Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(SPISS): Det var en seier for Løfteslandet da «århundrets avtale» fra Donald J. Trump ikke ble satt ut i livet den 1. juli 2020 slik statsminister Benjamin Netanyahu hadde planlagt.

Planen gikk ut på at Israel for å få annektere 30 prosent av Løfteslandet skulle gi opp 70 prosent av Judea og Samaria til en PLO-stat.

Flere nybyggergrupper mobiliserte med små stand og taler. En del av pressen dekket protestene, og sosiale medier viderebragte synspunktene. Budskapet var at Judea og Samaria er jødefolkets land. Det er en stor synd å selge landet.

Det ble en underlig bevegelse. Forsvarsminister Benny Gantz fikk sammen med sine menn kalde føtter og ville ikke ta mer enn høyst et par byer som for eksempel Jerusalems forstad Ma’ale Adumim. 

I USA så Trump-administrasjonen uenigheten i Israel. De fryktet nok også at kristne i USA skulle vende seg mot Trump om han deler Løfteslandet før valget. For det er nettopp det «århundrets plan» legger opp til. En palestina-arabisk stat i Judea og Samaria. Det har også ambassadør David Friedman bekreftet i Jerusalem Post. Trumps svigersønn Jared Kushner har sagt at Israel ikke kommer til å gi fra seg de 30 prosentene og for å hindre mer nybygging er det best å la Israel få det de har, og så etablere en PLO-stat i resten.

Så kom opprørene i USA etter at en politimann drepte George Floyd. Mord, plyndring og lovløse tilstander i New York, Chicago og mange andre byer. I Los Angeles gikk «frihetskjempere» av sted for å plyndre jødiske butikker og ramponere synagoger. Trump fikk nok å tenke på, om han ikke skulle dele Løfteslandet  – og på toppen styrer han med koronapandemien.

Europa sto på barrikadene mot annektering av Løftesland, for de mener at muslimene eller araberne skal få alt, ikke bare 70 prosent. Jødehatets kontinent fornekter seg ikke.

Kampen om Løfteslandet er ikke over. For dette er hatet mot Gud som manifesterer seg i kampen mot Israel. Til slutt vil Antikristen selv sette seg i templet i Jerusalem og kreve tilbedelse. Men så kommer Messias og setter alle ting i rette stand.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

---

---

---

Nei til Trump-planens PLO-stat

Foreløpig seier for Løfteslandet

Av Vidar Norberg

(NYTT): Det ble en foreløpig seier for motstanderne av Donald J. Trumps plan om at Israel skal gi 70 prosent av Judea og Samaria til en PLO-stat i bytte for å få annektere 30 prosent av det bibelske Løfteslandet. 

Nybyggernes kamp, forsvarsminister Benny Gantz’ nøling og koronapandemien satte en bråstopper for overgivelse av land 1. juli 2020.

Det var nybyggerlederne David Elhayani i Jordandalen og Yossi  Dagan i Samaria som ledet an i kampen mot å gi opp størsteparten av Judea og Samaria i bytte for å få annektere jødiske bosetninger, slik Trump-planen la opp til. Nybyggerkampen skal ha vakt harme i Washington.

Sjefredaktør Yaakov Katz i The Jerusalem Post skrev 24. juli at de to kom med daglige angrep mot Netanyahu og Trump. Nå hører man ikke noe til dem. Post skrev at de forsvant fordi de følte at de vant. De føler at de lyktes i å stanse planen om israelsk suverenitet i deler av Judea og Samaria som Post kaller «Vestbredden».

–Sannheten er at de klarte det. Dessuten førte det andre utbruddet av koronaviruset til at Netanyahu måtte sette til side planene, skrev Katz.

Nybyggerleder Oded Revivi i Efrat, som støttet Trump-planen, sa at koronapandemien har overtatt agendaen både i Israel og USA. Revivi sa til Radio Kan at Trump-planen ikke lenger er synlig på radaren, selv om det er diskusjoner om den.

–Det var en åpning for planen i juli. Om tiden går til august–september, vil administrasjonen i USA bli mer og mer opptatt av valget. Det øker muligheten for utsettelse. Administrasjonen har ikke så mye tid til dette, sa Revivi.

