Bjarne O. Weider overtok i 1961 som rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar etter professor Carl Fr. Wisløff.  I 1969 ble Weider utnevnt til biskop i Sør-Hålogaland. Han ble den siste biskopen i Bodø som ikke ordinerte kvinner.

Kristian Nilsen på Nervei i Langfjorden er en ivrig leser av KARMEL ISRAEL-NYTT –Når avisene kommer, leser jeg alltid Karmel først. Karmel er viktigst, forteller Nilsen.

Karmel er inne i sin 76. årgang. Avisen har skrevet om Israel siden før staten ble etablert. Der er det også artikler fra den jødiske verden og bibelske artikler. KARMEL har vært til stede på arrangementer med alt fra Vladimir Putin til Donald Trump og Benjamin Netanyahu. Avisen har også dekket flere av Israels kriger. Opp gjennom årene har KARMEL vært tett på nybyggerbevegelsen i Judea og Samaria. Karmel har kontor i Israels hovedstad Jerusalem, men trykkes i Norge. Redaktøren er fra Mehamn. Karmel utkommer én gang i måneden. Noen av nyhetene fra papiravisen legges også ut på nettsiden Karmel.net.

–Siden Kristian er en ivrig leser av Karmel, spurte jeg om å få ta et bilde av ham med Karmel. Det fikk jeg, forteller Ola Hetland.

Han og kona Marit Nelly Hetland fra Moi var på familiebesøk hos Anna og Kristian Nilsen på Nervei.

–I år hadde vi gleden av å besøke Finnmark og Nervei.

Ekteparet kunne kjøre av fra fylkesvei 888. Den er kjent fra trafikkmeldingene fordi den så ofte er stengt eller kolonnekjørt vinterstid. Fra denne veien kan man ta av og kjøre på en privat vei ned til Nervei. Veien er bygget av folket selv i Nervei veilag og stenges når vinteren kommer. I 2020 satte vegvesenet opp skilt som pekte til Nervei eller Njereveadji som det kalles på samisk. Skiltingen var en seier som vakte oppsikt i lokal presse og kringkasting.

Nervei er en bygd med godt over 30 mennesker, ifølge nettsider. For å komme dit med båt begynner man innseilingen i Tanafjorden, seiler forbi Hopsfjorden og kommer til Langfjorden. Det går også rutebåt fra Skjånes.

I gamle dager hentet folk varer på eksepdisjonskaia før de dro inn til Laggo for å fiske laks i Langfjordelva. Nå er det ikke butikk på kaia.

Det er flere fiskebåter som driver fiske på Langfjorden og Hopsfjorden. Der får man også noe kongekrabbe.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL

Les mer – Abonner på KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Livet på jorden er en meget alvorlig sak. For det er her du bestemmer hvor du skal tilbringe evigheten. På den er det to utganger. Himmel eller helvete.

Valget kan bare gjøres mens du er på jorden. Dersom du ikke har tatt et valg for Jesus, går du automatisk til evig pine og tenners gnidsel. Det er en straffedom som aldri opphører. Det er mens du lever på denne jord du må velge. Det er en himmel å vinne og et helvete å unnfly.

Alle mennesker er syndere. Bibelen sier at «Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste.» (Rom 3, 10) «Alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom 3, 23) «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 6, 23)

Det er en hard virkelighet å være født synder. Men Bibelen sier: «Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud og tro på meg!» (Joh. 14, 1). «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst du og ditt hus!» (Ap.gj 16, 31)

Guds gave er et evig liv for den som kommer til Jesus. Føler du behov for tilgivelse og nåde fra Gud. Da kan du be en bønn til Jesus om at Han må tilgi deg alle dine synder. Da vil Jesus gjøre det. Han kaster alle dine synder i glemselens hav.

Bibelen sier videre:

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjerte tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For hver den som påkaller Ham, skal bli frelst.» (Rom. 10, 9–10 og 13)

Gud kaller deg til tro og omvendelse. Og det står om hvor du skal tilbringe evigheten.

