Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Å kjøre inn i Tel Aviv ligner stadig mer på å kjøre inn i verdenshovedstaden New York. Forskjellen er at New York forfaller. Folk og virksomhet flytter ut. I Tel Aviv flytter bedrifter og folk inn. Det blir stadig flere skyskrapere i Tel Aviv. På avstand stenger tårnhøye hus for utsikten til hvit strand og et milevidt middelhav.

Nyhetene i KARMEL forteller om denne rivende utvikling. Nå skal det bygges en ny bydel med plass til ytterligere 50.000 mennesker. Det skjer så hurtig at bydelen ikke har fått annet navn enn TA/3700.

Tel Aviv er en av verdens dyreste byer å bo i. Foran ligger Hong Kong, New York, Genève London, Singapore, Zürich og San Francisco.

Byen ligger 29. plass på listen over mest velstående byer. Det er i år 35.600 personer i Tel Aviv som har en formue på over én million dollar, 90 personer med hundre millioner dollar og 11 dollarmilliardærer.

Den hvite byen er et annet navn på Tel Aviv. Det navnet har det fått fordi den har verdens største samling av bygninger i Bauhaus-stil med hvite fasader bygget av tyske jødiske arkitekter som flyktet fra nazister på 1920- og 1930-tallet. I år er det 20 siden Tel Aviv ble oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet var Tel Aviv nærmest en navnløs sandstrand. Den 11. april 1909 kom rundt 60 familier sammen på sanddynene like utenfor Jaffa. Ved loddtrekning skulle sandlandet deles opp. Formann Akiva Arie Weiss i lotterikomiteen fikk 66 grå skjell og 66 hvite. På de hvite skjellene skrev han navnet på deltakerne, og på de grå skjellene ble tomtenumrene oppført. De ble trukket, og så startet byggingen. Sanddynene fikk nytt liv. Håpet var at byen en gang skulle få 25.000 mennesker. I 2018 var det 451.520 innbyggere. I Tel Aviv Metropolitan-område med en radius på 60 kilometer var det 3,9 millioner mennesker, ifølge kommunens nettside.

Den nye byen ble oppkalt etter Tel-Abib, en by ved kanalen Kebar i Babylonia. Der bodde noen av israelittene som var bortført av kong Nebukadnessar. (Esekiel 3, 15)

Det var i Tel Aviv at Israels   første statsminister på over 2000 år, David Ben-Gurion, erklærte staten Israel for opprettet den 14. mai 1948 i Dizengoff Hus, som hadde vært hjemmet for byens første borgermester, Meir Dizengoff. Selvstendighetshallen på Rothschild Bulevard 16 og Ben-Gurions hus i Ben-Gurion Bulevard 16 er museer er vel verdt et besøk.
  Man kan kanskje kalle Tel Aviv for et Guds mirakel på sandstranden.

Jaffa eller Joppe
Noen vil kanskje si at Tel Aviv ikke er noen bibelsk by. Men byen er en forlengelse av Jaffa, og der er det ikke plass til mange mennesker. Så utvidelsen av Joppe måtte skje på sandhaugene. I oldtiden var Jaffa den eneste havn ved Middelhavet i Bibelens land. Den mektige kong Salomo ba kong Hiram i Libanon om å sende tømmerflåter for å bygge hus og tempel. Tømmeret kom til Joppe havn og ble fraktet opp til Jerusalem. (2. Krøn. 2, 16)

En kjent bibelhistorie nevner Joppe. Gud gav profeten Jonas i oppgave å gå til Ninive og forkynne stadens ødeleggelse på grunn av folkets ondskap. Men Jonas ville ikke gå. Istedenfor gikk han til havnebyen Joppe for å ta et skip til Tarsis. Flukten fra Gud holdt på ende med forlis for både mannskap og skip. Først da de kastet Jonas over bord, stilnet stormen. Gud så til Jonas og en stor fisk slukte Jonas og spyttet ham på land. (Jonas 1, 3)

