Oppbyggelse

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» 2Kor 5:21

Hva er det som gjør kristendommen så forskjellig fra alle andre religioner? Er ikke alle trosoppfatninger like bra?

Dersom vi skal prøve å gi et kortfattet svar på dette spørsmålet, må det bli: I kristendommen søker Gud mennesket, men i religionene søker mennesket Gud.

Kristendommen forteller om én som har kommet ned fra himmelen for å frelse oss fortapte mennesker. Mennesket er ikke i stand til å søke Gud. Derfor har Gud ordnet med frelse ved troen på Jesus Kristus, Guds Sønn. Gud steg ned til jord for å bli vår stedfortreder og redningsmann.

Kristendom er å hvile i Jesu frelse. Frelsen mottas i tro og ikke ved gjerninger, sier Bibelen.

Men i alle religioner må mennesket søke opp til Gud og på en eller annen måte «blidgjøre» ham. Det beskrives mange ulike måter å oppnå dette på.

All religion er i egentlig forstand en «gjerningstrelldom», du må yte noe. I kristendommen er frelsen gitt deg som «gave», noe du får av bare nåde.

Vi kan oppsummere det og si: Bibelen forteller at Gud gav oss Jesus. I alle andre religiøse skrifter fortelles det om hvordan mennesket kan eller bør gi noe til guddommen.

Eller vi kan også si at forskjellen er denne: I kristendommen mister mennesket troen på seg selv. For Gud er hellig og krever fullkommen hellighet, renhet og sannhet fra menneskets side. Men i møte med Ham ser vi at slik klarer vi ikke å være. Vi er hjelpeløst fortapt og trenger en annen redningsmann. Denne frelseren er Jesus, Guds Sønn, sann Gud fra evighet, Han som kom til jord i «menneskers skikkelse» og ble et sant menneske, født av jomfru Maria. I religionene må du, når alt kommer til stykket, ha tro på deg selv og gjøre så godt du kan.

De gamle kristne lærere talte mye om «det salige bytte». Med det mente de å si at Jesus kom for å bli vår mellommann og forsoner. All vår synd ble lagt på Ham. Han sonet og betalte ved å gi sitt liv som en «løsepenge» på korset. Han gikk inn under Guds vrede og dom i ditt og mitt sted, Han levde det fullkomne liv og oppfylte loven og de ti bud – for oss. Han tok din plass for at du skal få Hans plass!

Det var ikke synd i Ham, Han var ren og rettferdig. Men Han ble «gjort til synd» da all verdens synd ble lagt på Ham. Som syndebukken i den gamle pakts tid måtte bære synden ut i ørkenen og dø, slik bar Jesus synden for oss. Som offerlammet måtte slaktes i stedet for folket, slik måtte Jesus dø i ditt og mitt sted på Golgata kors. Slik kunne Jesus bli vår redning.

Å tro på Jesus vil si å få all Hans rettferdighet og hele Hans frelse i bytte mot vår urettferdighet, alle våre overtredelser og all vår synd. Ikledd Jesu rettferdighets drakt står du frelst, ren og rettferdig for Gud – som om du aldri har syndet. Da er du like fullkommen som det Jesus var. Når Jesus har betalt for alle dine synder, er dette likeså sikkert som om du selv hadde gjort det. Kort sagt: Alt ditt er lagt på Jesus. Og alt Hans tilregnes deg.

Da kunne vi spørre: Når synden ikke lenger ligger på synderen, hvor er den da?

– Da er den tatt bort. Alt er sonet, oppgjort og betalt.

Og når Jesus har tatt all verdens synd på seg, hvor er det blitt av din synd da?

­– Jo, da forteller Bibelen at din synd ble korsfestet med Ham. Han betalte alt det du var skyldig, og nå er alt kastet i glemselens hav.

Alt dette gjorde Gud for at du skal bli rettferdig for Ham. Det betyr at hver den som er ikledd denne frelsen, har del i Guds rettferdighet. Men da innebærer det også at alle dem som vraker Hans frelse, og som ikke vil bli avkledd sin gamle drakt, men blir stående i sine gamle filler, de blir værende i sin urettferdighet og blir dømt skyldige på dommens dag.