Donald J. Trumps tidligere rådgiver i spørsmål om Israel bekreftet at århundrets plan setter av land til palestina-araberne.

–Kan Israel utvide sin suverenitet? Svaret er ja, men under den fredsplanen som vi kom med, kommer det med en forpliktelse til å sette til side et visst område av land for en eventuell, potensiell palestina-arabisk stat, sa Jason Greentblatt i et intervju med radiostasjonen «Galei Tzahal (Hærens radio), skrev Arutz 7.

–Tostatsløsningen er ikke død, den har bare forandret seg fra en uoppnåelig illusjon til en pragmatisk og realistisk plan for å endre en hundreår lang konflikt.  President Trumps visjon for fred foreslår oppnåelige midler for at palestina-araberne kan styre seg selv innenfor en hoveddel av Judea og Samaria uten å sette Israels sikkerhet i fare, skrev USAs ambassadør i Israel, David Freidman, i Jerusalem Post den 14. juli 2020.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

Dr.theol. Anssi Simojoki i Finland er død. Han sto sentralt i kampen mot kvinnelige prester på 1980-tallet. En kamp han tapte og som til sist førte til at Simojoki i 2015 ble ekskludert fra Den evangelisk-lutherske kirke i Finland (statskirken).

Både i Norge og i Finland var det en hard kirkestrid om kvinnelige prester. Med i denne finske kampen var Anssi Simojoki, prest Simo Kiviranta og nå avdøde biskop Olavi Rimpiläinen, som også var en venn av biskop Arvid H. Nergård – den siste norske biskop som sto fast på Bibelens ord og kirkens tradisjon gjennom 2000 år.

Simojoki ble vigslet til prest i 1972 og tjenestegjorde som forsamlingsprest frem til 1989. Han var en av grunnleggerne for Paulussynoden i 1975. 

–Med retorisk briljans fremtrådte Simojoki med foredrag og prekener som vakte både positive og negative reaksjoner. Etter beslutningen om kvinnelige prester i 1986 begynte en mer allmenn drift bort fra kirkens grunn i kirken, skrev Halvar Sandell i en nekrolog i FOR BIBEL OG BEKJENNELSE.

Paulussynoden var et forum hvor Simojoki kjempet for kirkens gamle syn. Men i 1986 tapte de kampen i Den evangelisk-lutherske kirke i Finland. Dette førte også til at Simojoki kom på et sidespor i forhold til kirken.

I 1989 ble Simojoki misjonær og lærer i teologi ved Matongo teologiske seminar i Kenya. Han deltok også i menighetsarbeidet i Nairobi. Han drev med oversettelse av de lutherske bekjennelsesskrifter på swahili. I 1996 var han oversetter i Lutheran Heritage Foundation med støtte fra Vest-Finlands Bedendes forening. Han har også skrevet flere salmer.

Simojoki var med på å gi ideer om å etablere Finska Luthersstiftelsen i 1999. Simojoki var også med på etableringen av Evangelisk-lutherska missionsstiftet i 2013 i Lahti. Siden har den konservative kirkebevegelsen Finlands Misjonsstiftelse virket med det gamle embetssynet. De har 36 menigheter med rundt 2100 medlemmer, 57 pastorer holder gudstjenester. Tre av menigheter er svenskspråklige.

–Bibelen er boken til vår Frelser Jesus Kristus. Det er derfor vi elsker og følger dens ord, fordi det er ordene til vår kjære Jesus som er blant oss. Det er vår arv, vår eiendom, vår rett, vår frihet, vårt bord som ingen har rett til å ta ifra oss, sa Simojoki på stiftelsesmøtet.

Som pensjonist virket han i Misjonsstiftelsens menighet Laitila. Anssi Simojokis medlemskap og tjeneste i Finlands misjonsstiftelse førte til at han av Åbo domkapittel i år 2014 ble avskjediget som prest i Den finske kirke.

Han var gift Marja. De hadde seks barn og 24 barnebarn.

Niilo Anssi Ylermi Simojoki ble begravd i Nystads nye kirke fredag den 31. juli 2020.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Maria og Josef hadde vært i Jerusalem på påskefesten og hadde for første gang Jesus med. Han var da tolv år. Ved festens slutt begav de seg på hjemvei uten å legge merke til at Jesus ble igjen. De trodde Han var med blant slekt og venner. Først etter en dagsreise oppdaget de at Han ikke var der, og måtte dra tilbake til Jerusalem. Først tre dager etter fant de Ham i tempelet. 

