Oppbyggelse

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til – mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.» 2Sam 22:3

Mange av Guds menn var omgitt av fiender. David var en av dem. Filistrenes angrep var stadig til bekymring og engstelse. Kong Saul sto ham etter livet. Da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd, stemte han i lovsangen i andre Samuelsbok 22. Her beskriver han all nøden og fiendene som var for sterke for ham. Det var som om dødens bølger omspente ham. Men midt i dette mørket søker han tilflukt hos Herren og sier:

«Ja, du er mitt lys, Herre. Herren oppklarer mitt mørke» (v. 29). David fant sin trøst i at Herren frelser de «elendige» og at han «gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid» (v. 51).

Salmen handler om mer enn David. Den peker på grunnlaget for all sann trøst: den Salvede, han som er et «frelsens horn» til evig tid. Helt fra Mose tid var det opprettet fristeder som de anklagede kunne springe til. Ved å gripe fatt i hornene på sonofferalteret, sto flyktningen under Guds frelsende nåde.

Budskapet gjelder også Guds barn i dag, omgitt av krig og angrep fra djevelen og verden (utenfra) og kjødet (innenfra). Jesus er det alterhorn du kan søke tilflukt hos. «Han er skjold for alle dem som setter sin lit til ham» (v. 31).

Artikkelen var første gang trykket i Lov og Evangelium

www.nll.no

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Interessen for kirkehistorie og samisk språk i nord gjorde at tjenesten ble i Finnmark. Det var også en kjent sak at Den gamle norske kirke (Dnk) i de to nordligste fylker svært ofte måtte ty til feltprester på grunn av prestemangel. Nå kan man derimot bli prester nesten uten skolering, sammenlignet med gamle dager. I min tid var studietiden og praktikum satt opp til en varighet på syv og et halvt år. Mitt beste praktikum som virkelig var verdifullt, hadde jeg hos gamle prester i nord. Det var visstnok etter at Gunnar Stålsett (Sp) ble Oslos biskop etter en politisk «hestehandel» i Bondevik regjeringen i mars 1998, at utdannelsen til prester i Dnk ble kraftig redusert. 

Det mest verdifulle da vi bodde i Lakselv, var tjenesten utenom Forsvaret, særlig i Karasjok og Porsanger. Det var gudstjenester og kasualia. Det skulle senere bli fast tjeneste i Nordkapp. Den lengste og rikeste tiden ble i Kautokeino, stedet jeg fortsatt besøker. Der har Skriften og Den evangelisk-lutherske bekjennelse vært grunnfestet nesten frem til i dag. Etter hvert som de gamle går bort, blir søndagsmenigheten mindre. Dnk og Samisk Kirkeråd er blitt mer liberale etter hvert. Det blir sikkert verre! Hvis en person søker på en prestestilling og er politisk korrekt, blir søkeren tilsatt. I gamle dager var det en teologisk kandidat som fornektet jomfrufødselen. Kandidaten ble dermed ikke ordinert av en bibeltro biskop. Kandidaten ventet bare til ledelsen i Dnk ble liberalisert, så ble han ordinert, og vedkommende er fortsatt i tjeneste i Dnk.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR): Sett deg ned med Bibelen og fryd deg over alle profetiske løftene som oppfylles i vår tid. Det styrker deg i troen og håpet. Glem ikke at Bibelen pålegger oss å skjønne oss på TIDEN. Både folkene i 1. Krøn. 12, 32, – av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; –» var slikt folk. De kom til David på flukt for Saul. Glem heller ikke at Jesus refset fariseerne fordi de ikke ut fra profetiene så at det var Jesus de hadde foran seg. Paulus minner om det samme i Rom. 13, 11: «Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; –» Og nok en sak. Ordet sier i Sakarias 3, 7 at Gud har åpenbart oss alt som skal skje, og profetene gjorde det vi skal gjøre – ransake Skriftene som du kan lese om det i 1. Peter. 1.

Men så til Ordene hos Esaias som har gledet meg nå noen dager.  De står i kapittel 49, og vi bør gjøre som profeten, Guds trette tjener, starter med:

«Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.  2 Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult mig i sin hånds skygge; Han har gjort mig til en blank pil og gjemt mig i sitt kogger.  3 Og Han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet.  4 Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet mig trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft; men min rett er allikevel hos Herren, og min lønn hos min Gud.»