Du er innbudt til bryllup i himlen
du er ønsket velkommen av Gud
Å – så riv deg da løs ifra vrimlen
Kom i dag når Han sender deg bud

Du er innbudt til bryllup i himlen
Det er du som skal være Hans brud
La Han rive deg løs ifra vrimlen
Kom idag når Han sender deg bud

Alt er ferdig – i himlen de venter
Hør – de venter – de venter på deg
Snart så kommer Han selv ned og henter
De som går på den himmelske vei

Hør min venn – si meg – hva vil du svare
Nå når budet fra himlen deg når
Vil du gjøre deg rede og fare
Svar ja – nå når kallet du får

Av Vidar Norberg

Da Israels hittil største skogbrann nærmet seg mentalsykehuset Eitanim utenfor Jerusalem, oppfordret Pinsebevegelsens arbeid i Israel til bønn. Ilden dreide bort like før sykehus og mange års norsk dugnadsarbeid skulle blitt ildens rov. Daglig leder Jarle Sortland i «Hjerte for Israel» sier at Gud hører bønn.

–Vi så nyhetene og la ut bønnebegjær allerede tidlig søndag kveld på vår Facebook-side. Vi fikk en enorm respons og nådde over 15.000 med oppropet. Etterpå kunne vi fortelle at alle bygningene var like hele. Gud hører bønn og svarer på bønn, skriver leder Jarle Sortland i Hjerte for Israel – Pinsebevegelsens arbeid i Israel.

David Batut har i mange år vært bindeledd mellom Pinsebevegelsen i Norge og Eitanim. Han forteller at det var en dramatisk brann. Og det var nære på at brannen spredte seg til sykehus og fire trehus som er bygget av norske volontører.

–Jeg var ikke til stede under brannen. Etter det jeg hører, var det også et helikopter som ble satt inn for å evakuere folk. Helikopteret kan ta opp til 50 personer, sier Batut.

David Batut forteller at han har samarbeidet med Pinsebevegelsen i Norge helt siden Finn Arne Austdal etablerte arbeidet for rundt 30 år siden.

–Jeg er blitt pensjonist, men er fortsatt i arbeid som bindeledd mellom norske volontører.

Dramatisk brann

I all hast ble 156 pasienter og ansatte evakuert fra mentalsykehuset Eitanim utenfor Jerusalem søndag 15. august, skrev israelsk presse.

Politisjef Kobi Yaakobi fortalte til fjernsynskanal «Channel 13» om det dramatiske infernoet av ild og røyk som nærmet seg Eitanim med stab og pasienter.

En sikkerhetsvakt på Eitanim fortalte at veien var den eneste mulighet for å komme seg bort. Politisjefen ga beskjed om at veien må holdes åpen, selv om brannvesenet anbefalte at den ble stengt.

Han ga sin sjåfør ordre om å kjøre til Eitanim. Den sterke røyken gjorde at det ikke var sikt mer enn en halv meter. Det minnet ham om storbrannen i Haifa som kostet 37 fengselskadetter og sjåføren livet fordi de ikke fikk snudd bussen. Tre politimenn som forsøkte å redde bussen, omkom også.

–Hele området her er fylt med røyk. Ilden vil nå folk innen ett minutt. Vi må handle raskt. Jeg sender ut folk med bilene. Vi kan ikke vente på en buss, sa Yaakobi i sambandssystemet.

–Inne var hospitalet fullt av røyk. Alt var et kaos. Stab og pasienter ropte, fortale Dvir Tamim fra politienheten Yasam.

–De lå på gulvet, og jeg måtte få dem inn i bilene. Noen nektet, og jeg måtte bruke makt. De forsto ikke hvorfor vi kom for å evakuere dem, sa Yaakobi.

Leder Gadi Lubin ved Eitanim takket Yaakobi og fortalte til Channel 13 at hans bidrag til en lykkelig evakuering var veldig, veldig betydningsfullt.

---

---

---

Skogen brant som en atomsky

Israels hittil største skogbrann rammet Jerusalem og sendte en voldsom røyksopp til værs. Det minnet kanskje litt om en atombombe som eksploderer. Solen ble rød før den forsvant i dunkle skyer av røyk søndag ettermiddag den 15. august 2021.

