Oppbyggelse

(BIBELORD): «Tar jeg morgenrødens vinger og vil bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.» (Salme 139, 9–10)

Bildet er tatt av hurtigruten MS Nordkapps webkamera i farvannet ved Måsøy kommune den 28. oktober 2021.

Litt vinterregn har ført til at Jerusalems «høstkrokus» blomstrer i Korsets dal. På hebraisk kalles den for sitvanit Yerushalayim. Det botaniske navnet er Colchicum hierosolymitianum. Den tilhører liljefamilien. Blomsten stikker bare noen centimeter over bakken. Røttene kan bli en halv meter lang.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! (Matt. 6, 26–31)

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Det sa Jesus om døperen Johannes. «Han har vitnet for sannheten.» (Joh. 5, 55) Dermed er det både et sant, rett og nødvendig utsagn. Og Johannes fikk i tillegg også dette vitnesbyrd av Jesus: «Han var det brennende og skinnende lyset.» Det viser hvor fullstendig pålitelig og betydelig dette vitnet var.

Jesus omtaler sannheten i bestemt form. Den finnes altså. Det er noe som er sant, er riktig, ekte og konstant. Alltid og bestandig. Noe som står fast, som verken rokkes eller forandres.

Sannheten er ikke relativ, forholdsvis eller tidsbestemt, som det ofte hevdes. Den er verken noe ganske eller noe nokså, men hel og fullkommen og uforanderlig. Sannheten består, forblir, vedvarer. I går og i dag og til evig tid er sannheten den samme.

Sannheten er fremfor noe Ham, Jesus Kristus. Slik Han selv sa det: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Så den som vitner for sannheten, vitner både om og for Ham. Holder frem Hans uforanderlige ord og løfter. Et vitne for sannheten peker på Ham og sier døperen etter: «Se der Guds lam som bærer verdens synd!» Det er kron-ord i vitnesbyrdet om Jesus. Essensen i budskapet om Hans soningsgjerning, som brakte fred og frelse fra Gud. Evangeliets kjerne og stjerne.

Denne store og avgjørende sannhet må vi vitne om. For den må bli hørt og trodd, om vi skal bli frelst fra synden og vantroens bedrag. Derfor må vitnesbyrdet om Jesus lyde. Sant og rent. Uavkortet og fullstendig. I samvær og i samtale. For våre egne og for hvem som helst. For det er sannheten om all Guds åpenbaring, gitt oss i Bibelen, det gjelder. Og ikke minst, sannheten om Jesu Kristi frelsesgjerning for alle. Og vårt totale frelsesbehov.

Men denne sannhet, som er så stor og grunnleggende, skal ikke brukes til å neglisjere, fortie eller settes i stedet for Bibelens tale om synd og omvendelse, frelse og fortapelse. Bibelen er «sannhetens ord», og vi skal «være sannheten tro i kjærlighet». Det er forførende å bruke forsoningen, nåden og Guds kjærlighet til å fortie eller i stedet for Bibelens alvorlige vitnesbyrd om synden, omvendelsen og frelsen. Det skjer dessverre, at deler av tekster som handler om omvendelse, frelse og dom, blir ikke engang nevnt. Men det å velge bort og slik trekke fra noe, formanes det alvorlig mot i Bibelen. Da er en ikke vitne for sannheten!

Sannheten blir fornektet og forrådt. Den dømmes ikke bare av verdslige lovgivere, men dessverre også på kirkelig hold. Slik som det skjedde da Kirkemøtet vedtok å vigsle samkjønnede til ektefolk. Enda Guds ord allerede fra begynnelsen i Bibelen viser at ekteskapet består av en mann og en kvinne. Likeså i spørsmålet om kjønnsidentitet: «Til mann og kvinne skapte Han dem». (1.Mos.1,27 og 2,24)

Enhver kristen bør nå spørre seg selv: Vitner jeg for sannheten med mine ord og holdninger? Har jeg Bibelen til autoritet for det jeg tror, mener og sier? 

«Vitne for sannheten»

Alle sannhets kjære
må seg sannhet lære
og erkjenne den har rett.
Vil du sannhet bære,
må du i den være,
med deg selv i alt og ett.

Verden lett fornekter,
det Guds ord forfekter:
skapelsen og frelsens bro.
Men hver sannhets vekter
vitner, roper: Slekter!
hør og kom til Ham i tro!

Vil du sannhet nytte,
må du til den lytte
og av hjerte ta imot.
Den skal deg beskytte.
Ikke bort den bytte
mot fornektelsens vantro!

Så kan det snart hende,
noen vil omvende
seg og bli i vitnekor.
De lar seg ikke blende,
til fornuften vende,
men mottar Jesu ord!

