Mårøy ved kai
Valg i Finland
Vidar Norberg
(15.04.2019): Etter riksdagsvalget i Finland har det største partiet under 20 prosent av stemmene. Noe slikt har ikke skjedd tidligere. Landet er politisk splittet. Det kan bli vanskelige regjeringsforhandlinger.
Sosialdemokratene under sin leder Antti Rinne fikk 40 mandater i det finske riksdagsvalget, søndag. Den største overraskelsen var at Sannfinlenderne kom på 2. plass under sin leder Jussi Halla-Aho med 39 mandater.
Sannfinlenderne har gått klart ut mot miljøhysteriet og mulighet til å velge kjønn. De ønsker også en restriktiv innvandringspolitikk i Finland. Halla-Aho sa at han er åpen for regjeringssamarbeide, men spørsmålet er om noen av de andre partiene vil danne regjering med Sannfinlenderne.
Samlingspartiet (H) fikk 38 mandater, ett mindre enn ved det forrige valget.
For statsminister Juha Sipilä ble valget en politisk nedtur. Han har gjennomført store økonomiske innstramninger og fått finsk økonomi på fote igjen med den høyeste sysselsettingen på 30 år. Like før regjeringsperioden var over, skrev han ut nyvalg fordi han ikke hadde nådd sine mål om en ny helse- og regionreform. Partiet har nå 31 mandater. De mistet totalt 18 mandater i søndagens valg.
Miljøpartiet de Grønne står sterkt i Helsingfors. De fikk totalt 20 mandater. På de neste plassene kom Venstreforbundet (16), Svenska folkepartiet (9) og Kristdemokraterna med fem mandater. KD har markert seg som et verdiparti og går imot homofile ekteskap og fritt valg av kjønn. KD har også tatt et klart standpunkt mot fosterdrap.
Det er 200 plasser i den finske Riksdagen.
Dyrere laks
(13.04.2019): Det var økning i prisen for eksport av fersk laks i uke 14 sammenlignet med uke 13, viser tall som Radio Nordkapp har innhentet fra Statistisk sentralbyrå.
Prisen i uke 14 var 68,21 per kilo fersk laks, en økning på 4,7 prosent. Prisen i uke 13 var kroner 65,13, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det ble eksportert 17 409 tonn fersk laks i uke 14, omtrent det samme nivået som i uke 13. I uke 13 var tallet 17 460.
Svanvik kirke
Kristenledere og forkynnere har et særlig ansvar for Israel
«Trøst, trøst mitt folk!»
«Jesaia 40, 1–2: Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld
er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle hennes synder»
Av Axel Remme
(PREKEN): Profeten fikk denne beskjed fra Gud. Han skulle trøste Israel og tale vennlig til Jerusalem. Nå trengte folket det. Og trøsten gjaldt både deres pressede situasjon som fanger i Babel og forholdet til Gud. De kunne trøstes med at striden var endt og friheten dermed snart vil komme. En stor oppmuntring med håp og lettelse. Ja, med redning for dem som folk.
Trøsten var ikke minst av åndelig art. For den handlet også om folkets relasjon til Gud, om oppgjør for synder, hvordan Herren selv så på denne situasjon: Skylden var «betalt» og det gjaldt for all gjeld. Hun (Jerusalem) hadde «fått dobbelt for alle sine synder», både av straff og tilgivelse. Det var skjedd «ved Herrens hånd». Ikke ved egen innsats. Trøsten til Guds folk har sin grunn i Hans store barmhjertighet og evige kjærlighet.
Også dette Ordet om trøst skal enhver som tar imot Guds frelse, få ta til seg. Ved Jesu Kristi liv og gjerning, død og oppstandelse, er syndeskylden fullt og helt gjort opp. I Ham er håpet om syndenes forlatelse, liv og salighet gjort berettiget og bekreftet.
