Redaksjonen

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Erling Thu hadde en sak om dette tema i Dagen 3. juni. Jeg er ikke i tvil om Thu sine gode hensikter, men etter mitt syn bygger hans konklusjoner på feile premisser med tanke på hva Skriften sier om denne saken.

Han gjør den tradisjonelle kardinalfeilen å ikke skille mellom den oppgaven Herren gav jødene som sitt jordiske eiendomsfolk; nemlig å forkynne «evangeliet om riket» (Matt. 28, 19) og den oppgave som Paulus brakte den nytestamentlige menighet – å forkynne «nådens evangelium» (2. Kor. 5, 17–21).

Da Jesus vandret omkring på denne jord i Israels land, fikk jødene tilbudet om Riket som skulle opprettes på denne jord med Jesus Messias som konge. Derfor skrev også Pilatus «Jødenes konge» på korset. Alle de fire evangelier vitner om rikets lover og hvordan dette riket var tenkt på denne jord. Men som kjent sa jødene som samlet folk «Nei» til dette himmelske tilbud, og dermed ble tilbudet trukket tilbake for en tid. Bibelen er klar på at riket igjen skal tilbys jødene når Messias setter sin fot på Oljeberget etter sin synlige gjenkomst (Sak. 14, 4). Da Jesus vandret på denne jord, var Han lys i denne verden. Han sa selv at «natten kommer, da ingen kan arbeide». Nettopp dette har det jødiske folk smertelig fått erfare i 2000 år etter Hans komme til denne verden. For det jødiske folk har det vært mørkt inntil vår tid siden den gang. Siden Jesu himmelfart har verden ligget i mørke. 

I mellomtiden fikk Paulus oppgaven som «hedningenes apostel» – å gå til hedningefolkene med budskapet om den frie nåden. Det er dette budskapet som skal forkynnes i vår tid og like frem til opprykkelsens dag (1. Tess. 4). For de mennesker som ikke er frelst, hviler det et mørke over. Men for den gjenfødte, frelste skare sier Skriften at «vi ikke hører natten eller mørket til.» Vi venter på vårt salige håp: nemlig Herrens komme ned til lufthimmelen for å rykke oss opp til seg. Bibelen sier endog om dette: «Trøst da hverandre med disse ord.»

Den sammenblanding som gjennom tidene har vært mellom disse to åpenbare forskjellige budskap, har ført til stor ulykke for forholdet mellom jøder og kristne, og ikke minst en stor forvirring blant de kristne. Når flere kristne i dag proklamerer at de skal gjøre større tegn enn det Mesteren selv gjorde, og henviser til Skriften, stjeler de et utsagn som Skriften klart taler inn i den messianske tidsalder (tusenårsriket).

Bibelens uttrykk «de siste dager» forklarer Skriften selv: Det er sju dager i Guds frelsesplan. Vi lever nå i skiftet mellom den 6. og den 7. dagen. Én dag er i Guds øyne som tusen år (2. Pet.). Sabbatsdagen, den 7. dagen, er tusenårsriket som skal avsluttes med den endelige dom foran den store hvite trone.

Om det jødiske folk sier Skriften: «Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil Han oppreise oss, og vi skal leve for Hans åsyn» (Hosea 6, 2). Altså ser vi med egne øyne at Herren nå, etter 2000 år, gjenreiser sitt jordiske folk helt i tråd med profetens ord. På den tredje dagen skal jødene leve for Hans åsyn, når Messias skal regjere jorden ut fra Jerusalem.

Det vi altså ser i dag, i 2019, foran våre øyne, er følgende:

Nådens tidsalder går mot sin snarlige ende. De troende tar Herren hjem til seg, mens verden går en grufull trengselstid i møte. Dette kan skje hvilken dag som helst. Før dette skjer, ser vi mørkets krefter mer og mer synliggjort, slik vi i dag også opplever i samfunnet med Satans veldige angrep på Guds forordninger.

Jødene er i ferd med å bli gjenopprettet som folk og land – og de vil etter hvert få oppleve å bli gjenfødt som samlet folk etter at Messias er ankommet Oljeberget i herlighet og kraft. Før tusenårsriket opprettes, vil Herren dømme nasjonene i Josafats dal. Domskriteriet er hvordan nasjonene har forholdt seg til det jødiske folk i trengselstiden.

For en troende i dag er håpet og optimismen vissheten om at Herren selv skal hente oss bort fra denne jammerdal og hjem til seg. Verden rundt oss vil bare bli mer og mer preget av Satans veldige virksomhet.

For verdens folk er det kun pessimisme og mørke å se frem til.

Det jødiske folk har, tross voldsomme trengsler, en lys fremtid gjennom Messias sitt komme til Oljeberget og opprettelsen av det herlige riket her på denne jord.

