Bakfjord
Valget er ditt!
Av Geir Iversen, Nancy Porsanger Anti og Heidi Holmgren, stortingskandidater for Finnmark Senterparti
Vår oppfordring til alle er klar; Gå å stem på mandag! Årets valg er veldig viktig. Viktigere enn noen gang etter vår mening. Vi utfordrer alle til å gi sin stemme, og dermed være med å ta ansvar for veien videre for Finnmark Fylke og landet vårt.
Det er en spennende tid vi har foran oss i årene som kommer. Vi er glad for å være en del av et solid og ekte politisk engasjement og et parti som ser HELE Norge. Et parti som skjønner at folket, naturressursene og verdiskapinga er spredd over hele landet. Et parti som skjønner at distriktene er en viktig del av landet, og som vil iverksette ei virkelig satsing på distriktene.
En kursendring er helt nødvendig for Nord-Norge og Finnmark. Vi godtar ikke at politikken presser folk fra landsdelen. Gjennom de siste åtte årene har det blitt en forsterket sentralisering av tjenester, folk og arbeidsplasser. Politikken skal derimot stimulere til at flere vil bo i nord fordi det er like trygt som å bo i sør. En annen viktig forutsetning for å kunne bo et sted er arbeidsplasser. I Norge har vi til alle tider bygd vår verdiskaping og utvikling på en klok forvaltning av rike naturressurser. Senterpartiet sier klart nei til salg av norske naturressurser til utlandet.
Fiskeressursene våre er en av de viktigste nasjonalskattene vi har. Fisken eies av det norske folk i fellesskap. Fisken må også i fremtiden være bærebjelken for Finnmarkskysten. Det innebærer en klok fiskeripolitikk som utvikler bærekraftige og sterke kystsamfunn med befolkningsvekst og stor lokal matproduksjon.
Hvis folk i Finnmark vil ha endring og ønsker nye politikere i ledelsen av landet, er mandagen dagen å vise det på. Senterpartiet er et styringsparti. Vi stiller oss til disposisjon for befolkningen til å være Finnmarkingenes ombudsmenn og -kvinner. I tillegg til å ha evne til endringer har vi styrke, kunnskap og mot til å tenke nytt for å ta tilbake hverdagen vår og etablere den lokale tryggheten på nytt, også i de ytterste kantene av landet.
Vi ser muligheter. Vi er nær folk. Partiet vårt vokser og her er alltid plass til flere. Ingen endringer kommer av seg selv. Hvis du vil ha endring – gå å stem på mandag. Valget er ditt!
PDK: – La barna få lese Bibelen i skolen
Åpent brev til kunnskapsminister Guri Melby
Av Erik Selle, partileder i Partiet De Kristne og Marita Moltu, 3. kandidat PDK Hordaland
Vi viser til utdanningsdirektoratets skriv av 19.08.21 om forbud mot utdeling av bibler og religiøse skrifter på skolen.
Partiet De Kristne reagerer sterkt på den intoleransen mot det kristne verdigrunnlaget som vi nå ser at denne regjeringen påtvinger den offentlige skolen. Å dele ut et nytestamente til elever i grunnskolen er ikke forkynning, men informasjon. Vi er godt kjent med Human-etisk forbunds arbeid med å forkynne sin ateistiske tro. Og vi registrerer at ministeren lar seg diktere av én livssynsorganisasjons ønske om å tone ned særlig det kristne.
Har ministeren glemt grunnlovens §2 som sier at Norge er et land hvor «Verdigrunnlaget skal framleis være den kristne og humanistiske arven vår»? Det burde være kjent kunnskap for ministeren at kristendommen har hatt en særstilling i Norge over 1000 år, og at grunnloven fremdeles skal aktes høyt. Dersom ministeren virkelig tenker at skolen skal være livssynsåpen, så er ikke forbud riktig verktøy å bruke.
Grunnloven nevner spesifikt betydningen av å verne om den kristne arven, og da må man kunne forvente at kunnskapsministeren følger loven ved å løfte fram nettopp kristendommens verdigrunnlag. Vi opplever nå at denne regjeringen gjør det motsatte.