Heller ikke Det nye testamentet har glemt havnebyen Joppe som ligger på et klippefjell som strekker seg litt ut i Middelhavet. Peter ble budsendt til Joppe for å helbrede en syk kvinne som het Tabita. (Ap.gj. 9, 36) I Joppe fikk Peter et syn om at Jesu Kristi evangelium også var tiltenkt hedningene. Deretter fikk Peter beskjed om å dra til den romerske offiseren Kornelius i den romerske havnebyen Cæsarea. Kornelius ble ifølge «BIBELSK OPPSLAGSBOK» den første hedning som av en apostel ved dåpen ble opptatt i den kristne menighet. (Ap.gj. 10)

Siden gikk det med Jaffa som med resten av Israel. Jerusalem ble ødelagt i år 70. Jødefolket ble drevet på flukt. De romerske krigsherrene Cestium og Vespasian brente Joppe. I den bysantinske tiden var der ikke jøder. Korsfarerne fikk et bispesete i Joppe. I 1187 erobret den muslimske hærføreren Saladins bror Melik-el-Adil byen. Lenge lå Joppe i ruiner, men på slutten av 1600-tallet ble Joppe bygget opp igjen. Under selvstendighetskrigen i 1948 flyktet de fleste araberne, men fortsatt er det en del arabiske muslimer i området. Av og til er det opptøyer der. Kampen om landet pågår fortsatt.

Verdens beste appelsiner ble skipet ut fra Jaffa og fikk derfor navnet Jaffa-appelsiner. I hele etterkrigstiden var dette Israels «gullstandard» for mange mennesker, ikke minst de på skitur med Jaffa-appelsiner, Kvikk Lunsj og termos.

Profetiene frem
Det er helt klart at Jaffa og Tel Aviv er jødenes land. Det var Dans stamme som fikk havnebyen Joppe. (Josva 19, 46) Nå kommer jødefolket hjem til sitt gamle land, Jaffa eller Tel Aviv. Dette taler Bibelen klart om:
  «Ennå skal du få høre barn fra din barnløshets dager si: Plassen er blitt for trang for meg, flytt deg, så jeg kan få bo her!» (Jes 49, 20)

Jesaja 54, 2–3 sier:
  «Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer.»

Det er dette som skjer. Ikke bare ble det for trangt i den gamle havnebyen Jaffa som ligger på en klippe. Etter hvert som folket kom hjem, bygget de på sanden i det som ble Tel Aviv. Det er med andre ord profetiene som oppfylles når man skuer skyskrapernes mange tårn i horisonten.

Samlingen av Israel til deres land varsler sommer. Som KARMEL har gjentatt mange ganger og gjentar igjen, så er staten Israel etter alt å dømme det fikentreet som Jesus taler om i Lukas 21, 29–31:

«Og Han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.»

Mange mener at denne lignelsen er sagt til menneskene for at de skal kjenne tiden. Flere profetigranskere mener at når Israel nå er på banen, så er det også et varsel om bortrykkelsen.

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» (1. Tess. 4, 16–18) 

Den eneste investeringen man får med seg når man går bort, er sin evige, frelste sjel. Men man kan også investere i å frelse andre sjeler for himmelen. De blir med til himmelen. Alle andre investeringer enten de er i data, olje, gull eller tull, er tapt. Men ikke sjeler som er vunnet for Gud.

Profeten Daniel sier:

«Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.»

Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen hadde et interessant spørsmål i gamle Karmel-blad. «Sparer du til Antikristen?» Og man kan legge til. De investeringene får du ikke med deg. De er tapt!

«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der hverken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.» (Matt. 6, 19–20)

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 7/2023

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Det er Jesus som taler disse ord. Han taler om sin gjenkomst. Han bruker Sodoma som eksempel på hvordan det skal bli i endens tid. Dette er en alvorlig tale om det som skal skje.

Vi leser i Luk. 17,28–32: «På samme vis – slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også være på den dag Menneskesønnen åpenbares. På den dag må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. Kom Lots hustru i hu!»

Jesu ord til oss i dag er alvorlige som må tas på alvor. Eksemplet Jesus viser til, står i 1.Mos.19 om det som hendte med Sodoma og Gomorra. Det er en advarsel for vår tids mennesker som lever ut sin synd og vil tvinge alle til å gjøre det samme.

