Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Simon Peter og noen andre av disiplene visste ikke helt hva de skulle gjøre. Da sa Peter: «Jeg går av sted for å fiske.» Det syntes de andre var en god idé. «Vi går også med deg.»

De som ble med i båten var: Thomas, Natanael, Jakob og Johannes. De strevde hele natten, men fikk ikke en eneste fisk.

Da morgenen grydde, fikk de se en mann på stranden, ved Tiberiassjøen. Det var Jesus, men de visste ikke at det var Ham. Han ropte til dem: «Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk?» De måtte bare si som det var: «Nei!» (Joh.21,2–5)

Vi kjenner til, vi finnmarkinger, fra vi vokste opp, om sommeren når midnattssolen stod høyt og lyste som om dagen, rodde vi ut og fisket. Når vi kom til land, kunne vi koke fersk småsei i fjæra. Det var godt!

Hvordan gikk det med Peter og de andre? De kom vel til stranden uten en fiskepinne? Nei, Jesus ordnet med den saken. Han sa: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!»

Garnet ble fullt av fisk. Da de telte opp fangsten, var det 153 store fisker. Det var et under som Jesus gjorde.

De hadde opplevd noe lignende to, tre år tidligere. Det leser vi om i Luk. 5,1–10. Det var i begynnelsen av Jesu virke. Den gang fikk de så mye fisk at garnene holdt på å sprenges. Da ba Peter at Jesus måtte gå ifra ham, for, sa han: «Jeg er en syndig mann!»

I møte med Jesus må vi erkjenne at vi er syndere. Jesus ser alt og kjenner til alle ting i vårt liv. Men Jesus går aldri fra syndere som bekjenner sin synd. Peter fikk høre: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»

Jesus har omsorg for sine. Vi ser det i denne teksten fra Johannesevangeliet at Jesus hadde laget til frokost for dem. De var jo sultne etter å ha strevd hele natten. Nå fikk de sette seg ned sammen med Jesus og spise seg mette.

Jesus har den samme omsorg og kjærlighet til oss i dag. Han kjenner vår svakhet i denne verden. Han kaller oss til seg for å gi oss det beste av alt, sin nåde og tilgivelse.

Sliter du med å få gjort noe for Jesus? Du synes ikke at du får til å gjøre det du skulle gjøre i misjonen eller i menigheten. Men du trenger ikke å bekymre deg. Jesus vet om din nød. Apostelen Peter opplevde det samme. Han måtte si det til Jesus at de ikke fikk det til å fiske.

Peter skriver: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.» (1.Pet.5,7)

I en sang står det: «Ut å fiske, ut å fiske for min Mester, ut å fiske i all slags vær. Jeg kan ikke ligge still, garnet mitt jeg kaste vil, fange mange fisker til min Herre kjær.»

(NORGES SAMEMISJON): Den 14. juni 2023 møtte Norges Samemisjon presten og prestefrua i den lutherske menigheten i Murmansk, Aleksander og Anna Voltsjok.

Møtet fant sted i Kirkenes. Nyheter ble utvekslet, og deltakerne drøftet muligheter og planer framover. Norges Samemisjon ønsker å ta opp igjen forkynnervirksomheten i de samiske områdene på Kola-halvøya. I disse områdene fins flere lutherske husmenigheter. De første predikantturene fra Norge kan komme i stand allerede i høst.  Videre ønsker Samemisjonen å lindre menneskelig nød og vise kristen nestekjærlighet i praksis. Også dette arbeidet skal spisses mot de samiske områdene. 

 Samarbeidet med Det ingermanlandske evangelisk-lutherske kirkesamfunnet i Russland står sentralt. Norges Samemisjon er ikke registrert som organisasjon i Russland. Dermed er Samemisjonen avhengig av å samarbeide med en lokal russisk partner. I over 20 år har Norges Samemisjon samarbeidet nært med Den evangelisk-lutherske forsamlingen i Murmansk. 