I forbindelse med forkynnelsesforbudet, skriver departementet i sitt brev: «Skolen og læreren har ansvar for at opplæringen skal samle alle elever, og for at fritaksretten aktualiseres så sjelden som mulig.» Dette ser vi ofte blir brukt for å stanse særlig kristne tradisjonelle markeringer som blant annet skolegudstjenester og skolelag. Dermed blir ordet «livssynsåpent» et meningsløst og misvisende ord å bruke da vi ser at det i praksis er helt motsatt. Det er nemlig svært mange foreldre som fremdeles er positive til vår kristne arv og som ønsker at barna skal få kunnskap om historien. Det er i tillegg mange innvandrere som ikke har noe imot å få kunnskap om den kristne historien vår. Å dele ut en bibel til de som ønsker å ta imot, kan da ikke være noe problem med tanke på den livssynsåpne innstillingen som ministeren sier hun, står for.
Gideon er en høyt anerkjent organisasjon som har vært virksom i ca 100 år.
Det er uforståelig at dette arbeidet nå blir forbudt på grunn av et brev fra én organisasjon som alle vet jobber aktivt mot kristne. Det minste vi burde kunne forvente er at utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren ville bruke kontradiksjonsprinsippet og ta kontakt med Gideon for å få høre deres syn på saken før de trekker en beslutning.
Slik vi ser det, er denne saken nok et varsku til det norske folk om at kristendommen er truet i Norge. Her ser vi at trosfriheten som vi har hatt i Norge, er under sterkt press. Vi hadde forventet at regjeringspartiene med særlig Høyre og Kristelig Folkeparti ville reagere på denne avkristningen. Dessverre ser det ut som at disse velger å sitte stille i båten for å unngå å skape bølger i frykt for å miste makt og popularitet. Partiet De Kristne ønsker derimot å si tydelig ifra når vi ser den avkristningen som får pågå i denne tiden.
Vår oppfordring går herved til kunnskapsministeren med det øverste ansvaret; Barn i Norge har rett til å få tilgang til og kunnskap om vår kristne historie. Vis åpenhet og støtt Gideons arbeid!
ROPSTAD-SAKEN: I full åpenhet
Av Kjell Ingolf Ropstad, leder i Kristelig Folkeparti
For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene.
I 2009 ble jeg som 25-åring for første gang valgt inn på Stortinget. Frem til det hadde jeg vært student i Oslo og hatt verv i ungdomspartiet. Jeg bodde i et kollektiv i Gamlebyen i en leilighet min storebror og jeg eide sammen.
Ett års tid etter at jeg kom inn på Stortinget, ble leiligheten solgt fordi min eldre bror, som jeg eide sammen med, skulle etablere seg på Sørlandet med familien.
Da kollektivet skulle selges, søkte jeg pendlerbolig fra Stortinget og fikk innvilget det. I den perioden la jeg også planer for litt lenger frem i tid. Min søster og jeg kjøpte en tomannsbolig sammen på Sørum utenfor Oslo.
Planen og håpet var å på sikt etablere oss vegg i vegg, med hver vår familie. Min halvdel eide jeg sammen med min yngste bror. Min søster og hennes familie flyttet inn i sin del så fort huset sto ferdig. Selv møtte jeg på den tiden henne som senere skulle bli min kone. Sammen landet vi på at vi ønsket å vente litt med å etablere oss utenfor byen.
Dermed valgte jeg og min lillebror å leie ut vår del av tomannsboligen på Sørum.
I perioden jeg bodde i pendlerbolig, var jeg hele tiden åpen med Stortinget på at jeg eide en bolig på Sørum som jeg aldri hadde flyttet inn i. Etter noen år gjorde jeg og familien en ny vurdering. Vi landet på at det nok heller ikke i fremtiden ville bli aktuelt å etablere oss i tomannsboligen.
Dermed la vi vekk planene om å flytte inn ved siden av min søster, og jeg og min bror solgte i 2015 vår halvdel av tomannsboligen.
Både mens jeg var student og bodde i kollektivet og i perioden jeg bodde i pendlerbolig, beholdt jeg min folkeregistrerte adresse på Moisund i Evje og Hornnes kommune. Jeg kommer og går som jeg vil der og har vært der en god del, selv om jeg som alle andre har reist mindre enn jeg hadde ønsket i pandemitiden.