Axel Remme

(KOMMENTAR): Norge er i ferd med å få en ny minoritet. De som tror på Bibelens ord mot homofil praksis. Denne minoritet av kristne kan man skjelle ut og latterliggjøre både på torg, i sosiale medier og andre medier med.

Dette fikk Karmel-Instituttets styreformann John Skåland i Lund kommune i Rogaland smertelig erfare. Da det ble kjent at kommunestyret planlegger nye regler som vil åpne opp for å heise de homofiles såkalte regnbueflagg på rådhuset, var det medarbeidere i kommunen som vegret seg. De uttrykte sin bekymring overfor lederen av kommunens Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som er Skåland.

Skåland skrev et brev om dette til formannskapet og kommunestyret før saken skulle opp til behandling. Han påpekte at flagget er omstridt. Noen vil av samvittighetsgrunner ikke være under en slik fane. Og han påpekte at regnbuebevegelsen representerer et radikalt brudd med de verdier som Norge som nasjon er bygget på. Ansatte har antydet at de ønsker å holde seg hjemme på den dag regnbueflagget heises.

Saken vakte oppsikt. Ikke bare i avisen Agder. En kunstner fikk hengt opp en plakat med karikatur av Skåland med teksten «Synes du at mørket kryper nærmere? Ta en lapp.» De var farget i noe som lignet regnbueflagget.

Ann Sissel Haukland (Ap) var for flagging. Da saken kom opp i kommunestyret, stemte Arbeiderpartiet og Venstre for flagging, men fikk ikke flertall. Ordfører Magnhild Eia (Sp) var i utgangspunktet for flagging, men saken skal først utredes av rådmannen og ble utsatt. Det hjalp ikke at rundt 70 demonstranter møtte opp for å demonstrere mot Skålands budskap. Det underlige var at akkurat på denne dag steg Guds regnbue opp på himmelen over Moi.

Mange syntes vel at det var feil av Skåland å snakke på vegne av dem som følte det er vondt med et slikt flagg.

Det er knapt noen forståelse for kristnenarven lenger, selv ikke i en rogalandskommune hvor kristentroen har stått sterkt.  En av homoflaggets tilhengere, Aina Emilie Skåland (ikke i slekt med John Skåland), sa til Agder at hun ønsker at folk skal kunne sitte på første rekke i kirken med korset i den ene hånden og pride-flagget i den andre.

Det er kanskje mulig i Den norske kirke. Men ingen kommer inn i himmelen med homoflagg. Det gjør bare de mennesker som kun har korset og har fått sine synder renset i Jesu Kristi blod. Alle andre er henvist til evig fortapelse.   

Homofil praksis er synd, advarer Romerne 1, 26. «Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff som de fortjente for sin forvillelse.»

Sodoma ble satt til eksempel for menneskene. Gud ødela byen med ild og svovel på grunn av sodomittiske synder.

«likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.»  (Judas’ brev 1, 7)

Man får bare be inderlig om at Lund kommune ikke må bli blant dem som flagger for evig pine i fortapelsen.

Vidar Norberg

---

Leder fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Avisen trykkes hver måned

Abonner og les mer – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Finn Indrebø

(KOMMEBNTAR): Det tales om prestemangel i kirken, og man oppmuntrer unge til å studere teologi for å tjenestegjøre i kirken. Men det er ikke nødvendig. Her hadde kirken sogneprest Bruun og herr Mygland som prester, og det var gode prester som forkynte Ordet og selv ville leve etter det. Og det må vi vel si er forbilledlig. Det er jo heller ingen som har påvist at disse prestene er vranglærere ut fra Bibelen og bekjennelsen. Men disse to prestene hadde sin samvittighet bundet til Guds Ord og lærte derfor at bare menn skal være hyrder i menigheten. Men det var altså en så stor vranglære mot tidsånden i kirken at biskopene og media fikk mer eller mindre presset dem vekk som prester i kirken.

Det er trist at slike gode troende prester ikke får være prester i kirken, der hvor det påberopes at takhøyden er meget stor. Ja, der det til og med gis rom for forkynnelse som strider helt klart mot det Bibelen sier. Skulle det ikke være slik i kirken, at vi ville støtte slike gode prester, som holdt seg til Skriften og bekjennelsen? Eller er vi alle mer eller mindre likegyldige overfor slike prester – og så vil vi ha dem vekk? Da er det lite konfrontasjon mot synden, verden og vår onde natur, som djevelen spiller førstefiolin på. Nå er vi kommet dit hen at vi må be for disse gode prester, at de må bli kalt til menigheter der en forlanger at Ordet skal bli forkynt klart og rent, og sakramentene rett forvaltet, slik at de ikke mister sitt kall og den nådegave Gud har gitt dem, og som enhver menighet har bruk for, slik at de får være til ære for Gud og mennesker, disse gode prester.