Når vi leser teksten i 1.Mos.19, ser vi hvordan mennene i Sodoma ville presse seg inn i Lots hus. Lot hadde fått engler på besøk. Dem ville mennene i Sodoma ha tak i, for å gjøre sin onde vilje med dem. Englene som hadde kommet fra Gud for å redde Lot og hans familie, måtte dra Lot, hans hustru og de to døtrene ut av syndens by.

De måtte fly for sitt liv og ikke se seg tilbake. Men Lots hustru, som løp etter Lot, snudde seg og så tilbake. Da ble hun til en saltstøtte. Så nær redningen, men kom ikke fram.

Nå vil noen si: Gud kan da ikke være så brutal! Nei, Gud er ikke brutal, men når mennesker med vitende og vilje synder mot Guds gode vilje og bud, får det konsekvenser. De er advart på forhånd, likevel lever de ut sitt syndige begjær.

Jesus kaller til etterfølgelse. Det betyr å vende om fra sine verdslige lyster og leve i Jesus. (Se 2.Kor,5,17) Dette kallet gjelder alle, for Han vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Når Jesus minner om hvordan det gikk på Lots tid, og på Noahs tid, er det ikke for å trykke oss ned, men for å vekke fra syndesøvnen. Det som skjedde med Lots hustru forkynner det dype alvor om å gi seg synden i vold. Hun hang fast i det gamle livet, som ikke hadde sluppet hennes hjerte. Dermed så hun seg tilbake og mistet livet.

Profeten Jeremias, som levde i den mørkeste tid i Israels historie, ropte ut vekkelse gang på gang. «Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.» (Jer.6,16)

Likesom trassige barn vendte folket seg bort fra Gud. De ville ikke høre på Hans kall til frelse. Det er den alvorlige situasjon vi har i dag. Folk vender seg bort fra Gud og vil ikke høre Guds ord.

I en salme sier Brorson: «Begynt er ikke endt, det må du vite! Du som har Jesus kjent, bli ved å stride! Alt hva ditt hjerte vil fra himlen vende, skal overvinnes til din tid tar ende».

Det lyder et kall fra Herren om å vende om fra den onde vei, og ta imot frelsen i Jesus Kristus.

Av Finn Indrebø

(KIRKEKOMMENTAR): Det er underlig at det er blitt så stille mot vranglæren i kirken, slik at det gikk an å overstyre Stavanger bispedømme når det gjelder å spørre etter samlivsform hos prestene. De som hadde plikt til å refse vranglæren, de ser det som om vranglæren er rett lære, enda Guds ord taler helt entydig og klart. 3 Mos 18,22 og 20,13, 1 Mos 19,1-11, Rom 1,26-27, 1 Kor 6,9f, 1 Tim 1,10.

Nå virker det slik at en er pliktig til å akseptere vranglæren. Hvis en ikke gjør det, elsker en ikke sine medmennesker, og da er det slik at en skal akseptere vantroen og vranglæren. Hvis en ikke gjør det, så hater en sine medmennesker. Noen tenker kanskje at de oppfyller Guds bud om kjærlighet til nesten ved at en villig aksepterer vranglæren.

En burde vel kunne greie å skjelne mellom sak og person. Det gjelder også den som en kritiserer i kirken, som avviker fra Bibelens lære. En slik kritikk innebærer at en også selv er villig til å bli prøvd på Guds ord og bekjennelsen. Men en skal ikke bli prøvd ut fra hva som helst. Er en kristen blitt overbevist ut fra Guds ord, så skal en holde fast på det Ordet sier, og ikke la seg rokke. Og når Ordet taler tydelig, skal en ikke gi etter for noe nytt. For det er kun ordet om Jesus som frelser fra synden, døden og djevelens makt – ikke noe religiøst eller politisk.

Jeg håper at alle vi som vil holde fast på Guds ord, gjør det med frimodighet, hvor vi elsker Gud og vår neste. Det er nyttig for oss alle sammen å holde fast på Luthers lille katekisme – budene, trosartiklene, Fader vår, dåpen, skriftemålet, nattverden, morgen- og kveldsbønn, bordbønn og takkebønn og hustavlene.

