Oppbyggelse

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Og Herren sa til Abraham: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! (1. Mosebok 12, 1)

Det var sikkert tungt for Abraham å flytte fra landet sitt. Han var allerede blitt en mann på syttifem år. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å flytte fra heimen, gården, grenda og dem en er glad i. Men det hender en er nødt til det. Det er vel kanskje ikke noen som har opplevd dette mer smertefylt enn de som måtte evakuere sine hjem i Finnmark under siste krig. Men for disse gjaldt det livet for de fleste.

Når Gud kommer til deg i dag og sier: «Du må flytte, for landet du bor i skal ødelegges», da gjelder det ditt liv – ditt evige liv. Slik var det med Lot. Han måtte ut av Sodoma fortest mulig dersom han ikke skulle bli begravd av Herrens ildregn.

Det er mange mennesker som lever i et land som er dømt til å ødelegges. Det er det landet der Satan er herre både i landet og i innbyggernes hjerter, selv om de fleste ikke vil være ved det. Disse menneskene går undergangen i møte. Det taler Bibelen klart om. Ja, det som er verre enn undergang: En evig pine. Derfor skal der igjen ropes et varsku: «Du må flytte ut av dette landet, og det haster!» Det hender at mennesker blir beordret ut, eller advart fra å bo i sine hjem, fordi hjemmet står på farlig grunn eller at stedet trues av naturkatastrofer.

Alle som ikke er kommet inn i Guds rike her på jord, og har Jesus Kristus til konge og herre i sitt liv, bor i dette farlige landet. Det er bare en måte å bli trygg på. Det er å flytte. Men hvor hen? Gud tilbød Abraham å vise ham et nytt land. Et land der han skulle bli velsignet. Gud tilbyr og oss et rikt land. Et land som flyter av melk og honning. De som allerede har flyttet dit, kan ikke tenke seg å flytte tilbake, men prøver å overbevise andre om hvor godt de har det, og at de og må komme over.

Det er et interessant land. Et land der en hver dag kan finne nye rikdommer og skatter, når en følger Gud på troens og bønnens veg lenger inn i landet. Her er og et ord til dem som er flyttet inn i løftenes land: Lev ikke i grenselandet! Det er farlig. På grensen er det så lite rikdommer å finne, og der er det så lett å forville seg over grensen til gamlelandet igjen. Djevelen er og særlig aktiv her for å lokke Guds barn med list over til seg igjen. Nei, gå inn i landet! Inn i Guds løftes land. Der er det rikt, der er det trygt!

Bibelen forteller oss om et Himlenes rike. Dit vil de fleste. Det er bare det at skal en komme dit, må en flytte mens en er her. Flytte over fra Satans rike til Guds rike. Da vil Himmelens rikes porter stå åpne for oss når vi skal flytte over den siste landegrense.

Vent ikke til du blir 75 år. Da har du grodd så fast til landet ditt at flytteutgiftene vil bli veldig store, og det vil bli vanskelig å bryte opp. Dessuten har du ingen garanti for at du blir gammel eller syk. Flytt nå! Det har hast! Utgiftene til flyttingen må du betale selv, men oppholdet for en hel evighet i det nye landet er betalt av Jesus Kristus selv med sitt dyre legeme og blod.

For at vi skulle få visum til dette landet, måtte Gud sende sin egen Sønn julenatt til denne vår fattige verden. Men nå er alt ferdig. Innreisetillatelsen ligger der ferdig for at du skal ta den i bruk. Kan du forsmå et slikt tilbud?

Artikkelen ble først publisert i FINNMARKHILSEN i 1972.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR): Hva er pride? Ja, det sier jo navnet. Det er engelsk og betyr STOLTHET!

Setter vi dette i relasjon til den vår gamle bibelske, kristne kulturarv – slår det oss umiddelbart at dette har sitt klare motsvar i Bibelen hos Jakob: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Da har man et problem om man erkjenner det eller ikke.

