Reindrift – en stolt og rik kulturarv
Nancy Porsanger Anti, 2.kandidat Finnmark Senterparti
Reindrift er en fantastisk og unik næring vi kan være stolte av. En næring som er så mye mere enn bare kjøttproduksjon, og der omsetningstall ikke er det eneste som er viktig. Reindrift er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur. Gjennom internasjonale konvensjoner og vår egen grunnlov er vi forpliktet til å ivareta urfolks kultur og levesett, og sørge for at reindrifta kan videreføres og utvikles.
Senterpartiet har løftet frem reindriftsnæringa i vårt arbeid. Det er nedsatt ett reindriftspolitisk utvalg i partiet, reindrift har ett eget kapittel i vårt Stortingsprogram, og næringa er omtalt spesifikt i vårt Nord-Norgeplan.
For Senterpartiet er det viktig at næringas utvikling skal være basert på tradisjonell kunnskap, ny viten og forutsigbare rammevilkår. Reindrift skal anerkjennes som en viktig kulturnæring, som er familiebasert og bygger på ett unikt levesett.
Næringas største utfordring i dag er presset på beitearealene. Utbygging av infrastruktur og etablering av nye næringer i utmark spiser opp beiteland bit for bit. Reinbeitedistriktene må sikres tilstrekkelige ressurser, og ett fortsatt sterkt vern av beiteareal er forutsetninga for bærekraftig drift. Endringer i klimaet merkes allerede godt i reindrifta. Store snømengder og låste beiter grunnet isdannelse inntreffer oftere. Reindrifta trenger en beredskap for å håndtere klimaskapte beitekriser for å sikre god dyrevelferd.
Rovvilt utgjør en stor trussel for reindrifta, og Senterpartiet krever en endring i rovviltpolitikken. Vi mener dagens rovviltforvaltning bryter med folkerettens bestemmelser og internasjonale konvensjoner, og heller ikke er i tråd med nasjonal rettspraksis. Senterpartiet vil ha nye bestandsmål for alle de firw store rovdyrene og ta ut ørn der tap av beitedyr er sannsynliggjort. Uttak skal også kunne gjøres som forebyggende tiltak. Lisensfellinga må effektiviseres, vi kan ikke fortsette med en ordning der vi sist år tok ut kun 1 av 25 jerv på den ordinære kvota for lisensjakt i Finnmark. Ved skadefelling skal skadedyr tas ut raskt og effektivt, og vi vil tillate bruk av både hund og alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler. I kalvingsområder vil vi ha en stående fellingstillatelse i beitesesongen. Videre ønsker vi å synliggjøre rovviltpolitikkens konsekvenser for både reindrift, kommunen, andre beitedyr og øvrige utmarksnæringer, og de kostnader og tap i verdiskapning rovvilt påfører samfunnet.
Videre vil Senterpartiet tilrettelegge for bedre infrastruktur for slakting av rein, økt verdiskapning på kjøtt, biprodukter og duodji, samt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift. Vi vil også iverksette en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftsregelverket for reindriftsnæringa, for å sikre reell likebehandling med andre næringer.
Det er det gledelig å se at det er god rekruttering til næringa. Mye ungdom deltar og vil inn i reindrifta, helt eller delvis. Tall fra undersøkelser viser at reindrift, sammen med fiskeri, skiller seg kraftig ut fra alle andre yrker når det gjelder trivsel i jobben.
Norge skal være stolt av at vi har en sterk og levende reindrift. En unik urfolksnæring som produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder, og viderefører en stolt og rik kulturarv.
Når livet blir for stort eller for lite
Nancy Porsanger Anti, 2.kandidat Finnmark Senterparti
Vi har alle vært der, opplevd perioder der hverdagen føles uoverkommelig eller meningsløs. Livet og hverdagen føles altfor krevende til å henge med på, eller følelsen av å ikke finne sin plass. Tunge tanker bryter oss ned, og dersom det får pågå lenge blir veien tilbake lang og krevende.