Av Vidar Norberg

(10.08.2023): –Vi har hatt mange turister i sommer, men noen tall har vi ikke akkurat nå. Turistene kommer både fra Norge og utlandet, opplyser Solvang Camping og Leirsted til Finnmarkshilsen.

Solvang Camping og Leirsted innerst i Altafjorden er åpent hele året. Stedet tar imot alt fra campingturister til gjester for bryllup, dåp, konfirmasjoner og leirer. På Solvang er det både campinghytter og lokaliteter for kurs og konferanser. Der inne i furuskogen får man også ladet opp bilen, går det frem av nettsiden.

–Solvang er verdens vakreste arbeidsplass, skrev Solvang på Facebook da de søkte etter folk.

Solvang eies av Normisjon. Historien om det som først het Solvang Ungdomssenter, startet alt på årsmøtet i Vestfinnmark krets av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap i 1963. Møtet ble holdt i Komagvær. Den 7. juni 1964 ble kontrakten for kjøp av tomt på Transfarelvmoen undertegnet. Solvang Ungdomssenter ble påbegynt i 1968 og innviet 17. juli 1971.

Det ble også etablert et leirsted på Kildesli i Øst-Finnmark krets som ble innviet 11. juli 1971, går det frem av skriftet «Finnmark for Kristus» som ble utgitt til 75-årsjubileet for Indremisjonsselskapet i Finnmark i 1992.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik til Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.»(Judas’ brev, v.20–21).

Jesu lillebror har skrevet et kort brev til menighetene. Det er – som vi har sett – et «kampbrev» mot vranglæren og dem som kom inn med den villfarende læren.

Han formaner de troende til å bli oppbygget på troen. Troens grunn er Jesus Kristus. Det er dette som Paulus skriver om i sine brev. I Ef.2,19ff skriver han om å bli oppbygget på «apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.»

Vi bygger ikke på en usikker grunn, men på den klippegrunn som står fast. Jesus selv brukte dette bildet om å høre og tro på Hans ord. (Matt.7,24ff)

Da Moses så den brennende tornebusken, ville han gå bort og se på det fenomenet. Men Herren Gud stanset ham og sa: «Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn.» (2.Mos.3,5)

Her må du møte Herren med ydmykhet og respekt.  Ta av det som er urent i møte med den hellige Gud.

Stedet der Jesus ble korsfestet, på Golgata, var den høyhellige grunn. Det var der Abraham fikk beskjed av Gud om å ofre Isak, på Moriafjellet. Den gang grep Gud inn, og en vær ble ofret i stedet. Men Jesus, Guds Sønn, var det sonoffer som ble båret fram for alle våre synder.

Vår tro bygger ikke på tilfeldig grunn, men på Klippen Kristus.

Troens liv for en kristen har med å leve i Guds kjærlighet. Det er den fineste og mest dyrebare byggestein. Når vi oppbygges på vår høyhellige tro, så er det alltid i forhold til Guds kjærlighet.

«Den grunn hvorpå jeg bygger, er Kristus og Hans død. I Kristi korses skygger forsvinner all min nød. Der har jeg funnet livet, selv er jeg intet verd. Hva Jesus meg har givet, gjør meg for Gud så kjær.»  (Gerhardt)

I vers 20b skriver Judas: «Be i Den Hellige Ånd.» Den Hellig Ånd kalles «bønnens Ånd», som hjelper oss i bønnen. Det er det som Paulus sier: «Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.» (Rom. 8,26b)

Bønnen er alltid det første og det siste i vår gudstjeneste. Det gjelder på det personlige plan og i menigheten.

Brorson skriver i sin salme «Den tro som Jesus favner og hjertet rense kan», i 4. vers: «Vår tro, om den er liten, så er den dog av Gud. Stå derfor sterk i striden mot alle Satans skudd! Vår tro er dog den seir som verden overvinner, som alle lyster binder og spotter Satans leir.»

(06.08.2023): I fint sommervær kom folk til gudstjeneste i Áisaroaivi kirke på Sennalandet mellom Alta og Hammerfest. På kirkebakken var det kaffe og kaker før det mer uformelle ettermiddagsmøtet.

