Av Olav Berg Lyngmo

Når prost og klokker skulle besøke folket på Myklebostad i Ofotfjorden måtte de i 1973 bruke en fiskebåt for å komme til soknebarna.

På bildet er det prost, klokker og andre besøkende som drar fra Myklebostad til Ramsund. Det var Thorbjørn Pedersen som gikk i «presteskyss» med MK. Brattægg.

Bildet av menigheten er fra juli 1973. Det er tatt på skoletrappa på Myklebostad, og stedet er Tjeldøya som ligger på nordsiden av Ofotfjorden. Stedet hadde ikke den gang veiforbindelse. Båtreise var eneste løsning. 

Presten på bildet er prost Sverre Kjerpeseth (1914-1999). Han var sokneprest i Tranøy i Senja fra 1954, og sokneprest i Ofoten fra 1960 til 1977. På bildet vet jeg navnene bare på tre andre. Nummer to fra venstre er Halvard Larssen. Bak Kjerpeseth til høyre står klokker Petter Hanssen (1926-2019). Fremst, nummer to fra høyre står Just Pedersen (1908-1990) bak en liten gutt. Det står i avisomtalen at Just Pedersen var gårdbruker og fisker, og dessuten medlem av menighetsrådet. Han så det som sin plikt å ta i mot presten når han besøkte stedet.

Av Vidar Norberg

De første 181 av i alt 3000 Falash Mura-jøder fra Gondar og Addis Abeba i Etiopia landet på Ben- Gurion flyplass 1. juni. De skal gjenforenes med sine familier i Israel.

De etiopiske jødene ble tatt imot med israelske flagg og musikk. Til stede var immigrasjons- og integrasjonsminister Pnina Tamano-Shata.

–Israels regjering og Jødisk Byrå (Jewish Agency) er klar til å hjelpe de nye immigrantene. Sammen skal vi sørge for at de nye immigrantene til slutt får oppfylt sine drømmer og får et hjem og kommer til sine familier, sa Pnina Tamano-Shata i en pressemelding.

Det var i november 2021 at regjeringen bestemte seg for en gjenopptakelse av immigrasjonen og gav grønt lys for 3000 mennesker med helt nære slektninger i Israel.

–Nå gjenopptar vi «Operasjon Zur Israel». Tusener av immigranter fra Etiopia vil få oppfylt sine drømmer om å bli forent med sine familier i Israel etter mange års venting. Med støtte fra det jødiske folk, Israels regjering og Jødisk Byrå vil vi hjelpe til med integrering og absorpsjon. Det er vårt ansvar å hjelpe dem når de tar sine første skritt i Israel, sa fungerende formann Yaakov Hagoel i Jødisk Byrå.

De nye etiopiske landsmenn blir plassert ut på absorbsjonssentre i Israel. De vil umiddelbart få finansiell støtte og råd. De skal også lære seg hebraisk og forberedes for arbeidsmarkedet og skolegang.

Siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har 95.000 etiopiske immigranter kommet til Israel med hjelp fra Jødisk Byrå. I 1980-årene kom 8000 immigranter via Sudan under «Operasjon Moses». I 1991 var antallet 14.000 som en del av «Operasjon Salomo». 7000 etiopiske jøder ble også hentet til Israel i 2013 under «Operasjon under duevinger». 2000 har kommet under «Operasjon Zur Israel». Totalt skal denne operasjonen bringe til sammen 5000 falash mura-jøder til Israel.

Leder Amir Tsarfati i bevegelsen Behold Israel minnet på Telegraph om Jesaja 11, 11:

«På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer.»

Det er mange bevegelser og organisasjoner som står bak. Blant dem er The Jewish Federations of North America (JFNA), Keren Hayesod, International Fellowship of Christians and Jews (IFCJ), International Christian Embassy Jerusalem (ICEJ) og Friends of Israel from Korea.    

«Han skal løfte et banner for folkene, Han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner». (Jesaja 11, 12)

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 6

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net

Av Vidar Norberg

På Sjånes leirsted utenfor Lebesby er barne- og ungdomsleirene alt godt i gang. Fra 15. til 17. juli avholdes også det tradisjonelle sommerstevnet i Laksefjorden. Det er Den Frie Evangeliske Forsamling som driver stedet.