Denne omkring 2700 år gamle profetiske beskjed bør vi merke oss. Den er et budskap om å møte Israel med omsorg. Et guddommelig pålegg om vår plikt til å vise det folk «frelsen kommer fra» respekt og kjærlig holdning. En vedvarende befaling om å gi Guds «eiendomsfolk» trøstens hjelp og lette når det er i prøvelse.
Dette profetiske budskap har kristenlederne og forkynnerne et særlig ansvar for å bringe videre. Det er det motsatte av å formidle tidens velbrukte antisemittisme, uttrykt (og kamuflert) med stadig negativ omtale, kritikk, bebreidelser og fordømmelser av så vel staten Israel som det jødiske folk. Og dessverre, det kommer også fra kristent hold, både ved direkte anklager og ved en påtagende taushet når det skulle tales vel om Israel.
Den konstante bebreidelse av Israel er et tegn på anstøtet i verden mot Guds åpenbaring, som er gitt oss ved dette folket. Jødene bærer byrden av anstøtet ved å være paktfolket med det store kall å ta imot og ta vare på Guds hellige lov, og være ætten og ståstedet for Messias’ komme til verden. Som Han er hatet i verden, vil også Hans folk, jøder som kristne være det. Men enhver som erkjenner at Jesus Kristus er Guds Sønn og verdens frelser, bør vokte seg vel for å slå lag med eller ta del i noe slags hat mot Israels land og folk!
Stadig møter det opp delegasjoner, også fra Norge, som ubeskjedent og fordringsfullt forteller Israel hvordan det skal forholde seg til fiendene hos seg og omkring seg. Det er som de alle melder sin rett til å styre over Midt-Østens eneste demokrati. Heldigvis er det kristne fra mange verdensdeler som viser at de ønsker å bringe velviljens og takknemlighetens holdning til Israel. De har hørt, forstått og tatt imot profetordet: «Trøst, trøst mitt folk!» Derfor møter de i tusentals her for å takke og vise samhørighet. Og «tal vennlig til Jerusalem».
Kvinners råderett over egen kropp
Av Jostein Sandsmark
Det er beroligende å se at abortlovforkjemperne ikke har holdbare grunner for sin argumentering og høylydte rop og skrik. Det viser bare at de er på tynn is der de står og har problemer med å forsvare sin ståplass. Det blir spesielt synliggjort ved tekster på aksjonsplakater som: «KVINNERS RETT TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP!»
De må stadig legitimere sine iltre utrykk ved å tilsløre åpenbare sannheter – praksis som ingen våger å la bli synlig og allment kjent: – en abortoperasjon – det siste tabu i vårt tabuløse samfunn. Ikke en gang av Dagbladet.
Dette er et forhold som burde utløse skepsis til de vedtatte dogmene som eksponeres i kamprop og på plakater.
Kvinners rettigheter
Hvem har gitt kvinner disse «rettighetene»?
Har noen rett og fullmakt til å overgi en kvinne blankofullmakt til å avlive sitt gryende avkom, uten andre forbehold enn at det må skje innen de første 12 ukene av fosterets liv?
Jo, abortloven av 1978, som med én stemmes overvekt fastslo at dette er det aller beste som kan tilbys i den gitte situasjon: et uønsket svangerskap. Loven er et fribrev til alle vordende mødre på samfunnets regning å avbryte livet til en ny og usett samfunnsborger – enten det kunne bli en Einstein eller en Pol Pot, – kassadamen på Spar eller dronningen i Norge.
Men hvordan kunne en statsmakt tilrane seg et slikt antimenneskelig mandat – å gi en u-lov som savner historisk sidestykke – der én person skal få full råderett over et annet individs liv og fremtid? (den forlatte ettbarnsloven i Kina har likhetspunkter)
Jo, slikt kan skje dersom en lager definisjoner som tilslører skremmende forhold. En godtar åpenbare usannheter som at graviditeten er som en «polypp, en utvekst på egen kropp» – eller bagatelliserer tilstanden – ved å kalle fosteret en «celleklump» – (som om ikke alle mennesker utgjør en celleklump?)