Frelsen er å finne i Ham, og bare i Ham. Verset vårt kan rent språklig oversettes mer direkte slik:

«Ham ikke vitende av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi skal bli en Guds rettferdighet i Ham».

Ikke rart at de gamle kalte dette et salig bytte!

Artikkelen er fra bladet Lov og Evangelium 1. juni 2021

Av Olav Berg Lyngmo

Kvænangen er som kjent den nordligste kommunen i Troms. Kirken på øya Skorpa ble heldigvis ikke brent under siste krig. Bildene er fra 1976.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi: 

Skorpa kirke ligger på østsiden av øya Skorpa i Kvænangen kommune i Troms og Finnmark fylke. Den er en langkirke i tømmer med ca. 200 plasser. Kirka ble innviet 18. september 1850 av biskop Daniel Bremer Juell. Skorpa kirke var den gamle hovedkirka i Kvænangen.

Kirken på Skorpa var en av få bygninger i Kvænangen som ikke ble brent av tyskerne under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig. Ved evakueringen tvang tyskerne til seg kirkesølvet, men det meste av kirkesølvet kom til rette igjen like etter krigen.

En lita kirke eller kapell ble bygd på Skorpa i 1795. Dette kapellet ble revet da dagens kirke ble oppført. Noe av tømmeret i det gamle kapellet ble brukt i den nye kirka. Det kan imidlertid ha stått ei kirke på Skorpa alt før kapellet fra 1795.

Av Johan Mathis Klemetsen

(FORTELLING): Under siste delen av verdenskrigen (1944) da den tyske okkupasjonsmakten måtte forlate Finnmark, ble den såkalte brente jords taktikk gjennomført over hele Finnmark. Slik skjedde det også i Kautokeino. Folk ble tvunget til å evakuere, det vil si de måtte forlate hjemmene sine. Deretter ble hjemmene og alle bygninger brent ned til aske. Kirkene ble spart på flere steder, men i Kautokeino ble også kirken brent. Høsten 1945 var det ikke noen kirke i Kautokeino. Undertegnede ble gift den høsten. Vielsen ble foretatt i en liten brakke. Men ekteskapet har holdt like godt, nå i over 50 år. Senere ble det satt opp blant annet en brakke som ble kalt skolebrakka. Denne ble også brukt til kirkelige formål.

Noen år senere ble det satt opp en provisorisk kirke av tømmer på prestegårdsjordet bak prestegården, som da besto av en brakke. Denne provisoriske kirke gjorde tjeneste som Guds hus i flere år, inntil vi fikk en ny permanent kirke, som ble tatt i bruk i 1958.  Da ble «gammelkirka» flyttet til Áisaroaivi hvor den fremdeles står og brukes som kirke.

Det er noe jeg spesielt husker i forbindelse med den provisoriske kirken i Kautokeino. Det var om våren, i flomtiden. Den 1. pinsedag og selvsagt skulle det være gudstjeneste i kirken. Men for å komme til kirken måtte folk skysses med elvebåt frem til kirketrappa. Vi rodde med båt opp gjennom Nifstegurra og helt frem til kirken. Nifstegurra var den gangen liksom en kløft i terrenget mellom prestegården og Keskitalo-gården som under storflom fyltes med vann fra elva, og derfor kunne man bruke båt som fremkomstmiddel. Nifstegurra er senere blitt fylt med jord og stein, den finnes ikke lenger. Mens vi satt i kirken på denne 1. pinsedag, skvulpet det vann under golvet, og det hendte at noen vannskvett kom opp gjennom golvet også. Slik at hadde vannstanden vært, om ikke mer enn cirka to tommer høyere, hadde vi måttet sitte med føttene i vann. Det føltes litt rart, men samtidig litt morsomt. Det var storflom det året, noe som man nok ikke opplever hvert år. Imidlertid har jeg opplevd å se at flomvannet har kommet over Boarronjarga og rent over østfor Sivabygget. Jeg har også sett at Josefine Hætta har brukt båt mellom huset og fjøset.

I jubileumsheftet finner vi et bilde fra vårflommen i 1952. Presten står i prestekjolen i båten, på tur til gudstjeneste i interimskirken!