Nøkkelen til Guds nåde er erkjennelse av synder og «den salige kapitulasjon» som Odd Sverre Hove en gang godt formulerte det. Det er blant annet et sammenbrudd noe lignende det Peter fikk oppleve i møtet med Jesus ved Genesaretsjøen etter sine svik. Den port er trang – og den vei er smal – ja, den er det for Gamle Adam og arvesynden som henger så fast ved oss, men den fører til livet, også det evige hos Skaperen. Da ligger det mennesket nær å glemme Gud – vende han ryggen i stolthet, Men da får man Gud imot seg sier Ordet – om man mener han ikke eksisterer med henvisning til alle slags -ismer, ideologier og en slags «viten»-skap.

Så har vi regnbuen. Et slags forsøk på å kopiere Guds regnbue som Gud satte på himmelen som et evig løfte. Men de har bare seks farger (kan dukke opp sju) – men Gud hadde sju farger i Regnbuen. Forøvrig jødenes hellige tall, mens seks tallet har en trist forbindelse og en ond sammenheng i Bibelen. Slå opp og les selv.

Og prides «regnbue» mangler fargen indigo – en farge som sies å være Kristi – Guds farge. Om den forsvant fra flagget deres ved en forglemmelse, bevisst handling – vites ikke – men er uansett betegnede.

Så får man tolke dette som man vil – eventuelt som et forsøk på bevisst opprør – men det synes absolutt som et opprør som er overstyrt av Gud. Han den allmektige har gjort det før og gjør det selvsagt i våre dager – og mot langt større karer enn de som opererer på denne arenaen.

Uansett – er dette et underlig fenomen hvor en tar et klart bibelsk symbol med sterke løfter og bruker det i en sammenheng som har klare Guds ORD MOT SEG.

Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no

Disse gamle bildene fra Olav Berg Lyngmo er fra 175-årsjubileet til Evenes kirke i 1975.

Evenes kirke ligger på stedet Evenes i Evenes kommune i Nordland. Kirken er en korskirke i tre i dansk herregårdsstil med 460 plasser. Den ble innviet i 1800.

Rundt 1250 bygde Håkon Håkonsson den første kirken i Ofoten på Evenes. En ny kirke på stedet ble bygd i 1677. Begge kirkene sto på samme sted som dagens kirke.

Inne i kirken er det flere eldre gjenstander. Den eldste er døpefonten fra 1200-tallet, og skriver seg fra den første kirke.

Kilder: Wikipedia og Evenes kommune.

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Det sies fra statistikker at det er for få barnefødsler i Norge til at vi kan være et bærekraftig folk. Dette har vi i «Ja til livet» forsøkt å gi uttrykk for ved våre arrangementer helt siden 1970-tallet.

Men det som gjør meg oppbragt når statistikker framfører sine tall om barnefødsler, er at det så å si aldri sies at det seneste året var det vel 11.000 fosterdrap her i landet. Det hadde jo gjort et bra hopp i barnefødsler om disse hadde fått lov til å leve. Men så har vi slått dem i hjel med lovens godkjennelse, og det er til og med de som vil forlenge de 12 ukene til 22 uker.

Når tid vil det gå opp for oss at Gud har skapt disse små og gitt dem livet? Han har samtidig gitt oss budet «Du skal ikke slå i hjel». Når vi slår i hjel de som skal komme etter oss, så er vi et egoistisk, barnefiendtlig folk og må bære den straff som følger med det.

Da må vi være glade for innvandrerne som kommer og overtar etter oss, fordi vi selv valgte å slå i hjel våre egne. På den måten har vi kuttet Gud og Hans bud bort og ikke brydd oss om det Han har sagt. Skjønner vi ikke ennå at vi må omvende oss og bli et folk som tar imot våre egne, til ære for Ham som gav oss dem?

