Oppbyggelse

– Morsdagsheftet 2023 passerte 70 år i god stil for mor, barn, hjem, land og folk. Vi er nå det eneste medierorgan med eget hefte som fremdeles markerer morsdagen. Det gjør vi selv om vi arbeider i hard motvind, fordi mor og barn og familien er det verdt, skriver bladet LYS.

LYS skriver videre at de trenger selgere av bladet. Det koster kun kroner 50. Bladet har 24 fargesider sider med godt kristent stoff. I denne utgaven er det mye historisk stoff fordi nå feires Norges utvikling fra 872–1024 til 1030. Bladet har et opplag på 7000 eksemplarer.

Bestilling på LYS Morsdag 2023 kan sendes til:

AKF
Postboks 196
4734 Evje
Telefon/SMS 908 343 79
E-post: akf-evje@online.no

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, hadde et innlegg i Dagen 6. januar om dette tema, men med overskriften «Bosetninger til besvær». Hun konkluderer med følgende: «Men bosetningene er kontroversielle, og det er ikke sikkert dette er tiden det gagner Israel å øke byggeaktiviteten.»

Mitt spørsmål blir da: NÅR er rette tiden for Israel å få lov til å bygge ut sitt land slik alle andre folk og land gjør uten innvendinger fra verden omkring?

Jeg har vært så heldig å fått lov å følge den jødiske bosetterbevegelsen på nært hold siden 1978 da jeg besøkte området for første gang. Siden den gang har jeg fått være budbringer fra mange i Norge som har gitt millioner av norske kroner nettopp til disse bosetningene. Nettopp på grunn av denne vår støtte fratok norske myndigheter vår organisasjon, Karmel-Instituttet, retten til å gi våre givere skattefradrag. Så viktig var det og er fortsatt for våre myndigheter å hindre støtte til disse jødene som bygger hus på sine fedres jord.

Men vår støtte vil vi fortsette med fordi vi tror dette er rett ut fra Guds Ord, fra den såkalte folkeretten og ikke minst moralsk.

Disse landområdene er kjernelandet av landet Israel fra gammel tid. Det var dette området som Gud lovet å gi sitt jødiske folk Israel.

Videre bestemte de allierte seierherrene etter første verdenskrig at ikke bare det som er Israel i dag, men også hele landet Jordan skulle være jødisk hjemland. Det var dette Japan, Italia, Storbritannia og Frankrike besluttet i San Remo i 1920.

Moralsk skulle det bare mangle at ikke minst Norge, hvis politifolk hentet ut de norske jødene til sin undergang høsten 1942, støtter jødene nå i 2023 i å innta den lille flekken av land de har fått midt i den store araberverdenen.

En av mine jødiske venner i nybyggerbevegelsen fortalte følgende:

«Vi var noen ungdommer rundt 20 år. Vi tror på Bibelens profetier bl.a. om landløftene. Rundt 1978 inntok vi en høyde i sentrale Samaria. Vi bodde kummerlig i telt, og det var temmelig trasig med små barn. En dag fikk vi overlevert et brev fra USAs president Jimmy Carter. Han skrev høflig og ba oss være vennlige å fjerne oss fra denne høyden fordi det var en fare for verdensfreden.»

Hele gruppen av ungdommer satte seg ned for å drøfte hvilket svar de skulle gi den amerikanske presidenten. De skrev følgende brev:

«Kjære president Carter. Når du som verdens mektigste mann bryr deg om noen ungdommer i telt i et lite land som nesten ikke er synlig på kartet, og på den andre siden av jordkloden, da må du forstå at vi jødiske ungdommer som har våre telt midt i hjertet av landet som Gud lovet oss, og hvor våre fedre bodde og ligger begravet – da blir det enda mer viktig for oss å bli værende her. Derfor flytter vi ikke herfra.»

Denne min venn ble værende, og hvor teltene den gang var, er det nå en by.

Fordi dette er en åndskamp vil verden alltid kjempe imot Guds planer med det jødiske folket og staten Israel.

Selv er jeg evig takknemlig for at jeg har fått vie mye av mitt liv og min tid nettopp til å hjelpe jødene å bygge Israels land – og da spesielt i Samaria.

Minner fra Bedehuskirken/Kvitkirka i Kautokeino.

Tidligere kateket og vikarprest i Dnk i Kautokeino, Leif Johan Halsos. Forhenværende predikant i Norges Samemisjon, Arthur Olsen, f. 1932. Forsamlingsholder, tolk og predikant Johan Anders Olavsen Eira, f. 1934. Fhv. sokneprest i Dnk, Olav Berg Lyngmo.

