Redaksjonen

Av Vidar Norberg

Israel fikk en kriseregjering mot korona med støtte fra 73 medlemmer i Knesset. 46 stemte mot. Etterpå ble de folkevalgte tatt i ed den 17. mai 2020.

Benjamin Netanyahu (Likud-partiet) skal være statsminister i 18 måneder. Den 17. november 2021 overtar den tidligere generalen Benny Gantz (partiet Blått og hvitt) som statsminister.

Israel har vært rammet av en regjeringskrise i 508 dager ifølge utregningen fra Times of Israel. Tre valg har ikke klart å gi et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen. Nå har Netanyahu og Gantz gått sammen for å bekjempe koronaviruset. Det første halve året er en såkalt kriseregjering.

–Den første oppgaven er koronakrisen og helse. Så lenge det er virus og ikke noen vaksine, kan dette komme tilbake over natten, sa Netanyahu.

–Den andre oppgaven er å få vedtatt et budsjett slik at vi kan gjenopplive økonomien.

–Den tredje oppgaven er kampen mot Iran.

–Fjerde sak er kampen mot krigsforbrytelsesanklager i Den internasjonale menneskerettighetsdomsstolen.

–Den femte saken er den diplomatiske saken om annektering i Judea og Samaria.

Stor regjering

Den 35. regjeringen er den største i staten Israels 74 år lange historie med 36 ministere og 16 viseministre. Det var nødvendig for å få politikerne til å gå inn i en samlingsregjering. Flere nye departementer er opprettet.

Kritikerne hevder at dette koster skattebetalerne mange penger, men Netanyahu sier at prisen er på 85 millioner shekel. Et fjerde nyvalg ville ifølge Netanyahu kostet to milliarder shekel mer og vært risikabelt med fare for koronasmitte.

Det har vært flere små opprør av politikere som ikke har fått de ministerposter de mente de fortjente. De protesterte og truet høylytt.

Gilad Erdan sendes trolig ut av landet for å bli dobbelambassadør i USA og FN. Døren er åpen for Tzipi Hotovely dersom hun vil bli ambassadør i Storbritannia.

Det var ventet at Jerusalems tidligere borgermester Nir Barkat skulle bli minister, men han fikk intet bein. Barkat protesterte ikke, men sa at han er langdistanseløper.

Sterk kritikk

Den fremste kritikeren av regjeringen er opposisjonsleder Yair Lapid (Yesh Atid–Telem). Han stilte til valg sammen med Benny Gantz for å få fjernet Netanyhu som nå er leder for sin 5. regjering. Men den tidligere generalen Benny Gantz gikk over til «Bibi» hvor han får sjansen til å bli statsminister. Lapid talte rett etter Gantz.

–Det er 36 ministre og 16 viseministre. Dere kaller det for en kriseregjering.  52 kontorer. Det er færre enn 50 koronaviruspasienter tilknyttet pustemaskiner i Israel. Det er flere ministre enn pasienter som trenger livsviktig støtte. Man kan sette en minister eller viseminister ved hver eneste seng og fremdeles er det to til overs, sa Lapid og fortsatte.

–Israel fortjener bedre. Dette er den største og mest bortkastede regjeringen i Israels historie. Han (Benny Gantz, red. anm) lovet at opposisjonen skulle være et alternativt lederskap. Han bryr seg bare om sine egne jobber og plasser, sa Lapid.

–Denne regjeringen er en dødens pølse, den verste noensinne, selv om den skulle annektere Judea og Samaria. De har fått 36 ministre for å løse et politisk problem, sa nybyggertalsmann Motti Isaak i en kommentar til KARMEL ISRAEL-NYTT

Han mener politikerne er ute etter og god lønn og fin bil.

–Det er trist at ikke Yamina ble med. Nå er det tre år uten innflytelse, og da er det ikke sikkert de kommer inn i Knesset neste gang. De burde gått inn for å inspirere etter Bibelen, sier Motti Isaak.

Isaak refser rabbiner Rafi Peretz som brøt med Yamina og gikk inn i regjeringen.

Står alene

Naftali Bennetts høyreallianse Yamina sa søndag at de ikke blir med Netanyahus venstreregjering.  

–På grunn av regjeringens sammensetning er det sannsynlig at det blir en venstreregjering ledet av Netanyahu. I lys av Netanyahus forakt overfor Yamina og deres velgere har vi bestemt oss å tjene folket i opposisjon, sa Naftali Bennett.