Og det er da ikke størrelsen som avgjør menneskeverdet. Eller skulle barn og kortvokste ha lavere menneske-gehalt enn en basketspiller på 215 cm?
Men her kommer retorikken og tilsløringen av sannheten fram. Det har hele tiden vært hevdet at det gjelder «Råderett over kvinnens egen kropp» – Det dreier seg om «en celleklump uten menneskelige egenskaper eller følelsesliv».
Men det er medisinsk gjort rede for og innlysende at et foster allerede fra dag én er et eget individ med sin personlige identitet – synliggjort med eget gen-sett, fingeravtrykk og blodtype. At fosteret er totalt avhengig av morskroppen under svangerskapet innebærer ikke at det er «en del av kvinnens kropp». Morsavhengigheten vedvarer i lang tid etter at den fysiske kontakten brytes ved at navlestrengen kuttes – ved amming, omsorg og stell.
Når skal en tidfeste at et foster/barn er et eget «selv»?
Hvorfor bæres det ikke plakater og bannere med tekster som minner om fars rettigheter? Eller fins ikke de?
Det er til å undres over at det ikke blir vektlagt den åpenbare kjensgjerning at det har vært to til stede – at kvinnene ikke tar med at det var en far involvert da det nye livet ble skapt?
Ingen kvinne i dag kan si seg å være uvitende om at en manns og en kvinnes kjønnslek kan gi et rollebytte fra kvinne og mann til mor og far – med foreldreansvar for det de har bevirket sammen.
Ellers i samfunnet stilles folk til ansvar for selvvalgte handlinger – ved bilkjøring, matinntak, fritidsaktiviteter, våpenbruk osv. Men i en svangerskapssituasjon skal en ikke se seg tilbake og ta ansvar for det en har foretatt seg – men ty til avliving av et fullstendig uskyldig vesen når dette er til ulempe. Det er ikke slik en løser sosiale problemer i et sivilisert samfunn.
Retorikken avslører at en må være uærlig overfor realitetene i denne selvvalgte virkeligheten.
Det er på den ene siden en lovfestet «rett» til å avlive, drepe ens eget avkom. Men dette er så uhyrlig, umenneskelig og urettferdig at en ikke kan bruke de mest dekkende termene for å beskrive hendelsen, men må omskrive. Ennå verre og tabubelagt er det å vise bilder av det utstøtte fosteret – de utskrapte, blodige kroppsdelene av en bortvalgt sønn eller datter. Verst sies det likevel å skulle holde en senabort i sine hender og vente til at det blåner bort og drar sitt siste åndedrag – så en kan legge det bort for destruering.
Den motsatte og sanne virkeligheten i dette sakskomplekset er ærlig å erkjenne fosterets menneskeverd fra dag én – at livet er ukrenkelig – at når det først er skapt har det sin selvfølgelige livsrett – som menneskerettighetenes første punkt postulerer: «Enhver har rett til liv…»
Det er innlysende at de som igangsatte det hele, må ta ansvar, og det forventes av siviliserte mennesker å ha så stor respekt for livet at de anerkjenner Albert Schweitzers berømte slagord om å ha: «Ærefrykt for livet» – at det må ha gyldighet fremdeles.
Det ble et kortvarig blaff av erkjennelse da tvillingabort kom i fokus. Den grufulle realitet ble ekstra synlig ved at en gravid mor selv kunne velge den ene av tvillingene til liv – eller til en dødelig injeksjon som stopper hjertet til den andre tvillingen. Tankene til det overlevende søskenet i ettertid – som i et halvår har ligget med sin døde bror eller søster i liv-moren – må en skyve fra seg. Og tankene til moren som brukte sin lovbestemte «rett» til selvbestemmelse – vil ingen dvele ved.
Jeg er bare en mann, men vil tro at alle kvinner må gjøre vold mot sitt morsinstinkt når de blir overlatt hele ansvaret for liv og død ved «selvvalgt» abort. De må nedskrive all «Ærefrykt for livet» – når de av omstendighetene må velge å drepe sitt eget og sin partners avkom – barnet som skulle være en kjærlighetsfrukt.