Neida, det var langt fra forgjeves.

«5 Og nu sier Herren, som fra mors liv har dannet mig til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og samle Israel for Ham, og jeg er æret i Herrens øine, og min Gud er blitt min styrke – 6 Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.»

Riktignok sagt ca. 750 år f.Kr. – men sanne og veldige Ord om når Gud samler Sitt folk «forat min frelse må nå til jordens ende.» Merk deg og gled deg ved at det er dette som er hensikten med samlingen vi ser i dag. Merk deg særlig det lille FORAT. Derfor raser verden og satan.

Så lever denne vidunderlige profeten seg inn i Jesus på korset – Israels gjenløser

«7 Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til Ham som er foraktet av hver sjel, til Ham som vekker folks avsky, til Ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig.» Nå er tiden kommet og de forstår!

Nå er tiden inne for en ny paktslutning med jødene

«8 Så sier Herren: På den tid som behager mig, bønnhører jeg dig, og på frelsens dag hjelper jeg dig, og jeg vil bevare dig og gjøre dig til en pakt for folket, forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder 9 og si til de fangne: Gå ut! – til dem som er i mørket: Kom frem! På veiene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem. 10 De skal ikke sulte og ikke tørste, og hverken det glødende sandhav eller solen skal skade dem; for Han som forbarmer sig over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell, 11 og jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine ryddede veier skal bygges høiere.»

Godt 5 millioner er kommet — og minst 6 millioner til kommer. Herren trøster nå

«12 Se, de kommer langt borte fra, nogen fra nord og nogen fra vest og nogen fra Sinims land. 13 Juble, I himler, og fryd dig, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer Han sig.»

Jødene klager – forståelig nok, men ikke «Jeg er» – sårmerkene minner Ham

«14 Sion sa: Herren har forlatt mig, Herren har glemt mig. 15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig. 16 Se, I begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig.»

Nå samler «Jeg er» jødene for siste gang

«17 Dine barn kommer i hast; de som brøt dig ned og ødela dig, de skal dra bort fra dig. 18 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre dig dem alle sammen som en prydelse og binde dem om dig lik bruden; 19 for dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land – sannelig, nu skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. 20 Ennu skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for mig; flytt dig, så jeg kan få bo her! 21 Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født mig disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse?»

Pass dere – dere hedningefolk  –  ikke klokt å slåss med «Jakobs Veldige din gjenløser.»

«22 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene, og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen. 23 Og konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal kaste sig på sitt ansikt til jorden for dig, og dine føtters støv skal de slikke, og du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som bier efter mig, ikke skal bli til skamme. 24 Kan vel nogen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra den som de med rette tilhører? / 25 Ja! For så sier Herren: Både skal fangene tas fra kjempen, og voldsmannens hærfang slippe unda, og med din motpart vil jeg gå i rette, og dine barn vil jeg frelse. 26 Og jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druesaft; og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, Jakobs Veldige din gjenløser.»

* * *

Les gjerne også Ap.gj. 15 v. 13 ff., og Rom. 11 – og har du litt tid til overs, så klikk deg inn på www.Kommentar-Avisa.no og la deg informere om de «To hovedlinjer…» Slik oversikt i Bibelsk lys er godt å ha med seg i disse tider.

Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no

Rotsund kapell er en langkirke fra 1932 på Rotsund i Nordreisa kommune i Troms og Finnmark fylke. Kirken har 240 plasser. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Vidar Norberg

(NYTT): Eli Schussheim i organisasjonen Efrat i Jerusalem er død. I hans tid reddet Efrat nesten 80.000 barn fra abortdøden.

I et tidligere intervju fortalte han at abort er hovedårsaken til at mennesker mister livet over hele verden. Han sa at det er som en epidemi. Millioner av mennesker dør.

Hvert år mister 40.000 livet i abortdød i Israel. Det er ifølge Efrat 19.543 kvinner som søker abortnemndene om abort. 99,2 prosent av søknadene blir innvilget. I tillegg er det 20.000 illegale aborter i Israel.

Under intervjuet med spratt Schussheim opp og hentet en bunke røde skjemaer. Alle var fra obligatoriske konsultasjoner i abortnemder. De var undertegnet av en sosialarbeider og to leger.