Leder David Elhayani i Yesha-rådet i Judea og Samaria sa det var viktig at Yemina blir med i regjeringen i kampen mot en palestina-arabisk stat.

–Dessverre har ikke faren for en palestina-arabisk stat forsvunnet. Vi kan derfor ikke forestille oss en regjering i denne tid som ikke inkluderer Yemina.

–Vi beklager at etter over et år med erklært partnerskap med statsminister Benjamin Netanyahu står de religiøse sionistene tilbake som tiggere i porten, mens alle andre partier i høyreblokken har fått det de ønsker, skrev rabbinerne Chaim Druckman og Yehoshua Shapira.

De sendte et brev til lederne i Yamina og sa at de støtter dem, enden de er i koalisjonen eller i opposisjon. Rabbinerne sa de ville styre deres hender i en vanskelig tid.

I valget i mars fikk Yamina 22,6 prosent av stemmene, mens Likud fikk 29,5 prosent av stemmene i Judea og Samaria.

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året – Karmelin@netvision.net.il

---

ISRAELS NYE MINISTRE

  1. Statsminister: Benjamin Netanyahu (Likud)

  2. Alternativ statsminister og forsvarsminister: Benny Gantz (Blått og hvitt)

  3. Utenriksminister: Gabi Ashkenazi (Blått og hvitt)

  4. Justisminister: Avi Nissenkorn (Blått og hvitt).

  5. Minister for sivile saker i forsvarsdepartementet: Michael Biton (Blått og hvitt)

  6. Kultur- og sportsminister: Chili Tropper (Blått og hvitt)

  7. Strategiminister: Orit Farkash-Hacohen (Blått og hvitt)

  8. Likestillingsminister: Merav Cohen (Blått og hvitt)

  9. Turistminister: Assaf Zamir (Blått og hvitt)

  10. Forskning- og teknologiminister: Yizhar Shai (Blått og hvitt)

  11. Diasporaminister: Omer Yankelevich (Blått og hvitt)

  12. Immigrasjons- og absorpsjonsminister: Pnina Tamano-Shata (Blått og hvitt)

  13. Landbruksminister: Alon Shuster (Blått og hvitt)

  14. Økonomiminister: Amir Peretz (Arbeiderpartiet)

  15. Velferdsminister: Itzik Shmuli (Arbeiderpartiet)

  16. Kommunikasjonsminis-ter: Yoaz Hendel (Likud)

  17. Finansminister: Israel Katz (Likud)

  18. Helseminister: Yuli Edelstein (Likud).

  19. Transportminister: Miri Regev (Likud)

  20. Beredskapsminister: Amir Ohana (Likud)

  21. Energiminister: Yuval Steinitz (Likud)

  22. Minister for høyere utdanning og vannressurser: Ze’ev Elkin (Likud)

  23. Utdanningsminister: Yoav Gallant (Likud)

  24. Minister for regionalt samarbeid: Gilad Erdan (Hana, vil bli erstattet av Likuds Ofir Akunis når Erdan blir bekreftet som Israels nye FN-ambassadør)

  25. Etterretningsminister: Eli Cohen (Likud)

  26. Bosettingminister: Tzipi Hotovely (Likud)

  27. Knesset-minister: David Amsalem (Likud)  

  28. Miljøvernminister: Gila Gamliel (Likud)

  29. Minister ved statsministerens kontor: Tzachi Hanegbi (Likud)

  30. Jerusalem-minister: Rafi Peretz (Jewish Home)

  31. Minister for samfunnsbyggende virksomhet: Orly Levy-Abekasis (Gesher)

  32. Innenriksminister og minister for utvikling av Galilea og Negev: Aryeh Deri (Shas)

  33. Religionsminister: Yaakov Avitan (Shas)

  34. Boligminister: Yaakov Litzman (Det forente partiet for Tora og jødedom)  

  35. Minoritetsminister: Fortsatt ikke avklart (Blått og hvitt)

Det lille øysamfunnet Ingøy på 71 grader nord var ett av de få steder i Norge som hadde folketog den 17. mai 2020.

Det var et tog i motvind og regn, men med mange norske flagg som lyste opp i landskapet.

Leder i Ingøy Grendelag, Åge Flaten, fortalte til NRK/tromsogfinnmark at koronareglene satte en grense på 50 mennesker. Det var 40 mennesker som deltok i toget, i Ingøy kirke og fellesmiddagen på den nedlagte skolen.

­–Vi hadde venteliste. Det var folk som ikke kom på grunn av begrensningene, sa Flaten til NRK.

