Oppbyggelse

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jeg er inne i en periode hvor jeg har vært plaget av forskjellige sykdommer. Særlig den siste uke har vært tøff, men jeg er oppegående. Men når jeg tenker på den høytid vi har vært inne i nå, pinsen, så blir jeg fylt med en indre glede.

Jeg måtte finne frem en bok av Stanley Jones som jeg kjøpte i en bokhandel i Vardø på slutten av 1960-tallet. DEN HELLLIGE ÅND OG VI. Jeg tror jeg kan si at denne boka skulle bli en av de bøkene som fikk mest betydning for meg utenom Bibelen.

Det stod en liten notis i bladet For Fattig og Rik i 1973 som jeg har tatt vare på: 

«Den kjente misjonæren og forfatteren E. Stanley Jones døde 25. januar på Clara Swain sykehuset i Barelly i Barelly, India. Han var 89 år gammel, og helt til i fjor var han i aktiv tjeneste. De aller siste månedene av sitt liv var han bundet til rullestol på grunn av hjerneblødning. E. Stanley Jones besøkte ved flere anledninger Norge, og hans bøker er spredt i store opplag også her. De som fikk anledning til å høre ham, vil neppe glemme det sterke åndelige inntrykk som fulgte hans forkynnelse. Han var en veileder til et sunt kristenliv, og en hellighetsforkynner av Guds nåde, og en mann tent i brann av Den Hellige Ånd.»

Jeg har lyst til å dele noen sitat fra boken hans: «En kunne ha sagt til disippelflokken som holdt seg inne bak lukkede dører, etter at Jesus var stått opp fra de døde, at det var ingenting å være redd for. Men det ville ikke ha fått dem ut. Det var bare en måte å få dem ut på, og det var å høyne deres liv på en slik måte at deres indre kraft kunne ta kampen opp mot de ytre forhold. Pinsen gav dem den tilstrekkelige kraften. Deretter kunne intet stanse dem. Frykten forsvant som dugg for solen. De brøt ut fra den øvre salen, som hadde huset deres frykt, og de stod fram med det glade og gode budskap. De smilte til fattigdommen, frydet seg under piskeslag, jublet over sine ydmykelser, sang i fengslet ved middnattstid, utfordret døden og gav alle mennesker overalt del i det overstrømmede livet de hadde mottatt. Gud hadde utrustet dem til alt de skulle møte, og derfor hadde de tilstrekkelig åndskraft.»

Jeg avslutter med noen linjer helt på slutten av boken, der han skriver om glede. Et sted sier han: 

«Jeg synes det er herlig å være en kristen.» Litt lenger ute sier han: «Ordet ”glede” går igjen i Det nye testamente, ja, en kan nesten si at Det nye testamentes måte er å frelse ved glede. Det var en glede som fortærte de mindre kjødets gleder. De ble likegyldige i lyset av denne nye glede. Klemens av Alexandria kunne utbryte: Den Hellige Ånd er en glad Ånd.»

Jeg kan ikke skryte av at jeg har hatt en stor og sterk pinseopplevelse, selv om jeg har gleden av å be i tunger, og noen ganger har delt noen tunger i en forsamling. Men det var en gang på 1970-tallet jeg måtte bo på et loft på Kiberg bedehus, for det var for dårlig vær til at jeg kunne reise de fire kilometerne til der mine svigerforeldre bodde.

Der på det loftet fyrte jeg i en stor ovn, så massevis av fluer våknet til live fra dvalen. Der hadde jeg og god tid til å be. Det var under ei slik bønnestund at Den Hellige Ånd gjorde et ord fra Bibelen så veldig stort og levende for meg, at den opplevelsen er tindrende klar for meg ennå cirka 50 år senere. Jeg reiste videre til Båtsfjord med ny stor frimodighet og glede. Ordet var dette: 

«Og han viste meg en elv med livsens vann, som rant klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone.»(Joh Åp, 22,1)

(FOTOMINNER): Indremisjonsselskapet drev i mange år et stort arbeid i Finnmark. Bildet viser Martha Breistig Woll som leder et barnekor på Alta bedehus. Hun arbeidet i Vest-Finnmark fra 1977 til 1982.