For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene. Derfor har jeg vært åpen med Stortinget. De har hele tiden visst om min boligsituasjon, og det er på bakgrunn av den jeg har fått tildelt pendlerbolig.
Reglene for stortingspolitikere må stå seg i forhold til reglene for andre. Så selv om jeg har fulgt Stortingets regelverk, forstår jeg at dette kan oppfattes negativt, og jeg støtter en gjennomgang av gjeldende regelverk.
Vi folkevalgte må alltid være åpne for å vurdere om de ordningene som gjelder for oss, er riktige og nødvendige, eller om det er behov for endringer.
Nå er det vanlige folk sin tur!
Av Runar Sjåstad, 1.kandidat, Marianne Sivertsen Næss, 2.kanididat og Sigurd K. Rafaelsen, 3. kandidat Finnmark Arbeiderparti stortingsvalget.
Vi i Arbeiderpartiet sier at etter valget blir det vanlige folks tur. Etter åtte år med privatisering, sentralisering, og sosiale og geografiske ulikheter som skyter fart, er det på høy tid med et mer rettferdig Norge. I Finnmark har befolkningsnedganger vært stor og vi har mistet mange offentlige arbeidsplasser.
Vi trenger et nytt flertall til fordel for vanlige arbeidsfolk, ungdom og eldre i hele landet. Det breie lag av befolkninga skal ikke måtte betale store pengeoverføringer til de rikeste gjennom kutt i velferdstjenester, svekkede rettigheter og mindre innflytelse i arbeidslivet.
Enkelte er i ferd med å bli uvanlige rike. De på toppen overtar mer av pengene i landet. Finansavisen kunne for eksempel i sommer avsløre at eierne av henholdsvis Rema og Kiwibutikkene har blitt 62.000 millioner kroner rikere kun på ett år.
For mange kjenner nå urettferdighetene på kroppen. Det er unger som har blitt fratatt støtten til tannregulering og briller. Det er ungdom som må betale stadig økte gebyrer for å ta førerkort. Det er pensjonister som har gått i minus, mens andre har gått i pluss. Forskjellene på folk blir større. høyreregjeringen gjør de stadig mer urettferdige.
Det vi trenger nå er en regjering som tar den økende ulikheten på alvor, noen som kan snu pilene i riktig retning. De siste åtte årene har konflikten mellom by og land, forskjellen mellom rik og fattig, og andre sosiale skillelinjer blitt forsterket. At vi lever i et stadig mer polarisert land er ikke tilfeldig, det er et resultat av Høyres politikk, som tar fra de svakeste i samfunnet, og gir til dem som har mest fra før.
Arbeiderpartiets politikk er laget av medlemmer, lokallag og folkevalgte fra hele landet. Vi er til for alle som tror på fellesskapet. Vi er til for at alle skal ha like muligheter i Norge. Sammen er vi sterke. Sammen løser vi de største utfordringene. Nå er det vanlige folks tur!
Samisk bryllup
De leveringspliktige kvotene kan styrke arbeidsplassene i fiskeindustrien
Av stortingsrepresentant Geir Iversen, Senterpartiet
Senterpartiet har et klart mål om å fordele fiskekvotene slik at de gir et best mulig grunnlag og arbeid i våre kystsamfunn. Kystbosettingen er svekket de siste 20 årene ved at kvoter er overført fra mindre kystfiskefartøy til havfiskeflåten over 28 meter (stor kyst) og fra ferskfisktrålere som forsynte fiskeindustrien med råstoff til frysetrålere som eksporterer frossenfisk uforedlet ut av landsdelen vår. Stor-kyst flåten leverer i dag i større grad fersk fisk til foredling i norsk fiskeindustri, selv om denne flåten i økende grad sender uforedlet fersk fisk til utenlandsk industri. Begge omfordelingsprosessene har sentralisert verdiskapingen geografisk langs kysten, med noen kommuner som vinnere men langt flere er tapere.
Elefanten i rommet er de leveringspliktige tråler kvotene på omlag 150.000 tonn årlig. Disse kvotene utgjør omlag 23 prosent av all hvitfisk som landes gjennom Norges råfisklag fra Nord-Møre til russegrensen. Råstoffet kan danne grunnlaget for 1200 arbeidsplasser i fiskeindustrien om vi legger til grunn dagens lønnskostnader per kilo innkjøpt fisk i for eksempel Båtsfjord. Problemet er at største delen av dette kvantumet og arbeidsplasser ikke kommer distriktene til gode, men eksporteres.