Foran fra venstre: Anne Margrethe Turi Gaup, kirketjener med flere oppgaver. Forsanger på samisk, Sara Bæhr Buljo. Kirketolk og klokker, først i Dnk og deretter i LKN-Kautokeino, Berit Turi Mortensen, 1931-2012. Tidligere ordfører og i ettertid leder av LKNs kirkestyre, Mathis Mathisen Sara, f. 1939. Organist og «nøkkelperson» i Kautokeino kirkeforening da den eksisterte, Inga Turi Hætta, 1925-2022.

Rundt 26 gravsteiner ble veltet og knust på den protestantiske gravgården på Sions berg i Jerusalem.

På en video kan man se at et kors blir revet ned og knust med store steiner. Gravskjendingen skal ha skjedd på søndag 1. januar 2023. Israelsk politi etterforsker nå saken. i24 skrev at det også var anslag mot gravgården i 2013.

Gravgården benyttes av de lutherske og den anglikanske kirker. Det var biskop Samuel Gobat som kjøpte eiendommen for gravgården som ble anlagt i 1848. Gobats grav ble også rammet. Han var den 2. protestantiske biskopen i Jerusalem.

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): I høst hadde vi et aldri så lite jubileum. I 25 år har jeg og min kone bodd i Jerusalem. Man kan vel si at det hele startet med at jeg rundt 1980-tallet var arbeidsledig, og arbeidsledighetskontoret i Kjøllefjord hadde intet å tilby av hverken arbeid eller dagpenger til en som ikke hadde arbeidet stort før.

Så ble jeg gående i Mehamn og Kjøllefjord med en fotobag med penn, blokk og kamera og forhørte meg det var noe nytt. Både ordfører Bjarne Jensen og Edmund Varfjell har jeg besøkt for å høre nytt. Mange visste at Finmarksposten var interessert i nytt fra Nordkyn og hadde ofte noe å fortelle.

De seneste 25 årene har jeg tråkket gatene i Jerusalem og gatene i Jesu fødeby Betlehem eller Hebron hvor de bibelske patriarkene Abraham, Isak og Jakob ifølge Skriften er begravd i Makpela-hulen. Jeg har på nært hold sett presidenter som Jeltsin, Putin og Trump komme og gå i Israel. Stilt mine spørsmål til Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair og Yasser Arafat. Både norske og israelske ledere kan legges til listen. Men den største jeg har møtt og fremdeles møter, er frelseren Jesus Kristus som ble født i Betlehem for snart 2000 år siden.

Jeg har ikke noe intervju eller bilde av Mesteren, men slår jeg opp i Bibelen, så får jeg vite nesten alt jeg trenger om Jesus, Hans liv og virke og Hans tilbud til meg og alle mennesker. Det fine med Jesus er at man trenger ingen avtale, audiens eller pressekort for å tale med Ham. Det nytter å be til Jesus. Snakke med Ham om alt. Det viktigste er frelsen, å leve i Hans nåde.

Gud sendte sin Sønn til jorden som et menneske, og Han ble født i Betlehem. Julen regnes som Jesu fødselsdag. Hans oppdrag på jorden var å påta seg all den straff som alle mennesker skulle ha fordi vi er av Adams ætt og har syndet. Den straffen fikk Jesus da Han døde på et kors og sto opp igjen. Synden var sonet. Alle som omvender seg og tror på Jesus, får syndenes forlatelse og evig liv. For en julegave – for tid og evighet. Det er derfor man synger «Glade jul».

«Men engelen sa til dem: Forferdes ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.»  (Lukas 2, 10–11)

Artikkelen er fra MENIGHETSBLAD KJØLLEFJORD OG LEBSBY MENIGHETER nummer 4 julen 2022.

(NEKROLOG): Den tidligere Mehamn-presten Sigvald Berhard Mikkelsen døde den 16. desember 2022, 84 år gammel. Han ble ordinert i 1969 og var den første sognepresten i Gamvik prestegjeld.

Sigvald B. Mikkelsen var en myndig prest. Vel bevandret i klassisk luthersk tro og lære. Kristne betraktet ham som en meget god forkynner på prekestolen. En gang holdt han en tale fra prekestolen om å bli veiledet av Ånden.

–Halleluja, ropte en pinsevenn i kirkebenken.