Religiøse protesterer i Israel, USA, Russland

Av Vidar Norberg

(BAKGRUNN): De homofiles marsj gjennom Jerusalems gater er en upopulær foreteelse som også skaper forargelse i Israels hovedstad. Få deltok i paraden. Politiet holdt motdemonstranter langt unna, som om det var en pest som toget forbi. Det var ifølge meldingene ikke mange som slapp til på fortauene, hverken for å komme med heiarop eller verop.

Det var som en et gufs fra Sodomas undergang som bredte seg fra Dødehavet og opp til Jerusalem da de homofiles flagg hang på stolpene i Jerusalems gater. Rundt 2500 personer gikk i tog gjennom hovedstaden for å forkynne sin rett til den synden som førte til at Guds straffedom ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. 

I kystbyen Tel Aviv deltok 250.000 mennesker i tog fredag den 14. juni for å markere sinstolthet over å synde mot Abraham, Isak og Jakobs Gud. Folk var halvnakne. Noen gikk langs gatene, andre fulgte med flåter som var laget for å fremme skjenselsgjerninger i Tel Aviv, som noen ønsker å markere som en slags verdenshovedstad for fri pervers livsførsel, selv om de fleste innbyggerne lever som mann og kvinne.

Politisk motstand i Israel

I Jerusalem er det mange religiøse mennesker. De stemmer  inn religiøse og ultraortodokse medlemmer av bystyret. De partier som ønsker å styre hovedstaden, må samarbeide med de religiøse. Et av de uoffisielle kravene er at borgermesteren ikke deltar i perverse tog. Derfor holdt også tidligere borgermester Nir Barkat seg unna togene, selv om han sa at han støtter de homofile. Den nåværende borgermester Moshe Lion er selv religiøs jøde. Jerusalem kommune har forsøkt å nekte å gi økonomisk tilskudd til homofilt og lesbisk senter i byen, men de homofile har ifølge radio Kan brakt saken inn for Høyesterett som støtter dem. Dermed blir Jerusalem by hvert år tvunget av Høyesterett til å gi de homofiles senter tilskudd på samme vilkår som andre grupper.

Statsminister Benjamin Netanyahu er i en ytterst presset politisk situasjon. Han hoppet over religiøse kandidater som viseutenriksminister Tzipi Hotovely da en ny justisminister skulle utvelges, nå foran det ekstraordinære valget den 17. september. Han valgte det homofile Knesset-medlemmet Amir Ohana som har homofil samboer. De har ifølge pressen skaffet seg barn i utlandet. Netanyahu har gjentatte ganger vist til at Israel, i motsetning til muslimske land, er liberalt og respekterer homofili. Slikt skaper sorg blant religiøse.

Under de homofiles marsj i Tel Aviv talte Tamar Zandberg fra det sosialistiske venstrepartiet Meretz og tidligere Arbeiderparti-leder Shelly Yacimovich. Der var også den nye homofile justisministeren fra Likud-partiet, men han måtte tåle buing.

Kristne kjemper i USA

I USA twitret Donald Trump raskt til fordel for de homofile.

–Mens vi feirer LGBTs stolthetsmåne og anerkjenner det utmerkede bidrag som LGBT-folk har gjort for vår store nasjon, så la oss stå i solidaritet med mange LGBT-folk som bor i dusinvis av land over hele verden som straffer og til og med henretter individer, twitret Donald J. Trump den 31. mai.

Men det er tegn som tyder på at USA for tiden er i ferd med å endre den favoriserende holdning til homofili som den tidligere demokratiske presidenten Barack Hussein Obama og utenriksminister Hillary Clinton sto for.  Utenriksdepartementet i USA, under ledelse av den kristne utenriksministeren Mike Pompeo, nektet i år alle landets ambassader å heise de homofiles flagg på ambassadenes hovedflaggstenger.

Utenriksdepartementet i USA svarte ifølge The International New York Times ikke på om flagging eller om homo-rettigheter er en prioritert sak. Bare det er et klart skifte.

Mike Pompeo flagget i et intervju med CBN sin kristne tro.

–Den oppgaven jeg har, er preget av min forståelse av min tro på Jesus Kristus som frelser, sa USAs utenriksminister.

–Trump og visepresident Mike Pence har gjort det klar at de ikke er allierte med de homofiles og lesbiskes samfunn, sa Ty Cobb, som er global direktør for «Human Rights» til The New York Times.

