• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Ryddet i Isbukta

16. juli 2019 By Redaksjonen

KV Nordkapp plukket søppel i Isbukta på Svalbard. (Foto: KV Nordkapp)

(14.07.2019): KV Nordkapp har i løpet av to dager plukket søppel og ryddet ca 3,5 kilometer strand i Isbukta på Svalbard, skriver Kystvakten på Twitter.

–Totalt ca 35–40 kubikk søppel ble ryddet bort. Et viktig stykke arbeid på et lite tilgjengelig sted og en flott mulighet til bevisstgjøring rundt problemet med søppel og plast i havet, skriver KV Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Den bibelske havnebyen Cæsarea

15. juli 2019 By Redaksjonen

Kanskje var det slik Cæsarea så ut på Herodes’ tid. Illustrasjonen er fra museet. (Alle foto: Sara Rivai)

Av Sara Rivai

(NYTT): Den 25. mai var det offisiell åpning av Herodes havn i Cæsarea som ble bygget på etthundretallet før Kristus. Under innvielsen talte president Reuven Rivlin.

–I flere år har arkeologer og bygningsarbeidere arbeidet på bygget ved den gamle havnen som nå er restaurert. Prosjektet er sponset av Rotschild-familien, fortalte leder Michael Karsenty ved Cæsarea utviklingsselskap.

Det nye besøkssenteret i Cæsarea.

Ved havnen var det et stort bygg med flere rom og sju buer. Opprinnelig var det et romersk tempel som var tilegnet keiser Augustus. Under den bysantinske perioden ble den omgjort til en kirke og under muslimsk tid til en moské.

–Vi vet at Pontius Pilatus bodde i denne byen. Man har også funnet en sten med hans navn på, sa Karsenty.

I det store bygget er det en film som viser historien om byen og Herodes. Det er også et lite museum som viser oppfinnelser fra de ulike periodene. Det er både glass, mynter, keramikk og marmor. På den tiden var det stor eksport og import over havnen.

Keramikk i Cæsarea.

Hvert år er det rundt 9000 mennesker som besøker Cæsarea.

Casarea er en viktig bibelsk havneby. I Apostlenes gjerninger nevnes Cæsarea ofte. Her døde Agrippa I (Ap.gj. 12, 19). Her bodde Kornelius (Ap.gj. 10, 1f) og diakonen Filip (Ap.gj. 21, 8). På sine reiser til og fra Jerusalem besøkte Paulus Cæsarea. Til sist satt han fanget der i to år før han ble ført til Rom. (Ap.gj. 9, 30; 18, 22; 23, 33).

Museet i den bibelske havnebyen Cæsarea.

Filed Under: Oppbyggelse

–Støre bør ikke lytte til Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten

15. juli 2019 By Redaksjonen

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre bør ikke lytte til redaktørene i Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten. Det går frem av et leserinnlegg på nettstedet ForFinnmark.no.

Det er Nils Aarsæther og Elin Jørgensen i ForTroms, samt Randi Karlstrøm og Arne Pedersen i ForFinnmark som har skrevet advarselen mot avisenes redaktører. Bakgrunnen er at Jonas Gahr Støre satte vilkår for å oppheve tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark etter valget i 2021 dersom det blir en rødgrønn regjering.

–Redaktørene i Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten er samstemte i å kritisere Støre for å vise altfor stor respekt for folkemeninga i Nord!

–Redaktørkorpset uttrykker stor skuffelse over at Aps leder ikke vil avblåse kampen, og klager over at han ikke vil innrette seg etter den borgerlige regjeringas regionpolitikk! 

–Vi mener Jonas Gahr Støre og resten av Aps ledelse gjør klokt i ikke å lytte til redaktørenes råd. Her er vi på linje med Tove Karoline Knudsen, nestleder i Tromsø Ap, når hun i flere avisinnlegg 9. juli svarer redaktørene og skriver: «Den regionreformen som nå er vedtatt av et flertall i Stortinget, har så mange innebygde svakheter og motsetninger at den neppe kommer til å bære inn i overskuelig framtid.»

Filed Under: Nyheter

Klargjørende fra Ap?