Rundt 60–70 brannlag og 12 fly og helikopter ble sendt inn. Sivilforsvaret ble også satt inn i slukningsarbeidet. Minst ti tusen mennesker ble evakuert fra de seks stedene Beit Meir, Ksalon, Ramat Raziel, Shoresh, Sho’eva og Givat Ye’arim.

Brannen flammet opp igjen mandag 16. august. Forsvaret sendte fire helikopter for å hjelpe brannmannskapene. Strømmen ble kuttet i områder som var truet mandag ettermiddag. Ifølge Jerusalem Post brant det på over hundre steder. Brannmannskapene evakuerte folk fra Sho’eva, Givat Ye’arim, Kibbutz Tzova, Ein Rafa og Ein Nakuba.

På et tidspunkt var det fare for at ilden ville spre seg og ramme det store sykehuset Hadassah utenfor Jerusalem. Israel ba om internasjonal hjelp til å slukke de mange skogbrannene. Utenriksdepartementet  i Jerusalem sendte forespørsler til land rundt Middelhavet, blant annet Hellas, Kypros, Italia og Frankrike. Det var spesielt behov for brannslukningsfly. Både Hellas, Kypros og Jordan lovet å sende hjelp. Men tirsdag var det klart at utenlandsk hjelp ikke var nødvendig. Hadassa sykehus ble ikke rammet.

Den enorme brannen som raste fra søndag 15. august til tirsdag, ødela rundt 25.000 dunam (1 dunam er cirka ett mål) eller 6.200 acre. Til sammenligning ble rundt 24.000 dunam ødelagt under storbrannen i Haifa i desember 2010. Brannen i Jerusalems skoger var ifølge avisen Hamodia den største skogbrannen i Israel historie.

Den store brannen startet søndag nær Beit Meir. Lederen for Israels brann- og redningstjeneste, Dedi Simchi, fastslo at brannene skyldtes menneskelig aktivitet. 

–Vi vet ikke om det skyldes uaktsomhet eller ildspåsettelse, sa  Simchi ifølge avisen Hamodia.

Brannen startet i et område hvor det vanligvis ikke er turgåere. Satellittbilder som nettstedet Ynet fikk fra NASA, viste at skogbrannen startet på tre steder samtidig. Dette bekrefter den tidligere antakelsen om at en av de største skogbrannene i Israels historie skyldtes mennesker. Det er rundt fire kilometer mellom de tre stedene hvor brannene startet. De ligger alle nær Beit Meir, Sho’eva, Ramat Raziel og Givar Ye’arim som ble hardt rammet. 

Varmt vær, tørke og sterk vind satte fart på ilden.

Les flere saker i papirutgaven av KARMEL

KARMEL trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Hans Erik Nissen

«Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Jes 43:21

Skal Guds ord bli til hjelp, er det ikke nok at du forstår det. Du må også tro det Herren har sagt. Når Gud forsikrer at Han ikke kommer dine synder i hu, skal du ta til deg dette vidunderlige budskapet.

Vi er tilbøyelige til å mene at vi ikke kan være vantro hvis vi ikke avviser Herrens ord. Men det er galt. Møter du det ikke med tro og tillit, er du en vantro. Tar du ikke imot Ordet, blir det deg ikke til frelse, men til dom.

Å høre Guds ord virker enten til forherdelse eller liv. Det gjelder også Hans største og herligste løfter. Mange blir forherdet når de hører at Gud ikke kommer deres synder i hu. De kan høre og høre, men de fatter ingenting. Guds ord blir uten frukt. Det blir ikke tatt imot. Derfor skaper det heller ikke glede.

Når Gud har sagt at Han ikke kommer dine synder i hu, er det synd mot Ham om du ikke stoler på det. Ja, det blir å stemple Ham som upålitelig. Det skal du ikke gjøre. La i stedet dette herlige Ordet bære frigjøringen inn i ditt hjerte! Herren har løst deg fra alt det du har gjort.

I stedet har Han tilregnet deg alt det Jesus har gjort. Derfor skal du ikke bli forferdet når minnene om synden dukker opp. Du skal ikke gi deg over til dem og spørre hvordan det skal gå deg for Guds domstol. I stedet skal du holde deg til Guds ord. Du skal si til deg selv at det som Gud ikke lenger husker, vil ikke du heller tenke på.