NBC meldte at ambassadene i Tyskland og Brasil og Latvia fikk avslag da de ba om å få heise de homofiles flagg på flaggstengene. De fikk lov til å bruke slike flagg på ambassadens eiendom. Ifølge pressen skal noen amerikanske diplomater ha gått i de homofiles tog og lagt ut «selfie» for å vise sin støtte for skjenselshandlingene. I Tyskland er USAs ambassadør åpent homofil. I Brasil hadde diplomatene tenkt å heise de homofiles flagg på USAs ambassades hovedflaggstenger fordi diplomater er mot den nyvalgte kristne folkevalgte brasilianske presidenten Jair Bolsonaros kristne holdninger.

Russland går foran

Russlands president Vladimir Putin skal ifølge presseomtale ha sørget for et forbud mot at mennesker under 18 år påvirkes av de homofiles propaganda. Putin har et godt forhold til både jødene i Russland og Den russisk-ortodokse kirke. Dette er samfunn hvor det er sterk motstand mot homofil praksis.

Et problem for Russland er at folketallet synker. Homofile får ikke barn. Lavt folketall har alt redusert styrken til Russland.

Norge hyller synden

I Oslo gikk de homofiles tog fra Grønlandsleiret til Spikersuppa den 22. juli 2019. Det var det 36. toget på rad. Arrangøren opplyste til Aftenposten at 50.000 deltok og 275.000 sto i gatene. Det er kanskje ikke så rart at folk med dårlig smak ville se halvnakne og dels perverse mennesker. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre slapp seg løs og danset i gatene. Der var også byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet. Stort bedre var ikke statsminister Erna Solberg fra Høyre.

–Vi hyller kjærligheten, sa Solberg til Aftenposten.

Hun kunne like gjerne sagt at hun hyller den perverse synden som la Sodoma og Gomorra i aske.

–Dette er en viktig kamp, sa hun til NRK.

Kanskje skulle man kunne forvente at det såkalte religiøse partiet Kristelig Folkeparti hadde reagert med avsky mot oppfordring til sodomittiske synder. Men KrF har jo selv politikere som går i tog for de synder som fikk Gud til å ødelegge Sodoma med ild og svovel. Deres egen familiepolitiske talsmann på Stortinget har selv viet lesbiske. Det forteller alt om KrFs familiepolitikk. Det var for noen år siden såvidt man i Oslo KrF fikk mobilisert og avverget et lite homofilt kuppforsøk.

Motreaksjon i Finland

I Finland skrev tidligere kirkeminister, riksdagsmedlem Päivi Räsänen (Kristdemokraterna) på sin Twitter i juni i år:

–Kirken, hvis medlem jeg er, har meldt seg som offisiell partner i SETA:s Helsinki Pride 2019. Hvordan passer Kirkens læregrunnlag, Bibelen, sammen med ideen hvor skam og synd løftes opp som emne for stolthet?

Räsänen hadde med et bilde fra Bibelen med teksten fra Rom. 1, 24–27.

Hun sendte også et åpent brev til erkebiskopen. Det vakte store reaksjoner i Finland.

–Jeg håper av hjertet, at De skulle ta på alvor apostelen Paulus’ advarsel i Romerbrevets 1. kapittel. Der beskriver apostelen både synder relatert til homoseksualitet og synder på andre livsområder. Til slutt retter apostelen sine ord til dem, som «kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.»

Räsänen skrev videre at Kirkens oppgave er å holde frem nådens og sannhetens budskap om Kristus. Nådens budskap hører til «oss alle syndere». Hun skrev at Kirken gjør seg ikke skyldig i diskriminering, hvis den tør bruke ordet synd om både homoforhold og andre seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet. Derimot gjør Kirken seg skyldig i diskriminering av homoseksuelle, hvis de ikke får høre Guds ords hele sannhet, som inneholder både lov og evangelium. 

Går mot avgrunnen

Det er ingen norske politikere som forteller om Bibelens moralske normer fordi man har ikke kristne eller religiøse politikere som i Israel, USA, Russland og Finland. Om det var noen, ville de bli fortiet av mediene som hyller synden, kanskje endog straffeforfulgt fordi de siterer Bibelen. Stort nærmere avgrunnen kan man vel ikke komme før det bærer utenfor.

Pride (stolthet) er blitt som en smittsom farsott. Den vil til slutt føre til ødeleggelse av sivilisasjonen og evig død for de smittede som ikke blir friske.

Sodomi er et klart endetidstegn som varsler at opprykkelsen snart vil komme, så vil lovløshetens hemmelighet slippes løs med Antikristen.

«For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som holder igjen, må bli tatt bort.» (2. Tess. 2, 7)

Guds ord er klart

«Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.» (3. Mos, 18, 22)

  «Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

«Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.» (1. Mos. 13, 13)

«Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.» (1. Mos. 18, 20–21)

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.» (1. Mos. 19, 24–25)

«…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.» (Judas 1, 7)

  «Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.