Redaksjonen

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): «Alt Han gjør, er godt», var det folk sa etter at den døvstumme kunne høre og tale rent. Det var nok ikke alltid at alle sa dette om Jesu velgjerninger og under. Ikke alltid passet Jesu handlemåte inn i de religiøses mønster.

Men hvordan er det med oss? Kan vi si det på samme måten? «Alt Han gjør, er godt?» Hvor godt det er å møte gamle mennesker som kan si det med overbevisning: «Gud har vært så god mot meg.» Og disse menneskene som uttaler seg slik, er så visst ikke slike som har hatt bare medgang gjennom livet. Nei, jeg tror vi kan si tvert imot. Det er vel heller de som har erfart hva prøvelser og motgang er i livet. Og nettopp gjennom dette har de opplevd sannheten i Skriftens ord som allerede er sitert «Alt Han gjør, er godt.»

Dessverre møter vi også dem som ikke kan være enig i det som nå er sagt. De er blitt bitre og kan ikke forstå hvordan en kjærlig Gud kan handle slik mot dem. Disse er jeg redd hverken kjenner Gud eller kjenner Jesu kjærlighet. Om det Gud gjør med oss, ikke alltid smaker så godt med det samme, er det alltid gjort i kjærlighet; for at det skal virke til det gode, og for at vi skal bli frelst. «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem Han kar kalt etter sin frie vilje», (Rom. 8, 28) skriver Paulus i Romerbrevet.  Det var også hans erfaring. Det kan også bli din om det ikke allerede er det.

Markus 7, 31–37

«Og da Han gikk ut igjen fra Tyrus’ landemerker, kom Han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet. Og de førte til Ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad Ham legge sin hånd på ham. Og Han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge, og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op! Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent. Og Han forbød dem å si det til nogen; men jo mere Han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det. Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør Han at de døve hører, og at de målløse taler.» 

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Kristi himmelfartsdag er helligdag i Norge. Den markeres 40 dager etter påske. Det var på denne dag Jesus fór opp til himmelen da Han sto på Oljeberget i Jerusalem. På samme måte skal Jesus komme tilbake til jorden.

Jesus kom fra Himmelen til jorden for å sone hele menneskeslektens syndebyrde. 40 dager etter sin oppstandelse første påskedag var Jesus sammen med disiplene oppe på Oljeberget. Da spurte disiplene om når Jesus kommer tilbake, men de fikk ikke noe svar. Kun et løfte om kraft til å være Hans vitner helt til jordens ende.

Da skjedde det. Den oppstandne Jesus fór opp. Han vendte tilbake til den himmelske verden som seierherre over syndens makt. Han er de troendes yppersteprest der.

Apostlenes gjerninger (1, 6–12 forteller at Jesus skal komme tilbake.

«De som nå var kommet sammen, spurte Ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt.Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Da Han hadde sagt dette, ble Han løftet opp mens de så på, og en sky tok Ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Han fór bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen! De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.»

Det blir dramatisk når Jesus kommer tilbake og setter sine føtter på Oljeberget.

«På den dag skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot øst.» (Sakarias 14, 4)

Det er nok noen som i likhet med disiplene undrer seg over når alt dette skal skje. Timen kjenner ingen. Men det er nok en del saker som må skje først. I kristen tanke er det en vanlig oppfatning at først kommer bortrykkelsen av den troende menighet. Tegn i tiden tyder på at det nå kan skje når som helst. Når menigheten er rykket bort, forsvinner også Den Hellige Ånd. Da er det klart for lovløshetens hemmelighet. Det åpner etter hvert for Antikristens rike som skal vare i sju år. Den onde vil i denne tid vende seg mot jødefolket, og all jordens mennesker vil bli nødt til å ta Dyrets merke på seg, noe som i praksis betyr evig fortapelse. Åpenbaringsboken forteller om denne fasen i tiden.

Men så, er Antikristens tid til ende. Da kommer Jesus tilbake på Oljeberget for å holde dom og sette alt i rette skikk. Messias, Kongen, skal herske med jernstav i tusen år. Det er dette som kalles tusenårsriket som er nevnt i Bibelen.

Tusenårsriket, hvor lammet og løven beiter sammen, blir et fredsrike.