 Uroen i Europa og strenge sanksjonsregler medfører store praktiske hindringer. Likevel er det fortsatt mulig å gjennomføre folk-til-folk-samarbeid mellom Norge og Russland. Når forholdet mellom hovedstedene befinner seg på frysepunktet, blir det frivillige samarbeidet over den norsk-russiske grensa dobbelt viktig. Det er den eneste arenaen for kontakt og dialog mellom Norge og Russland akkurat nå. Derfor er Samemisjonen sitt Kola-arbeid fredsarbeid.

 Møtet i Kirkenes ble støttet finansielt av Barentssekretariatet.

Artikkelen er fra nettsiden til Norges Samemisjon

Av Lars-Arne Høgetveit

(KOMMENTAR): I Esaias 60, 1–2 står det: «Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal Hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.»

Vi ser i dag en verden der flom, tørke med mere preger flere nasjoner, og vi ser hvordan jødene er inne i ett titalls land (Kina, afrikanske land, mange araberland, USA etc.) for å hjelpe dem med flom og tørke-problematikk som er tegn på økologisk ubalanse – og vi nærmer oss tiden i Esaias 60.

I Sakarias 8, 22–23 ser vi det enda tydeligere: «Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren. Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med dere; for vi har hørt at Gud er med dere.»

Og i Esaias 11, 6–12 hører vi om fredsriket (ulven og lammet i sameksistens og rettferdighet og fred skal råde), eller 1000-årsriket som vi ofte sier – og skal det være et godt sted, må selvsagt naturen på plass igjen, ved de rette grep går det relativt raskt.

Profeten Mika 4, 2–4 peker rett på det grønne skiftet: «Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.»

Det er en tid der Håpet igjen er tent (og det blir en stor misjonstid) – Bibelen forteller oss i klartekst at skogplanting skal bli jødene til berømmelse – økologien skal på plass igjen. I Esekiel 34, 29 (nedtegnet for ca. 2500 år siden!) får vi i klartekst nevnt:

«Og jeg vil la en plantning vokse opp for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån.» Og Esekiel 34 beskriver et område med skoger i økologisk balanse med velsignet regn og der Herren selv er med dem.

Deretter vil denne verdens tidshusholdning gå mot sin slutt.

Verdens grønne skifte ser vi nå utfolde seg – det skaper død i sine fotefar. Frykten for sterke vinder, tørke, flom, CO2 m.m. gjør at en helt mister bakkekontakten og søker det nye babels tårn i en global setting uten Gud – Han vil de ikke ha noe med å gjøre! Og med globalismen forsvinner den rolige, faglige vurderingen som peker på det helt sentrale i all økologi, skogen, re-skoging av verdens ødelagte arealer. Vi makter det ikke, når vi er blitt ihuga gudsfornektere! Verden hater jødene, helt bokstavelig, og det hatet river ned økologien – for jødehatet er et gudshat og da havner naturforvaltningen på historiens skraphaug.

Det grønne skiftet gir ødelagt økonomi for familier, bedrifter går konkurs, nasjoner sulter (og snart sult også her i Vesten) og uroligheter oppstår globalt. Bibelen taler og regner i nasjonalstater, ikke globalisme (Apostlenes gjerninger 17, 26 +), for at vi mennesker skal søke Jesus, Han som er Alfa og Omega. Bibelen taler om måtehold og naturforvaltning! Da vi ble troløse mot Himmelen, forrådte vi jorden, er det sagt. Synd mot Herren gir også utslag i naturen. Israels tidligere president Shimon Peres uttalte rundt 2012 følgende:

«Ingen diplomatiske anstrengelser har promotert Israels rykte så mye som det faktum at Israel kjenner til hvordan man overvinner tørken i ørkenen, utarmet jord, mangel på vann og sult.» Vil du lese om det virkelige grønne skiftet, se semesteroppgaven «Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur» (http://www.kommentar-avisa.no/En-okologisk-gjenreisning-av-orkenen-1.1.2004.pdf).