Finnmark Senterparti ønsker fokus og satsing på psykisk helse. Det viktigste vi kan gjøre er forebygging fremfor reparasjon. Det krever gode barnehager, tverrfaglige team rundt elever, styrket skolehelsetjeneste, en god barneverntjeneste og lokalt tilstedeværende politi, som kan fange opp der barn lever under grov omsorgssvikt og vold i nære relasjoner.
Aldri før har vi hatt flere unge med psykiske diagnoser. Fra tidligere tider der «samfunnet» fikk skylda for alt, til den tida da foreldrene hadde ansvaret og skylda, og til i dag der vi er så individualisert at det er vi selv som får skylda. De unge får ett stempel og følelsen av at «det er meg det er noe galt med», eller at «det er jeg som ikke passer inn», og følelsen av at man selv må klare å gjøre noe med det. Altfor mange unge kommer ikke inn i arbeidslivet, noe som forsterker følelsen av å ikke strekke til. Psykiske lidelser kan ha veldig forskjellig bakteppe. Felles er behovet for støtte og hjelp før det går for langt.
Hvert år begår over 600 mennesker selvmord. Hver dag er det ett ungt menneske som ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Mørketallene er store og vi har ingen å miste. Selvmord er en tragedie i seg selv, tilbake sitter pårørende i sjokk og bunnløs sorg, med 1000 spørsmål og skyldfølelse.
I mitt arbeid som rettstolk møter jeg mennesker i vanskelige livssituasjoner. Ofte hører jeg at SANKS, Samisk nasjonal kompetansesenter psykiske helsevern og rus har hjulpet mange som har det tøft. Med spesialkompetanse på vår historie og kultur i det flerkulturelle Finnmark, kan de yte hjelp der de nasjonale behandlingsmetodene ikke passer. SANKS gjør en fremragende jobb for både familier og enkeltpersoner. Senterpartiet ønsker å styrke SANKS, slik at de får utvidet sin kapasitet og hjelpe enda flere. Videre må de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ikke sentraliseres, men videreutvikles. Hjelpen må være nær folk. Hvis det er langt og vanskelig å komme seg til hjelpen, vil færre klare å oppsøke den.
Riksrevisjonen konkluderte i juni 2021 med at alvorlig psykisk syke i flere deler av landet ikke får hjelp når de trenger det. Senterpartiet mener pasienter med psykiske plager og lidelser må få bedre behandling og oppfølging. De siste 20 årene er halvparten av sengeplassene innen psykisk helsehjelp forsvunnet. Denne nedbyggingen må stoppe og døgnkapasiteten øke. Vi vil vi styrke tilbudet om psykisk helsehjelp i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom en kommunal opptrappingsplan med øremerkede midler. Videre må stykkprisfinansieringen vekk og psykiatrien må sikres trygge økonomiske rammer.
Vi bor i ett fantastisk fylke, med trygge og små samfunn, og en natur som kan by på alt man trenger av ro, utfordringer og mestringsfølelse. Vi har ett variert næringsliv som sikkert kunne gitt flere muligheten til å delta i arbeid, i sitt eget tempo. Følelsen av mestring tror jeg er det viktigste vi kan gi hverandre, i tillegg til en varm klem. Vi må sammen bli enda mere bevisste på å se hverandre, og invitere hverandre med på positive opplevelser, arbeidsoppgaver og aktiviteter hos frivillige organisasjoner.
Til sist vil jeg gi en klapp på skuldra til deg som egentlig ikke klarer mere, men likevel gjør det, en dag av gangen. Den 10. september er den internasjonale dagen for selvmordsforebygging. Gi noen som trenger det en klem.
Slåttonn i Skjøtningberg
Vedum vil ha rødgrønt grep for feiring av 1000 år med kristendom
Trygve Slagsvold Vedum vil ha storstilt, nasjonal markering av jubileet for kristningen av Norge i 2030. Det skal inn i rødgrønt regjeringsprogram, melder Vårt Land.