Bildet under viser Martha Breistig Woll og Anny Håvik på Alta bedehus. (Alle foto: Willy Gryting)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 02.06.2020): Det var fint av USAs president Donald J. Trump å vise frem Bibelen utenfor St. John’s episkopale kirke i Washington 1. juni. De aller fleste politikere ser ut til å skamme seg over Bibelen.

Man skulle jo ønske at norske politikere siterte fra både Bibelen, katekismen og salmeboken på Stortingets talerstol. Men det skjer ikke så ofte, om det skjer i det hele tatt? Det er bare noe uklart snakk om verdier som ingen vet hva er.

Veldig ofte står vel Bibelen nedstøvet i en bokhylle eller er forlagt i en skuff. Man trenger alle å bli minnet om Bibelen, enten man nå leser høyt fra den eller viser den.

Bibelen er særdeles viktig for frelse fra evig fortapelse. Den viser veien til Himmelens land. Den er også meget viktig for demokratiet. Når Bibelen forsvinner fra samfunnet, forsvinner limet. Når man ikke lenger ser at man står til ansvar overfor Gud, forstår man heller ikke at man har ansvar for sine medmennesker og nasjon. Da rakner det.

Man må nok regne med at etter hvert som de judeokristne verdier forsvinner, vil også egenkjærligheten, havesyken og brutaliteten øke i samfunnene. Det vil bli umulig å opprettholde demokratiet uten Bibelen som normgiver og felles referanseramme for et folk. Når man ser på verden i dag, er det grunn til å stille spørsmål om hvor lenge de demokratiske samfunnene vil bestå. Det kan være at diktaturet eller anarkiet nærmer seg.

Kirken selv er også på vei utenfor stupet. Den kirke som Trump sto utenfor, har kvinnelig prester. Dette er ikke bare et brudd på Bibelens lære, men også en brudd på kirkens 2000-årige tradisjon. At prestinne Mariann Budde i St. John’s kirke protesterer mot Trumps opptreden, er ikke noe å bry seg om. Etter Bibelen er hun ikke en gang rettelig prest – et kall og tjeneste som er forbeholdt menn. Alt annet er falskt.

Det var en som for noen år tilbake som sa at man trenger ikke bekymre seg for de liberale kirkesamfunn. De vil forsvinne av seg selv.

–Det opplever gamle liberale kirker i USA.

Årsaken er at når man forlater Bibelens Gud, trekker også Den Hellige Ånd seg tilbake. Se rundt i denne verden. Er det ikke det som skjer akkurat nå?

Fasitsvaret på hvordan dette ender, er oppskrevet i Bibelen. Snart kommer opprykkelsen av Guds troende menighet. Deretter er det klart for lovløshetens hemmelighet. Antikristen vil tre inn på verdensarenaen som den falske messias for å rydde opp i kaoset og kreve tilbedelse. Men så går det mot slutten. Messias kommer selv ned fra Himmelen til Oljeberget for å styre verden i tusen år.

Den som leser Bibelen, får vite alt dette. Det er viktig å ta frem Bibelen og lese i den.

Av Sara Rivai

(BLOGG): Sammen med noen venner fra Jerusalem reiste jeg til Samaria for å feire sabbaten med min venninne Yael. Vi liker alle å synge og å spille, så det ble mye sang både før og etter sabbaten. De hadde både trekkspill, gitar og saksofon.

Avney Chefetz ble grunnlagt i 1990 av noen yeshivastudenter (bibelhøyskoleelever) fra Karnei Shomron i Samaria. Bosetningen ligger noen kilometer vest for Karnei Shomron og sydøst for den arabiskbebodde byen Tulkarem.

Navnet Avney Chefetz er symbolsk og hentet fra Jeremia 54, 12:

«Dine murtinder gjør jeg av rubiner, dine porter av karfunkelsteiner, og hele din ringmur av dyre stener (avney chefetz).»

Det bor rundt 4000 mennesker i Avney Chefetz. De finnes noen synagoger, en skole, forskoler og en liten zoo på stedet. Det er fin utsikt fra kysten. Man kan se helt til byen Netanya ved Middelhavet.