Av Vidar Norberg

Feminisme, homofiles rettigheter og tostatsløsning fører til nærmere samarbeid mellom Sveriges utenriksminister Ann Linde og Israels utenriksminister Yair Lapid. Den svenske utenriksministeren var på besøk i Israel og de PLO-kontrollerte områdene av Judea og Samaria fra 18. til 19. oktober 2021.

Det ble iskaldt mellom Sverige og Israel etter at tidligere utenriksminister Margot Wallström sørget for at Sveriges regjering i oktober 2014 anerkjente en palestina-arabisk stat i Israel. Israel kalte hjem sin ambassadør i Stockholm. Siden har det vært kulde mellom de to land. Wallström ble i 2016 erklært uønsket i Israel.

Felles ideologi

Den 12. juli fortalte Yair Lapid i Brüssel at han støtter en tostatsløsning. Det førte ifølge meldingene til at Ann Linde tok kontakt. 20. september snakket de sammen på telefon og ble enige om å møtes i Israel. Ann Linde har vært flere ganger i Israel, både som handelsminister og privat.

–Jeg har lært at også Lapid er en kjemper for kvinners rettigheter og er utenriksminister i en feministregjering som har en feministisk utenrikspolitikk. Jeg ser for meg enda mer samarbeid. Vi ønsker også å beskytte og fremme rettighetene for LHTBI-folk, sa Linde på en pressekonferanse i Jerusalem den 18. oktober.

–Jeg understreker at Sveriges syn på konflikten mellom Israel og Palestina ikke er endret. Vi vil se en fremforhandlet tostatsløsning som gjør slutt på vold og konflikt og leder til at Israel og Palestina kan leve side om side i fred og sikkerhet, sa Linde.

Antisemittisme

Ann Linde og Yair Lapid var også enige om å bekjempe antisemittisme.

Det var den svenske diplomaten Raoul Wallenberg som reddet Yair Lapids far, Tommy Lapid, og mormor fra holocaust. Med seg til Israel hadde Linde flere lister over jøder som ble reddet av Wallenberg. Blant dem var Yair Lapids far. Dagens Nyheter skrev at Lapid ble rørt over listene.

Ann Linde besøkte også holocaustmuseet Yad Vashem hvor hun la ned en krans på minnesmerket. Sverige arrangerte nylig Malmö-konferansen om jødeutryddelsen. Ifølge Sveriges Radio skal dette ha gitt Sverige større troverdighet i Israel.

Lapid sa at venner ikke må være enige om alt. Han mente at man nå begynner på en ny side i forholdet mellom Israel og Sverige.

–Det har vært et mål å normalisere forbindelsen til Israel. Nå har det lyktes. Det er jeg glad for, sa Linde, ifølge Sveriges Radio.

Hun møtte også Israels president Isaac Herzog.

Sveriges ambassade i Israel markerer i år at Sverige har 70 års diplomatisk nærvær i Israel.

Linde i «Palestina»

På Ann Lindes program sto også møte med palestina-arabiske ledere.

–Jeg har akkurat kommet til Palestina. Jeg er glad for å være på mitt første besøk som utenriksminister i «Palestina», skrev Linde på Twitter.

Hun fortalte videre at det var en fornøyelse å utveksle synspunkter med statsminister Mohammad Ibrahim Shtayyeh, og hun likte det hyggelige møtet med sin kollega, utenriksminister Riyad Malki.

–Jeg var glad over å møte Mahmoud Abbas og å bekrefte de eksellente forbindelsene. Vi hadde fokus på å fremme prosessen for en tostatsløsning. Jeg bekreftet også vår støtte til å holde en nasjonale valg, inkludert i «Øst-Jerusalem», skrev Ann Linde på Twitter.

Saken er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned

Abonner og les mer – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Åtte amerikanere kom i 2007 fra området rundt Chicago i Illinois i USA til Kautokeino for å være med på å utvide Den lutherske kirke i Kautokeino (Kvitkirka). De fikk også stifte bekjentskap med samisk kultur. Blant annet så de hvordan man røyker reinkjøtt i lavvo.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» Heb 4:12–13

Det er bare Guds ord som kan vekke deg til sann syndserkjennelse og gjenføde deg til et nytt liv i troen på Jesus. Ordet alene er det vekkelsesmiddel som rammer samvittigheten slik at du får en «tilstoppet munn» og må rope til Gud om frelse for din sjel.

Guds ord kalles «Åndens sverd» (Ef 6:17). Det er Den Hellige Ånd som svinger sverdet, og Han vet nøyaktig å ramme hjerte og samvittighet. Da kommer du og jeg på tiltalebenken og må stå til rette for alle våre synder.