Det var generalsekretær og prest Bjarne Gustad i Norges samemisjon som talte under gudstjenesten. Det var også besøk av tidligere landsstyreformann Jon Teigen. På ettermiddagsmøtet talte mangeårige predikant Alf Kristian Tellefsen som har skrevet boken «Fra filippaepler til Finnmarksvidda» om Samemisjonens arbeid.

Til stede på gudstjenstesamlingen var også Finnmarkshilsens fotograf Are Turi fra Máze. Se fotoreportasjen.

Les historien om kapellet på Sennalandet.

– Sennalandet – Áisaroaivi kirke ble realisert da Kautokeino fikk ny kirke i 1958 og interimskirken ble ledig. Biskop Alf Wig ordnet det slik at Samemisjonen fikk overta kirkebygget i Kautokeino for å flytte det til en sommerboplass for Kautokeinos flyttsamer. Stedet ble Áisaroáivi. I juli 1961 ble huset innviet til bedehus av landssekretær Jakob Børretzen i Norges Samemisjon. I 1971 fikk kirkebygget en ansiktsløfning av interiøret, skrev Olav Berg Lyngmo i en tidligere artikkel i Finnmarkshilsen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

Den nye presidentkandidaten Mika Aaltola skal tale på et arrangement som Finlands lutherske evangeliförening (SLEY) har fra 18. til 20. august i Hämeenlinna. Det har skapt reaksjoner på venstresiden i finsk politikk fordi organisasjonen er mot kvinnelige prester og homofilt samliv.

Riksdagsmedlem Veronika Honkasalo i partiet Venstre synes på X (Tidligere Twitter) det er problematisk at Aaltola som leder i Utenrikspolitisk Institutt er hovedtaler. Hun påpeker at SLEY er mot kvinnelige prester, støtter terapi mot homofili og støtter diskriminering av seksual- og kjønnsminoriteter.

Demokratungdommenes generalsekretær Sars Salonen skrev på X:

–Min presidentkandidat deltar ikke i arrangementer til en vekkelsesbevegelse som er mot homofili og kvinneprester.

Taler til alle

Aaltola sier til Iltalehti at han ikke er overrasket over reaksjonene, for nå søker man slikt som skiller og ikke forener.

–Om det kommer en invitasjon, bør det være ganske gode grunner for at jeg ikke skal gå. Demokratiets sentrale verdi er at mennesker skal tåle hverandre derfor setter jeg ikke opp bokser over hvem jeg kan tale til.

–SLEY står mot kvinnelige prester og homoseksualitet. Hva tenker du om dette, spurte avisen Iltalehti.

–Selv godkjenner jeg de nevnte sakene meget vel og er pluralistisk i disse saker. Kirken bestemmer selvfølgelig sine egne regler. Som kirkemedlem har jeg støttet kvinnelige prester. Når jeg går og taler, skriver jeg selvfølgelig ikke under en forenings mangfoldighet av meninger.

–Jeg håper på å få være i dialog med mange slags mennesker. En grunn for ikke å delta på et arrangement er kanskje om noen er for voldelig ekstremisme.

Guds skaperordning

I en kommentar fra SLEY heter det at SLEY inviterte Mika Aaltola i november før Aaltola ble presidentkandidat. SLEY er politisk ubunden vekkelsesbevegelse, gikk det frem av en Facebook-melding.

Iltalehti har plukket følgende sitater fra SLEY:s hjemmesider:

–De som lever etter historisk kristendom, må ta hensyn til kvinnenes begrensning i det aktive menighetsliv.

–Det er ifølge Bibelen ikke mulig å praktiskere homoseksualitet i noen former.

–En kristen kan komme bort fra feilaktige seksuelle modeller slik at interessen rettes etter Guds skapergjerning, slik det skulle være.

Se bakgrunn

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt.9,37–38)

Det går mot en ny høst. Kornåkrene står gule og er klare for innhøstning. Misjonsfolket har vært på stevner og fått nye impulser og påfyll til misjonsarbeidet. Nå gleder vi oss til å samles og starte opp igjen høstens virksomhet.

Jesus sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt.18,20)

Vi er samlet i Jesu navn. Når vi samles til møter og gudstjenester, har vi ett mål for øye. Det er å høre Guds ord som forkynnes til frelse og oppbyggelse.