Av Vidar Norberg

(NYTT): Israelerne fikk en spesiell anskuelsesundervisning av Guds ord under Gaza-krigen. I byer med arabisk-muslimsk befolkning var det opprør og pogromer mot jøder mens Hamas skjøt raketter mot Israel. I en e-post til Karmel påpekte nybyggertalsmann Motti Isaak at om Israel ikke kaster ut de fremmede, vil de bli en torn i din side.

«Men dersom dere ikke driver landets innbyggere bort foran dere, da skal de som dere lar bli tilbake av dem, bli som torner i øynene og brodder i sidene deres. Og de skal plage dere i det landet som dere bor i.» (4. Mos. 33, 55)

«…Men de skal bli til en snare for dere og en felle for dere og bli til en svøpe for deres rygg og torner i deres øyne …» (Josva 23, 12)

Knesset-medlem May Golan fra Likud-partiet gikk på talerstolen med de fem Mosebøkene som var brent i en synagoge som arabere satte i brann i Lod.

–Denne brente lukten vil konstant minne oss om våre forfedres sterke rett til dette landet. Det er et evig vitne om begivenhetene i år, ropte Golan.

Hun ble fjernet fra Knessets talerstol fordi det ikke er lov å bruke de fem Mosebøkene der, skrev Arutz 7.

Nyhetstedet fortalte at det var et dusin synagoger som ble brent av arabiske opprørere i Lod i løpet av to uker.

Det var tirsdag 11. mai 2021 at voldsomme arabiske opptøyer startet i byen Lod som har en blandet befolkning av jøder og arabere. Jerusalem Post skrev om lukten av utbrente hus, knuste vinduer, brente sikkerhetsposter og søppeldunker som var brent opp. Det gikk hardt utover bibelhøyskolen Maoz yeshiva som var en ruin etter opprøret. Ifølge rapporten ble det kastet stein og brannbomber. Biler ble angrepet. Araberne gikk mot den jødiske bydelen Nof Naveh.

Den israelske religiøse avisen Hamodia skrev at israelsk-arabisk mob skjendet en Tora-rull, angivelig for å vise sin solidaritet med Hamas. Opprørerne fór gjennom gatene og spredte ødeleggelse. Avisen skrev at opprører Musa Hasuna, (25) ble drept av en jødisk mann i Lod som fryktet for sitt liv.

Politiet kom heller ikke til åstedet, enda de var tilkalt.

Israels president Reuven Rivlin fordømte pogromen og opprøret blant araberne. Han kritiserte også at arabiske ledere forholdt seg taus til det. Verdensorganisasjonen for synagoger var sjokkert over skadene som opprørerne påførte en synagoge. De ba politiet om å beskytte synagogene. Det var angrep på offentlige hus og museum. Også israelske flagg ble brent i Lod.

–Dette var en trist morgen for oss alle i Lod, sa ordfører Yair Revivo. 70 års sameksistens ble trampet på av araberne i pogromer, vandalisme og angrep mot regjeringssymboler.

Arabiske opprørere gikk også berserk i den gamle byen Akko, ikke langt fra Haifa. Tamar Davidson, som har butikk/hotell, fortalte til Radio KAN at det var et godt organisert opprør. Hennes butikk ble plyndret. Hjem og butikker ble satt i brann. Noen skrev sine arabiske navn utenfor husene, og da gikk arabiske lynsjere forbi.

–Vi føler oss forlatt av politiet. Vi ringte politiet, men de kom ikke før på morgenen, fortalte den fortvilte kvinnen.

Hun var imidlertid helt klar på at de ikke flykter fra byen.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

Av John Skåland

(OPPBYGGELSE): De siste årene har en meget aggressiv og pågående bevegelse fått dypt feste også i Norge. Med voldsom kraft påvirkes våre politikere til å heise noe de kaller for «regnbueflagget» på landets offentlige bygninger. Det er nå kommet så langt at Stortinget i år har vedtatt en ny flagglov som skal gjøre det helt lovlig å henge dette flagget på blant annet flaggstangen utenfor rådhusene i våre kommuner.