Også jødene venter på dette fredsriket. Mange jøder er begravd på Oljeberget fordi man tror at den som er nærmest Messias når Han kommer, står først opp. Det er faktisk ganske dyrt å bli begravd på Oljeberget, og for jøder og andre med er dette den gjeveste plassen å bli gravlagt.

I dag er det flere kirker på Oljeberget som menneskene valfarter til. Den eldste går helt tilbake til året 380. På den tiden var det Konstantin som bygget kirker på steder for Jesu viktige handlinger. Den første var Eleonakirken. Den ble ødelagt da perserne invaderte Jødeland i 614. Korsfarerne reiste en ny, men i 1187 ble den omgjort til en moské.

Det er flere «himmelfartskirker» på Oljeberget som forteller om Jesu himmelfart. Det er denne himmelfarten man minnes i dag. Det er også en forventning om at Frelseren må komme tilbake som konge. Den vanlige kristne oppfatningen er at når Messias kommer tilbake til Oljeberget, er Hans brudeskare med Ham i sine herlighetslegemer. De skal regjere med Ham i tusen år.

Av Vidar Norberg

(BIBELSK ARKEOLOGI): Arkeologer mener de har funnet et 3000 år gammelt kanaanittisk tempel i den bibelske byen Lakis som ble ødelagt av Josva. Jødefolket ødela byen da de kom inn i det lovede land etter 40 års ørkenvandring.

–Lakis ble første gang identifisert av William Foxwell Albright som regnes som grunnleggeren av bibelsk arkeologi. Byen var et stort kanaanittisk senter, som vi kjenner fra historiske kilder. Det er ikke noe annet sted i denne regionen som er så fremtredende. Dette har den rette lokalisering, på rett sted, og navnet Lakis ble funnet på noen inskripsjoner, sa arkeolog Yosef Garfinkel til Jerusalem Post.

Historien om Lakis er omtalt i Josvas bok 10, 31–32:

«Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis. Han slo leir ved byen og kjempet mot den. Og Herren gav Lakis i Israels hånd. Den andre dagen inntok Josva byen og slo den med sverdets egg. Han hogg ned hver sjel som var der, slik som han hadde gjort med Libna.»

Utgravningene ledes av professor Yosef Garfinkel ved Det hebraiske universitet og professor Michael Hasel ved Southern Adventist Universitet i Tennessee. Funnene ble først presentert i «The Journal of the Council for British Research in the Levant».

I en pressemelding fra Det hebraiske universitet i Jerusalem fortelles det at Lakis var en av de viktigste kanaanittiske byer i Israels land under den seneste bronsealderen. Folket der kontrollerte store deler av lavlandet i Judea. Byen ble bygget rundt 1800 f.Kr. og senere ødelagt av egypterne rundt 1550 f.Kr. Den ble gjenoppbygget og ødelagt ytterligere to ganger og gikk under for godt i 1150 f.Kr. Byen er nevnt i Bibelen og i ulike kilder. Det var en av de få kanaanittiske byer som overlevde frem til det 12. århundre f.Kr.

–Denne utgravningen har nesten tatt pusten. Bare én gang i løpet av 30 til 40 år har vi sjansen til å grave opp et kanaanittisk tempel i Israel. Funnene har kastet nytt lys over gammelt liv i regionen. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av disse funn, sa Garfinkel.

–Inngangen til templet var markert med to søyler og to tårn som ledet til en stor rektangulær hall. Slike templer var uvanlig i bronsjealderen, men typisk for tidligere templer i Syria. Templet har også små rom på sidene. Dette var trolig lagre. Vi har funnet brente kasser som fremdeles inneholder hvete. Tempelprestene lagret trolig også andre ting der, sa Garfinkel til avisen Haaretz.

Videre er det ifølge pressemeldingen funnet kokekar i bronse, smykker, økser med bilder av fugler, billefigurer og gullforgylte flasker med navnet Ramses II som var en av Egypts mektigste faraoer. Det er også funnet kanaanittiske inskripsjoner. På et potteskår er den hebraiske bokstaven «samekh». Det er også funnet figurer som representerer guden Ba’al som er nevnt i Bibelen.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året – Karmelin@netvision.net.il