Førtste leir er over. Den neste leiren for barn og unge mellom 11 og 15 år er fra 1. til 6. juli. Alle er velkommen. Påmelding skjer til Ida Johnston på mobiltelefon 41 47 63 50.

Sommestevnet på Sjånes er i år fra 15. til 17. juli. Inger Marie Eriksen opplyser til Finnmarkshilsen at det er Jan Veiby som er taler. Han kommer fra Den Frie Evangeliske Forsamling Horten. Han er kjent for folk i Finnmark etter mange besøk og taler. Han er også skribent i bladet Evangelisten.

Husets historie

Nå avdøde Ethel Hansen var i mange år en av lederne på Sjånes. Hun kunne historien om DFEFs leirsted, Dorotha Klems minne.

–På 1960-tallet hadde vi eiendommer i Lakselv. De ble solgt, og der ligger i dag sentrumsbygg. Vi trengte et leirsted etter at vi mistet Lakselv. Noen av pengene ble satset her på Sjånes i 1968. Året etter hadde vi vårt første stevne her, fortalte Ethel Hansen i et tidligere intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT.

–Huset på Sjånes kommer fra Mo i Rana, for etter krigen var det få hus i Finnmark. Senere ble huset heist opp, slik at det ble mulig å bygge kjeller. Kjelleren huser spisesal med anretningskjøkken, dusj og toalett. Hovedkjøkken og møtesalen er i 1. etasje. Bildet nederst er tatt fra sjøsiden, skriver Anne-Christine Mortensen Hansen i en e-post.

–Det var lebesbymannens søster, Sofie Pedersen (f. Johansen), som eide denne eiendommen. Før hun døde, uttrykte hun ønske om at stedet skulle brukes til barnearbeid, noe vi fikk høre etter at vi begynte her. Det er ganske spesielt, sa Ethel Hansen.

Mortensen Hansen skriver at Sofie Pedersen og hennes mann bodde på Sjånes. Mannen var kjøpmann og utsalget var der hvor den røde hytta skimtes i bakgrunnen mot sjøen. (Se leirbilde øverst)

Se stevne i 2018

Se livet på Sjånes

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

Titusener av mennesker deltok i den årlige flaggmarsjen på Jerusalem-dagen. Den feires til minne om at Jerusalem ble gjenforenet under seksdagerskrigen i 1967.

Politiet i Israel opplyste at det var rundt 50.000 mennesker i marsjen, meldte Radio Kan og nettavisen Times of Israel. TV7 ISRAEL NEWS sa det var 70.000 deltakere. Andre skrev titusener.

Det er mest ungdommer i flaggparaden. Mange jødiske ungdommer reiser opp til Jerusalem for å være med på marsjen. Ved firetiden søndag ettermiddag begynte folk å samle seg til flaggdans utenfor Den store synagogen i Jerusalem. Menn for seg og kvinner for seg etter jødisk skikk.

Ved 18-tiden satte toget av sted ned Agnon-gaten og forbi det tidligere amerikanske konsulatet og mot plassen foran det gamle rådhuset. Mennene gikk inn Damaskusporten og kvinnene inn Jaffaporten til Vestmuren. Der ble det etter hvert stappfullt av mennesker som feiret at Jerusalem ble frigjort onsdag den 7. juni 1967 etter 1.897 års okkupasjon.

Spent i Jerusalem

I forkant av marsjen var det en spent situasjon. Amerikanske diplomater ba Israel om å revurdere marsjruten gjennom Damaskusporten, meldte Ynetnews. Men Naftali Bennetts regjering slo fast at marsjen går som før.

Hamas i Gaza oppfordret til opprør i Jerusalem og truet ifølge meldingene med å skyte raketter mot Israel dersom den israelske flaggmarsjen gikk gjennom Jerusalems gamleby. Israels forsvarsminister Benny Gantz sendte søndag jagerflyene på vingene over Gaza. De var et klart budskap om hva som kan skje dersom Hamas eller Islamsk Jihad skyter raketter. Det kom ingen raketter, hverken klokken fire, seks eller ni på kvelden.