Gud har glemt det Han har kastet bak sin rygg. Derfor skal du også gjøre det. Hør derimot det Herren alltid husker: «Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.»

Herren kjenner deg som en synder, som er tegnet i din forsoners hender. Jesu naglemerkede hender vitner om at det er gjort opp for alle dine synder. Jesus møtte dem på Golgata. Derfor skal du ikke møte dem. Herren kommer deg i møte med nåde.

Artikkelen er fra bladet Lov og Evangelium

Fra andaktsboken «Ett er nødvendig»,
Lunde Forlag, 1989

Av Olav Berg Lyngmo

Da vi flyttet til Lakselv og Finnmark i 1980, fikk vi mange venner. Flere av dem er omtalt i tidligere innlegg. 

Sokneprest Osvald Olsen Elvenes (1910–1978) var født i Torskefjord i Lebesby og var prest i Porsanger (tidligere kommunenavn var Kistrand) i 30 år, fra 1947 til 1977. Han hadde nære slektninger her i nabobygda ved Bjerkvik. Elvenes var av den «gamle skole» som ikke kjempet for revisjon, fornyelse og forandringer. Han holdt fast på Bibelen som Guds Ord, og han benyttet like gjerne Gamle Landstads Salmebok selv om Landstads reviderte ble innført i Dnk i 1920 (1924). Derfor var de gammeltroende tilfredse med sin gamle sokneprest. De kom alltid til en velkjent liturgi og en kjent salmebok. Den gamle interimskirken eller kirkebrakka på Ildskog i Lakselv ble benyttet av Dnk frem til ca. 1963. Senere ble bygningen benyttet til forsamlingshus. Der brukte man Gamle Landstad ennå i 1980. To av dem på bildet fra Ildskog bodde i Lakselv. Det var Peder Eriksen og Erling Salamonsen. Vi ser tilbake på oppholdet i Lakselv med glede og takknemlighet. 

Da ny liturgi ble tvangsinnført i Dnk, fra 1. søndag i advent 1977, og Gamle Landstads Salmebok ble fjernet mange steder, var det mange gammeltroende som ikke lenger følte seg hjemme i Dnk. De søkte mer til samlinger utenom prestenes gudstjenester.

Nils Heie var sokneprest i Nordkapp i tiden 1973–1980. Sammen med menighetsrådet i Nordkapp klarte han å beholde 1920-liturgien. Det var mange i menigheten glade for, men ikke alle prestekolleger! Sistnevnte liturgi ble benyttet også i min tid i Nordkapp. Da Gjesvær ble overflyttet fra Måsøy til Nordkapp prestegjeld på 1980-tallet, gikk man derfor tilbake til den gamle liturgien i Gjesvær. Var det noen som trodde at ny liturgi skulle medføre større kirkesøkning? Langt derifra! Flere steder avtar kirkesøkningen etter hvert som folk i søndagsmenigheten blir borte, og nye prestepåfunn kommer inn! De siste årene har Den norske kirke vært et synkende skip!

Gudstjenestene i Kamøyvær!

Noe av det jeg husker best fra Magerøya, var gudstjenestene i Kamøyvær forsamlingshus. Dit var jeg alltid velkommen! Det ble sagt: «Kom gjerne på ettermiddagstid! Da har vi kaffeservering!» To av tjenerne i Kamøyvær, Erling Brynjulfsen og Alvin Wöhni, var også med i Nordkapp menighetsråd. Den tredje av tjenerne var Karl («Kalle») Nilsen (1927–2014). Han var den faste forsanger i Kamøyvær, og salmeboken var Gamle Landstads salmebok! Kalle besøkte oss flere ganger i Kautokeino. 

Det ble varig vennskap med Erling Salamonsen og hans familie. To andre som vi fikk ekstra god kontakt med i nordkapptiden, var Hjalmar Ekhorn og Oskar Pedersen (1915–1999) fra Kjøllefjord. Hjalmar døde 18. november 1986, samme dag som vi flyttet ut av Nordkapp prestegård. Oskar er dessverre ikke med på noen av de vedlagte bilder. Han og hans kone var også innom oss i Kautokeino. Nå er det bare de gode minner tilbake!