Kåfjordbrua
UTENRIKS: Toppmøte i Jerusalem mellom USA, Russland og Israel
BAKGRUNN:
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 25.06.2019): Israels statsminister Benjamin Netanyahu demonstrerte igjen sine ferdigheter på verdensarenaen da nasjonale sikkerhetsrådgiverne fra USA, Russland og Israel møttes i Jerusalem til samtaler om Iran, Syria og hele Midt-Østen.
Det tre dager lange trilaterale møtet var blant annet lagt til det nye Orient Hotel, bare en spasertur fra Det norske hus Bet Norvegia i den fasjonable bydelen som kalles Den tyske koloni.
Russlands president Vladimir Putin sendte sin sikkerhetsrådgiver Nikolai Patrushev.
–Jeg er her i landet etter instruksjoner fra Russlands president Vladimir Putin, som er blitt enig med Netanyahu om slike drøftelser, sa Patrushev.
USAs president Donald J. Trump sendte sin nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, en av landet fremste eksperter på utenrikspolitikk.
–Det er første gang man har et slikt møte med sikkerhetsrådgivere. Vi kan ikke løse alle problemer, men kanskje klarne litt opp i skodda. Jeg vil takke Netanyahu for hans lederskap, sa Bolton.
Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Meir Ben-Shabbat sa at konferansen gir grunnlag for optimisme og håp.
–Det er vår ære å holde den i Jerusalem, sa Ben-Shabbat.
Netanyahus toppmøte
Det var Israels statsminister Benjamin Netanyahu som var vert for de trilaterale møtene. Den Netanyahu-kritiske venstreavisen Haaretz kalte møtet for et kupp for Netanyahu.
–Enda en gang har han vist enestående ferdigheter som leder for en liten nasjon ved å bruke sin innflytelse og sterke personlige forbindelse med lederne for de to maktene.
Haaretz påpekte videre at Netanyahu også viste sine ferdigheter i mai i fjor da USAs president Donald J. Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran, med samme argumentasjon som Netanyahu. 48 timer senere deltok Netanyahu sammen med Putin i 1.mai-paraden på Den røde plass i Moskva. Samme natt angrep Israels fly iranske mål i Syria og ødela russiske luftvernbatterier som ble benyttet av syrerne. Haaretz skrev at det for verden så ut som om Putin gav Netanyahu carte blanche til å handle.
–Dette er et historisk møte fordi det er det første i vår hovedstad Jerusalem mellom våre tre lands nasjonale sikkerhetsrådgivere, sa statsminister Benjamin Netanyahu som takket både USAs president Donald J. Trump og Russlands president Vladimir Putin.
Det israelske storpolitiske diplomatiet er trolig også svært attraktivt for Russland som håper på at vestlig kulde etter Krim-anneksjon skal avta. Statsminister Benjamin Netanyahu spiller etter alt å dømme en viktig rolle i diplomatiet mellom USA og Russland. Netanyahu har over lang tid takket Putin for godt vennskap og samarbeid.
Toppmøtet i Israel var trolig en forberedelse foran et møte mellom Vladimir Putin og Donald J. Trump på toppmøtet torsdag på G20-møtet i Osaka i Japan.
Regional storpolitikk
–Det er en unik begivenhet, helt uvanlig i Israels historie, når USA og Russland velger å møtes her, sa tidligere oberst Eran Lerman som har vært visedirektør for internasjonale affærer og sikkerhet i Sikkerhetsrådet ved statsminister Benjamin Netanyahus kontor.
Lerman påpekte i en telefonkonferanse med MediaCentral at Israels diplomati har et bemerkelsesverdig godt forhold til USA. Dette er bakgrunnen for at Putins høyre hånd er sendt til Israel. At Russland vil ha Israel med i samtalene skyldes også at Israels forsvar har vist vilje til militære operasjoner, slik at Syria ikke blir benyttet av Iran som en base for angrep mot Israel. Lerman mener at Russland har respekt for Israels forsvar.
Det pågår nå et høyt spill om Midt-Østen. USA ønsker trolig å benytte den israelske kanalen for å få russerne til å gjøre det helt klart for Iran at de ikke kan fortsette som før med sin aggresjon og utvikling av masseødeleggelsesvåpen.