Men er det mer uhyrlig å avlive en tvilling enn det er ad kjemisk vei å avslutte en singelgraviditet når det ikke passer?
Er det ikke merkelig at det har blitt en «rettighet» å kopiere den ansvarsløse mann som etter å ha lekt med forplantningsmekanismene unndrar seg ansvar og resultat og feigt gjør seg usynlig? –Kan vel dette være en dyd eller «rett» som skal hylles, forsvares og gå i tog for?
Kvinner skal ha råderett over egen kropp. Opplagt. Men her er det like opplagt at det ikke bare er én kropp. Det er et helt nytt individ som har sin egen identitet og sitt eget selv. Dertil er det en farsperson som har bidratt med halve gensettet til det nye livet. Han burde vel også få bidra noe med sitt «selv» – i denne avgjørelsen av liv og død? – for ikke å snakke om valget det nye livet ville tatt!
«IKKE RØR ABORTLOVEN» ropes det – underforstått at det er den beste ordning som kan tenkes ved uønsket svangerskap. Men har det noen gang i historien blitt fremmet og akseptert, hyllet og forsvart – en mer umenneskelig lov enn «Lov om selvbestemt abort» – der morsindividet alene får pådyttet et liv/død valg for et felles avkom og samfunnets grunnelement? byggestein?
Abortloven er et resultat av og et utrykk for en misforstått og forvrengt feminisme – helt på linje med det folkelige uttrykket: «Kvinne er kvinne verst».
Feminismen framstår i dag som en motsetning til det naturgitt kvinnelige. Abortloven kan ikke gis en humanistisk – ei heller en naturgitt begrunnelse – men, – og det er tabubrytende å si det – den er diabolsk.
På 50-tallet feide Albert Schweitzers slagord over verden: «Ærefrykt for livet» – i en erkjennelse av at «Livet er ukrenkelig», – og som menneskerettighetenes første punkt sier: «Enhver har rett til liv…»
Abortloven krenker alle disse proklamasjonene i ånd og praksis og er så absolutt moden for en etisk oppgradering.
Norge forvandles fra en nasjonalstat til en deltaker i globalismens religion med en verdensregjering
Av Lars-Arne Høgetveit
(09.04.2019): Innbyggerne i Norge var tidligere vant til at statens representanter var til å stole på, og at de tok ansvaret de var gitt på alvor og i utgangspunktet ikke ville skade sine innbyggere. Men så skjer det at vi som innbyggere får innsikt i hvordan nedbyggingen av forsvaret vårt foregår inklusive HV, vi ser hvordan selvforsyningen av mat svekkes, posttjenestene forvitrer, veiene skal inntjenes ved store bomavgifter samtidig som milliarder av kroner sendes utenlands, politireformer raserer nærpolitiet, kommunene mister selvråderetten, staten har ikke kontroll på folk som har terroropplæring og praksis fra sitt hjemland, fem barn hentes daglig av barnevern/politi i skole og hjem ofte uten grunn, den rene vannkraften vår sendes utenlands og industrien frykter sterkt kostnadsøkning på grunn av dette, vi skal tvinges inn i ACER med en ren overnasjonal styring, fratas skikkelig naturforvaltning av våre felles ressurser osv. Det går i retning av kaos.
Nå raser vindmølledebatten og Statens hovedargument for NVE sine 13 prioriterte vindturbinområder er omsynet for miljø og klima. Så viser fakta at Norges bidrag til miljøet i EU ved eksport av fornybar energi tilsvarer noen promille av EUs behov, og vi skal øke til under én prosent innen 2030. Det neste er om CO2-problematikken. Hogne Hongset stilte dette spørsmålet til Miljøverndirektoratets direktør, Ellen Hambro:
«Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi redusert CO2-utslipp?» Og svaret var slik:
«Tusen takk for din henvendelse. Du stiller interessante og komplekse spørsmål. Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.»