I Kjøllefjord var det etter stedets webkamera å dømme et lite tog utenfor Hotel Nordkyn.

I Mehamn seilte båter anført av redningsskøyta i en ring inne på havna, før noen av dem satte kursen videre. Det var og en bilparade i Mehamn.

Alta hadde også satset på bilparade gjennom byen. Tidlig på dagen var det ifølge Altaposten kransnedleggelse på Altagård av ordfører Monica Nielsen og kaptein Stein Sverre Isaksen. Begge holdt taler om takknemlighet for friheten.

Ordføreren oppfordret også folk til å bruke lokalt næringsliv i disse korona-tider.

–Gud bevare kongen og fedrelandet, var oppfordringen fra kapteinen.

–Jeg husker 17. mai i Mehamn etter krigen. Vi gikk i tog mellom brakkeflakene. Pelle Tande satt på en lastebil og spilte trekkspill sammen med en mann som spilte på gitar. Det var musikken, forteller Janne-Karin Norberg (81) som nå bor på Geilo.

–Vi fikk julebrød med rosiner og ost. Drikken var kakao. Datidens «samfunnshus» lå i Vevikhalsen.

Det var også konkurranser for barna. Premien var en blyant, gjerne en fargeblyant. Det var svære ting etter krigen. Det var også gratis kino for barna.

–Det var bare noen få som hadde ordentlig flagg. Men det var mange som hadde tegnet papirflagg på skolen. Så kom vind og regn og flaggene forsvant, minnes Janne-Karin Norberg som den gang het Henriksen til etternavn. Foreldrene var Knut og Evelyn Henriksen. Evelyn var gamvikværing og Knut mehamnværing.

I 1946 begynte Janne-Karin Henriksen på skolen i Mehamn. Da var hun sju år gammel.

Kontrast

Det var stor kontrast mellom 17. mai i Mehamn og tvangsevakueringen den 6. november 1944. Da satte tyske soldater fyr på det aller meste i Mehamn, og folk tok med seg noen saker om bord og ble tvangsevakuert sørover.

–Jeg husker det godt. Vi forsøkte også å rømme til fjells. Men min tante skulle føde. Det var vanskelig på fjellet. Karene hentet en vogn fra Mehamn og dro Karen Nygård Pedersen ned til Mehamn hvor evakueringsbåten skulle føre oss av sted.

Så kom den tyske brannkommandoen som skulle svi av huset ved Mehamnelv bru i dalen.

–Soldaten sa vi fikk noen minutter til å hente ut saker. Sa vi måtte ta symaskinen som vi kunne få bruk for etter krigen. Så snudde han seg bort en liten stund. Lenge var det ikke for det var offiserer som fulgte med fra avstand. Soldaten tømte parafinlampene på puter og møbler og tente på. Etter kort tid sto huset i full fyr. Han sa at han selv hadde familie i Tyskland.

Noen spesielle inntrykk ble det på veien fra Dalen og ut mot dampskipskaia på Hamnneset og evekueringsbåten.

–Jeg husker vi gikk forbi et hus om sto i brann. Flammene åt seg opp etter gardinene. Der hang en nydelig kjole som var sydd til jul, og jeg så den brenne opp.

–De får ny kjole til jul, trøstet mor Evelyn meg.

–Langs veien i Mehamn lå det kyr som var skutt. Noen rautet fryktelig. Husker at jeg så rett inn i øynene på en ku da øynene brast og den døde. Den dag i dag er det vanskelig å se dyrene i øynene.

Far Knut hadde laget møbler av bjørk. De var virkelig fine. Det var plassert i Svartbrakka inne i Dalen. Norberg forteller at det var flere som hadde gjemt unna tingene der, for de trodde ikke at alt ville bli brent. Men det brant godt.

–Vi får nye når krigen er over, trøstet mor.

Lang reise

–På hurtigrutekaia kom vi oss om bord i evakueringsbåten. Alle mennene lå på lasteluka. Under var det sprengstoff. Siden min far Knut måtte ligge ute, fikk han den eneste dyna vi hadde med.

–Min mor Evelyn var gravid og syk. Hun fikk lugar. Maten var «kornet biff».

–Tante Karen skulle føde under båtturen. Jordmor var en myndig dame. Hun gikk opp til kapteinen på skipet. Han stoppet skipet så Karen fikk føde. De hadde vansker med å finne ut om barnet Astrid var født i Mehamn eller i Honningsvåg.