Hvordan skal vi som kristne mennesker stille oss til dette?

For en gjenfødt kristen som leser sin Bibel, er det meget enkelt å fastslå at denne bevegelsen er en djevelsk åndsmakt som er forutsagt skal oppstå mot avslutningen av denne nådens tidshusholdning. Derfor må vi ikke bli overrasket over den intensitet og ufattelige oppmerksomhet saken får i våre medier. Både mediefolk og våre politikere blir som beruset når de skal behandle dette tema. Det synes som om all fornuft og kritisk sans er forduftet. Dette siste er ofte elementer som preger sataniske åndsmakter.

Det ene kommunestyret etter det andre vedtar at dette spesielle flagget skal henge utenfor rådhuset, hvor tradisjonen alltid har vært at det er det samlende norske flagget som har hatt enerett på flaggstangen. Det synes opplagt at våre politikere ikke kan vite hva flagget og bevegelsen står for.

For det første består den såkalte regnbuen på flagget av bare seks farger – mens Guds regnbue som ble satt i skyen til et tegn over Guds løfte, har 7 farger. Den fargen som er utelatt, er den fargen som i det hebraiske alfabet representer Messias. Jesus er på en måte fjernet fra det såkalte «homoflagget». Så er det altså 6-tallet som står igjen – det som Bibelen omtaler som et menneskers tall! Men jordens skaper er fjernet fra denne bevegelsen.

Videre representerer denne «pride-bevegelsen» en kjønnsideologi som er diametralt forskjellig fra Bibelens lære om mann og kvinne. Det blir løgnaktig definert et utall av kjønn, og selv barn kan bestemme om de vil ta kirurgiske inngrep for å endre sin skapte kropp i tråd med de forskrudde tanker som tidenes villfarelse har prentet i dem.

Nylig fortalte en eldre mann fra en landsens bygd: «Jeg traff en nabojente som går i kommunal barnehage. Hun er fem år. Hun spurte om mitt navn, og jeg svarte henne. Er du gift, spurte hun. Ja, svarte mannen. Er du gift med en mann, var neste spørsmål fra den fem år gamle jenta.»

Jenta gikk i en barnehage hvor en av barnehageonklene lever sammen med en annen mann, og hvor hun fikk offisiell norsk opplæring i at det er helt likegyldig om en forelsker seg og bor sammen med en mann eller en kvinne.

Og så snakker forkjemperne for «pride-bevegelsen» om oss som står imot denne villfarelsen, som bakstreverske fra et annet århundre. De tolerer ikke annerledestenkende i det hele tatt. Verden går fremover, sier de. Men det er løgn: Verden går tvert imot mot sin egen undergang! All kjent historie og i tillegg Bibelen vitner om at når disse krefter er kommet så langt som de er kommet nå, er det bare Guds inngripen som kan berge kloden fra utslettelse. Og Gud vil ifølge sitt eget Ord gripe inn og først frelse ut sine fra denne verden ved bortrykkelsen – så vil Han en meget kort tid la ondskapen herske fritt, for til sist å selv gripe inn med sin dom!

Det bør være selvsagt at alle som kaller seg kristne, tar sterk avstand fra denne ugudelige og djevelske bevegelse. Som kristne er vi lys i denne verden og elsker synderen, men ikke synden. Vi er representanter for Jesus og er satt inn i forlikelsens tjeneste. Uansett hvor langt et menneske er kommet på syndens veg, er det nåde å få ved å vende om til Gud og ta imot Hans fullbrakte frelse.

Bibelen advarer oss hvordan tiden etter hvert skal bli:

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.» ( 2. Tim. 3, 1–5)

Vi står nok midt oppe i denne tiden nå, og vi bør være i uavlatelig bønn for land og folk. Jesus kommer meget snart igjen!

Av Vidar Norberg

Under meget vanskelige forhold gjennomsøker Israels antikkmyndighet gamle huler i Judea-ørken i håp om å finne antikkskatter før tyvene kommer. Nå har arkeologene funnet rundt 80 fragmenter av en gammel bibelrull i Skrekkens hule i Nahal Hever.