–Lykkelig Jerusalem-dag, ønsket statsminister Bennett til alle som deltok i marsjen.

I Gamlebyens muslimske kvarter var det steinkasting og slåssing mellom arabere og israelere, men det ble ikke meldt om store skader eller tap av liv. 13 ble skadet og rundt 60 bråkmakere ble arrestert.

En drone med et palestina-arabisk flagg ble av sikkerhetsmessige årsaker skutt ned av politiet da flyet var over Nablus-gaten i Gamlebyen.

Det var også bråk på Tempelplassen i Jerusalem. Israels politi grep inn mot muslimer som kastet stein og fyrverkeri. Terroristene ble jaget inn i al-Aqsa-moskéen, og det var fredelig under Jerusalem-dagen. I alt 2600 jøder fikk lov til å gå opp på Tempelplassen på Jerusalem-dagen.

Det var mye politi utplassert i Jerusalem. Mange patruljerte i Israels gater. Politiet var å se både i biler og på motorsykler. Det hele ble også overvåket fra helikoptre.

En stor gruppe ungdom kom også ned fra Oljeberget, gikk forbi Getsemane, over den bibelske Kedrondalen og opp gjennom Stefanusporten eller Løveporten. Der var det politi som sjekket hvem som kom.

For den som hadde kikkert, kunne man se at politisoldater var utplassert i terrenget med høyt vissent gress på Oljeberget. Det var ikke store muligheter for opprør og terroranslag på Jerusalem-dagen.

Det store slaget

Slaget om Jerusalem startet på den tredje dagen av seksdagerskrigen. Onsdag den sjuende juni 1967 var det harde kamper utenfor Stefanusporten i Jerusalem. Fallskjermtroppene og Jerusalem-brigaden ble ledet av Motta Gur.

Boken om sjefrabbiner Shlomo Goren forteller om slaget utenfor Stefanusporten. De israelske fallskjermsoldatene lå langs veien. Granatene slo ned. Fra Jerusalems murer skjøt jordanerne med skarpt. Det var vanskelig å innta byen. Da kom sjefrabbiner Shlomo Goren. Han løp ut i ilden og nektet å søke dekning. Så blåste han i sin svigerfars shofar (bukkehorn). Og blåste. For han trodde fullt og fast på det som står som står skrevet i 4. Mosebok 10, 9:

«Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.»

Goren løp foran med rop om å innta Jerusalem. Soldatene kom. Byen falt i jødenes hender.

–I Guds navn frigjør Jerusalem! Gå opp og lykke til, ropte Goren.

Så ble Gamlebyen og Tempelplassen inntatt til lyden av knitrende skuddsalver og shofarens høye lyd, som ifølge jødisk tankegang når helt opp til Gud.

Det var ikke lenge etterpå at Motta Gur kom med de berømte ordene over det militære radiosambandet: «Tempelhøyden er i våre hender».

The Jerusalem Post den 8. juni 1967 brakte følgende reportasje etter at Israels statsminister Levi Eshkol kom til Tempelplassen.

«Hr. Levi Eskol deltok i går ettermiddag i aftenbønnen ved Vestmuren. Han var den første leder for en jødisk regjering som besøkte Tempelplassen siden det ble tapt for 1.897 år siden», skrev avisen.

Kampene tar til

Israels regjering ville ikke ha noen krig med Jordan, men ble tvunget til å svare på de kraftige angrepene mot Jerusalem. Både forsvar og Israels regjering talte på fingrene om de skulle ta Tempelplassen.

  –Vi trodde ikke at Israels regjering ville la oss gå inn til «Kotel» (Vestmuren) og Har Habayit (Tempelberget), fortalte Naftali Hadass i et tidligere intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT.

Sanitetssoldat Naftali Hadass var først med i striden om Ammunisjonshøyden. Ved den jordanske festningen var det voldsom kamp mot jordanske soldater i skyttergraver. Naftali sto bak og ventet på sårede soldater. De gikk uten strid gjennom Wadi Joz og kom til Rockefeller museum. Troppen var ikke forberedt på slaget om Jerusalem.