Sabbat

I disse koronatidene er synagogene stengt. Men på gater og balkonger ba man kabbalat sabbat-bønnen. Folk fra flere husstander var med. Det var en fin stemning.

På sabbatens formiddag var det en i huset som leste sabbatsteksten høyt. Den var hentet fra 3. Mosebok 25 til 27. Haftara (profetteksten) var hentet fra Jeremias 16.

Yael hadde laget tre gode måltider for oss. Så vi spiste masse og sang mye.

Sabbaten avsluttes med en havdalaseremoni. Lyset tennes og slukkes ned i en skvett druejuice eller vin i et beger. Man synger og leser bønner.

Naboen likte vår havdala og kom over til oss. Siden ble vi invitert over til ham for å synge og spille der. Han hadde piano.

Vi avsluttet sangen med «Eliyahu Hanavi». Må profeten Elia komme snart og melde at Messias kommer i vår tid.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

Karmelin@netvision.net.il

Av Axel Remme 

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» Rom. 8, 16

(PREKEN): «Ånden selv». Vi feirer Åndens høytid. Hans komme, veldige nærvær, vidunderlige nyskapende gjerning, meddelelse av sin kraft og inspirasjon. Høytiden gjelder «Ånden selv». Merk deg dette uttrykk. Ham som vi bekjenner i tredje trosartikkel med personlig form: «Jeg tror på Den Hellige Ånd». Den tredje person i Guddommen.

«Ånden selv» gjør at vi både gripes av og griper Guds ord, og endog begriper noe av det. Ånden skaper tro på alt Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, så vi ikke legger til eller trekker fra noe. Han overbeviser «om synd og om rettferdighet og om dom». (Joh. 16, 8) Han åpenbarer, forklarer, lærer, veileder. Så vi kan kjenne «Den sanne» og den sannhet som frigjør.

«Ånden selv vitner», sier dette skriftord. Beretningen i Apostlenes gjerninger 2. kapittel om «pinsefesten dag» er vel den spesielle skildring om Åndens eget vitnesbyrd. Det skjedde ved tegn i naturen, ved syner og språkunder. Og ikke minst ved tydelig, åndsfylt og vekkende forkynnelse, som folk fra forskjellige land fikk høre, forstå og ta imot.

Ånden har vitnet både før og etter den første pinsedag i Jerusalem. Men da kom Han og skapte den kristne kirke, Kristi menighet på jord. Siden har Ånden vitnet gjennom den i alle tider.  Uopphørlig og overalt hvor Guds ord lyder klart og rent, vitner Ånden.

Når Ånden vitner, forkynnes både loven og evangeliet. «Hele Guds råd til frelse». Og da ser vi vår synd. Den tynger og sårer. Men vi får også da se Jesu Kristi frelse, som er ferdig for alle! For Ånden ånder på oss så Ordet blir levende. Ikke slik at Guds ord trenger nytt liv, det «er levende» (Hebr. 4, 12) Men vi trenger Åndens hjelp til å se, gripes og ta imot. Som vi ber med salmeordene: «Livets ord du selv forklare, så det virker hva du vil. La oss her dets kraft erfare. Fyll vår sjel med hellig ild.»

Når det skjer, sier vi «amen!» med hjertet og iblant også med munnen. Og: «Gud være lovet!» Slik sanner vi det vi har hørt, takker for det, tar imot det og styrkes ved det. For Ånden vitner, så Ordet «skaper det det nevner».

Hvor godt det er når Ånden vitner med vår ånd. Det er høytid! Det er pinse! Med åpenbarelse, lys og tro. I slike stunder opplever vi «den følbare nåde». Den uforklarlige, Guds fred med Kristus-nærhet og glede. Og med påminnelser om det som er sagt om Ham og av Ham. Det var noe av dette «Emmaus-vandrerne» uttrykte, da Jesus hadde åpenbart seg for dem, og de grepet av opplevelsen utbrøt: »Brant ikke vårt hjerte i oss da Han talte til oss på veien».