For å bruke denne fortellingen i en overført betydning kan det og, for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Vi har det ikke lenger som før. Alt er blitt så tungt og så tomt. – Nå er det godt at vi skal få lov å bygge kristenlivet på noe som er mer holdbart enn vekslende følelser. Det å eie fred med Gud er ikke avhengig av en følbar fred. Her kan så mange faktorer spille inn, både fysisk og psykisk. Nei, «grunnvollen er Kristus, Guds Sønn, urokkelig,» som det står i sangen. 

Men et godt forhold til Gud vil normalt også gi sitt utslag i følelseslivet, i form av fred og glede. Kommer det derfor noe inn i en kristens liv, som er med å ødelegge forholdet til Gud, kan det nok gi seg det utslag i at Jesus synes å være blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Årsaken kan kanskje være at vi har hatt det for travelt til å pleie gudslivet. Eller det kan være en uoppgjort synd. Dersom vi ikke vet noe, kan vi be Herren om å vise oss det. Og dersom Han peker på noe konkret, er det bare et sted å finne Jesus igjen, nemlig der vi mistet Ham.   

«Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» 
(Luk. 2, 41–52)

Av Vidar Norberg

(NYTT – 31.07.2020): Den årlige Jerusalem-marsjen under løvhyttefesten er avlyst, melder In Jerusalem som er et magasin i The Jerusalem Post.

Marsjen gjennom Jerusalems gater er en gammel israelsk tradisjon. Tusenvis av kristne pilegrimer kommer hvert år til Jerusalem for å delta i løvhyttefesten som på hebraisk kalles sukkot. Høydepunktet for mange er marsjen opp fra Sacher-parken, Betzalel-gaten og ned Hillel-gaten i sentrum av Israel.

I paraden er det mange kristne som går under sine nasjoners flagg. Her vaier flagg fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyane. De seneste år har det også sameflagget fra Sápmi vært å se i marsjen. Store land som Russland, Kina og Brasil er representert. Det er også flere grupper fra Afrika.

Det er Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem som har de fleste deltakerne i marsjen. En av dem som har hatt de største gruppene fra Norge, er forkynner Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.

Ifølge Jerusalem kommune er det flere andre arrangementer som blir kansellert på grunn av fare for koronasmitte.

Det arbeides nå med planer om å åpne for turisttrafikk fra Hellas, Kypros og såkalte «grønne» land uten mye smitte. Israelske statsborgere kan reise inn i Israel, men må sitte i karantene.

Til tross for den vanskelige situasjonen er det mulig å reise fra Israel til Europa og derfra komme seg til Norge. Det går også fly til USA.

Fredag viste tallene fra Times of Israel at det totalt har vært 70.379 tilfeller av koronasmitte. 43.796 er blitt friske. Det var 321 personer som hadde alvorlige tilfeller av COVID-19. Totalt er 503 mennesker i Israel døde av koronaviruset.

(SPISS): En farsott fjernet de store hedenske homomarsjene fra gater og torg i år. De sodomittiske flagg måtte vike for koronaviruset. Det var ble mindre, forsinkede tog med rundt tusen mennesker i Jerusalem. I Finnmark er det både homofile nordmenn og homofile samer. Det er som en smittsom pest. De homofiles flagg har vaiet i for eksempel Hammerfest.

Man vet at da mennene i Sodoma og Gomorra hadde omgang med menn, lot Herren det regne svovel og ild over byene. De ble totalt ødelagt. Til og med Lots hustru som mot Herrens påbud så seg tilbake, ble til en saltstøtte. For Gud hadde fast besluttet å ødelegge byene da der ikke var mer enn ti rettferdige.

Man ser i denne tid at store deler av hele verden har heist regnbueflagget som en hyllest for det skjenselsverk som menn gjør med menn og kvinner med kvinner. Når slike arrangementer nå dels er tvunget bort fra gatene, må man spørre om dette kan være Guds advarende finger til menneskeheten?

Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.

«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Av Vidar Norberg

Postkort til oppmuntring. Det er en ny forretningsidé fra Bjørn Roald Lillevik i Kjøllefjord.