–Hør, sa sjefen.

–Jeg må planlegge. Håper at vi kan komme inn fra Skopusberget, Oljeberget,  Getsemane og opp til Løveporten.

Det sto en stridsvogn der med politistasjonen. Den forsøkte å finne en utvei. Plutselig ble den beskutt og satt i brann.

–Jordanerne visste hvordan de skulle slåss. Det var tøffe kamper, sa Hadass som var med i bataljon 55.

De jordanske soldatene sto oppe på muren over Løveporten og kunne skyte ned på israelerne som skulle inn gjennom Løveporten. Hadass forteller at israelere på Oljeberget rettet skytset mot jordanerne på muren. Det var de israelske soldatenes dekning. De kunne rykke inn gjennom Løveporten og kom inn i det arabiske kvarter i Gamlebyen.

–Da araberne så oss, tok de av sine uniformer, kledde seg i sivile klær og forlot området. De var redd for at vi skulle ta dem som fanger.

–Jeg kommer aldri til å glemme da vi gikk opp til Tempelplassen.

–Hvordan var det?

–Forbausende. Tenk deg at du i 2000 år drømmer om å få komme tilbake. Så er plutselig muligheten der, og man går inn. Der sto vi og så Tempelberget. Jeg vet ikke om dere forstår dette. Det var meget sterke følelser, forklarte Hadass.

–Offiserene bare sto der uten å si et ord. De var også litt sjokkert. Vi hadde ikke ord.

Hadass sa Tempelberget og Vestmuren er et symbol for det jødiske folk.

–Når man snakker om landet Israel, så er det dette. Det var som å komme hjem.

Hadass forteller at de så mirakler under seksdagerskrigen.

En profeti

Den norske jøden Torbjørn «Reuven» Aarstein var soldat og deltok i kampen. Mange av hans kamerater stupte. Men de fortsatte marsjen fra Gehennadalen opp mot Sions berg. De sprengte en port og marsjerte rett inn til Tempelplassen. Aarstein var der samtidig med staten Israels første statsminister, David Ben-Gurion, Golda Meir, Levi Eshkol og president Zalman Shazar og forsvarsminister Moshe Dayan.

–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å gi det tilbake igjen, sa Dayan.

–Det minnet meg om et bibelsitat, sa nå avdøde Aarstein i et intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT:

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende.» (Lukas 21, 24)

Flaggparaden

I en artikkel på nyhetsbyrået Arutz 7 skrev Tzvi Fishman om hvordan Jerusalem-marsjen startet i 1967.

Samme dag som Jerusalem var gjenforenet under israelsk suverenitet, fikk forsvarets rabbiner Shlomo Goren og fallskjermsoldater fra bibelhøyskolen Mercaz HaRav Yeshiva med seg rabbiner Tzvi Yehuda Kook til Gamlebyen for å lede den første nasjonale aftenbønnen «mincha» ved Vestmuren etter nesten 2000 år.

–Alle øynene var fylt med tårer, mintes Kook senere. Soldatene bøyde seg foran Vestmuren. Andre stakk sine fingre inn mellom steinene i muren. Alle sang Salmen «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.» (Salme 126,2)

Etterpå samlet journalister seg fra hele verden rundt rabbineren for å børe hans reaksjon. «Hør. Vi annonserer til hele det jødiske folk over hele verden at ved en guddommelige ordre har vi vendt tilbake til vår hellige by. Fra denne dag skal vi aldri rikke oss herfra. Vi er kommet hjem! Alle verdens herskere kan ikke endre dette guddommelige historiske faktum. Guds råd står fast til evig tid.»

Ved midnatt det påfølgende år  etter feiringen av Jerusalem-dagen på bibelhøyskolen ledet rabbiner Tzvi Yehuda studentene på en marsj til Vestmuren. Ettersom årene gikk kom unge mennesker fra hele landet til bibelhøyskolen Mercaz til feiringen og marsjen til Kotel (Vestmuren).