Så skriver det samme Miljødirektoratet for få dager siden at skogplanting er et godt tiltak for å fange CO2. («Skogplanting gir god klimaeffekt» – Nationen 04.04.19, side 10) Og vi kan legge til at virker det i Norge, virker det i EU, Afrika, Kina, Australia, USA, Sør-Amerika osv. – områder som har radert ut store skogarealer som gir farlig vann- og vinderosjon, ødelegger i nedbørsbildet og gir en økning i kraftige stormer og vindsystemene globalt påvirkes!
Men Staten skal i perioden 2005–2013 ved sin lovgivning ha endret lovverket slik at kommunene har blitt ett sandpåstrøingsorgan for blant annet NVE ved etablering av vindgeneratorparker. Søknader om utbygging med hensyn til energi skal ved en produksjon på mere enn 10 TWh konsekvensutredes (ingen vindturbinparker er i nærheten av 10 TWh ((10 milliard kilowattimer)), men denne utredningen er kun et vedlegg til søknaden som skal til konsesjonsmyndigheten NVE. Kommunene selv er uansett KUN en høringsinstans. «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.», forkortet energiloven, trumfer annet lovverk – og forteller oss i § 2-1, ledd 1 og 2 «Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.» Kommunen blir eventuelt kun koblet inn for å gi en høringsuttalelse av «hensynet til miljø og samfunn».
Oversikt norsk kraftforsyning, der vannkraft utgjør 94,3 prosent av produksjonskapasiteten:
Norge har allerede et overskudd av energi, som i stor grad er fornybar. Eksporten av fornybar energi fra Norge til EU sies å skulle bli ca 30 TWh innen 2030. Det skal utgjøre mindre enn 1 prosent av Europas energibehov, og vi kan nok skilte med en høyere prosent om vi tar kull- og atomkraft i retur – når vi har et underskudd selv blant annet på grunn av nedtappede vannmagasiner, noen ganger uforsvarlig nedtapping. Et særtrekk ved norsk vannkraft er muligheten til å lagre energi. Norge har utrolige halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. I 2017 produserte Norge 148,7 TWh, med ett tilsig på 148,1 TWh og ett forbruk på 133,6 TWh.
Så oppsummert:
Norge har ikke mulighet til å bli EUs grønne batteri, og vi kan ikke hjelpe EU med å få ned deres utslippsnivå av CO2 – samtidig som vi tilsynelatende ikke bidrar veldig mye til skogreising verden over selv om det virker godt og det haster, sies det. Hva gjenstår da som årsak til blant annet utbygging av slik land basert vindkraft og ikke bunnfast vindkraft, som burde plasseres til sjøs der det blåser mere og jevnere, og ikke raserer flere tusen km2 og ikke hever konfliktnivået til ekstreme høyder? Jo, eiendomsretten til de mange grunneierne knuses under statsmakten, og med den reduseres folkets makt over staten – staten som jo er til for folket og skal hegne over leveområdene og folkets naturressurser. Folkestyret fortsetter staten å krasje, folkestyret er kommet i alvorlig strid med statsmakten – statens oppdragsgiver. Dypest sett handler dette om å forvandle Norge fra en nasjonalstat til en deltager i globalismens religion og med en verdensregjering. (Obama og paven jobbet iherdig med dette, med miljø/klimaet som hovedargument – til demokratene tapte valget!)
Går vi helt til basisen for dette ønsket, er det enkelt forklart. I Bibelens bok Apostelgjerningene kp 17, 26–28 står det om utgangspunktet for den personlige frihet og nasjonalstaten som noe gudgitt. Globalistene hater Gud som Skaper og vil underminere Hans ordninger der frihet under ansvar i en ramme av naturretten og nasjonalstaten er slik som vi skal ordne oss, også i Norge. Globalisten vil selv styre sitt liv og ikke legge sin vilje under Frelserens. Så «nedverdigende» vil ikke mennesket være overfor sin Skaper – men vil selv igjen bygge seg ett Babels Tårn – det som skulle nå helt inn i Himmelen – mens det i virkeligheten rakk noe få meter over bakken før Gud forvirret deres felles språk og spredte folket rundt i hele verden.