Budskapet fra den greske teksten som nå er tydet, er ifølge Israels antikkmyndighet (IAA) fra Sakarias 8, 16–17:

«Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet med hverandre. Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred. Tenk ikke ut ondt mot hverandre. Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred.»

Et annet skriftsted som er tydet, står hos profeten Nahum 1, 5–6:

«Fjellene skjelver for Ham og haugene smelter. Jorden bever for Hans åsyn, jorderike og alle som bor der. Hvem holder stand mot Hans harme? Hvem holder ut Hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som en ild, og fjellene styrter frem for Ham.»

–Jeg tror at bibelversene er et budskap fra Gud til vår tid. Himmel og jord skal forgå, men Hans ord skal slett ikke forgå, sa den messianske jøden Amir Tsarfati i Behold Israel etter at nyheten om de nye bibelske tekstene ble kjent.

–Fragmentene på den greske bibelrullen er fra 12 småprofeter, sier Tanya Bitler, Oren Ableman og Beatriz Riestra i IAA.

Skriften tyder på at det er to personer som har skrevet den greske teksten.

Ifølge meldingene er også Guds navn funnet i tekstene. Pressetalsperson Yoli Schwartz i Israels Antikkmyndighet sier på spørsmål fra KARMEL at navnet som er funnet, er Jhvh. Hun forklarer at Guds navn er et ord som mange ikke vil uttale eller skrive i dag.

Funnet er rundt 1900 år gammelt, men de greske skriftene kan være hundre år eldre. Fragmentene kommer trolig fra jøder som flyktet fra romerne under Bar Kokhba-opprøret rundt år 130 e.Kr. De tok sin tilflukt i de ytterst utilgjengelige fjellhulene. Arkeologene har rappellert 80 meter nedover stupet til hulen hvor de arkeologiske utgravningene er gjort.

Arkeologene tror at dette seneste fragmentfunnet kan være fra den samme skriftrullen med småprofeter som beduiner plyndret og solgte til israelske forskere på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det oppdaget masse lik i den samme hulen. Da israelerne ryddet opp, fant de fragmenter fra den samme rullen. Nå tyder puslespillet på at også de seneste fragmenter er fra denne rullen med småprofeter.

Hulen ble hetende Skrekkens hule etter at de tok bort likene. De kan være fra jøder som var på flukt fra romerne. Kanskje brukte romerne ild og røyk samtidig som de sultet ut flyktningene som hadde gjemt seg.

Andre funn

Det ble også gjort flere andre funn i Skrekkens hule. Et av dem var en skjelett av en pike. Hodet og brystet var delvis dekket med et klede og delvis mumifisert. Det tørre klimaet gjør at det ennå var litt hodehår igjen. Israels Antikkmyndighet skrev i sin pressemelding at liket var 6000 år gammelt.

Videre ble det funnet en gammel, flettet kurv i en av Muraba’at-hulene i Nahal Darga. Radiokarbondatering viste ifølge pressemeldingen at kurven er 10.500 år gammel. Den er flettet nærmere 5000 år før jordens skapelse etter den jødiske tidsregningen som nå viser år 5781. Verdens eldste kurv var tom.

Under de arkeologiske utgravningene ble det funnet flere mynter med bilder av daddelpalmer og harper. De forteller at dette er mynter fra tiden med jødiske Bar Kokhba-opprør. Spydspisser og pilspisser, sandaler og lusekam hører med i samlingen.

En av årsakene til at dette funnet av fragmenter er så interessant, er at det er funnet sammen med mynter og annet utstyr. Dermed kan man mye sikrere lese ut av funnene hvilken tid de stammer fra og omstendighetene rundt dem. Et fragment som selges på det åpne marked, har ikke samme arkeologiske verdi.