Israel, innerst i Middelhavet, har fem forskjellige klimasoner fra nord i Israel til Negev og Eilat i syd. Det er rundt 12,5 millioner jøder i verden, og vi vil få oppleve hedningene gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: «Vi vil gå med dere; for vi har hørt at Gud er med dere.»

Jødene skal ved Guds hjelp skape en skogs- og jordbrukskultur med velstand og bærekraft.

Jødene, Bokens folk, har en helhetlig forståelse av hva som bærer livene våre. De driver selv en utstrakt skogplanting i Israel som bedrer mikroklimaet, regional klimaet, og de bygger en kompetanse i Israels  fem klimasoner, kunnskap som i dag spres til flere muslimske land i Midt-Østen, til flere nasjoner i Afrika, til USA, til det fjerne Østen f.eks. Kina osv. via jøders tilstedeværelse i disse nasjoner og også mange workshops i Israel. Ikke underlig når Bibelen forteller oss at det skal bli dem til navnkundighet – en berømthet verden nekter å forholde seg til, før de må. Nasjonalstaten og familien er basis for enhver nasjon – uten disse to og Guds-kunnskapen legges sakte med sikkert alle riker og nasjoner øde. (Se gjerne KKL-JNF, Neot Kedumim og Jacob Blaustein Inst. for Desert Research/

Artikkelen er fram kommentar-avisa.no

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jakob var på flukt fra sin bror, Esau. Hans far, Isak, hadde bestemt seg for å gi Esau sin velsignelse. Men deres mor, Rebekka, hadde fått vite av Herren at den yngste skulle bli velsignet. Den eldste av de to tvillingbrødrene skulle tjene den yngste. (1.Mos.25,23)

Historien om de to tvillingbrødrene er spennende lesning. Jakob fikk med list Isaks velsignelse. Esau ble fortvilet og rasende på broren som hadde lurt ham to ganger. Først solgte han sin førstefødselsrett for en linsevelling. (1.Mos.25,29–34)

I kapittel 28 leser vi om Jakobs flukt fra sin bror, som lovte å drepe ham. Han skulle til Karan, hvor hans morfar Betuel bodde. På veien dit måtte han overnatte under åpen himmel. Der fikk han en drøm som fikk stor betydning for hans liv.

Vi leser: «Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt.» (1. Mos.28,12–13)

Denne historien har fascinert meg fra jeg var gutt. Jeg har sett for meg Jakob som lå under den åpne himmelhvelvingen og fikk denne drømmen. Tenk, å se en stige som var reist på jorden og som nådde helt opp til himmelen. Og på den steg Guds engler opp og ned. For et syn det måtte være!

Men det var mer enn en drøm. Det var Guds åpenbaring. Herren hadde et viktig budskap til Jakob. Det første han fikk høre var: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud.» Dermed er Herren også Jakobs Gud. Slik Herren var med dem, er Han også med Jakob. Det er et stort budskap for alle som tror på Gud.

Vi som tror på Jesus som vår Frelser og Herre, har det samme løfterike budskap over oss. Maria Magdalena fikk høre av Jesus etter Hans oppstandelse: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.» (Joh.20,17b)

Det er evangeliet til oss i dag. Vi har Gud til Far på grunn av Jesu Kristi soningsdød på korset og Hans oppstandelse fra de døde.

Vi har en «himmelstige», som er bønnen i Jesu navn. Vi får komme til Gud vår Far med alt. Du får gå med all din nød til Ham. 

Trygve Bjerkrheim uttrykker det så fint:

Du får koma til Jesus med det som er tungt,
med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
skal Han slett ikkje støyta deg ut.

Den amerikanske fjernsynsevangelisten og Israel-vennen Pat Robertson døde denne uken, 93 år gammel. Robertson startet det som ble Christian Broadcasting Network (CBN) tidlig på 1960-tallet med 3 dollar. Hans kristne program gikk etter hvert over hele USA og andre land.

Robertson fikk også æren for å ha bragt kristne verdier inn i Det republikanske partiets programplattform. Han opprettet den politiske interessegruppen Christian Coalition som mobiliserte kristne velgere over hele USA, og som har vært instrumental i å bringe republikansk styre til Kongressen og mange delstater. Han var også kjent som en solid venn av Israel.