Artikkelen er hentet fra kommentar-avisa.no
NYTT FRA MÅNEN: – Minirakett krasjet, Israel gir ikke opp romfarten
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 12.04.2019): Den lille private israelske måneraketten lyktes ikke i en kontrollert landing på månen torsdag. Motoren stanset og Romfartssenteret mistet radiokontakten. Dermed krasjet raketten på månen. Men Israel gir ikke opp.
Raketten har fått navnet «Beresheet». Det er det aller første ordet i den hebraiske Bibelen som betyr «I begynnelsen» (1. Mos.1, 1). Dette kapitelet handler om hvordan Gud skapte himmelen og jorden.
Den israelske måneraketten «I begynnelsen» er den minste måneraketten som noen gang er konstruert. Den er bare 1,5 meter høy, to meter bred og veier 600 kilo. Drivstoffet utgjør rundt 75 prosent av lasten. Rakettprosjektet kostet rundt 350 millioner israelske shekel, (833 millioner norske kroner) som er langt mindre enn det en vanlig månerakett koster. Hittil er det bare USA, Russland og Kina som har hatt penger og teknologi til å lande på månen. Israel håpet nå på å bli det fjerde landet med sin minirakett. Tross krasjlanding er det ventet at det israelske romfartsprosjektet kan bli banebrytende for fremtidens små måneraketter. Det var de israelske entrepenørene Yariv Bash, Yonatn Weintraub og Kfir Damari som for ni år siden tok en utfordring fra Google om å tegne et romfartøy som kunne lande på månen.
Det var mange millioner rundt om i verden som holdt pusten før månerakettens landing med et israelsk flagg og en hebraisk nano-bibel om bord.
I NRK/Finnmarks presserunde tidlig fredag morgen brakte finnmarkssendingen videre Dagbladets historie om måneraketten som de sa var på størrelse med en vaskemaskin og hadde en bibel om bord.
Israels president Reuven Rivlin samlet ungdom til selskap i residensen. I Tel Aviv var et hotell booket for at folk samlet kunne følge med på månelandingen. Både statsminister Benjamin Netanyahu, kona Sara og sønnen Yair samt USAs ambassadør i Israel, David Friedman, fulgte med i kontrollsenteret SpaceIL/IAI i byen Yehud, 12 kilomer sørøst for Tel Aviv.
Raketten ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida den 22. februar. I løpet av 48 dager tilbakela den en distanse på 6,5 millioner kilometer. Det var først under landingen at det gikk galt. Romfartssenteret ble nødt til å kunngjøre at Israel ikke blir det fjerde landet som lander på månen.
Netanyahu roste romfartsprosjektet.
–Vi vil forsøke igjen. Vi nådde månen, men vi ønsker en mykere landing, og den vil komme i det neste forsøket. Dette forsøket er en enorm bragd. Vi vil bli det fjerde landet som lander dersom vi fortsetter, sa Netanyahu.
–Om man ikke lykkes første gang, så forsøk igjen. Vi nådde månen, med vi ønsket å lande mere fredfullt, sa Morris Kahn som har skutt i titall millioner dollar av egen lomme i det israelske månerakettprogrammet.
Han mente at de har oppnådd en enorm bragd så langt.
–Vi nådde månen, men ikke i en bit, sa direktør Ofer Doron i romfartsprogrammet i Israel Aerospace Industries.
–Å bringe en rakett på månen koster en enorm formue. Med små ressurser førte vi nesten Bereeshit til månen. Noen ganger er det skuffelser, men dette betyr ingenting når vi tenker på alt det vi har oppnådd, sa Rivlin til barna.