–Det iranske regimet er satt under et enormt økonomisk press fra USA. Regimet hadde nok håpet på at de skulle overleve til Trump tapte et gjenvalg, men det er et indre press, sa Eran Lerner.
Han forklarte at USA ikke vil bli dratt inn en konflikt som velter båten. Nå vil amerikanerne at russerne skal spille en rolle, men Lerman mener at om Russland inntar Irans posisjon, kan man ikke oppnå stort. Han sa at alle ønsker stabilitet i Syria, russerne med Assad, USA og Israel mot Bashar al-Assad. Skal man oppnå stabilitet, må man forhindre at Iran får bruke syrisk territorium mot Israel og Jordan.
–Det vil heller ikke Israel tolerere, sa Lerman.
USAs plan
Jon Bolton mente at Irans atomvåpenprogram er i strid med ikkespredningsavtalene. Og nå øker Iran sin produksjon av anriket uran, samtidig som de utvikler raketter som kan føre atomstridsladninger.
–Iran må stanse sitt jag etter kjernefysiske våpen. De burde gjøre et strategisk valg, sa Bolton.
USA reagerte ikke militært da Iran nylig skjøt ned amerikansk overvåkngingsdrone. Bolton advarte mot å tolke USAs tilbakeholdenhet som svakhet. Han sa at alle muligheter ligger på bordet.
–USAs president har døren åpen for virkelige forhandlinger for å fullføre etterrettelig ødeleggelse av Irans kjernefysiske våpenprogram, deres arbeid for ballistiske raketter og støtte til internasjonal terrorisme og annen ondskapsfull oppførsel over hele verden. Alt de trenger å gjøre, er å gå gjennom døren, sa Bolton.
Bolton sa at Iran skaper problemer i Syria, Irak, Libanon, Jemen og Afghanistan.
Russisk posisjon
Nikolai Patrushev sa ifølge Jerusalem Post at Russland har spesiell interesse for Israel siden det bor to millioner russiske landsmenn i Israel. Patrushev mente at det for russerne er viktig å sørge for Israels sikkerhet.
På toppmøtet mellom de nasjonale sikkerhetsrådgiverne møtte Russlands Nikolai Patrushev også på vegne av Iran. Hans budskap var nok noe annerledes enn det som kom fra Israel og USA.
Patrushev sa ifølge Ynetnews at Israels flyangrep i Syria var uønsket. Han fordømte også forsøk på å isolere Iran.
–Iran bidrar til meget til å bekjempe terroristene på syrisk jord og å stabilisere situasjonen der, sa Patrushev som oppfordret USA og Israel til en politisk løsning med Syria.
Israels krav
–Som dere begge vet har Israel aksjonert flere hundre ganger for å forhindre at Iran forskanser seg militært i Syria, mens de åpent oppfordrer og arbeider for at Israel skal utslettes. Vi har handlet hundrevis av ganger for å forhindre at Iran leverer spesielt avanserte våpen til Hizballah eller danner en annen front mot oss fra Golanhøydene. Vi vil fortsette å forhindre at Iran bruker naboterritorium som en plattform for angrep mot oss. Vi vil svare med styrke på ethvert slikt angrep, sa Netanyahu i en tale.
Han gjorde det klart at Israels mål er at alle utenlandske styrker som kom til Syria etter 2011, må dra. Statsministeren mener det vil være godt for Syria, Russland, USA og Israel.
Netanyahu takket Putin for et nært samarbeid med Israel. Statsministeren nevnte at de har et felles kodesystem slik at russiske styrker i Syria ikke blir skadet. Han takket også Trump fordi de støtter Israels rett til å forsvare seg selv.
Samtidig som det trilaterale toppmøtet ble avsluttet i Israel tirsdag, startet møtet «Peace To Prosperity Workshop» i Bahrain om USAs såkalte «fredsplan» for Midt-Østen. 50 milliarder dollar ligger på bordet, men PLO i Ramallah nekter å delta. Israel er ikke invitert. Trumps seniorrådgiver Jared Kushner talte.