–Det er en så helt definerende hendelse i vår nasjons historie og vår nasjons selvbilde, at en stormarkering må på plass, sier Sp-lederen til Vårt Land.
NTB skriver at i 2030 er det tusen år siden Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad. Vedum mener jubileet fortjener en like stor plass som grunnlovsjubileet i 2014.
Sp-lederen mener at om en skal forstå sin samtid, må man forstå sin historie og referansene til det kristne verdisynet, går det frem av Nettavisen.
Arkeologiske funn bekrefter Bibelen – Fant resten av muren rundt Davids by
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem 14.07.2021): Israelske arkeologer har funnet to manglende deler av Jerusalems gamle murer fra den bibelske kongetiden. For første gang bekrefter arkeologiske funn at det virkelig var murer rundt Jerusalem slik Bibelen forteller.
I en pressemelding fra Israels antikkmyndighet viser de til opplysningene fra 2. Kongebok 25, 10. Der står det skrevet: «Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med seg, rev ned murene rundt omkring Jerusalem.»
Muren er bygget på slutten av det åttende århundre i jernalderen. Det var en hovedforsvarslinje for å beskytte den østlige del av Jerusalem. De to delene av muren som nå er funnet, er rundt 2,5 meter høy og opp til fem meter bred. Muren er bygget av store og små steiner i en skråninig på 30 grader. Skråningen er trolig årsaken til at muren ikke ble revet.
–Da vi fant den første del av muren, forsto jeg med en gang hva dette var. Jeg nesten gråt, sa Filip Vukosavovic i Ancient Jerusalem Research Center til Jerusalem Post.
–Vi har alle beviser man kan ønske seg for kongedømmet Juda mellom det åttende og det sjette århundre f.Kr. Det er umulig å benekte dette. Vi har arkeologi, Bibelen og andre tekster utenom Bibelen som bekrefter kongetiden, sier dr. Filip Vukosavovic på spørsmål fra KARMEL.
I tillegg til Vukosavovic har også dr. Joe Uziel og Ortal Chalaf i Israels Antiques Authority ledet utgravningene.
Et stort funn
Det er et lite arkeologisk mysterium som nå er oppklart.
–Jeg skal fortelle hvorfor dette funnet av murer er så viktig, sier Filip Vukosavovic.
–De første utgravningene i Jerusalem ble gjort i 1867. De neste 150 år har det vært gravd over hele området. Det er gjort mange funn som hjelper oss til å forstå Jerusalem.
–I 1960-årene kom den berømte britiske arkeologen Kathleen Kenyon til Jerusalem som da var under jordansk herredømme. Hun fant 30 meter av muren som hun daterte til slutten av jernalderen og det første templets periode. Dette var den første indikasjon på at Davids by var omgitt av en mur i denne tiden, mest sannsynlig på slutten av det åttende århundre f.Kr. eller for 2.600 år siden.
–Ti år senere kom den berømte israelske arkeologen Yigal Shiloh. Han fant 90 meter av den samme muren på en annen kant. De trodde med det samme at dette var en stor bymur som omringet Davids by og Jerusalem. Men det største problemet var at det var et stort gap mellom de to murer som Kenyon og Shiloh fant. 70 meter er et stort område i arkeologien.
–Siden man ikke fant rester av muren som knyttet sammen Kenyons og Shilos mur, førte det til at flere lærde tvilte på at det var en bymur. Men det var helt til vi fant to nye seksjoner av denne muren. Den første delen er på 40 meter. Det er fortsettelsen av Kathleen Kenyons mur som ligger bare noen få meter unna. Lenger sør har vi funnet en annen del av muren på tre meter.
–For første gang noensinne kan vi nå si at det rundt Davids by absolutt var en stor steinmur bygget i den første tempelperioden og sannsynligvis i slutten av det åttende århundret f.Kr. Dette var en forsvarsmur rundt Jerusalem, forklarer Filip Vukosavovic.