–Dette er dødsdommene, sa Schussheim og tårene kom frem.

Han ville hjelpe kvinnene til å bære frem barnet. Efrat gav dem ikke penger, men praktisk støtte til vordende mødre som engstet seg for hvordan de skulle klare ansvaret for barnet. Kvinnene fikk barnevogn, lekegrind og pakker med alt fra barnemat til fødevarer for påsken, bleier, og klær. Ikke bare én pakke, men én pakke i måneden i 24 måneder. 78.527 kvinner tok imot tilbudet. Dette er de barna som Eli Schussheim reddet sammen med 3000 volontører som trodde på oppdraget om å redde barna i mors liv. I tillegg kan hans foredrag, intervjuer og brosjyrer ha avverget mange fosterdrap.

Eli Schussheim ble født i 1941. Hans foreldre flyktet fra holocaust i Polen til Argentina. De mistet resten av familien.

Han var en dypt religiøs jøde. I Argentina ville han to ganger avslutte legestudiene dersom han måtte ta eksamen på sabbaten. Begge ganger fikk han dispensasjon. 

Schussheim giftet seg i 1957 med Shoshana. De var gift i 57 år.  De nygifte åpnet en legeklinikk. De bestemte seg for å emigrere til Israel. Her fikk han arbeid ved sykehuset Shaare Zedek. Under seksdagerskrigen i 1967 arbeidet han i Forsvarets sanitetstjeneste. I yom kippur-krigen var Schussheim leder for et feltsykehus og behandlet mange sårede soldater. Mirakuløst ble hans eget liv også reddet. Han arbeidet også ved Hadassa-sykehuset. Og Schussheim var lege for samtidens store rabbinere og medlemmer av Knesset.

Det var en nøktern mann som samlet inn penger til Efrat. Han reiste ikke på bussinesklasse. Da en rik mann ville bygge et stort og fint bygg for Efrat, ba Schussheim om penger til arbeidet og fikk dem. Under koronapandemien lånte de penger. Forespørslene om hjelp økte med 60 prosent.

Etter å ha ledet morgenbønnen på sabbaten, fikk Eli Shcussheim slag. Han døde den 9. juni. I en pressemelding sto det skrevet at hans sjel vendte tilbake til hans skaper.

–Uansett hva jeg gir til Efrat, føler jeg at organisasjonen gir meg mangfoldig tilbake. Og så er det den gleden jeg får fra Efrat hver dag når jeg ser nyheten om en fødselsattest. Det er ingen større tilfredsstillelse. Jeg ville ikke bytte for milliarder, sa Eli Schussheim.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Dette var Peters klare vitnesbyrd. Disiplene vitnet ikke om seg selv, sine egne tanker og gjerninger. Ikke om andres liv og virker. Heller ikke fokuserte de på sine opplevelser, som de vel mer enn noen andre kunne ha vist til. De hadde jo levd sammen med og fulgt Jesus i tre år.

«Det er Ham vi vitner om», sa Peter etter at det var skjedd et helbredelsesunder med en lam tigger. Han viste til «livets høvding». «Han som dere forrådte og fornektet». Og de vitnet om at underet med den lamme mannen, skjedde «ved troen på Jesu navn». Deres vitnesbyrd pekte på Jesus, Hans navn og gjerning. Det var dette navn som ga «styrke til denne mannen», lød vitnesbyrdet.

Det kristne vitnesbyrd handler om Jesus. Det peker på Ham. Hans ord og gjerninger, liv og offer. Det Han har gjort for oss og Hans gjerning med oss. Livet med Ham og for Ham. Den rikdom av velsignelser det er å tro på Ham, høre Hans ord og være i Hans samfunn og kall.

Ja, «det er Ham vi vitner om». Disse ord av apostelen Peter veileder og inspirerer. Vi skal si ham det etter og gjøre det til norm og standard. Et sant kristent vitnesbyrd handler om Jesus, det Han har gjort, gjør og gir. Og da må en ikke bare fortelle om egne erfaringer eller opplevelser. Men la Bibelens vitnesbyrd om Ham høres. Det viktigste er hva den forkynner om Jesus. Med vitnesbyrdet meddeler vi troen på Ordet om og fra Ham. Det er både en bekjennelseshandling og en forkynnergjerning.