Artikkelen ble skrevet til Kautokeino kirkeforenings 50-årsjubileum i 1996

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den indre Sjømannsmisjonens skip Elieser 6 ble godkjent etter en prøvetur fredag. Med ny motor er båten klar for å seile langs norskekysten med Guds ord etter lang tids verkstedopphold.

–Vi regner med å begynne å seile fa midten av juni. Den indre Sjømannsmisjonen vil nå starte arbeidet med å legge opp reiserute, skriver generalsekretær Arne Helland i en e-post til Finnmarkshilsen.

–Kommer båten til Finnmark i år?

–Det er svært sannsynlig at Elieser 6 kommer til Nord-Norge dersom det er noen som vil ha den dit. Jeg regner med at den vil ligge lenger på hver plass, på grunn av koronarestriksjonene, svarer Arne Helland.

Elieser 6 har opp gjennom årene vært et kjært og velkommen gjest langs kysten. Skipet ankrer opp ved en eller annen kai, og om kvelden er det kristne møter og servering.

Våren 2019 seilte Elieser 6 opp til Alta. De lå ved Hurtigbåtkaia og holdt påskemøter.

---

– Barna løp fra kinoen til Elieser

Det var stas når betelskipet Elieser la til kai i Mehamn på begynnelsen av 1950-tallet.

–Jeg husker godt gamle dager når Elieser kom inn til Mehamn. De satte i gang med fin sang og musikk når de nærmet seg havna. Alle kunne høre det og visste at nå kommer Elieser. Vi sto på kinotrappa og ventet på at kinoen skulle åpne for det var barnekino. Alle jentene sprang av sted til båten. Bare noen gutter ble igjen, forteller Janne-Karin Norberg opprinnelig fra Mehamn.

Janne-Karin (Henriksen) Norberg løp sammen med sine venninner Britt (Olsen) Elvebø og Esle (Bertheussen) Lassesen fra Hamneset. Hun forteller videre at Elieser pleide å ligge ved den gamle Eilertsenkaia som brant.

–Vi fikk lov til å gå om bord i båten. Personalet tok seg tid til å snakke med oss. Fiskerne kom for å kjøpe ertesuppe og sviskegrøt med melk eller boksmelk. Andre folk kom for å kjøpe kaffe og kanskje kringle til kaffen. Det var en fantastisk opplevelse for oss unge. Kjempeartig når Elieser kom.

–Det hendte også at noen av oss gikk på møtene. Vi syntes at det var så fin sang og musikk der. En av sangene som ofte ble sunget, var «Ære være Herren Gud, som Elieser kåret ut».

Om bord i Betelskipet Eliser var det både sykestue og sykesøster på den tiden.

–Trengte man litt hjelp, var det bare å gå på Elieser, minnes Janne-Karin Norberg.

I gamle dager hadde Elieser også med seg noen «cruisepassasjerer» langs kysten. Det var en reise folk på den tiden kunne snakke lenge om.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8:12

Det som solen er for verden, vil Jesus være for deg. Jesus er det sanne lys – som skinner i mørket (Joh 1:5). Men mørket tok ikke imot det (1:6). Mennesket elsket mørket fremfor lyset.

Vår oppgave er å kalle mennesker over fra mørke til lys. Paulus fikk dette oppdrag fra Herren: «… at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg bort fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg» (Apg 26:18).

Profeten Jesaja fikk samme kall og ropte ut til dem som tåkela dette skillet: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5:20). I Norge går det raskt motsatt vei – fra lys til mørke. Folket vender seg vekk fra Guds ord og til sin egen formørkede forstand. I noen misjonsland kan det ennå sies at det går fra mørke til lys. Men snart er nådetiden omme.

Hos Gud er det hvile og framtidshåp. Hos Satan er det ufred, og enden på det hele er et angstfullt mørke. I Satans rike bor det bare treller, syndetreller uten håp og framtid. I Guds rike får du del i
barnekår, synden er oppgjort og tilgitt og du får «svømme i nådens hav».

Artikkelen er fra Lov og Evangelium nummer 05, 2021.

(KVAD):

Mens våren varmer land og folk,
lar grønnes skog og enger,
gir pinsen bud om sannhetstolk.
Hans ildglød renser, fenger.

Den eneste i verden som
kan rett «overbevise
om synd, rettferdighet og dom»,
og redde fra forliset!