Ødeleggelsen av Jerusalems tempel skjedde på den niende i den jødiske måneden av i år 586 f.Kr. I år falt datoen fra den jødiske månekalenderen på den 17. juli i solkalenderen. Derfor ble det oppsiktsvekkende funnet av de gamle murer fra det åttende århundre f.Kr. presentert på en pressekonferanse foran murene i Jerusalem like før tisha beav.
–Da babylonerne kom hit, halvannet år før de ødela Jerusalem, var det denne muren de så.
Steinene taler
–Hvilke beviser har dere for at babylonerne var her?
–Overalt i Jerusalem finner vi beviser for at den babylonske hær var i byen. I de områder som babylonerne brente, er det aske fra ødeleggelsene. Vi ser det også i en by som Lakis. Det er ikke noe spørsmål om babylonerne var her.
Filip Vukosavovic forteller at en kollega gravde ut et rom i et hus som var fullstendig utbrent. Han sier at babylonerne ødela med ild. Templet ble også satt i brann og ødelagt.
Arkeologene har funnet en babylonsk pilspiss som kan ha vært brukt under angrepet på Jerusalem.
–Vi har også funnet segl som er typisk babylonsk. Det kan ha tilhørt både en fra Babylonia eller en jøde, fordi slike segl ble brukt fra generasjon til generasjon.
På krukker og kar er det babylonske stempel. Det er blant annet bilder av avgudene Marduk – også kjent som Bel – og Nabu.
Filip Vukosavovic mener at Jerusalem og Judea ble nesten helt ødelagt. Men i Benjamins område noen kilometer for Davids by var det kaldeerne som styrte området.
–Jeremia forteller at folk fra Samaria kom til Jerusalem for å be. Det måtte være ved det ødelagte templet.
Bibelhistorie
–Har dette funnet noen betydning for påstanden om at David og Salomo aldri har eksistert, samt at det aldri har vært noen store bygg her?
–Når det gjelder David, tror jeg ikke det er noen tvil om hans eksistens. Vi har funnet skrifter om ham, men slikt historisk materiale har man ikke om Salomo.
–Var det murer her før David kom?
–Denne muren er trolig bygget rundt 200 år etter David.
–Yigal Shiloh sa det var murer som ble bygget på eldre murer. Muren som nå er avdekket her, kan ha endret rute. Den ligger på grunnfjellet. Det er en massiv struktur. Det er vanskelig å si hvem som har bygget den.
Historien om det jødiske tempel er en storslagen fortelling om jødenes opptur. Det er også en sorgens fortelling om jødenes nedtur.
Fortellingen begynte i 1004 f.Kr. Da erobret kong David Jerusalem. I 954 f.Kr. begynte hans sønn, Salomo, å bygge det første templet. I 586 f.Kr. ødela Nebukadnesar fra Babylon templet. I 538 f.Kr. lot kong Kyros jødene vende hjem fra fangenskapet. Det andre templet ble bygget i 521 f.Kr. og i 444 f.Kr. bygget Nehemia opp bymurene. I 167 f.Kr. vanhelliget Antiokus Epifanes templet med avgudsdyrkelse. Så kom Herodes den store. Han sørget i år 20 f.Kr. for å utvide Tempelplassen så den ble enda mer storslagen.
I år 70 e.Kr. ødela romerne templet. Fra 132 til 135 fikk man det jødiske Bar Kokba-opprøret. Det ble slått ned av keiser Hadrian. For å straffe jødene satte han nytt navn på Jerusalem som ble hetende Aelia Capitolina. Jødene ble sendt i landflyktighet og spredt over hele jorden. Nå graver jødene opp murene i sin eget stat Israel.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
Et tryggere Finnmark med Arbeiderpartiet i regjering
Av Marianne Sivertsen Næss, 2. kandidat FAP, stortingsvalget
Folks trygghet avhenger av at hjelpen kommer når de trenger den. Det skal ikke spille noen rolle hvem du er, eller hvor i landet du bor. Det å vite at man får helsehjelp når man trenger det, er helt avgjørende for at folk i Finnmark kan leve gode og trygge liv. Arbeiderpartiet satser derfor tungt på ambulanseberedskap og jordmortjenesten.