Postkort til oppmuntring er vakre motiver fra Kjøllefjord til Jerusalem med bilder av natur og mennesker. På kortene er det trykket Guds Ord fra Bibelen som skal oppmuntre folk. 

Firma B. Lillevik skal også trykke kort og plakater med kristne sanger. Et slikt kort er bildet av et fyrtårn som lyser i mørket. På bildet er sangen «Navnet Jesus blekner aldri». Den sangen har den kjente strofen «Midt i Nattens Mørke blinker som et fyrlys, Jesu navn…».

Det er Vidar Aronsen som har hjulpet til med den grafiske formgivningen. Han har siden 1992 vært engasjert i misjonsarbeid med fokus på bibelproduksjon og bibeldistribusjon til land med liten eller ingen tilgang på Guds Ord, forteller Bjørn Roald Lillevik.

Kort og plakater skal trykkes av Trykkeriservice AS i Lakselv.

Guds ord

–I hjemmene var det før ikke uvanlig å se et bibelsk motiv innrammet og hengt på stueveggen. I mitt hjerte er tanken å dele Guds Ord, sier Lillevik.

Han vil derfor få trykket bildene med tekst i tre størrelser. A6, A5 og A4. Lillevik sier at dette vil passe til standard rammestørrelser, slik at motivene også kan henges på veggen.

–Mitt ønske er at mennesker gjennom disse kortene skal få oppleve det jeg selv har opplevd: «Salige visshet Jesus er min». Alt som har med liv og gudsfrykt å gjøre, kommer til oss gjennom Guds Ord, sier Lillevik.

Bokhandlere

Bjørn Roald Lillevik er nå i gang med å skaffe prøver som skal sendes ut med et slags brev til kristne bokhandlere, menigheter og kristne organisasjoner, blant annet Sjømannskirken.

Han regner med at utsalgsprisen på et kort kanskje blir på rundt 20 kroner.

–Jeg har bestemt at 70 prosent av nettofortjenesten skal gå til arbeidet blant forfulgte kristne, bibeldistribusjon til land hvor det er mangel på bibler, og arbeidet med å hjelpe jøder hjem til Israel, forteller Lillevik som også selv har besøkt Israel.

Lillevik skulle også ønske at Narvesen, som er stor på postkort, ville selge kortene.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den berømte katedralen Hagia Sofia i Istanbul er omgjort til en moské. Det bestemte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan noen timer etter at landets høyeste administrative domstol omgjorde et dekret fra 1934 og gav grønt lys fredag den 10. juli 2020.

–En trussel mot Hagia Sofia er en trussel mot hele den kristne sivilisasjon og derfor mot vår spiritualitet og historie. Til denne dag er Hagia Sofia en stor kristen helligdom for alle russiske ortodokse troende, skrev Kirill som er patriark i Moskva og over hele Russland. Brevet ble offentliggjort i blant annet Orthodox Times den 6. juli 2020.

Historisk katedral

Hagia Sofia er en av verdens best kjente kirkebygg. Den ble bygget av keiser Justitian. Kirken sto ferdig i 537 e.Kr. Den var et senter for kristenheten.

I 1453 erobret og plyndret muslimen Mehmed II kirken. Han omgjorde den til en moské. Det ble bygget fire minareter rundt domen. Den ble et senter for det ottomanske riket.

Det ottomanske riket fikk en nedgangstid på 200 år. Da tyrkerne ble jaget ut av Jødeland under første verdenskrig, var det klart for finalen. I 1922 kollapset det ottomanske imperiet.

Den tyrkiske feltmarskalken Kemal Atatürk overtok makten og ble valgt til president i 1923. Han gjorde Tyrkia til en sekulær stat. Muslimene ble også tvunget til å legge bort gamle «artige» klesplagg som den røde hatten fez. 

Atatürk sørget med et dekret for at Hagia Sofia ble omgjort fra moské til museum. Det ble oppdaget bilder av Jesus, jomfru Maria, døperen Johannes og ulike figurer fra den kristne tradisjon. Dette ble en stor turistattraksjon. Rundt 3,7 millioner mennesker besøker hvert år Hagia Sofia.