15. juli 2019 By Redaksjonen

Jonas Gahr Støre (Foto: Arbeiderpartiet)

Av ForTroms v/Nils Aarsæther og Elin Jørgensen og ForFinnmark v/Randi Karlstrøm og Arne Pedersen.

(13.07.2019): Utover våren har vi i «ForTroms» og «ForFinnmark» sett med økende bekymring på arbeidet som gjøres med å følge opp «tvangsvedtaket» om sammenslåing av de to fylka. 

Enkelte representanter for partier som i Stortinget stemte mot sammenslåinga har kommet med uttalelser som kunne tyde på at de nå ikke ser oppdeling/reversering som en reell mulighet. 

Særlig merket vi oss en uttalelse fra den nyvalgte nestlederen i Ap, Bjørnar Skjæran, som slo fast at det var ingen veg tilbake i spørsmålet om sammenslåing av Finnmark og Troms.

Betegnende er det også er at flertallet i Troms fylkesting (med Senterpartiet og Ap i spissen) har gått inn for en organisasjonsmodell for «storfylket» som vil gjøre ei oppdeling etter 2021 mer vanskelig. 

Flertallet i Troms vil ha «divisjonsmodellen», der en setter i gang en opprivende prosess med å flytte noen oppgaver fra Vadsø til Tromsø, og å flytte andre oppgaver fra Tromsø til Vadsø. 

Fylkestingets flertall stemte ned alternativet «tvillingmodellen», ei ordning der stabene i Vadsø og Tromsø stort sett kan fortsette sitt arbeid som før, men under ei felles politisk og administrativ overbygning. Med en slik modell ville det bli langt enklere å gjennomføre ei framtidig oppdeling. 

Her kan vi med rette snakke om «dobbeltkommunikasjon» fra folkevalgte som utad gir inntrykk av å støtte ei snarlig oppdeling av den tvangssammenslåinga som et borgerlig stortingsflertall har påført folk i Finnmark og Troms.

På denne bakgrunnen utformet styrene i ForTroms og ForFinnmark en felles uttalelse, gjengitt i blant annet avisa iTromsø 5. juni, der vi minte om Arbeiderpartiet i Finnmark og Troms sitt klare programvedtak om fortsatt å arbeide mot tvangssammenslåinga. Det kom ingen svar på dette innlegget fra Ap i Troms og Finnmark.

Så har vi fått ei meiningsmåling, utført av Infact, basert på over 1000 intervju, om holdninger til sammenslåinga blant folk i Troms og i Finnmark. Resultata kom først i Dagbladet og viste ei overveldende negativ holdning til sammenslåinga i de to fylka. 

Størst er motstanden i Finnmark, der bare 21 prosent av de spurte er positive til det nye storfylket. Men kanskje mer overraskende er det at bare 25,5 prosent i Troms var positive til det nye storfylket. Undersøkelsen viser også at bare 17,8 prosent av Ap-velgerne i Troms og Finnmark er positive., mens 68,1 prosent av AP-velgerne er negative til sammenslåinga.

Tirsdag 25. juni var det et svar til vårt innlegg fra Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås, Kommunalkomiteen (Ap). Svaret stod på trykk i Dagbladet, og det slås fast at: «Med et nytt flertall på Stortinget er også grunnlaget lagt for å oppheve tvangssammenslåingen dersom Finnmark og Troms i 2021 ønsker det. De som er opptatt av at tvangssammenslåingen skal oppheves, må derfor stemme på partier som har programfestet dette til høstens fylkestingsvalg».

Dette vurderer vi som ei god avklaring fra Ap sentralt, og vi merker oss at Aps listetopp til fylkestingsvalget i Troms/Finnmark, Bjørn Inge Mo følger opp i en uttalelse til Nordlys 28. juni: «Vi må være tydelige i budskapet vårt, og vi har programfestet at vi skal jobbe for å reversere tvangsvedtaket»

Motstanden mot sammenslåinga må ifølge Ap komme til uttrykk ved høstens fylkestingsvalg, men den endelige oppdelinga vil først kunne skje dersom det blir et rødgrønt flertall ved Stortingsvalget i 2021. 