Ordet kommer til oss som lov og evangelium. Loven er Gud i Hans anklage og dom. Å møte loven er å møte Gud i Hans hellighet og vrede. Evangeliet er Gud i Hans tilgivelse og nåde. I sin hellighet vil Gud dømme synderen og støte ham bort fra seg for evig. I sin kjærlighet vil Gud elske synderen og ta ham inn i sitt samfunn. Evangeliet er en levende «røst» som taler om hva det kostet Gud å «knuse» sin egen, enbårne Sønn på korset, i ditt og mitt sted.

Tro ikke at Bibelen bare taler om noe som skjedde langt borte, for lenge siden. Ta den fram og les, den har et bud til deg – nå!

Artikkelen er fra bladet Lov og Evangelium nummer 7

Av John Skåland

Johan Henrik Jørgensen har i svært mange år vært en meget kjent og aktet bibellærer, ikke minst i Karmel-sammenheng. Han har bidratt på utallige Karmel-stevner og ofte med bibelstudier til KARMEL ISRAEL-NYTT. Han var også med Karmel i Per Faye-Hansen sin tid. Nå er han blitt 88 år gammel og bor fortsatt i sin  vakre bolig ute i Høvåg ved Kristiansand sammen med sin kone Astrid.

En fin sommerdag i august avla KARMEL dem et besøk. Vi ble hyggelig mottatt ute i hagen med kaffe, hjemmelagde smørbrød og kaker. Ekteparet bor ved sjøen ikke langt fra Gamle Hellesund.

–Her ute i hagen hadde vi ofte møter med forskjellige talere som Rolf Svindland, Per Faye-Hansen og andre. Folk var interessert i det bibelske, og det samlet seg mange.

–Nesten hele livet har jeg bodd på dette stedet. Jeg husker fra oppveksten at jeg knapt hadde vært lenger enn til nabogårdene. Jeg var temmelig stor da jeg første gang var med mor til byen Kristiansand. Turen gikk som regel med den gamle rutebåten som tok med folk fra alle de små stedene og inn til byen. Om ettermiddagen gikk båten samme vei tilbake.

–I mine tidlige år tjente vi penger ved å plukke blomster her ute. Blomstene husker jeg ble buntet sammen og tatt med til byen for salg. Etter hvert hadde jeg så mye penger, at jeg gikk inn på en bokhandel for å kjøpe Snorres saga. Dessverre var denne helt utsolgt, og det endte med at jeg kom hjem med et eksemplar av Asbjørnsen og Moe sine folkeeventyr. Denne boka var riktignok svart som Snorre og Bibelen, men det var likevel ikke min store interesse. Med årene ble det utelukkende Bibelen som ble mitt livs interesse og gleden av å trenge dypere inn i Guds Ord.

Jørgensen har mye å fortelle. Han tar KARMEL med inn i huset til sitt bibelstudierom. Her er mange bøker foruten Bibelen. Plansjer og oppstillinger viser resultater av et langt liv med bibelstudier. Han viser oppstilling over 1. Mosebok og Johannes’ åpenbaring – og likheter og kronologi mellom disse to. En skisse over «Kristi domstol» legges fram sammen med skisser som viser Daniels 70 åruker og oversikt over Johannes’ åpenbaring.

Han tar fram en bok av den kjente bibellærer og doktor Dr. Martin R. De Haan.

–Denne mannen er selv lege og har derfor førstehånds kjennskap til blodet. De Haan skriver hvordan blodet i et foster kun har blod fra mannens sæd – intet fra sin mor. Med tanke på Jesus som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd i Marias liv – så var Jesus helt ren uten synd eller noe besmittet. Hadde Han hatt blod fra Maria, ville dette blodet vært besmittet av arvesynden, sier Jørgensen.

Rommet er fylt av bøker fra Spurgeon,  Larkin og mange andre forfattere. Det er tydelig at Jørgensen har lest mye, også fra andre kjente bibelgranskere.

Det er berikende å lytte til Johan Henrik. Han sitter inne med en enorm kunnskap ikke minst om det profetiske ord.

På spørsmål fra KARMEL om han tror opprykkelsen skjer snart, svarer han:

–Jeg tror det kan skje når som helst. Utviklingen i kristenheten og i verden tilsier et snarlig skifte i tid.

Jørgensen avslutter med å liste opp de studier han har gjort de senere år:

«1994: Misjon blant jøder, 1997: Guds pakter med Israel, 1997: Han som forfører hele verden,

2000: Oppstandelsene og dommene, 2001: Er ikke sjelen udødelig, 2001: Juda og Israel. Er de ti stammer tapt? 2002: De siste ting: Det som heretter skal skje, 2003: Jesus, den store Profeten, Ypperstepresten og Kongen, 2004: Bruden, Brudgommen og Bryllupet, 2005: Vekter, hvor langt på natt, 2006: Dyret og skjøgen, 2007: Komme ditt rike, 2008: Apostlenes lære – Paulus’s lære, 2009: Messias i GT.»

Saken er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – Abonner og les mer – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il