Reaksjoner

Universitetslektor Louis Fishman ved Brooklyn Collage skrev i den israelske avisen Haaretz at Erdogan har kalkulert med at Tyrkia ikke vil møte sterke internasjonale ettervirkninger. EU er redd for at Tyrkia skal åpne grensene for nye flyktninger som strømmer inn over Europa. Storbritannia ønsker en handelsavtale med Tyrkia og sier ikke stort. USAs utenriksminister Mike Pompeo var skuffet over at kirken blir omgjort til en moské. Fishman skrev at USAs president Donald J. Trump holder en lav profil i saken. Russlands president Vladimir Putin ringte til Erdogan og ba ham ta i betraktning at Hagia Sofia er av veldig dyp, hellig, åndelig verdi for russerne, skrev Financial Times.

I Europa er det Hellas som har ledet protestene. 

Den økumeniske patriark i Konstantinopel, Bartholomew, som er leder for østortodokse kristne, var skuffet over avgjørelsen.

–Vi ser dette som skadelig for Hagia Sofia, sa han ifølge The New York Times.

–Dersom dette skjer, vil det føre til stor sorg for ortodokse kristne over hele verden. Dette er et all-kristent hellig sted, sa metropolitt Hilarion i Den russisk-ortodokse kirke i Øst-Amerika og New York til det russiske nyhetsbyrået TASS før avgjørelsen ble tatt.

Han påpekte at mosaikken i kirken ble reddet ved et mirakel. Han sa at nå vet ingen skjebnen til dem dersom bygget blir gjort om til en moské.

Når Hagia Sofia er omgjort til en moské igjen, må bilder tildekkes eller fjernes når muslimene skal be. Det er frykt for at de gamle kirkedekorasjonene skal bli ødelagt for alltid. Under den muslimske bønnen i uke 13 ble de kristne motivene dekket til.

–Og sjøen tar meg litt lenger bort med mine tanker. Til Istanbul. Jeg tenker på Sancta Sophia, og jeg kommer i dyp smerte, sa paven i en tale på Petersplassen under den romersk-katolske kirkes dag for verdenshavene.

UNESCO oppførte i 1985 Hagia Sofia over listen på verdensarv. UNESCO har nå bedt om å bli informert om det som skjer med kirken.

Islamsk leder

Erdogan ble i 1995 borgermester i Istanbul. I fjor tapte hans parti AKP valget i Istanbul. Det ble omvalg, men opposisjonskandidaten Ekrem Imamoglu vant. Hver gang Erdogan har stått overfor en politisk krise, har han truet med å gjøre Hagia Sofia til en moské. Etter 18 år ved makten er katedralen blitt en moské.

–Erdogan har igjen stått frem som en ubestridt leder for verdens politiske islamister, skriver Fishman.

Universitetslektoren, som reiser mellom USA, Tyrkia og Israel, påpeker at Erdogans kontroll over Hagia Sofia for islamske grupper er intet mindre enn et bevis for muslimer om at islam vinner kampen med Vesten. Dette inkluderer kampen over de nye «korsfarerne» som de mener er Israel. Erdogan har i tale til sine tilhengere og revisjonister sagt at Hagia Sofia bringer et brennende håp til undertrykte, dem som har lidd urett, og de nedtrådte. Dette gjelder også for frigjøringen av al-Aqsa-moskeen på Tempelplassen i Jerusalem.

Fishman påpeker videre i sin analyse at Erdogan har også fått kontroll over deler av Syria i nord med hjelp fra Donald J. Trump som trakk tilbake betydelige deler av USAs tropper på oppfordring fra Erdogan.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Teksten i dag handler i korte trekk om tro og takknemlighet. Ti spedalske ble helbredet da de hadde ropt til Jesus om hjelp, og så gått i tro på Hans ord. Men bare en gikk straks tilbake for å takke og gi Gud ære. Han fikk og vitnesbyrd for sin tro. 

Hvor underlig det ofte kan virke for oss med denne troen. Troen på Gud som kan virke frelse både for legeme og sjel. Mennesker har sittet under Guds ords forkynnelse og «hørt» seg frelst, andre har «hørt» seg helbredet for sykdom. «Din tro har frelst deg», sa Jesus til ham som hadde vært spedalsk. Det var troen på Jesu ord som fikk slippe Guds Ånd til med sin gjerning. Så enkelt! For oss er det ofte så vanskelig.