Skiferstein
Ikke fullt så arktisk klima i Vardø – Kan hugge julegrana i Mehamn
Norges østligste by, Vardø, er i ferd med å miste sitt arktiske klima. Statistikken viser at gjennomsnittlig har antall vårdager over middeltemperatur økt fra 32 til 59 dager på de seneste 150 årene, melder NRK/Finnmark.
Som eneste by i Norge utenfor Svalbard har Vardø et arktisk klima. Det innebærer at normaltemperaturen i årets varmeste måned er under 10 grader. Klimaendringen begynte på 1970- og 1980-tallet. Siden har temperaturen steget med litt over én grad. Klimaforsker Hans Olav Hygen i Meteorologisk Institutt antar at temperaturen kan stige med tre grader alt i 2050.
–I løpet av min levetid er det ikke sikkert de kan skryte av å ha et fullt arktisk klima, sier Hygen til NRK/Finnmark.
Juletrær i Mehamn
I praktboken «Hurtigruten» er anløpsstedene presentert av forfatter Per Eliassen og fotograf Bjørn Rasch-Tellefsen.
Boken forteller om det arktiske klimaet i Mehamn:
«Gamvik liker å kalle seg verdens nordligste fastlandskommune, med kommunesenteret Mehamn like ved Europas nordligste fastlandspunkt. Kinnarodden ligger bare to grader syd for Nordkapp. Det var ikke klimaet, men det var en god havn, nært til store fiskefelter, som la grunnlaget for bosettingen. For selv om kommunen har midnattssol og fine dager, har en faktisk ikke sommer. Til det kreves en snitt-temperatur på pluss 10 grader, og så gavmild er ikke fastlandets arktiske utkant.»
Mehamn var i alle år blottet for grantrær. Sverre Holmvik i Mehamn kjøpte for mange år siden grantrær som skolebarna plantet. Nå kan man hugge julegrana i leirjorda utenfor kirkegården i Mehamn. En mann fra Kjøllefjord forteller at «juletrærne» sturte lenge før de skjøt fart i Kjøllefjord som ikke er så langt fra Oksevåg som har vært ansett som verdens nordligste skog.
–Dette er noe nytt.
Lang Oslo-sommer
Oslo-sommeren har blitt 12 dager lenger de siste 30 årene, og gjennomsnittstemperaturen er 1,1 grader høyere når sommeren er på sitt varmeste, sa fjernsyns-meteorolog Rafael Escobar Løvdahl på Lørdagsrevyen.
Eier uten kapital
Av Jens Ingvald Olsen, 1.-kandidat i Rødt Troms og Finnmark
Troms Kraft as har fått ny hovedeier. Det noe spesielle med denne hovedaksjonæren, som eier 60 prosent av aksjene i Troms Kraft AS, er at den ikke har noen egenkapital.
Troms Holding AS, som fylkestinget i Troms 20. juni vedtok å etablere, har ikke ei eneste krone i kassa. Eierne av Troms Holding AS er den nye fylkeskommunen, Troms og Finnmark med 65 prosent, og de 21 kommunene i dagens Troms med 35 prosent, fordelt med 1,66 prosent på hver.
Hva hvis Troms Kraft as har behov for ny kapital fra eierne til investeringer? For to år siden, da Kvænangen kraftverk ble kjøpt, og eierandelen i Ymber AS (tidligere Nord-Troms kraftlag) gikk de to eierne Tromsø kommune inn med 61 millioner kroner og fylkeskommunen med verdier tilsvarende 91,5 millioner kroner. Dersom det skal skje nå må i så fall alle de 21 kommunene i dagens Troms skyte inn eventuelle millionbeløp. Den nye fylkeskommunen må også skyte inn for sin andel av eierskapet. Noe som vil innebære at dagens Finnmark, som ikke skal få andeler av fremtidig utbytte fra Troms Kraft AS, må være med å finansiere ny kapital til Troms Kraft AS!
Prosessen som foreløpig ble avslutta i fylkestinget i Troms 20. juni, ble igangsatt av fylkesrådet høsten 2018, med den entydige begrunnelsen, og som fortsatt gjelder: Hvordan skal man unngå at fremtidig utbytte fra Troms Kraft as skal havne i dagens Finnmark?