Utsiktene til gjeninnføring av Finnmark og Troms som egne fylker er blitt styrka gjennom avklaringa fra Stein Erik Lauvås og Bjørn Inge Mo.

Men så kommer Jonas Gahr Støre på banen. Han kunne, på bakgrunn av stemninga blant egne velgere, på bakgrunn av Aps klare stemmegivning i Stortinget, og på bakgrunn av kjennskap til holdninga hos framtidige regjeringspartner Sp, sagt klart og tydelig at blir det rødgrønn regjering i 2021, så blir Finnmark og Troms igjen egne fylker.  

I stedet stiller Støre visse vilkår for at han vil støtte en oppdeling av Troms og Finnmark etter 2021 – han vil blant annet legge stor vekt på hva ordførerne i Finnmark mener.

Denne uklarheten til tross, redaktørene i Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten er samstemte i å kritisere Støre for å vise altfor stor respekt for folkemeninga i Nord! 

«Redaktørkorpset» uttrykker stor skuffelse over at Aps leder ikke vil avblåse kampen, og klager over at han ikke vil innrette seg etter den borgerlige regjeringas regionpolitikk! 

Vi mener Jonas Gahr Støre og resten av Aps ledelse gjør klokt i ikke å lytte til redaktørenes råd. Her er vi på linje med Tove Karoline Knudsen, nestleder i Tromsø Ap, når hun i flere avisinnlegg 9. juli svarer redaktørene, og skriver: «Den regionreformen som nå er vedtatt av et flertall i Stortinget har så mange innebygde svakheter og motsetninger at den neppe kommer til å bære inn i overskuelig framtid».

Artikkelen er sakset fra ForFinnmark uten at forfatterne er spurt.

Filed Under: Kommentar

Kan felle bjørn i Sør-Varanger

15. juli 2019 By Redaksjonen

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har gitt tillatelse til å felle en bjørn i Sør-Varanger. Tillatelsen, som er gitt muntlig, gjelder fra 12. juli til 22. juli, ifølge Nationen. Binne med unge eller unger er unntatt fra tillatelsen.

Filed Under: Nyheter

Vadsø

15. juli 2019 By Redaksjonen

(15.07.2019): Hurtigruten ved kai i Vadsø mandag morgen. (Foto: MS Nordlys).

Filed Under: Bilder

Spak vinter i Finnmark

12. juli 2019 By Redaksjonen

Aisaroaivi kirke på Sennalandet 2018 (Arkivfoto: Vidar Norberg)

12.07.2019): Vinteren i Finnmark var litt snillere enn vanlig, viser statistikken over stengte fjelloverganger. Særlig Båtsfjord og Berlevåg har opplevd bedre framkommelighet enn vanlig vinterstid, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Mens det har vært vinterføre enkelte steder i Sør-Norge de siste ukene, kunne Finnmark avslutte vintersesongen i begynnelsen av juni – noe som ikke er uvanlig.

Båtsfjord og Berlevåg

Vintermånedene sett under ett har også vært normale, og til dels litt snillere enn vanlig. På fylkesveg 891 over Båtsfjord-fjellet måtte bommen ned 19 ganger i vinter, som er halvparten av gjennomsnittet. For to år siden måtte vegen til Båtsfjord stenge hele 65 ganger. Også for fylkesveg 890 over Kongsfjord-fjellet til Berlevåg var antall stengninger omtrent halvparten av det normale.

Statistikken fra Vegtrafikksentralen i Nord-Norge viser antall ganger vegene er stengt. I tillegg kommer periodene med kolonnekjøring, som stort sett følger samme mønster, skriver Statens vegvesen.

Kistrand kirke i Porsanger.

Nordkapp og Nordkyn

E69 mellom Olderfjord og Honningsvåg er den vegen i Finnmark som må stenge oftest om vinteren. Aller verst var det forrige sesong, da vegen var stengt 107 ganger, både på grunn av vær- og snøforhold, ras og fare for ras. I vinter var det 62 stengninger, som er litt mindre enn gjennomsnittet.

Dermed ble det fylkesveg 888 Nordkyn-vegen som holdt stengt flest ganger denne vinteren – 64 ganger, mens gjennomsnittet her er 61. Også riksveg 94 mellom Kvalsund og Hammerfest var stengt litt flere ganger enn normalt, mens de andre strekningene i statistikken ligger på eller litt under gjennomsnittsnivået.