Den berømte amerikanske astronauten Buzz Aldrin var det andre mennesket som landet på månen etter Neil Armstrong fra USA. Han kalte det israelske romfartøyet Beresheet for inspirerende, selv etter at landingen mislyktes.
–Kondolanser til Beresheet. Kommunikasjonene ble borte bare 150 meter over bakken, og de kunne ikke gjennomføre landingen. Mist aldri håpet. Deres harde arbeid, samarbeid og innovasjon er en inspirasjon for oss alle, skrev Buzz Aldrin på Twitter.
Ved det amerikanske romfartssenteret NASA gratulerte direktør Jim Bridenstine Israel med å sende en rakett i bane rundt månen.
–Mens NASA beklager slutten på SpaceIL-reisen uten en lykkelig landing, så gratulerer vi SpaceIL, Israel Aerospace Inudstries og staten Israel for en utrolig bragd ved å sende opp den første privatfinansierte raketten inn i bane rundt månen. Ethvert forsøk på å nå en ny milepel gir oss muligheter til å lære, tilpasse og gjøre fremgang. Jeg er ikke i tvil om at Israel og SpaceIL vil fortsette oppdagelsene, og jeg ser frem til å feire deres fremtidige bragder, sa Bridenstine.
Enaresjøen
Arktisk konferanse skaper dialog – Solberg møtte Putin i St. Petersburg
Av Vidar Norberg
(09.04.2019): Statsminister Erna Solberg møtte Russlands president Vladimir Putin under den femte internasjonale konferansen «Arktisk forum» i St. Petersburg tirsdag. Det var første gang siden 2014 at den norske statsministeren har fått invitasjon til å møte Putin.
Alt tyder på at Vladimir Putin ønsker et bedre samarbeid med Norge. Den russiske frigjøringen av Øst-Finnmark ble benyttet som en inngang til samtaler. Putin nevnte at Norge på høyt nivå skal markere 75-årsjubileet for frigjøringen av den nordlige delen av Norge. Han sa at russerne setter pris på det. Det var Sovjetunionens røde armé som frigjorde Øst-Finnmark frem til Tana i 1944. Det er Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som kommer til 75-årsmarkeringen i Kirkenes.
–Den nordlige delen av Norge er takknemlig for at Russland frigjorde Øst-Finnmark fra nazistene invasjonen. Vi er fornøyd med at utenriksminister Sergej Lavrov kommer til dette jubileet, sa Solberg.
Norske sanksjoner
Norge innførte sanksjoner etter at Russland tok tilbake det gamle russiske området Krim i 2014. Siden har samarbeidet mellom de to nabolandene vært frosset ned under Solberg-regjeringen.
–Jeg ser for meg at forholdet mellom Norge og Russland fremdeles blir krevende. Vi har gjensidige sanksjoner mot hverandre, men det er likevel stort rom for samarbeid, blant annet om fiskeri, miljø, søk og redning. Russland gjør en stor innsats for å flytte atomavfall lenger unna norskegrensen. Det setter vi pris på, sa Solberg ifølge NRK.
Putin hadde satt av tid til et 40 minutters møte med Solberg.
–Vi hadde et godt møte som er et godt startpunkt for videre samarbeid. Det var ønske om å få til et politisk møte på topplan for å se på hvilke områder vi kan samarbeide mer, sa Solberg til NTB etter møtet med Putin i St. Petersburg.
Hun viste ifølge NTB til at konflikten omkring krisen i Ukraina, hvor Norge og Russland er på kollisjonskurs, fortsatt består, men at Norge ønsker likevel å utvide samarbeidet med Russland. Solberg gjorde det imidlertid klart at norsk sanksjonspolitikk overfor Russland ligger fast.
I samtalene tok Solberg også opp de russiske forstyrrelsene av GPS-signaler i Finnmark.
Spionsaken
Spørsmålet om rettssaken i Moskva mot den spionsiktede Frode Berg fra Kirkenes kom også opp på pressekonferansen med Putin. Aktor har lagt ned påstand om 14 års fengsel for Berg.