Advokat Lund & co i Oslo har vært brukt som saksutredere for å lage et «innbruddssikkert» regelverk, det vil si regler som tar sikte på å hindre alle tenkelige måter dagens Finnmark skal få tilgang på utbytte fra Troms Kraft AS. Frem til nå har denne utredninga kosta 735.902 kroner (inkludert moms) ifølge fylkesrådets svar på spørsmål fra undertegnede.
Verken fylkesrådets saksfremlegg eller advokat Lund & Cos utredninger har ofra ei eneste setning på å drøfte interessene til selskapet Troms Kraft AS og ivaretakelsen av disse. Eneste sted dette omtales er i fylkestingets vedtak punkt fem der «fylkestinget legger til grunn at dette ikke vil ha negativ innvirkning for Troms Kraft AS».
Plutselig kommer det så fram i vedtektene §4 for Troms Holding as og i aksjonæravtalen at det skal bygges opp en egenkapital på 100 millioner kroner, uten at dette er utredet eller drøftet i de omfattende saksdokumentene. Dette for å kunne ha mulighet til å tilføre Troms Kraft AS kapital ved fremtidige investeringer.
Det virker som fylkesrådet plutselig har kommet på at fylkeskommunen ikke som tidligere kan gå inn med kapital i Troms Kraft AS. De 100 millionene i egenkapital skal bygges opp med andeler av fremtidig utbytte fra Troms Kraft as. Inntil 1/3 av Troms Holdings andel av utbytte skal holdes av til dette.
Det vil si at med 30 millioner i utbytte til Troms Holding as vil det gå minst 10 år før det er bygd opp egenkapital på 100 millioner kroner. Dersom det ikke kommer (stort) utbytte fra Troms Kraft AS vil det heller ikke bli bygd opp egenkapital i eierselskapet Troms Holding AS. En konsekvens av dette er at det blir større press på Troms Kraft AS for å betale utbytte, noe som svekker Troms Kraft AS egen evne til oppbygging av økonomisk soliditet for å utvikle seg som et avgjørende viktig selskap for fellesskapet.
Kommunene i Troms har blitt eiere for å få tilgang på søkbare investeringsmidler for «samfunnsutvikling», der styret i et AS skal bestemme hvem som skal få, og hvem som ikke får. Store verdier skal dermed ikke lenger forvaltes av demokratiske folkevalgte organ.
På kraftegoismens alter har fylkestinget i Troms, der Senterpartiet sammen med Ap og Venstre har vært de ivrigste talspersonene, i tillegg ofret interessene til Troms Kraft AS.
Artikkelen er sakset fra iTromsø.no uten forespørsel til skribenten.
Stille hav
17.06.2019) Hurtigruten seiler fra Kjøllefjord til Honningsvåg tidlig mandag morgen. (Foto MS Nordlys)
Menneskefiskere på livets hav
Hvilken finnmarking, i alle fall de litt eldre, har ikke kjent gleden av å gå ned på kaia for å hente kokfisk til middag, eller gleden av sprøstekt småørret kanskje med rabarbrasuppe til dessert. Trykk på første bildet i oppbyggelsesspalten og les om menneskefiskere på livets havn. (Foto: Steinar Sætermo)
Menneskefiskere på livets hav
Av Vidar Norberg
(OPPBYGGELSE): Hvilken finnmarking, i alle fall de litt eldre, har ikke kjent gleden av å gå ned på kaia for å hente kokfisk til middag, eller gleden av sprøstekt småørret kanskje med rabarbrasuppe til dessert. Da min besteforeldre flyttet fra Mehamn til Kjøllefjord for mange år siden bestilte de middag på Betels kafé for å markere flyttingen. Bordet var fint dekket med hvit duk, og det ble servert stekt kveite med råkost, poteter og brunet fett. Etterpå var det dessert og kaffe. Familen på fire tok seg god tid med det hyggelige festmåltidet på sitt nye hjemsted. Da Knut Henriksen skulle betale den velsmakende middagen, fikk de en overraskelse. Betjeningen fortalte at Henry Eriksen hadde sagt at dette skulle være en gratis velkomstmiddag på huset. Det var familiens møte med Kjøllefjord.