–Da vi kom til Tromsø, måtte vi i dusjen for å avluses. Kvinner og menn adskilt. Siden bar det til flyktningeleiren i Melhus. Jeg husker at det var lite mat. Jeg så en jente som hadde en pølse. Selv gapte jeg og tygde når jeg så henne spise. Jeg var bare fem år den gangen.

De evakuerte fra Finnmark ble transportert videre og spredt for alle vinder. Norberg husker at familien ble sendt i kuvogner til Fredrikstad. De voksne følte at det var nedverdigende, og hun kjente selv denne følelsen.

–De voksne forsøkte hele tiden å skjerme oss. Men det var fælt, minnes Norberg.

Fredrikstad

–I Fredrikstad kom vi først til  Marie Kjølberg og familien. De var vennlige folk, og jeg korresponderte med henne i mange år etter krigen. Senere flyttet vi til ingeniør Mathiesen. De hadde et stort flott hus og en ekstra leilighet som vi fikk bo i. Den hadde bad, dusj og vannklosett. Det var en moderne leilighet.

Janne-Karins søster, Hill Henriksen, ble født tre måneder for tidlig på et katolsk sykehus i Fredrikstad. Nonnene sto ved sengen og ba til Gud om at barnet måtte overleve den tidlige fødselen. Det gjorde Hill som senere kalte seg for Hilde Henriksen. Hun døde i Sverige i fjor.

I Sør-Norge fikk Janne-Karin Norberg et sterkt møte med elektrisitet for første gang. Hun stakk fingrene i stikkontakten og ble kastet bortover av støtet.

–Fredrikstad Telegrafverk hadde arbeid til far Knut som hadde erfaring fra Televerket. Han kom hjem i uniform.

Familien kunne blitt i Fredrikstad, men spesielt mor Evelyn var ivrig etter å reise nordover, selv om det ikke var lovlig. Dessuten fikk far Knut en telefonoppringning og løfte om et godt betalt arbeid i Televerket dersom han kom nordover igjen.

Livet i fiskeværet

I 1946 var tvangsevakuerte finnmarkinger begynt å komme tilbake fra Sør-Norge til Finnmark som skulle gjenoppbygges. Et av minnene var bakeriet.

–Bakeren i Mehamn het Skjølberg. Han hadde en ovn med et ovnsrør i det fri. Bakebordet var en fjøl på noen kasser. Han var den eneste som fikk mel og kunne bake brød. Det var stor stas når hvetemelet kom, minnes Norberg.

–Etterkrigsåret var en fin tid. Folk var glade og hjalp hverandre. Alle var like og tilhørte arbeiderklassen.

–Jeg husker at far hadde spikret en jigge, det var en vogn med to hjul og styrestav. Jeg satt i jiggen. Plutselig slapp tante Judith (f. Johansen) styreskaftet, og vognen bikket ned. Hun skyndte seg til en kø foran Ditlevsens butikk. Det var kommet garn, og det ville alle ha.

Det var vanlig å stå i kø under krigen.

–Min bestemor Ragna Johansen fra Gamvik var evakuert til Oslo. En gang så hun en lang kø og gikk straks inn i den. Da hun endelig kom frem til butikken, var det Vinmonopolet. Ragna Johansen var avoldskvinne.

Mens familien Henriksen hadde bad med vannklosett og dusj i Fredrikstad, ble det andre boller i Mehamn.

–Det var en treseters utedo i fjæra.

Fint liv

Janne-Karin Norberg husker stuebordet med en silkesjal som duk. Det sto i brakka. Siden leide familien leilighet i Karl Ditlevsens butikk.

–Jeg kan huske vårt første måltid. Det var restemat i en stekepanne som ble satt på en fjøl på et lite bord. Der var også en parafinlampe. Far fikk den ene kniven og mor den ene skjeen fordi hun delte ut maten. De spiste av steikepanna. Hill og jeg spiste sammen på et lokk og brukte fingrene.

–Du verden, så godt vi har det, sa mor.

Da ble stemningen lys.

–Etter hvert fikk vi nytt hus på Hamnneset i Mehamn som Magnus Wiik var med på å sette opp. Rolf Martinsens hest dro flyttelasset til det nye huset. En katt fulgte etter oss og ble værende. Den fikk navne Gusse.

De tre venninnene Janne-Karin Norberg (f. Henriksen), Britt Elvebø (f. Olsen) og Else Lassesen (f. Bertheussen) vokste sammen opp på Hamnneset. Et av minnene var saunakveldene på lørdag som gikk på omgang. Norberg beskriver etterkrigstiden som en god tid.

Nå er det kun Janne-Karin Norberg som lever av venninnene.