Ambulansetjenesten er ikke bare transport. Det er sykehus på veien, på havet og på vinger. Luftambulansekrisen vi var vitne til i 2019, var en varslet krise på grunn av anbudspolitikk som ikke holder mål. Ambulansetjenesten er en forlengelse av sykehusene, og bør derfor ikke fases ut til andre aktører. Arbeiderpartiet vil både forskriftsfeste responstidene slik at folk kan være trygge på at de får hjelp raskt nok, og gjennomføre en statlig overtagelse av luftambulansene, fordi vi mener at helse er og bør være fellesskapets ansvar.
Fra 2016 til 2019 gikk Helse Nord ned med to ambulansebiler, samtidig som de i perioden fikk 7500 flere oppdrag. Kort oppsummert har ikke regjeringa fulgt med på utviklinga og behovet vi ser i akuttmedisinen i Norges nordligste landsdel. Bare de fire siste årene har Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter, hatt 700 millioner mer til Helse Nord sammenliknet med regjeringa. Det ville hatt mye å si for Finnmarks beredskap og trygghet for befolkninga.
I tillegg til at det er behov for styrking av ambulansetjenesten, har både fødende kvinner og fagmiljø over flere år advart om utviklingen i fødetilbudet i Norge. Jordmødre har selv fortalt fortvilte historier om kapasitetsmangel, at de løper mellom flere fødende samtidig i aktiv fødsel, og det har kommet frem at det ikke er jordmødre nok til å bemanne følgetjenesten hvor jordmor er med den fødende i bilen. Fødende mødre fortjener en sikker fødsel, og våre dyktige fagfolk må ha nok tid og ressurser til å gjøre jobben sin på en grundig og god måte.
Arbeiderpartiet vil øke bemanningen av jordmødre. Det vil vi gjøre ved å blant annet doble antallet utdanningsstillinger og få på plass en ny finansiering av fødetilbudet som belønner faglig kvalitet. Vi vil også sikre at kvinner i kommuner med 90 minutters reisevei eller mer til sykehuset skal få følge av jordmor. For å få til dette må vi legge om arbeidslivspolitikken og innføre en nasjonal ordning som gir jordmødrene våre i distriktene faste, hele stillinger og ei lønn å leve av. Det skulle bare mangle.
Arbeiderpartiets mål er verdens beste offentlige helsetjeneste som er tilgjengelig for alle uansett adresse og lommebok. Nå er det på tide at helseberedskapen i Finnmark styrkes, slik at både nåværende og fremtidige innbyggere i distriktene våre kan føle seg trygge på at de får hjelp når de trenger det.
Erna Solberg vil ha flere søndagsåpne butikker
–Vi vil ha flere søndagsåpne butikker. Det sa statsminister Erna Solberg (H) i Politisk kvarter i NRK2 mandag morgen.
På spørsmål fra NRK om Solberg vil ha mer eller mindre kristendom i skolen, svarte statsministeren at det er passe med kristendom i skolen.
–Går det an å si at det er passe med kristendom i skolen. Vi mener at det er viktig at vi tar vare på den kristne kulturarven vår. Det er ikke mer eller mindre, sa Solberg og viste til fagfordelingen som Høyre har stått bak.
Høyre vil også oppheve den såkalte «sexkjøpsloven» fra 2009. Den gjør det straffbart å betale for horetjenester.
–Jeg stemte mot det på landsmøtet, men som partileder må man alltid leve med at man ikke alltid får gjennomslag for alle saker. Slik er partidemokratiet, og det skal vi leve med.