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd». Hans vitnesbyrd lyder ikke bare i forsamlingen, når vi hører Guds ord forkynt. Heller ikke kun når vi leser i Bibelen og oppbyggelige betraktninger. Men i tillegg vitner Ånden sammen med vår ånd. Han er ikke bundet av om vi kan høre og lese eller være til stede i en forsamling. Han taler også direkte til vår ånd. For Den Hellige Ånd er flyttet inn i den Kristus-troendes hjerte. Da er Han virkelig på innersiden av vårt liv.

Her holder Han vitnemøte hos oss. Så vi blir viss om det viktigste: barnekåret hos Gud. Hans vitnesbyrd veileder, inspirerer og styrker slik at vår egen ånd kan vitne sant om vårt forhold til Ham. Og Han gir visshet om at vi er Guds barn. Da er Guds Ånds og den Jesus-troendes ånds vitnesbyrd samstemt. De «vitner sammen», det samme. Dette viser at vi da står i et dypt personlig forhold til Den Hellige Ånd.

Det er altså vissheten om frelsen, barnekåret hos Gud, det gjelder. Ingen kan bli viss om det uten Guds Ånds vitnesbyrd i hjertet. Det skjer ikke ved menneskets egen ånd, men alene ved Åndens makt og vitnesbyrd.

Her ser vi at Gud vil ha frelsesspørsmålet opp hos oss på det innerste og mest personlig plan. Så nært og dypt at det fører til felles vitnesbyrd om saken. Slik at vår egen ånd vitner sammen med Guds Ånd om frelsesvissheten.  Han vil ikke at noen bare skal være et religiøst menneske. Eller kun ha kristelige interesser og en ytre tilhørighet til troen på Jesus. Gud vil heller ikke at Hans barn skal leve i uvisshet om sitt forhold til Ham. Men at vi kan si og synge av hjertet: «Jeg er Guds barn! Jeg er Guds barn! Det er min lovsang: Jeg er Guds barn! Elsket av Gud, Frelserens brud. Tenk, å få være Guds barn!»

---

---

---

Himmelsk talsmann

Åndens Herre og veileder,
himmelsk talsmann, Ordets tolk,
som forklarer og bereder,
Guds rike i alle folk.
Vær hos oss med kraft tilstede.
På din frelses vei oss lede.

Visdoms Ånd, Guds åpenbarer,
overtyd og vekk oss så,
at vi mottar og bevarer
sannheten du lar oss få.
Gjemt i hjerte, på den grunner
og med håp mot løftet stunder.

Guddoms Ånd, overbeviser
om vår synd, Guds rettferd, dom.
Frigjort hver den Jesus priser
som har mottatt nådens kom.
Lær oss, Herre, kjærligheten.
La oss preges av Guds-freden.

Avdekk vantros gift og fare,
Hellig Ånd, la Ordets skinn
avsløre all list og snare
som blir lagt for våre trinn.
Du allviter, lærer, trøster,
gi at Åndens frukt vi høster!

Axel Remme

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Ja, tenkte me det ikkje! Når jødevenen og anti-sionisten – som han sjølv kallar seg – kom til rors i Dnk, – kom Israels-hatet til syne.

At preses kan uttala seg slik som han gjorde til Aftenposten – er ikkje til å tru. Kor primitivt uvitande går det an å utrykkja seg for ein internasjonal kyrkjetopp? «Dersom Israel går til annektering av deler av Vestbredden, (Judea og Samaria, red. anm.) kan det blokkere for fred i lang tid fremover», seier han. Kva for ein fred? Den med dei daglege små og store terrorangrep på jødar i Israel og hundrevis av brannballongar og rakettar innover Sør-Israel frå Gaza?

Og arealet det er snakk om er C-området, – som alt frå San Remo-avtalen var tiltenkt ein «tett busetnad» av jødar, og som ifylgje Oslo-avtalen heilt er underlagt israelsk jurisdiksjon.  «Hvor det ligger mange jødiske bosetninger» – Det skulle berre mangla i Israels kjerneland!  Likeins bur det nær ein halv million palestina-arabarar der – i motsetnad til i A og B områda der det er heilt jødefritt. Alt dette veit Fykse Tveit, men støttar likevel terroristen Abbas. Han er ottefull for dei kristne kyrkjene i Jerusalem – som om dei ville få det verre enn dei har det under Abbas.