Fristelsen til bare å fortelle om seg og sitt er nær. Å fylle vitnesbyrdet med det en gjør og får til. Og da helst det som lykkes, det som skinner av og vises stort og fint. Men det blir så lett et vitnesbyrd om seg selv, sin innsats og egen gjerning.

Dette apostelordet er en viktig veiledning for arbeidet i Guds rike. Misjon er å bringe vitnesbyrdet om Jesus. Det handler både om Hans budskap, omsorg med diakoni og undervisning. Men i alle disse oppgavene og for alle som står i dem, gjelder dette: «Det er Ham vi vitner om». Vitnesbyrdet om Jesus hører alltid med. Det er en kallsplikt i ethvert misjonskall, hvor det verken skal være noen tvil eller noe unntak.

Midt i en stor opplevelse og åndelig begivenhetsrik stund var det nødvendig for apostelen å understreke dette. De måtte ikke miste fokus når de fikk oppleve et helbredelsesunder, men fortsatt ha blikket på Jesus. Derfor vises det til Ham. Det ga navn og adresse for bønn og håp. I Hans navn må vi be og kan bønnesvaret skje.

Og derfor vises det til Ham, Jesus Kristus, «det Guds Lam som bærer verdens synd» og er «en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Joh. 2, 2) For at flere kan få høre og bli kjent med Ham, vår Herre og frelser. Og vende seg til Jesus i tro og bønn. «Det er Ham vi vitner om».

«I Ham er det vi lever»

Forkynn det faktum liketil:
i Ham vi rører oss, er til,
kunngjort sterkt på Areopagos *
for dommere med vantros tross.

Du vise, vær så vis og klok,
å tro, adlyd «Bøkenes bok»!
Der ser du åpenbaring skjønn:
Soning og fred gitt ved Guds Sønn.

«Det skjulte hører Herren til»,
men ditt behov, Han vise vil:
Guds redning i fra synd og dom,
som ordnet ble da Jesus kom!

Han selv gir alle liv og ånd.
Alt godt vi får av Faders hånd.
«Herre over himmel og jord»
påbyr: Omvend deg, så du tror!

Axel Remme
*Inspirert av Apost.gj. 17, 18–34.

TISHA B’AV
Markering av sørge- og fastedagen til minne om templets ødeleggelse starter i år på kvelden den 17. juli.

JØDISK NYTTÅR
Mandag 06.09.2021: Erev rosh hashana, feiringen av det jødiske nyttåret begynner ved solnedgang. Jødene går inn i det jødiske år 5782. Høytiden feires i to dager (3. Mos. 23:23–25).
Tirsdag 07.09.2021: Rosh hashana, 1. helligdag.
Onsdag: 08.09.2021: Rosh hashana, 2. helligdag, som går ut ved solnedgang.

DEN STORE FORSONINGSDAGEN
Onsdag: 15.09.2021: Erev yom kippur. Den store forsoningsdagen begynner på kvelden. Det er jødenes helligste dag. Folk faster, Ben-Gurion flyplass stenges, trafikk og medier stilner av
(3. Mos. 23:27).
Torsdag 16.09.2021: Yom kippur, fasten fortsetter til solnedgang.

LØVHYTTEFESTEN og Toraens gledesfest
Mandag 20.09.2021: Feiringen av løvhyttefesten begynner på kvelden. Festen feires i sju dager, første dag er helligdag (3. Mos. 23:34).
Tirsdag 21.09.2021: Løvhyttefesten første dag, helligdag, som går ut ved solnedgang. Løvhyttefesten fortsetter.
Mandag 27.09.2021: På kvelden starter feiringen av Toraens gledesfest, simchat Tora. Det er festen som kalles for den åttende dagen i forbindelse med feiringen av løvhyttefesten
(3. Mos. 23:36).
Tirsdag 28.09.2021: Helligdag, feiringen av simchat Tora går ut ved solnedgang.

Heljä Norberg

Oversikten er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: karmelin@netvision.net.il

Nordreisa kirke er en langkirke fra 1856 i Nordreisa kommune i Troms og Finnmark fylke. Kirken er tegnet av Christian Henrik Grosch. Den ble innviet 8. oktober 1856 av biskop Knud Gislesen. Kirken har 350 plasser. Tømmeret fra Kirkestilla eller Kirkkosuanto i Reisadalen ble fløtet ned med Reisaelva.