–Vi er imot kontantstøtte og vil istedenfor ha ventestøtte, sa Solberg.
Kontantstøtte gis om man har barn mellom ett og to år som ikke har fått fulltidsplass i barnehage. Ventestøtte skal gis til foreldre som har søkt om barnehageplass uten å få det. Så snart barnehageplass innvilges, opphører støtten.
–Er dere for eller imot sprøyterom?
–Vi er vel for sprøyterom, sa Solberg.
Dette er et offentlig lokale hvor sprøytenarkomane kan sprøyte inn sin medbrakte narkotika. Det er slike rom i Oslo og Bergen.
Erna Solberg sa videre i Politisk kvarter at de vil ha mindre skatt.
Statens overgrep mot sjarkfiskere
Tor Mikkola (Sp), varaordfører i Nordkapp og 1.kandidat, nordre krets for Senterpartiet
Jens Are leverte fangst på 690 kg krabbe og fikk bot og inndragning på 66 275 kr. Dette fordi han innrapportert en beregnet krabbefangst på 450 kg gjennom kystfiskeappen, noe som er 240 for lite i forhold til levert fangst.
Gardar Runar Gislason fikk inndragning og bot på 68 634kr for lignende feilberegning
Jeg er fisker selv og har drevet fangst av kongekrabbe i mange år, og jeg bommer selv nesten daglig på innrapportert av beregnet fangst, av og til bommer jeg med flere hundre kilo. Det er umulig å «tippe» nøyaktig på hvor mye man har i vekt. Ja, for det blir tipping, det er for mange faktorer som spiller inn når vurdere vekt på fangst ut fra antall krabbe.
Når man haler teinene, teller man antall krabber. Antall hannkrabber, antall hunnkrabber og antall skadet krabber. Av og til er det dårlig vær, og det går litt i kluss når man skal sortere samtidig som man skal holde båten mot vind og skal håndtere teinene. Det er også stor forskjell fra en dag til en annen på matinnhold og størrelse på krabben. 100 krabber kan ut fra erfaring veie alt fra 200 kilo til 350 kilo, etter hvor store de er og hvor mye matinnhold.
Krabben kryper i flokk på havbunnen, den ene dagen kan det være en flokk med storkrabber som kommer fra et område med mye mat, neste gang kan det være en flokk med krabber som er mindre og kommer fra et område med mindre mat.
Vi fiskere har spurt fiskeridirektoratet om hvor nøye det er med innrapportering på kystfiskeappen, og fått til svar at det ikke er viktig å treffe så nøyaktig på vekten, det viktigste er at det er innrapportert med rett leveringstidspunkt og leveringssted. De fleste av oss har forholdt oss til det.
Det ser ut til at fiskeridirektoratet har endret praksis, nå vil de straffe fiskere for feilberegning. Nå er det blitt en kriminell handling å gjøre feil beregning av fangst, og fiskere som gjør sitt beste, men ikke er god nok å tippe vekt på fangst, skal straffes.
At båter kommer til godkjent fiskemottak og leverer høyere eller lavere fangst enn det som er innrapportert, viser ikke at det drives ulovlig fiske. Det viser bare at det ikke er rett beregning av antall kilo fangst som er meldt inn i kystfiskeappen. At våre unge fiskere blir kriminelle av feilberegning av fangst, er ødeleggende og gjør at mange gruer seg til å gå på havet. Fiskere på de små båtene vet at det er umulig å beregne rett vekt på fangst, spesielt ved fangst på kongekrabbe. Slik det blir praktisert nå, frykter vi at hvem som helst av oss kan bli kriminell, hvis det er kontroll når vi kommer på land.