KARMEL skrev tidligere at det vakte stor oppsikt i Israel da Pat Robertson antydet at Sharons slag kunne være Guds straffedom fordi han delte Guds land. Det var i 2005 at Sharon tvangsevakuerte alle jøder ut av bosetningene i Gaza og fire små bosetninger i Samaria. Sharon fikk hjerneslag 4. januar 2006 døde 11. januar 2014 etter åtte år i koma.

–Gud ser på dette landet som sitt. Les Bibelen, der står det at «Dette er mitt land», og for enhver israelsk statsminister som bestemmer seg for å karve ut stykker og gi det bort til andre sier Gud «nei» dette er mitt… Profeten Joel i Bibelen gjør det helt klart at Gud har fiendskap med de som vil dele Hans land… Han (Sharon) delte Guds land og jeg vil si ve til enhver statsminister som staker ut en lignende kurs for å pasifisere EU, FN og USA, sa Pat Robertson på sitt fjernsynsprogram «The 700 Club» ifølge pressen.

Israels radio meldte at Det hvite hus gikk ut mot uttalelsene om at slaget var Guds straff for å oppgi land til palestina-araberne. Robertsons talskvinne sa at kritikerne som nå tordner mot ham i realiteten sier at Robertson ikke lenger har lov til å sitere Bibelen.

---

Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner på papiravisen og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net

Av Vidar Norberg

Vakkert til ved Altaelva kommer det nye bedehuset som Elvebakken læstadianske menighet nå bygger. Montering av betongveggene var alt i gang i begynnelsen av juni. Bedehuset skal etter planen være ferdig på forsommeren 2024. Det vil koste mellom 20 og 25 millioner kroner. John Einar Arnesen er leder i byggekommiteen.

Mens mange menigheter i Finnmark og resten av Norges langstrakte land har har avviklet og solgt sine bedehus, er Elvebakken læstadianske menighet en livskraftig forsamling som har vokst seg ut av sitt gamle og ikke helt tidsmessige bedehus fra 1950-tallet.

Det gamle hvite bedehuset i tre ble revet tidligere år. Det nye bedehuset bygges på den samme tomta. Det røde huset ved siden av skal rives for å gi plass.

Det er store elementer fra Jaro betongfabrikk i Alta som nå løftes på plass med kraner. Torbjørn Thomassen, som er med i styret i Elvebakken læstadianske menighet, opplyser til Finnmarkshilsen at bedehuset blir på 920 kvadratmeter og bruksarealet på 860 kvadratmeter. Av dette tar forsamlingssalen 340 kvadratmeter, mens en tilhørende menighetssal er på 170 kvadratmeter. Av nettsiden går det frem at det også blir nytt kjøkken.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.» (Matt.28,16)

Jesus hadde satt sine disipler stevne. Det var noe svært viktig Han hadde å si dem, før Han fór opp til himmelen. Stevnets hovedtema var: «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.»

Det er stevnetid over hele landet. Misjonsstevner fra nord til sør og fra øst til vest. Da samles unge og gamle, barn og voksne, fra alle steder. Misjonsfolket synger: «De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord, skal sitte til bords, med Jesus engang og høre Hans velkomstord…»

De pakker kofferter og bager med klær for oppholdet der stevnet skal være. Barna hopper og spretter av spenning og fryd. Men reisen dit kan bli lang. Da høres fra baksetet: «Er vi ikke snart framme?»

I dag kalles det ikke bare stevner, men konferanser. Er det noe finere enn å være på stevne? Det er også in med festival. Ja, ja, kjært barn har mange navn. Jeg velger å bruke det ordet som står i Bibelen. For Jesus kalte sammen til stevne.