Viktig for samfunnet

Prosjektleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen i Finnmark, Yvonne Johannessen, sier det ikke nødvendigvis er slik at færre stengninger betyr at det har vært billigere å drifte vegene.

–Når vegene holdes åpne, blir det gjerne flere brøytekilometer. Og på strekninger som Båtsfjord-fjellet, Sennalandet og Hatter brøytes det nokså kontinuerlig store deler av vinteren, med mindre det er veldig stabile godværsperioder. Men for samfunnene som er avhengig av fjellovergangene og for næringslivet som skal transportere gods, har det stor betydning at vegene er mer åpne. Tallene forteller først og fremst at det har vært en ganske normal til god vinter i Finnmark, sier Yvonne Johannessen.

Reparfjord Camping og Misjonssenter i Kvalsund drives av Finnmark Indremisjon.

Filed Under: Nyheter

Stadig mindre fisk i Tanavassdraget

12. juli 2019 By Redaksjonen

Nye tall viser at nedgangen fortsetter i Europas viktigste laksevassdrag, Tanavassdraget. I Polmak har det nå passert 13.000 laks, ideelt skulle det passert 65.000 laks i løpet av en sesong, skriver NRK/Finnmark.

Øverst i vassdraget i Karasjohka var det passert rundt 270 laks før den 16 juni. Ideelt skulle det ha passert 4.800 i løpet av en sesong.

I Anarjohka burde det vært minst 8.500 laks i løpet av en sesong. Her har det passert mellom 120 og 250 laks. I fjor passerte det rundt 2.800 laks.

I Iesjohka burde det være minst 3.600 laks. Frem til nå er det estimert mellom 120 og 250 laks ifølge TF, melder NRK/Finnmark.

Filed Under: Nyheter

Oppbyggelse

12. juli 2019 By Redaksjonen

Vakre sommerblomster lyser opp i Gimsøyhoven. Ingar Gangås skriver i helgens oppbyggelsesartikkel at når Den Hellige Ånd opplyser Ordet slik at vi får se Jesus, da tennes det lys i hjertet. Trykk på første bildet i oppbyggelsesspalten og les mer. (Foto: Jussi Saari)

Filed Under: Bilder

Lys over Ordet

12. juli 2019 By Redaksjonen

Motiv fra Lofoten. (Foto: Jussi Saari)

Av Ingar Gangås

«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir de enfoldige forstand.» (Salme 119, 130)

Når Den Hellige Ånd opplyser Ordet slik at vi får se Jesus, da tennes det lys i hjertet. Tenk å få se at alle mine synder er tilgitt, sonet og betalt! Å, hvor vi trenger Guds lys i denne mørke tiden!

Gud er underets Gud også i dag. Han kan åpne blindes øyne og gi de enfoldige forstand.

Hvem er de enfoldige? Jo, det er de som står som tiggere i forhold til Gud og må få nåde og syndenes forlatelse for Jesu skyld. De har sitt hjerte rettet på én ting og har funnet sin trøst i Jesus alene. Det er å være salig og eie den største visdom og et menneske kan oppnå. Motsetningen er å være «flerfoldig», det vil si å ha et hjerte som er vendt i mange slags retninger og som søker å finne sin glede her i denne verden.

Vi trenger å be til Ham som er det sanne lys, om å lyse opp vår mørke vei. Han tar imot den som kommer til Ham. Får Han være «lykt for foten og lys på stien», blir vandringen meningsfylt. Da blir bibellesning og bønn nødvendige og rike stunder på veien hjem. Og det blir om å gjøre å peke på lyset for andre. 

«For Gud som bød at lys skulle skinne fram i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds kjærlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» (2. Kor. 4, 6)

Oppbyggelsesartikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium nr. 1. januar 2019. www.nll.no

Sommerblomster i Gimsøyhoven i Lofoten. (Foto: Jussi Saari)

Filed Under: Oppbyggelse

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 543
  • Gå til side 544
  • Gå til side 545
  • Gå til side 546
  • Gå til side 547
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 623
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no