Denne ubalansen vil Sp i regjering rette opp. Her er to alternativer: Enten må trålerne levere fisken til foredling i de tilgodsette bedriftene, eller så må kvotene overføres til andre fartøygrupper som kan gjøre jobben. Det kan være en løsning å overføre noe av disse kvotene til storkystgruppen som kan levere fersk fisk i de deler av året hvor den minsteflåten ikke er leveringsdyktige. På denne måten kan det også frigjøres (struktur-) kvoter som stor-kystflåten har hentet fra den minste flåten. Samlet sett vil dette kunne øke antall arbeidsplasser også i kystfisket i de utsatte kommunene.
Hele kvotesystemet må sees i sammenheng og ikke betraktes stykkevis og delt som Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Cecile Myrseth legger opp til i sine presseuttalelser.
Myrseth sa i et intervju med Nationen 20. august at Ap vil styrke kystsamfunnene ved å overføre en større del av kvotene fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten. Dette skapte forventninger om en ny kystsamfunnsorientert fiskeripolitikk fra Aps side mer i tråd med Sps politikk.
Men gleden varte ikke lenge. Nå sier hun i et leserinnlegg sammen med Aps nestleder Bjørnar Skjæran i Nordlys 8.9.21 at «Pliktsystemet for torsketrålerne skal videreføres og videreutvikle». Jeg er redd for at det betyr at partiet på egen hånd ikke har tenkt å røre ved pliktkvotene, kun gjøre kosmetiske endringer i kystkvotene.
Et sterkt Senterparti vil i en politisk koalisjon også være en styrke til de gode kreftene i Ap som er enige i å bruke kvotepolitikken aktivt for å sikre arbeid og inntekt og dermed kystbosettingen.
Godt valg !
Toppmøte i Kirkenes
(Tffk 08.09.2021): Vi må opprettholde dialogen med Russland gjennom Barentssamarbeidet, var budskapet fra Bjørn Inge Mo (Ap) til utenriksministeren, skriver Troms og Finnmark fylkeskommune i en pressemelding.
Onsdag møtte fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Anledningen var et møte hun hadde invitert til for aktører i Barentssamarbeidet.
Mo snakket for de nordnorske fylkeskommunene og påpekte at Troms og Finnmark er i en særstilling når det gjelder internasjonalt samarbeid i nordområdene.
–Dette er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og vi må følge opp med tiltak, sa Mo på møtet i Kirkenes.
– Folk-til-folk-samarbeidet er kjernen her oppe. Samtidig trenger vi ny giv for samarbeidet. Jeg er også opptatt av at regionale aktører og initiativ ikke drukner i det nasjonale, var hans budskap til Søreide.
Russland
I møtet Mo hadde med den russiske generalkonsulen i Kirkenes, Nikolaj Konigyn, trakk han fram utfordringene med visa i koronatiden, og ønsket at aktuelle parter kan møtes så fort grensa åpnes igjen for å ta opp kontakten.
Konsulen skal ha vært positiv til en ny samarbeidsavtale mellom Murmansk og Troms og Finnmark fylkeskommune. Han gav uttrykk for at man kan enes om en avtale også med tanke på hvordan det går med oppdeling av Troms og Finnmark. Finnmark fylkeskommune har i over tretti år hatt samarbeidsavtaler med Murmansk.
–Jeg er glad for at konsulen trakk fram økonomisk samarbeid og turisme som viktige fellesarenaer. Vi er enige om at her ligger et stort potensial. Og vi er enige om at vi sammen ser på vår felles grense som noe som forener oss, ikke skiller oss, sier fylkesrådslederen.
Kritiserer Altaposten
Leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, mener Altaposten har dekket sykehussaken subjektivt. Røsbø mener er debatten preget av følelser og han mener lokalavisa gjør for lite for å slippe til fagfolk som kan nyansere bildet. Altapostens redaktør Rolf Edmund Lund mener de har belyst sykehussaken objektivt og bredt, skriver NRK/Troms og Finnmark.