Putin sa at saken fortsatt pågår i retten og domstolen må avgjøre skyldspørsmålet, sa Putin på spørsmål fra NRK.
–Er du klar for å benåde ham, spurte TV2.
–Man kan kun benåde en person som er dømt. Han er ikke ennå dømt, svarte Putin.
Arktisk konferanse
På den arktiske konferansen i St. Petersburg deltok også Sveriges statsminister Stefan Löfven, Finlands president Sauli Niinistö og Islands president Guðni Thorlacius Jóhannesson
Målet for konferansen er å skape bedre miljø, utvikling og samarbeid langs den arktiske kysten. Putin sa at dette ikke er noe som Russland klarer alene. Det var Putin som var vert for konferansen.
–Politisk sett er dette et positivt skifte, uten tvil, sa Putin ifølge VG.
Putin & Niinistö på fornavn
I møte med nordiske lederne var Putin på fornavn med Finlands president Sauli Niinistö.
–Da jeg oppdaget at han brukte mitt fornavn, gjorde jeg det samme. Det er vanlig høflighet, svarte Niinistö på et spørsmål under den fiske pressekonferansen.
Den finske presidenten holdt også under Krim-krisen en klar dialog med Russlands president Putin, som kom på besøk til Finland da andre boikottet Russland. Den finske dialog resulterte i et toppmøte mellom Putin og USAs president Donald J. Trump i Finland som mer enn én gang har vært et møtested mellom øst og vest.
Russland & Sverige
–Det var et møte i god tone. Det er viktig for Sverige å ha et så godt forhold til Russland som mulig, sa Stefan Löfven i et intervju med Expressen i forbindelse med den arktiske konferansen i St. Petersburg.
Han sa at det er ulike oppfatninger om Ukraina og det som har skjedd på Krim og Georgia.
Det var under Nikita Khrusjtsjov i 1954 at Sovjetunionen overførte det gamle russiske Krim-området til Ukraina som senere rev seg løs fra Sovjetunionen.
Putin snakker svensk
Putin snakker litt svensk. I russiske medier er det en video hvor Putin rettet sin svenske tolk under møtet med Stefan Löfven. Putin forklarte hvordan svenske forretningsmenn har investert i Russland. To ganger kalte Putin disse forretningsmenn for venner, men tolken oversatte det med partnere. Putin merket det med det samme.
–Jeg sa venner, rettet Putin.
Han gestikulerte og brukte ordet banditt.
Tolken rettet opp sin oversettelse og brukte ordet venner, skrev den finske avisen Ilta-Sanomat.
I 2013 intervjuet «Moscow Times» stabssjef Sergej Ivanov. Han fortalte at Putin kan litt svensk og de to bruker språket seg imellom, skrev VG.
–Han sier noe på svensk, og jeg svarer på samme språk, sier stabssjefen, som skrøt av presidentens interesse for språkforskning.
Tysklærerinnen
Putin, som har bakgrunn fra Sovjetunionens etterretningstjeneste KGB, snakker både engelsk og tysk. Da Putin besøkte Israel, traff han igjen sin gamle tysklærerinne Mina Yuditskaya Berliner fra gymnasiet. Hun immigrerte til Israel i 1973. Russlands president spurte hvordan han kunne få takket henne for alt hun hadde gjort for ham. Tysklærererinnen hadde litt problemer med bråk i leiligheten og syntes det var fint om Putin kunne hjelpe henne med det.
–Putin kjøpte sin gamle lærerinne en leilighet i Israel. For en tid siden sa hun at hun ville overføre leiligheten tilbake til Putin eller en jødisk organisasjon i Russland når hun døde. Men Putin sa nei, den ble kjøpt for noen som bor i Israel, vi ønsker ikke eierskap over leiligheten. La Israel bestemme hva som skal skje med leiligheten, sa Putin ifølge Russlands hasidiske sjefrabbiner Berel Lazar som også svarte på spørsmål fra Karmel Israel-Nytt etter et foredrag.