Jesus visste nok hvor velsmakende et fiskemåltid kan være. Før sin himmelfart bød han disiplene på morgenmat med stekt fisk og brød ved Genesaretsjøen. Jesus hadde godt kjennskap til Kinneret, som den kalles på hebraisk. Han bodde i Kapernaum som ligger like ved sjøen. I dette området reiste han med båt. Mesteren stillet stormen, han prekte og helbredet. Han kalte også fiskere som disipler (Mark.1, 16-20). På mirakuløst vis mettet Jesus flere tusen mennesker med brød og fisk og det ble mat til overs ( Matt. 14, 13-21 og Matt 15, 32-39). Det var mirakel på mirakel, og det er ikke underlig at folk kom for å høre og se denne mannen.
Så kom tiden da Jesus måtte ut på sin siste jordiske reise fra Galilea til Jerusalem, Den store kongens stad. Der ble han hyllet for sine kraftige gjerninger. Da han red på en eselfole fra Betfage og inn til byen, ropte folket: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Folket trodde det var Messias, den store befrieren som kom for å redde dem fra Romerrikets åk, og de bredte ut sine kapper og strødde grener på veien for Kongenes konge. Det var stor glede og jubel i staden Jerusalem.
Jesus selv visste nok hva som ventet ham. Sorg og angst kom over ham, og han var bedrøvet inn til døden da han kom til Getesemanehagen (Matt 26, 37-38). Svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden (Luk. 22, 44) og han ba: «Min far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje» (Matt. 26, 42). Så kom en av hans disipler, Judas, og forrådte ham med et kyss. Da grep yppersteprestene Jesus og førte ham og til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Han fant ingen skyld hos Jesus, men av frykt for folket dømte den korrupte landshøvdingen Jesus til korsfestelse og død. Jødenes konge ble fornedret med tornekrone og slag. Gjennom deler av Jerusalems gater slepte han sitt kors mot Golgata, hodeskallestedet. Han ble naglet fast i korset som ble reist for at han skulle pines til døde. I den niende time ropte Jesus med høy røst «Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? (Matt. 27, 46). «…Det er fullbrakt!», sa Jesus, bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.
Han døde der på korset og den straff, som det syndige mennesket skulle hatt, tok Jesus på seg. Da revnet forhenget i templet, jorden skalv og klippene revnet. Gravene åpnet seg og mange av de helliges legemer stod opp. «Men da høvedsmannnen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds sønn!» (Matt 27, 54).
Den rike mannen Josef fra Arimatea gikk til Pilatus og fikk tillatelse til ta Jesus ned av korset. Josef la Jesus i sin egen nye gravhule. Da Maria Magdalena og den andre Maria kom for å se til graven etter sabbaten, fikk de en overraskelse. «…det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen til side og satte seg på den…De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå…» (Matt 28, 2,4-6). «…Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag. Da mintes de hans ord» (Luk. 24, 6-8). Johannes’ evangelium kapittel 20 forteller at englene spurte Maria hvorfor hun gråt, og hun forklarte at noen hadde tatt Jesus. Men da hun igjen snudde seg, så hun den oppstandne Jesus. Det var mange som fikk se den oppstandne Herre og Frelser.
Men hva skulle disiplene gjøre. Simon Peter sier: «Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten…» (Joh. 21, 3).
Denne natten fikk de ingenting. Om morgenen kom Jesus på stranden, men de kjente ham ikke igjen. Jesus spurte om de hadde fått noen fisk, men dette var et dårlig sjøvær uten fisk. Det var da Jesus sa: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!» (Joh. 21, 6). Da fikk de så meget fisk at de ikke klarte å trekke det opp. Et nytt mirakel skjedde for garnet revnet ikke. Da kjente også disiplene Jesus igjen. «Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød… Jesus sier til dem: Kom å få dere morgenmat…» (Joh. 19, 9 og 12).