Tzvi Fishman skrev videre at 20 år senere arrangerte rabbiner Yehuda Hazani et flaggtog og en musikkparade gjennom Jerusalems gater til Vestmuren på dagtid. For hvert år ble arrangementet større og større inntil det ble en festlig feiring med over 50.000 mennesker, for det meste fra det religiøse sionistiske samfunnet som endte opp med dans på en fullpakket plass fremfor Vestmuren.

Se kommentar

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): På Jerusalem-dagen la KARMEL turen til Stefanusporten, som i dag oftest kalles for Løveporten. Men da avisen The Jerusalem Post skrev sine krigsmeldinger derfra i 1967, brukte de det nytestamentlige navnet Stefanusporten.

Vi tok utgangspunkt fra det gamle britiskbygde rådhuset fra 1930 i Jaffagaten. Her gikk grensen mellom Jordan og Israel. Det var en fysisk grense som fra 1948 til 1967 stanset alle jøder fra å komme til de hellige steder i Gamlebyen med Vestmuren og Tempelplassen.

Etter seksdagerskrigen er grenselinjen erstattet med trikkespor til glede både for jøder, arabere, turister og pilegrimer fra hele verden. Staten Israel har åpnet mange hellige steder for all verdens tilbedere, av alt fra Gud til mammon.

Jerusalem-dagen er spesiell. Da er folk på føttene. De lot seg heller ikke skremme på Jerusalem-dagen 29. mai 2022 etter trusler om at det skulle skytes raketter fra Gaza mot Jerusalem for å stanse flaggprosesjonen til minne om at Jerusalem ble forent til en by under seksdagerskrigen fra 5. til 10. juni 1967.

På denne 55-årsmarkeringen for frigjøringen av Jerusalem valgte Karmel å følge en rute langs Jerusalems gamle murer. Ved Jaffaporten var det alt tidlig på ettermiddagen unge menn som hoppet og danset med det israelske flagget. Noen dyre motorsykler hadde montert Israels flagg på syklene og kjørte ned bakken. Vi fulgte samme rute sakte til fots. Men istedenfor å gå ut på hovedveien gikk vi igjen opp langs Jerusalems murer i vest. Snodde oss frem blant fine israelske parkanlegg gjennom avstikkeren «Khativat Etsyoni» til Sionsporten. Også der var det kamper under seksdagerskrigen. Man kan se skuddmerkene i portens mur. Det har nok vært kraftig skyts på den tiden. Men slik var det ikke nå. Unge gutter og jenter fulgte sine ledere. Noen satt på bakken og hørte på fortellingene, kanskje fra frigjøringen. Andre hoppet og danset av glede med flaggene på det som var en slagmark for 55 år siden. Synet i dag ble rene anskuelsesundervisning fra Guds ord:

«Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld. Og torgene skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle vare umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.» (Sakarias 8, 3–6)

Folk kom og gikk til Møkkaporten, selve snarveien inn til Templeplassen. Her stanser bussene med mennesker som vil inn til Vestmuren. Dette har alltid vært et viktig sted. På hin side ligger Davids by. Også andre herskere har styrt her opp gjennom tidene. Bibelen og historieskrivere forteller om kriger, jordskjelv og store begivenheter i dette området.

Vel forbi Møkkaporten ble det stillere. Ved Huldaportene var det knapt noen. Portene er murt igjen. Men mange mener at på disse stenene har Jesus en gang gått opp til templet. Mesteren gikk i gamle spor. For nedenfor har arkeologer gravd frem det som trolig var kong Salomos gamle bakeri med kornkrukker og det hele. Jødene har vært her før. De har både arverett og hevd på Løfteslandet.

Når man runder hjørnet, har man utsikt mot Oljeberget, Absaloms grav og Alle nasjoners kirke. Når man går forbi høyden hvor kanskje Stefanus ble steinet i nærvær av den blivende hedningenes apostel Paulus, så er veien kort til Getsemane og bunnen av Kedrondalen. Det er et vakkert skue. Man kan bare råde alle bibelleserne til å skynde seg til Jerusalem for å gå i fotsporene til patriarker, apostler og Guds egen Sønn.

Jerikoveien har en sidevei som leder opp til Stefanusporten. Her var det krigsmiraklet skjedde. Jødiske soldater slo seg igjennom og frigjorde Tempelplassen og Vestmuren.