Det er det ordet som skaper nytt liv, som gir oss frelse fra syndens dom og straff, og som bevarer oss i en ond og fiendtlig verden.

Jesus kaller på  arbeidere  som  er villige til å være med i det store misjonsarbeidet. Men det er mange som kommer med unnskyldninger og sier: «Jeg kan ikke synge og ikke preke. Jeg har ikke tid, for her er nok å stelle med.» Ja, det er mye som går foran arbeidet i Guds rike. Men det er ingenting som er viktigere enn arbeidet i Guds rike.  

Alle troende har kall til å være med i tjenesten. En viktig tjeneste er å be. Jesus sier at vi skal be høstens herre om flere arbeidere til høstens store sak. Du, kjære venn, kan folde dine hender og be for dem som står utenfor samfunnet med Gud. Det er den viktigste del av misjonsarbeidet.

I Joh.4  leser vi om Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Etter dette møtet, hvor Jesus forteller henne at Han er Messias, skjedde det at hun gikk inn til byen og fortalte hva hun hadde opplevd.  Hennes  vitnesbyrd om Jesus fikk konsekvenser. Folket drog ut til Jesus for å høre på Ham.  

Til sine disipler sa Jesus: «Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!» (Joh.4,35)   

Jesus brukte henne som sitt vitne. Han vil også bruke deg til sitt innhøstningsarbeid. Vær frimodig i tjenesten. Vi synger: «Gå,  gå, høsten er stor. Gå, gå, søster og bror. Gå med Guds sæd, med livets ord! Gå, gå, høsten er stor!»

Av Willy Morten Nilsen

 (OPPBYGGELSE): «Det er et troverdig ord, fullt verd å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største» (1.Tim. 1,15)

Det fortelles om menigheten i Berøa at de tok imot Ordet som Paulus hadde forkynt, med «all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» (Ap.g.17,11b)

Hva er et troverdig ord? Det som står i Bibelen er evangeliet om Jesus Kristus. Det handler om Jesu Kristi frelsesverk på Golgata.

Jesus kom til jorden, Han som er sann Gud fra evighet, Han som ikke visste av synd, som aldri kunne ta løgnens ord i Sin munn. Hellig – ulastelig stod Han fram og forkynte: «Guds rike er kommet nær!» (Se Mark.1,15). Fordi Han forkynte at ved Ham var Guds rike kommet nær, nettopp derfor fortsatte Han med å si: «Omvend dere og tro på evangeliet!»

Dette er det troverdige ord som apostelen Paulus skriver om. Det er det ordet som skaper nytt liv til den som tror og tar imot Jesus. Paulus sier at det er fullt verd å motta.

Det budskapet som apostelen forkynte, var troverdig og fullt verd å motta. Det var evangeliet om frelsen i Jesus Kristus. Det var dette som Josef, som var trolovet med jomfru Maria, fikk vite. Han skulle ikke være redd for å gifte seg med henne. Barnet hun bar på i sitt unge morsliv, var blitt til ved Den Hellige Ånd. «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt.1,21)

Hver jul forkynnes det fra kirker, bedehus og gjennom radio og TV dette budskapet: «I dag er det født dere en frelser!» Dette store og veldige budskapet blir aldri for gammelt. Det er like troverdig for alle mennesker til alle tider, inntil Jesus kommer igjen.

Jesus kom for å frelse syndere, og Paulus legger til: «og blant dem er jeg den største».Han som hadde forfulgt de kristne, var blitt den ydmyke Jesu Kristi etterfølger og vitne. Den største av alle syndere frelste Jesus.

Om du som leser dette føler deg uverdig til å ta imot evangeliet om frelsen, så skal du vite – ut fra Skriften – at Jesus kom nettopp for slike som deg. Selv den som har sunket dypest i syndegjørmen, kan bli frelst. Det fikk kong David se, og han sang: «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste.» (Salme 40,3)

Da Jesus hang på korset på Golgata, fikk røveren som ba om at Jesus måtte huske på ham, høre: «I dag skal du være med meg i Paradis!» (Luk.23,43).

Frelst i siste øyeblikk,  – det er et under. Men du må ikke vente til siste øyeblikk!  Be til Jesus om nåde og frelse i dag!