Det var å venta at preses hadde andre bekymringar i desse koronatider med hard kristenforfylgjing i Nigeria, India og Kina og mange andre stader i Asia, og med katastrofetilstander i fattige land med karantene-restriksjonar, tap av inntekter og det mest livsviktige for levemåten, –  den openberre sveltihel.

«En opptrapping av konflikten kan være veldig farlig for de kristne fellesskapene der», seier han. Men tenk om det vart fredelegare? Dei same illevarslande uttalane kom då Trump anerkjende Jerusalem som Israels hovudstad. Kva skjedde? Ingenting. Når rett og rimeligheit vert praktisert, blir det fredelegare.

Og når overhyrdingen sporar av, er det ingen av underhyrdingane som talar i mot. Det er Abbas-politikken som får støtta.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

Granatepletrær og vinranker blomstrer etter en regnfull vinter. Kafeer og synagoger åpner. Livet er i ferd med bli litt mer normalt etter koronaviruset. Men det er ingen turister som får med seg blomstringen i Israel.

Et kraftig vinterregn startet i slutten av november og fortsatte i desember og februar. Selv i begynnelsen av mai kom det 25 millimeter i Nord-Israel og 10–20 millimeter i Negev. Israel elektrisitetsverk meldte 5. mai om 828 lynnedslag mot elektrisitets linjene i løpet av sju timer.

–Vi har nå hatt to gode regnår etter hverandre med 130 prosent av den normale nedbørsmengden. Dette er helt eksepsjonelt, skrev dr. Amos Porat på nettsiden til Meteorologisk Institutt i Israel.

Genesaretsjøen ble nesten full. Den 27. mai manglet det bare 14 centimeter. De lange strendene er som sunket i sjøen, men det var knapt noen turister som fikk sett vannet slå mot kaianleggene.

Det var flere uventede værtegn under koronapandemien. En ekstrem hetebølge kom inn over Israel rundt 15. mai. Det spesielle var at den varte i en hel uke. Langs middelhavskysten og i Negevørkenen ble det målt 40 til 43 grader. I Jordandalen og i Arava var det 43 til 47 varmegrader. Hovedstaden Jerusalem nøyde seg med 38 grader i flere dager. Israelerne kaller slike hetebølger for «sharav» eller «hamsin» som kommer fra det hebraiske ordet hamishim som betyr 50.

Fra påske til pinse teller jødene 50 dager. Det er den såkalte omer-tellingen. Omer betyr kornbånd. I gamle dager, før vanningsanleggene var jødefolket avhengig av at Gud sendte regn i rette tid. Derfor ber jødene i denne tiden fra påske til pinse om godt og lagelig vær. I synagogene teller jødene omer 1, omer 2 mens de ber om godt vær.

Det er i denne tiden at grøde dannes. Kornet trenger litt kald nordavind inntil stivelsen i kornet når en tredjedel av sin modningstid. Da er det er det sterkt nok til å tåle hetebølger fra sør. I denne perioden blomster også oliventrærne. De trenger sterk hete for at det skal bli oliven. Det er en meget vanskelig værmiks. Jødene ber Gud om vind både fra nord og sør.

I år ser det ut som om Gud har hørt bønnene. For etter masse regn er buskene fulle av de knallrøde granateplekartene som i mai knytte seg. Oliventærne har også blomstret. 

Det var nok ikke så mange israelere som i januar, februar og mars fikk se mandeltreet, judastreet og mimosaen blomstre. Da satt mange hjemme for å unngå koronasmitte. Det eneste man kunne gå og se etter, var mat i på supermarkedene, medisiner på apoteket og kanskje litt bensin til bilen.

Nå er det vakkert i Israel. Jakarandatreet har begynt å blomstre. Det har også folket. Onsdag åpnet kafeene opp igjen. Israelerne er også et kafefolk som liker å møtes over en kopp kaffe. De kan ikke ennå sitte tett i tett, men for mange er det en god følelse om man kan sitte utenfor og få sin kaffe. Utekafeer er populært i Israel.