Det ligger enda en åpenbar hemmelighet i fortellingen fra stranden ved Genesaretsjøen. Da Jesus kalte disiplene, sa han: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneske-fiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham» (Matt. 4, 19-20). Nå var de igjen på stranden. Tiden hadde gått. Jesus var død og oppstanden. Han måtte dø på et kors for å ta på seg verdens syn, slik at menneskene kunne få syndenes tilgivelse og bli forlikt med Gud, ren og rettferdig, himmelen verdig. Nå var det klart for disiplene å begynne menneske-fisket (Matt. 13, 47-50), med tilbud om frelse for den som omvender seg fra sine onde gjerninger (Apg. 3, 26).
Jeg husker et vitnemøte fra Den indre Sjømannsmisjonens Fiskarheimen i Honningsvåg en søndagskveld for mange år siden. Den eldre predikantenen Tormod Jensen reiste seg opp og kom med sitt vitnesbyrd og leste. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1. Joh. 1, 9). Det var predikantens erfaring fra et langt liv med Jesus. Dette tilbudet om frelse står der ennå. Det har gått fra slekt til slekt, et tilbud til alle mennesker som vil ha fred med Gud og hvile for sin sjel.
Noe hvitere enn snø finnes vel ikke. Det er et bilde på renhet. Jesaja 1, 18 forteller: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull».
Det var det Jesus ønsket for mennesket da han døde på korset og sto opp igjen påskemorgen. Så kan også du, som disiplene, og alle som har tatt imot påskens frelsesbudskap bli en menneske-fisker på livets hav og få flere med til himmelstranden.
«Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land» (Sangboken 168).
Artikkelen er tidligere trykket i Menighetsblad for Kjøllefjord og Lebesby.
Utsikt fra sørgående
(21.06.2019): Motiv fra sørgående hurtigrute på vei fra Kjøllefjord fredag morgen. (Foto: MS Kong Harald)
Sp står fast på omkamp om tvangssammenslåing av Troms og Finnmark
Av Geir A. Iversen
(19.06.2019): Det er valgår i år. Folket har igjen makten. Da går vi alle til urnene for å markere vår avsky for en regjering som kaster vrak på folkeviljen, 87 prosent av finnmarkingene sier nei til fusjon med Troms. Oslo-regjeringens tvang er en forkastelig handling som er intet demokrati verdig. La kommunevalget bli en vekker!
Bolverket mot fjerndiktatet fra Regjeringskvartalet i Oslo finnes heldigvis. Folket i Finnmark skal vite at Senterpartiet står klippefast på en omkamp som, om den ikke blir tidligere, vil komme i 2021 når stortingsvalget står for tur. I Senterpartiets langtidsprogram 2017-21 heter det:
«Senterpartiet er motstander av den pågående kommune- og regionreformen og mener de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Vi mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige og at oppslutningen om dem skal være avklart i lokale folkeavstemminger» (s. 16).
Dette bekreftes av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som sa til Romsdals Budstikke 18 oktober 2018:
«Senterpartiet har fremmet forslag om å oppheve sammenslåingen av Troms og Finnmark… Vi kommer til å kjempe mot regionreformen og sentraliseringen helt til siste slutt».
Senterpartiet står rakrygget i stormen, og vårt konsekvente standpunkt mot tvang vil ikke rokkes av en «trollbundet» regjering og et stortingsflertall som legger så dårlig håndverk til grunn for sine vedtak. Alle regjeringens uvennlige trekk som tar sikte på å nedlegge vårt kjære Finnmark blir møtt med hoderystende vantro. Særlig blir dette tilfelle når regjeringspartner KrF ved Geir Toskedal forklarer i Dagsavisen 2 august 2018 s. 8-9 hvordan Finnmark ble en brikke i et spill der regjeringspartiene, Venstre og KrF tenkte på et tilfeldig tall for antall regioner i Norge – 10-11 – som partiene ble så «fortrollet av» at det ikke var noen annen mulig løsning. Toskedal sa det slik at «det var et argument at dersom det blir flere fylker enn dét, så er det nesten ikke noen vits i en regionreform». Og dette skal avgjøre Finnmarks skjebne? Nei sier Senterpartiet! Det må her være tillatt å si at maken til toskeskap skal en lete lenge etter.
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.