Det sies at Mikkelsen hadde en egen evne til å veilede mennesker. Og han var diskret. En gang kom han anonymt på et soknebesøk. Det fortvilte mennesket som trengte hjelp, spurte hvor prestens bil var. Mikkelsen svarte at han brukte sykkelen så ingen skulle se at presten var kommet. Sykkelen var også parkert slik at den ikke var iøynefallende.

Mikkelsen tok seg også av mennesker i den ytterste nød og ledet dem til tro og salighet.

I konfirmasjonstimene var Mikkelsen en prest som lærte med myndighet og interesse. Katekisme og luthersk lære sto sentralt i timene i Mehamn kirkes menighetssal. Også de unge hadde en naturlig respekt for Mikkelsen under hans tid i Mehamn.

I 1977 flyttet Sigvald B. Mikkelsen til Lakselv. Det skjedde i en tid med skiftende åndsstrømmer. Som embetsmann var det enkelte som mente at han hørte mer på Kirke- og undervisningsdepartementet enn på menigheten da han innførte ny liturgi i Porsanger. Han fjernet også gamle Landstads salmebok fra Lakselv kirke. Gamle mennesker foretrakk da Den læstadianske forsamling i stedet for Mikkelsens gudstjenester.

Fra Porsanger gikk veien til hjemligere strøk i Lyngen. Der ble han både sogneprest i 1989 og senere prost. Prosten snakket sju språk, blant dem både samisk og finsk som er en stor fordel i Troms og Finnmark.

I 1995 ble det kirkestrid da Børre Knudsen ble kalt til biskop i valgmenigheter. Bispevigslingen fant sted 6. april 1997. Den gang var Mikkelsen og Øystein Skille uoffisielle utsendinger for biskop Ola Steinholdt som tilhørte embetsverk og liberalteologien.

I 2008 sa Mikkelsen at han var redd for at det blir ekstra glissent i kirkebenkene i Nord-Troms dersom man får kvinnelige prester.

Sigvald B. Mikkelsen besøkte også Mehamn etter at han var sluttet som prest i Gamvik prestegjeld. Da skal han ha blitt spurt om han traff gamle kjente. Mikkelsen skal ha svart at da må han gå på kirkegården.

Sigvald B. Mikkelsen var født den 18. august 1938 på gården Kileng i Storfjorden. Han døde 16. desember 2022 på Åsen omsorgssenter og begraves fra Storfjord kirke 29. desember klokken 11.00.

Vidar Norberg

Rautjärvi kirke i Sør-Karelien i Finland ble satt i brann under en julegudstjeneste 1. juledag. Alle kom seg ut.

Kapellan Timo Kälviäinen sto på prekestolen da brannalarmen gikk, og han så røyk ved hoveddørene. Han sa til menigheten at det er en liten brann og ba alle gå ut gjennom sidedørene. Han var selv den siste som forlot kirkeskipet. På vei ut av kirken var det ingen som tenkte på å få reddet kirkeklenodier.

Den 141 år gamle kirken ble lagt i ruiner. Det var rundt 30 mennesker i kirken. Alle kom seg ut av kirken uten skader. Ifølge meldingene fra Yle Nyheter TV-nytt var dørene forsøkt sperret med tau fra utsiden.

Finsk politi startet undersøkelsene. En mann på nærmere 80 år er mistenkt for ildspåsettelse. Han ble funnet død ved sitt eget hjem som også var satt i brann. Folk beskrev mannen som en eremitt. I bygda er folk forundret over det som har skjedd.

Den finske storavisen Ilta-Sanomat intervjuet Katri Paajanen (18) som kom til kirken sammen med mor og bestemor. Hun fortalte at det var en spent stemning der. Paajanen sa at her kan det bli brann. De tok seg ned fra lekteret og var blant de siste som kom seg ut av den brennende kirken.

–Vi var mennesker der inne. Meningen var at vi skulle brenne med bygningen. Det viser de par tau som festet foran døren. Etter det første sjokket tenkte jeg på motivet. Hvor er oppkommet for det hat eller den angst som fører til slike gjerninger. Er vi kristne en så kjedelige menneskegruppe at vi vil bli utryddet av samfunnet, og endatil i det rommet hvor kristne samles vil man drepe oss, sa tidligere sogneprest Kari Luumi i Rautjärvi menighet til Iltalehti.

– For oss som ble berget fra kirken, er det mest angstfulle at meningen var at vi skulle bli brent med kirken. Å forstå å gå gjennom denne saken føles veldig vanskelig, sa Kari Luumi til kirngkastingen Yle.

Luumi bor bare hundre meter fra kirkeruinen.

Det er ikke klart hva som var motivet for ildspåsettelsen. Politiet etterforsker saken.