Jeg håper på vegne av Jens og alle oss andre, at fiskeriorganisasjonene og politikere tar tak i saken og får stoppet galskapen. Jeg har tidligere uttalt meg om at dette med fangstrapportering kommer til å skape kriminelle, ikke fordi dem driver ulovlig fiske, men på grunn av feil beregning av fangst og menneskelige feil. Staten tar ikke menneskelige hensyn, de bare gjennomfører ihht. regelverk.
Nå har Jens og en annen ung fisker valgt å selge båtene sine fordi det ble for mye å tåle. Det er ikke lett å starte med fiske. Det er mye å sette seg inn i, mange kontroller, mye vedlikehold, mye skjema og rapportering, og det er tøft økonomisk. Når man i tillegg opplever å bli behandlet som kriminell og at det lille av overskuddet blir spist opp av bøter og inndragninger, er det vanskelig å holde pågangsmotet oppe.
Jeg mener man må stoppe galskapen før statens kontrollbehov tar overhånd, fiskere er mennesker, ikke bare noen aktører med navn på et skjema. Trenger man å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst, slik det står i formålsparagrafen til forskriften, bør man samle info gjennom et rettferdig system, og kontrollere fysisk for å ta de som driver ulovlig fiske og omsetning, og ikke bruke unødvendig makt for å ta de som ikke er god å «tippe» vekten på fangst.
Artikkelen er sakset fra Radio Nordkapps pressemeldinger.
Utdanning er bærebjelken for å få nok arbeidskraft
Nancy P.Anti, 2 kandidat Finnmark sp.
Vi ser i dag en sterkere fokus på teoretisk kompetanse innen all utdanning. Teoretisk kompetanse som kan måles og rapporteres. Nasjonale prøver og Pisa rapporter er et eksempel på dette. Mer teori og mindre praktisk undervisning medfører at mange unge blir skjøvet ut av utdanningsløpet og rapporter viser en sterk økning blant unge uføre. Dette er en utvikling vi må arbeide aktivt for å snu. Det er et stort behov for fagarbeidere inne bygg, elektro mm. Senterpartiet mener utdanningene må bli mer praktisk rettet for å gi mulighet til arbeid og utdanning for flere. LOSA prosjektet innen videregående opplæring bidrar til at flere unge får ta utdanning i sitt nærmiljø og kan bo lengre hjemme. Dette prosjektet må finne en form som kan videreføres og styrkes.
Undersøkelser og nylig fremlagte rapporter viser et enormt behov for flere hender innen helse og omsorgstjenesten de nærmeste årene. Ny teknologi kan nok være supplerende tiltak for å løse utfordringene, men vi trenger flere hender til å ta vare på syke og eldre. Finnmark Sp er derfor opptatt av at vi skal utdanne flere som kan arbeide innen tjenesten. Etablering av sykepleierutdanning i Kautokeino på den samiske høgskolen er et skritt i riktig retning. Det er et svært viktig tiltak for å bedre rekrutteringen til yrkene innen helsetjenesten. Vi mener at desentralisert utdanning må styrkes på alle områdene. Å kunne bo hjemme og ta samlingsbasert utdanning er en viktig mulighet for å få tilstrekkelig med helsepersonell ute i kommunene. For å legge til rette for økt desentralisert utdanning må finansieringen av høgskolene ta høyde for desentraliserte utdanningsløp. Senterpartiet vil derfor endre finansieringssystemet i høyere utdanning for å understøtte desentralisert utdanning.
UIT i Alta er en viktig institusjon som må styrkes med utdanningstilbud som kan bidra til økt verdiskaping og bosetting i hele Finnmark. Kompetansekrav i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen må fjernes for å gi flere mulighet til å ta utdanningen og dermed bedre rekruttering av lærere i kommunene. Etablering av campus Øst-Finnmark er også en satsing på desentralisert utdanning som må styrkes.
Vårt utdanningssystem må ta innover seg fremtidens behov for kompetanse og arbeidskraft. Utdanningen må derfor tilpasses behov inne offentlig og privat sektor og bidra til at alle unge får mulighet til deltakelse i arbeidslivet.