Et annet stevne som omtales i Bibelen, er da profeten Elias satte folket stevne på Karmel. Dette stevnet kom de aldri til å glemme. Det står om det i 1.Kongebok kap.18. Alle Ba’al- profetene og israelittene med kong Akab var samlet der. Elias stilte folket på valg. Han spurte: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg Ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.» (Vers 21)

Vi kjenner historien om Ba’al-profetene som hinket rundt sitt alter og ropte på sin gud. De fikk aldri noe svar. Men Elias satte i stand Herrens alter, som var nedrevet, og tilberedte offeroksen på det. Tre ganger helte de vann over alteret og brennofferet, og også grøften rundt alteret ble fylt med vann. Så ba Elias til Gud, og Han svarte med ild.

Når Jesus kaller oss til stevne, så er det noe viktig Han vil tale om. Vi er kalt til å gå ut med evangeliet til alle folkeslag. Derfor driver vi misjonsarbeid. Dette kallet varer helt til Jesus kommer igjen. Det er hovedsaken.

Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»

Det er Jesus Messias som har all makt. Den er gitt Ham av Faderen. Ingen kan ta fra Ham denne makten. Djevelen har ingen makt over Ham, og heller ikke over dem som hører Ham til.  I Heb.2,14–15 leser vi: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»

Det er dette Paulus sier: «Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor.15,54b–57)

Disiplene som kom til stevnemøte med Jesus, fikk høre seierherrens mektige ord. Det får også vi høre når vi samles til stevne med Jesus.

(SPISS): Det norske flaggskipet Christian Radich ble nylig observert ved kai i Oslo med homoflagget i masten. Skip og flagg kan stå som et symbol for Norge. Foreldet og dødsmerket.

Homofili er en praksis som er forbannet i Guds Ord. Bibelen forklarer at Sodoma er satt til eksempel for hvordan det går med dem som utøver sodomi. Gud ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. Der byen lå, er det i dag en saltsjø, kalt Dødehavet. I den er det intet levende vesen.

Homofile tog og fester er et rop mot Gud for å få mer av det Gud forbanner. Ingen nasjon kan overleve dette. Det fikk også Romerriket merke. Norge kan heller ikke undra seg Guds straff og nasjonens undergang. Homoflagget på Christian Radich spotter den levende Gud.

Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.

«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Forut for Sodomas brøde var fosterdrapet, også kalt abort. Det er en himmelropende synd. Blodet av myrdede barn roper til himmelen. På sykehus blir barna myrdet. For et svakt barn som mamma og pappa vil ha, kan legene sette alt inn for å redde barnet. På et annet rom kan et sterkt, men uønsket barn hive etter pusten i fem–ti minutter før livet ebber ut og foreldre og samfunn er glad for å bli kvitt Guds skapning.

Det femte bud i Luthers lille katekisme lyder slik: Du skal ikke slå ihjel. Abort er å slå ihjel et barn, enten det skjer med kniv, tang, kvelning eller piller.

Det er som om barna ofres på velferdens alter. Bibelen advarer gjentatte ganger om ofringer på tofethaugene. Dette var trolig steder hvor man la barna i armene på en gudestatue og lot barna brenne opp. Tofettrommene overdøvet skrikene som kunne forstyrre samvittighetene til foreldre og avgudsprester.

LES: (3. Mos. 18, 21), (5. Mos. 12, 31), (2. Kongebok 16, 3; 17, 17; 21, 6; 23, 10 og 13) (Jesaja 30, 33), (Jeremias 7, 31–32; 35)

Det første bud i Luthers Lille Katekisme er «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Norge er i ferd med å forlate den kristne tro, arven etter Olav den hellige. Det var den kristne tro som førte til at man sluttet å drepe barn ved å sette dem ut i skogen for å dø. Nå dreper staten barn med skatte- og oljepenger. Velsignelsens rikdom er blitt en forbannelse for land og folk.

Homofile par føder ikke barn. Folk som tar abort, øker heller ikke folketallet. Det er dette alt fra statsministeren til kirkefolk og presse hyller under det som ofte blir kalt regnbueflagget. Det er symbolet på en dødskultur.