Slaget om Jerusalem var et mirakel ingen hadde regnet med. Israel mot Egypt, Jordan, Syria og annen arabisk hjelp støttet av det mektige Sovjetunionen som gav både råd og våpen for å utslette den unge jødiske staten. Men da signalene utenfor Stefanusporten fra Forsvarets sjefrabbiner Shlomo Gorens shofar lød, var det som om Gud selv gikk ut som krigsmann:

«Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.» (4. Mos 10, 9)

Goren blåste og blåste…

Det var underlig å lytte til Reuven Aarstein fra Norge som selv deltok i kampene da de gikk fra den gamle jernbanestasjonen til Abu Tor og ingenmannsland. Han fortalte på Bet Norvegia om denne kampen. Om ilden som møtte dem. Granaten med dødelig virkning i en radius på 25 meter. Han hørte soldaten som ble revet opp, puste rett gjennom brystet. En gammel kone ropte: «Oi ve, oi ve, nå har vi tapt krigen.»

–Utover natten stilnet det av. Ved soloppgang var det bare spredte skuddvekslinger på Oljeberget. Det skjedde et under. Da vi kom til huset med jordanske soldater, var det ikke en levende sjel der. Det var bare skoene som de hadde sparket av seg og forlatt. Jeg vet ikke om det er sant, men vi hørte at muslimer ikke skal dø med sko på beina, sa Aarstein.

Frykt var nok kommet over araberne, og de flyktet trolig av sted.

Aarsteins tropp marsjerte onsdag videre i Gehennadalen, opp mot Sions berg og til Tempelplassen. Resten er historie.

Min kone og jeg satte oss på en benk ved oppkjørselen til Stefanusporten. Et oljetre ga skygge. Kaffetermos og brød ble tatt frem fra ranselen. En og annen buss og privatbil kjørte forbi. En mann vandret nedover med smarttelefonen i den ene hånden og en drueklase i den andre. En ung dame smilte til dette eldre paret som satt på benken med kaffeflasken, og man nikket tilbake. Unge jødiske nybyggere kom gående ned fra Oljeberget. De var på tur til Vestmuren på denne jubileumsdag. Noen hadde maskingevær på aksla. Politiet forhørte seg og slapp dem gjennom Stefanusporten. Det var fredelig og rolig.

Disse begivenhetene minner om at hedningenes tider snart er forbi, slik det står i Lukas 21, 24:

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende.»

Jerusalem er ikke så nedtrådt som før. Det ser ut til at forløsningen har begynt. Selv om Israel har frigjort Jerusalem, er det fortsatt kamp om hovedstaden. Men jødefolket har begynt å komme tilbake fra jordens fire hjørner.

«Derfor skal du si: Så sier Herren, Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til. Derfor skal du si: Så sier Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.» (Esekiel 11, 16–17.

«For så sier Herren: Liksom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over dette folket, slik vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem.» (Jer. 32, 42)

Er det ikke dette man ser noen konturer av nå når staten Israel eller fikentreet blomstrer?

Jesus sa:

«Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.» (Luk. 21, 29–31)

Kaffen ble drukket. Nøttene spist. Ettermiddagssolen skinte. Det var tid for å rusle gjennom enda en port på tilbaketuren, Møkkaporten som fører opp til Vestmuren. Der var det det flagg, sang og glede.

«Bibelen taler om porter. Ordene har vær brukt i Karmels historie:

«Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Rens den for stein, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter. Se, din frelse kommer! Se Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.» (Jeremia 62, 10–11)

Karmel-bevegelsen har alltid trodd og tror fremdeles at Herren nå har begynt å oppfylle sine gode løfter til Israel, og at gjenreisningen på Sion i våre dager er innledningen til opprettelsen av det messianske fredsriket på jorden ved Jesus Messias’ gjenkomst. Karmel vil peke på at profetiene oppfylles i Israel og rope det ut.

«Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.» (Jer. 31, 10)

Og til slutt KARMELs gamle arbeidsprogram:

«For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. (Jer. 62, 1).

Se reportasje

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il