«Uten at dere blir som barn» …, sa Jesus. Hva er så ekstra med barnet? Vel bare dette at barnet hviler i tillit til fars ord. 

«Forøk vår tro», bad disiplene. La det også være vår bønn.

En trossterk kristen blir og en takknemlig kristen. Han kan endatil takke for det han ikke ser. 

«Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at Han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da Han gikk inn i en landsby, møtte det Ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for Hans føtter og takket Ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? Og Han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.» 

Lukas 17, 11–19

Av Finn Indrebø, leder for Ja til livet Askøy og vikarprest i Kvitkirka i Kautokeino

(KOMMENTAR): Det har vært noen innlegg om Ja til livet i avisen, og nå sist 14. juli – «Kampen mot abort». Det som undrer meg mer og mer, er at Gud, som eier livet, så å si er utelukket i innleggene. Det er Gud som er skaper og eier av livet. Det er i ham vi lever og rører oss og er til. Gud har skapt oss i sitt bilde til å ha samfunn med ham. Det er derfor han som skal bestemme over våre liv. Han har gitt oss livet som gave. Det er den mest dyrebare gave vi har fått – selve livet. Derfor er det i første rekke ham vi står til ansvar og regnskap for med våre liv.

Gud har gitt oss sine bud, og ett av dem sier: «Du skal ikke slå ihjel.» Det er derfor først og fremst Gud vi krenker når vi synder mot hans bud og røver livet fra noen. Det er derfor uhyggelig når vi selv vil bestemme over livet til et annet menneske – om det skal leve eller dø – og det uten rettsbeskyttelse fra samfunnet. Vår oppgave som medmennesker er jo å berge liv, ikke å ta liv. Derfor er det så galt når et land lager lover som gir noen rett til å ta et annet menneskes liv. Og et land som vårt, som ikke greier å beskytte sine borgere fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død, er et fattig land, som er barnefiendtlig. Et land som hevder den sterkestes rett og ikke vil beskytte den svake. Et slikt land er det farlig å bli unnfanget i.

Når vi i «Ja til livet Askøy – tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband» er ute med våre gatemøter, så er vårt budskap fra Gud: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg.« Eller: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg.» Og da møter vi de som har falt i synd, men angrer på det de har gjort og vært med på da de syndet mot Gud og tok et annet menneskes liv. Da har vi den gode ting å forkynne: Evangeliet om Jesus – han som tok våre synder på seg og bar dem opp på korsets tre. Og her, foran Jesu kors, ser en hva Guds vrede over synden betyr. Og her ved korset ser en Guds kjærlighet. Det er Gud selv som gjennomfører forsoningen, som er helt nødvendig for å få samfunn med Gud.

«Så har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Det er hva vi har å forkynne til fortvilte samvittigheter. Og når noen tar imot evangeliet om Jesus og det han har gjort for oss, da gleder vi oss og takker Gud for hans store nåde og barmhjertighet imot oss.

Vi møter også på de som har fått syndenes forlatelse for Jesu blods skyld og som nå lever i syndenes forlatelse. Da synger vi sammen: «Salige visshet: Jesus er min!» Det er derfor viktig for oss å forkynne omvendelse, syndenes forlatelse i Jesu navn. Det er dette som er vårt engasjement i «Ja til livet»-arbeidet, når vi har våre gatemøter eller annen møtevirksomhet. Det er også selvsagt de som gjør narr av oss og ler eller blir sinte når de ser våre banner med «Ja til livet» og «Nei til abort». Det går jo også an i et demokratisk samfunn. Men dere som vil arbeide mot abort – er dere med eller mot vårt engasjement? Står dere skulder ved skulder med oss, eller går dere forbi i likegyldighet, og gir uttrykk for at dette har ingen ting med Gud å gjøre, for her er det jeg selv som skal bestemme – jeg har ingen over meg som har gitt meg sine bud å leve etter? Kobler vi Gud ut, går det galt med folk og land, fordi vi skjærer over den grenen vi sitter på. Det kommer ikke etterkommere, fordi vi ikke brydde oss om Gud og hans bud.

Finn Indrebø vikarprest i Kvitkirka i Kautokeino