket oppe, tørre å berømme andre partier for sin innsats og ikke minst stå på og vise at kamplysten er der, både i posisjon og opposisjon.
At politikere i Nordkapp står samlet om kravet om ilandføring kan kanskje komme til å være avgjørende i denne saken. Kanskje kan Veidnes bidra til å forene partiene og folket noe etter en temperaturfylt periode i lokalpolitikken.
Pressemeldingen er hentet fra Radio Nordkapp.