Jødisk kulturarv

–Fragmentene med bibeltekster, mynter og andre saker fra det andre templets periode bekrefter den jødiske kulturarv i regionen. Det er ubrytelige bånd mellom kulturelle jødiske aktiviteter og vår plass i dette landet. Det er spennende å vise folk disse funnene som kaster lys over vår egen historie, sier generaldirektør Avi Cohen i Departementet for Jerusalem og kulturarv.

Han sier videre at funnene ikke bare er viktige for den jødiske kulturarv, men for hele verden.

–Dette er et historisk funn etter internasjonal målestokk. Vi er blitt minnet om den rike kulturarv som det jødiske folk har. For meg personlig fikk dette en spesiell vending når titalls jødiske ungdommer tok del i utgravningene og fikk en mulighet til å møte ansikt til ansikt det jødiske etos som lever helt fra Bibelens dager, sa generaldirektør Raz Frohlich i Sports- og kulturdepartementet.

Også ungdom som forbereder seg til militærtjenesten, har deltatt i de krevende utgravningene før koronapandemien.

Kappløp med tyver

Helt siden dødehavsrullene ble funnet for over 70 år siden, har tyver jaktet på antikviteter i ørkenhuler. Man kan tjene store penger på å selge gamle bibelske skrifter og dokumenter på det internasjonale markedet. Ifølge pressemeldingen risikerer plyndrere både lemmer og liv når de skal innta og søke utilgjengelige huler.

Det pågår nå et nasjonalt prosjekt for å finne gamle arkeologiske skatter før tyvene tar dem. Så langt er 80 kilometer med ørkenområder med rundt 500 huler gjennomsøkt. Judea-ørken er på 150 kilometer, og nær halvparten av undersøkelsene gjenstår. Det brukers droner der det er vanskelig å komme til, og tau der man må fires ned. Det er Israel Antiquities Authority i samarbeid med lederen for Den arkeologiske avdelingen i siviladministrasjonen i Judea og Samaria som står bak søkene. Departementet for Jerusalem og kulturarven finansierer arbeidet.

–Målet med dette nasjonale initiativet er å redde denne sjeldne og viktige kulturarv fra røvernes grep, sa direktør Israel Hasson i IAA.

–De nye fragmentene fra rullene er kall til myndighetene om å våkne opp. Det må settes av ressurser til å fullføre denne historisk viktige operasjonen. Vi må forsikre oss om at vi sikrer oss alle data som ennå ikke er oppdaget i hulene, før ranerne tar det, sier Hasson.

Avi Cohen i Departementet for Jerusalem og kulturarv sier at de skal fortsette arbeidet med å finne alle lignende huler.

Enorm respons

–Hvordan har responsen vært på dette funnet?

–Helt enorm. Hele verden snakker om dette. Alle medier kom for å fotografere funnene, sier pressetalsperson Yoli Schwartz.

Hun ramser opp navn på medier raskere enn KARMEL kan notere: Fox News, CNN, National Geographic, The New York Times, Washington Post, Times i London og Guardian.

Qumran

I 1947 fant man flere hebraiske bibelruller og fragmenter i Qumran ved Dødehavet. De var lagret i krukker. Da statsminister Benjamin Netanyahu viste Jesaja-boken på Israel Museum til tidligere president George W. Bush, sa han at hans sønn kan lese den hebraiske teksten.

Det var i 1947 at beduingjeteren Muhammed ehd Dhib lette etter en bortkommet geit. Han kastet en stein inn i hulen for å skremme ut geita. Han hørte leirkrukker som ble knust. Der var det dødehavsruller. Skuffet brakte beduinene rullene til antikvitetshandler Khalil Iskander Shahin i Betlehem. Den 29. november kjøpte arkeolog Eleazar L. Sukenik ved Det hebraiske universitet rullen med Jesaja-boken. Det skjedde samme dag som FNs delingsvedtak om opprettelsen av en jødisk stat. Jesaja 66, 8 lyder:

«Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag …»

Artikkelen sto på trykk i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT i april

Abonner og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il