Samtidig som nasjonen Norge nyter å utslette seg selv, kommer fremmede religioner inn i landet. Bedehus avvikles. Kirkeklokkene slår forgjeves for å fylle tomme trebenker. Minareter stiger til vers. Mange andre ismer og fantasifulle religioner trer frem i det som en gang var et kristent land. Ofte innført av fremmede folk.

Homoflagget i masten på Christian Racich er et bilde på forfallet som har overtatt den norske skuta. Det kan før eller senere ende med skipbrudd.

---

Av Vidar Norberg

Ofte er Israel blitt anklaget for å være en apartheidstat. Det har skadet både svarte og Israel. Nå tar Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA) opp kampen mot løgnene.

–Den første som stemplet Israel som en apartheidstat, var «Den palestinske frigjøringsorganisasjonens» (PLO) første formann Ahmad Shukeiri som i 1961 hadde en ordveksling med Israels senere statsminister Golda Meir i FN, fortalte formann Dan Diker under en paneldebatt på Jerusalem Center for Public Affairs i Jerusalem.

Diker minnet om at den giftige roten til moderne apartheid, antiisraelisme og antisemittisme var FNs generalforsamling som i 1975 vedtok resolusjon 3379 om at sionisme er rasisme. Han forklarte at dette var en felles sovjetledet anstrengelse med PLO som varte i 16 år frem til 1991.

Utnytter svarte

En av paneldeltakerne var pastor Dumisani Washington som er leder for Black Solidarity With Israel. Han har skrevet boken «Zionism and the Black Church».

Han tok et oppgjør med nå avdøde PLO-formann Yasser Arafat som henvendte seg til unge med budskapet om at de kjempet mot det samme som de svarte i USA.

–Effekten av dette budskapet er en legitimering av palestina-arabernes krig mot Israel, formet som en kamp for rettferdighet. Dette var en plan som ble mer og mer akseptert, ikke bare blant de svarte, men også på skoler. Nå har man tatt med motstand mot klimaendringer, diskriminering av rase og kjønn. Man er også pro palestina-arabisk.

Dumisani Washington fortalte videre at dette har gått så langt i USA at aktivister har bedt både byråd og politi om a bryte forholdet til Israel som hjelper politiet i andre land med utdanning.

–Hver gang et sort menneske ble drept, fikk Israel og jødene skylden. Helt siden 1960-tallet har man satt blodstempel på jødene. Det har skjedd en palestinisering av det sorte folket. Slik ble det sorte folket utnyttet.

Pastor Washington påpekte at man ser resolusjoner mot Israel, men ikke når det gjelder andre land. Han sa at i Libya er én million mennesker drept, mens kristne i Nigeria forteller at 43.000 kristne er slaktet siden rundt 2013 uten at det avstedkommer fordømmelser.

Rammer svarte

Claes Mokgumola (32) fra Sør-Afrika holdt det Dan Diker kalte for et meget sterkt personlig vitnesbyrd. Han har gått på universitet, vært med i ANCs ungdomsbevegelse samt i BDS-bevegelsen for Boikott, avinvesteringer og sanksjoner mot Israel.

–Jeg var veldig sterkt engasjert i dette. Som svart i Afrika brukte vi å synge «skyt en jøde» eller «en kule, en jøde». Vi sa at sionisme er rasisme. Vi gikk til en kosherbutikk og satte opp et grisehode og anklaget jøder både i samfunn og skoler.

–Jeg reiste til Israel som medlem av BDS-bevegelsen. På Ben-Gurion flyplass trengte jeg et toalett. Jeg gikk til en vakt og spurte hvor er toalettet kun for svarte. Han svarte at vi har ikke noe slikt her. I Israel var det ikke restauranter med plassering kun for svarte.

–Jeg trodde at jøder, arabere og svarte ikke deler de samme strendene, skoler, sykehus og busser, og at araberne ikke får gå der jøder går, selv ikke på toalettene. Det var et sjokk å se at det ikke er slik. Det var øyeåpnende å komme til Israel.