Alt gro bevitner Gud er nær
med skaperkraftens evner.
Og at Han har oss alle kjær,
av sitt oss stadig levner.

Den styrke som gjenreiser liv
fra tunge vinterhvile,
lar endog minste, svake siv,
seg opp mot lyset ile.

Derfor Han sender oss sin Ånd,
som lærer, leder, styrker.
Gir ny forsommer fra Guds hånd
i alle folk og yrker.

Axel Remme

Kom, Hellig Ånd

Kom, Hellig Ånd, all sannhets røst,
med visdom fra det høye.
La lys og varme, sjeletrøst
fra deg oss sammenføye.

Vi er foruten deg så hard,
åndsfattig, arm og bange.
Å, la Ham komme, kjære Far,
veilederen til mange!

Som hin gang i Jerusalem,
din talsmann åpenbarte
og vekket, renset, fylte dem
så de for Jesus talte.

Forklar, opplys og styrk oss så
vi fatter, makter, følger
ditt ord og kan frimodig gå,
aldri det avslår, dølger.

Kom fri oss ifra synd og bånd
som hemmer, sårer, binder.
Utrust oss med din kraft og Ånd,
så andre vi kan vinne!

Axel Remme

Av Heljä Norberg og Vidar Norberg

(NYTT): I den tradisjonelle bibelkonkurransen for jødiske ungdommer på Israels selvstendighetsdag ble israeleren Gilad Avrahamoff (17) fra Netanya vinneren. Han studerer ved Bnei Akiva Yeshiva i Netanya.

På andreplass kom Dvir Barhard fra Kiryat Ata Yeshiva, også han fra Israel. Amerikaneren Benjamin Ram ble nummer tre, mens israeleren Amit Algazar fra Ashdod ble nummer fire.

I den siste runden var det 16 ungdommer fra åtte land som deltok. Deltagerne fra utlandet måtte delta digitalt på internett.

Deltakerne fikk spørsmål fra Mosebøkene, profetene, Salmenes bok og Jobs bok. Før konkurransen fikk de en liste over de bibelske bøkene de måtte lese for å kunne svare på spørsmålene.

Blant spørsmålene var hvor bodde den falske profeten Hananja, Assurs sønn, på kong Hiskias tid. Svaret var Gibeon. Hvor mye penger gav mor til profeten Mika til gullsmeden. Svaret var 200 sekel. Hvor mange år var Jakob i Labans hus. Svaret var 20 år.

Statsministerens tale
Det er Israels utdanningsdepartement, Israels forsvar, Jødisk Byrå og Jødisk Nasjonal Fond som organiserer konkurransen.

Til stede under konferansen var statsminister Benjamin Netanyahu, utdanningsminister Yoav Galant og formann Isaac Herzog i Jødisk byrå.

–Bibelen er en mektig skatt med ånd, verdier, identitet og kjærlighet til mennesket, kjærlighet til landet tro og oppmuntring til å fortsette, sa Netanyahu.

–Hver generasjon skal legge til kapitler til en forunderlig historie for vårt folk, hvis gjenoppstandelse i vårt land er et under i nasjonene, sa statsministeren.

–Det jødiske folk har ingen større inspirasjon enn den som kommer fra Bibelen. Vi har ingen dypere røtter enn de i Bibelen, og vi har intet formål eller håp uten de fundamentale verdier i Bibelen. Bokens folk er først og fremst folket i bøkenes bok ­ ­– en nasjon som er formet og styrket i Bibelens sider, en nasjon som har etablert en identitet på Mosebokens åk, en nasjon som er vel reflektert i både i høyde og dybde i Bibelens historier. Presis på grunn av dette er vi tilfredse, sa utdanningsminister Yoav Galant.

Jeg er stolt av å være en del av tradisjonen med bibelkonkurransen som ble unnfanget av min mor under tiårsmarkeringen for staten Israel. Målet var å styrke den overordnede viktige forbindelsen mellom folket i Israel og den jødiske nasjon i alle jorden hjørner, sa formann Isaac Herzog i Jewish Agency.

Artikkelen er fra papirutgaven av Karmel nr. 5

Abonner og les mer – epost: karmelin@netvision.net.il