–Alle antiisraelske organisasjoner bryr seg ikke om palestina-arabernes sak. De bare preker antisemittisme og bruker det. Og om de kommer til Sør-Afrika og sier at Israel er en apartheidstat, vil de svarte bli berørt. Da ivrer de for å gå ut i gatene, avinvestere og innføre sanksjoner mot Israel, forklarte Claes Mokgumola som nå er en venn av Israel.

Kirken svarer

–Jeg er biskop i Israel for «The Chuch of God in Christ». Denne tittelen, Israels biskop, har ingen mennesker hatt i løpet av 2000 år. Jeg er kirkens offisielle representant i Israel og taler offisielt for 6,5 millioner amerikanere.

Vår 150 år gamle kirke er den største svarte kirke i verden. Det har 6,5 millioner medlemmer i USA, og vi er representert i 130 land. Vår kirke støtter Israel fullt ut og er mot antisemittisme og BDS-bevegelsen, sa biskop Glenn Plummer som bor i Jerusalem.

For mange år siden ble han som en av åtte svarte ledere invitert av apartheidregjeringen i Sør-Afrika for å se at apartheid ikke var så ille. På den tiden var Nelson Mandela i fengsel. Soweto var den fattigste byen han noen gang hadde sett.

–Det var et rasebasert system. Hadde jeg flyttet til Sør-Afrika, ville jeg bare fått bo i spesielle områder. Det er fire klasser. Svarte er laveste, så de med blandet blod av hvitt og svart, så indere og så de hvite. Jeg vet som besøkende hva apartheid er.

–Jeg har bodd i Detroit i 45 år. Byen har det største antall arabere utenfor Midt-Østen. De bor i Dearborn som er hovedkvarterer til Ford. I årevis har ikke svarte eller jøder kunnet bo der. Jeg tror ikke det er noen jøder der. Vi kalte det aldri for apartheid.

–Min kone og jeg kom til Israel for nesten tre år siden. Ingen hindret oss i å bo hvor vi ville. Til å begynne med bodde vi i Mevasseret Zion. Nå har vi flyttet til Malcha i Jerusalem. Der er vår nabo en arabisk israeler. Jeg har sett apartheid, og jeg sier at det ikke er sant at det er apartheid i Israel. Apartheid i Israel er en ondskapsfull beskyldning, sa Plummer.

Dan Diker minnet om at både Human Rights Watch og Amnesty International brennmerket Israel som en apartheidstat. Det er ikke brukt om noe land hvor det er slaveri i dag.

Ny antisemittisme

–Jeg leste for min sønn boken «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Jeg ble sjokkert over å lese at slavene kalte Mississippi for Jordanelva i det lovede land. I 1968 kom Martin Luther King til Israel. Han ble guidet av en av de største rabbinere i det forrige århundre, Abraham Joshua Heschel. Tidligere ble Israel ansett som partner av det svarte samfunnet. Dessverre er det i dag vellykkede anstrengelser for å bekjempe staten Israel. Det er den nye antisemittismen. Det er en tragedie. Kanskje er denne kvelden et betydelig skritt for å kjempe for sannheten, sa diasporaminister og minister mot antisemittisme, Amichai Chikli.

Han fortalte om en rapport om 600.000 sosiale profiler på sosiale medier. 68 prosent av antisemittistiske, spesielt i USA, kom fra BDS eller det han kaller den nye antisemittismen. Chikli sa at det er innpakket i samtaler om menneskerettigheter.

–Der er det mange vakre ord, men bak disse fine ord er det de samme ondskapsfulle, hatefulle ord mot det jødiske folk. Istedenfor å angripe jøder som individer eller småsamfunn er det i dag rettet kollektivt mot den jødiske identitet og spesielt den jødiske staten. Dette er i dag antisemittisme. Jeg sier ikke at man ikke kan kritisere Israel, men om man kun kritiserer staten Israel, er det noe galt.

Ministeren trakk også frem eksempler på antisemittisme.

–Det var en journalist som i et uhell ble drept under sammenstøt mellom terrorister og våre styrker i Jenin. Alle BDS-medlemmer kjenner navnet på journalisten, men spør om de kan navnene på én annen journalist som ble drept i hvilken som helst annen konflikt på jorden. Nei, det kan de ikke. Spør om de vet navnet på et av barna som ble kjørt ned av en bil i et terrorangrep fredag 10. februar, eller et annet barn som ble drept det seneste årets terrorangrep. Og de forutinntatte medier CNN og New York Times med sin myke antisemittisme har den mest ondskapsfulle antisemittisme fordi de angivelig skriver objektivt. De beskrev dette forferdelig terrorangrepet som en bilulykke.

–I 1975 ble sionisme det samme som rasisme. PLO presset denne ideologien fra utsiden og Sovjetunionen fra innsiden (av FN, red.anm.) Det tok oss lang tid å få kansellert dette med hjelp fra Bush-administrasjonen. Vår verden er drevet av ideer. Vi ser nå som vi har sett før. Istedenfor at alle arbeidere i verden forener seg mot undertrykkerne, så samler de seg med LGBTQ, Black Lives Matter, «palestinere» og alle disse undertrykte grupper og ser etter en fiende å forene seg mot. Det er oss, jødene. Nå er vi de hviteste mennesker på jorden. Det er så meningsløst. Mine foreldre kommer fra Tunisia, så hvordan kan jeg eller etiopierne være hvite og overlegne. Dette er sinnssykt.

Chikli sa at han likevel er optimistisk og viste til ukens bibeltekst som handlet om Moses og hans sorte kone Sippora. Han sa at de som lo av Sippora, ble straffet.

–Om du tror på Gud, så tror du på sannheten. I en verden uten tro er det ikke mulig å ha et skille mellom godt og vondt. Hele apartheid-narrativet er en stor løgn. Og akkurat som Sovjetunionen vil det kollapse. Det vil ikke bestå tidstesten. Derfor er jeg optimistisk. Og jeg er meget optimistisk på grunn av dere. Vi er ikke alene. Det er gode mennesker som forstår at når du synger «en kule, en jøde», er det noe som er galt. Jeg oppfordrer dere til å kjempe for sannheten, kjemp for oss, Am Israel, og vi vil kjempe sammen med dere for deres nasjoner, sa Amichai Chikli i paneldiskusjonen.

Oslo-avtalen

–Jeg vil ikke snakke om bruddene som Den palestinske autoritet har gjort mot Oslo-avtalen, som det å støtte terrorisme og betale lønn til terrorister.

–Den 31. januar besøkte USAs utenriksminister Antony Blinken Abu Mazen i Ramallah. Mazen angrep Israel, og til slutt sa han at Israel er en apartheidstat. Istedenfor at utenriksminister Blinken sa at nei, Israel er ikke en apartheidstat, så begynte han med kondolanser for falne «palestinere» og israelere de seneste dager, noe som inkluderte palestina-arabiske terrorister i Jenin og sju israelere som ble drept i Neve Jakov. Dersom vi ikke umiddelbart tar opp disse løgner, så vil det komme flere. Jerusalem Post eller  «Vest Post» burde skrevet at Blinken burde sagt noe om det. At dette er ikke sant. Om du hører løgnene og ikke gjør noe, så er du ansvarlig, sa Yossi Kuperwasser som er en israelsk etterretnings- og sikkerhetsekspert.

Støtter Israel

Plummer minnet om da over 200 svarte toppledere signerte et dokument og kjøpte en stor annonse i The New York Times som sa at sionisme ikke er rasisme. Vi forklarte hvorfor vi støtter Israel, hvordan palestina-araberne har tatt fordel.

–Vi står med dere. Vi elsker dere faktisk. Vi har like mange medlemmer i kirken som dere har jøder i USA. Martin Luther King var i vår kirke. Han var en sionist, en som støttet Israel.

Dan Diker ville ha kirkenes støtte.

Plummer sa at de har mange kirker i Sør-Afrika, og han foreslo at kirkene og Israels ambassade skal gjøre noe felles i Sør-Afrika.

---

---

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 4 2023

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il