–Nå kan vi igjen gå i synagogene. Selvsagt er det begrensninger. Politiet har sjekket at vi hadde merket plassene hvor folk kunne komme. Det må være litt avstand mellom folk, sier en israeler.

Under koronapandemiens hete sto folk langs veier i nybyggerstrøkene og leste sine bønner og sang. I det tettbygde Jerusalem sto folk på sine blokkbalkonger og ba, sang og messet. Man kan kalle det for utegudstjenester.

Det spekuleres i når turistene igjen kan få slippe inn i landet. Det er antydet at man ennå må vente til juli før Israel åpner opp for turister fra enkelte land som vil inn i det hellige land.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 26.02.2020): Kristelig Folkeparti fortjener ros for sin kamp mot liberalisering av bioteknologiloven, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Ros fortjener også Senterpartiet. Sammen utgjør de to partiene en sjelden gang en viktig motkultur i samfunnet.

Høyre var kanskje ikke helt helhjertet da de lot KrF få styre denne saken. Men Høyre gjorde det muligens for å beholde regjeringsmakten. Om statsminister Erna Solberg hadde ment alvor, var dette en sak regjeringen burde gått av på. Så moralsk, etisk og bibelsk viktig er den. Man utfordrer ikke selve skaperverket. 

Fremskrittspartiet har tidligere programfestet eutanasi eller barmhjertighetsdrap. Det vil nok kunne sortere bort noen gamle og syke om det skulle få gripe om seg. Med FrPs åpning for fostervannsdiagnostikk og NIPT-test (non invasiv prenatal test) kan de finne syke barn i mors liv og ta dem før de blir født og er til bryderi for samfunnet. Assistert befruktning til enslige passer ikke godt inn i bibelsk samlivsetikk. Siv Jensens eneste moralske alibi er at Norge ikke er verre enn andre land.

I Jeremia 1, 5 sier Gud hvor viktig barnet i mors liv er for Ham:

«Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg…»

Og Guds omsorg for barnet er beskrevet i Salme 139, 16:

«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»

Så tror kanskje flertallet på Stortinget at de kan vedta lover som sorterer ut barn som skal drepes. Politikernes snakk om moral og etikk er tom tale. De er på vei tilbake til førkristen tid når de satte uønskede barn ut i skogen for å bli revet i hjel av ville dyr og dø. Dette er stortingsflertallets moral og etikk som de mener er like god som Bibelens.

Det er noe som heter samvittigheten. Når man gang på gang bryter Guds bud, liberaliserer og liberaliserer ondskapen, så forsvinner samvittighetens reaksjonsevne. Det er det som er i ferd med å skje. De folkevalgte er i ferd med å gå over fra et kristent samfunn til det hedenskapet man kjenner fra førkristen tid.

Sant å si kan man savne at KrF siterer fra bibel, katekisme og salmebok på Stortingets talerstol. For nå trenger gamle Norge å bli kristnet på nytt før hedenskapet tar fullstendig overhånd.

Akkurat i denne saken har Kristelig Folkeparti unngått å sette sitt lys under en skjeppe. Partileder Kjell Ingolf Ropstad har strødd litt salt i et sår med forråtnelse. En annen sak er at KrF aldri burde vært med i en regjering som forvalter fosterdrapsloven. Det gjør partiet medskyldig i fosterdrap.

Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 26.05.2020): Det norske arbeiderparti har igjen vist sitt sanne ansikt i stortingsbehandlingen av bioteknologiloven, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Det er et liberalt parti. Mot det kristenfolket oppfatter som bibelske verdier. Dessuten har Arbeiderpartiet med sin iskalde holdning til Israel støtt fra seg mange Israel-venner.

Nettopp disse to sakene, kristen etikk og støtte til Israel, har nok bidratt til at Arbeiderpartiet de seneste år har vandret i opposisjonens korridorer og vært mer eller mindre maktesløs i praktisk politikk. Etter stortingsbehandlingen av eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlige tester som kan avgjøre om barnet i mors liv bør drepes og kastes, har kanskje Arbeiderpartiet et ønske om å fortsette på opposisjonskontoret.

Arbeiderpartiet så ut til å sitte tryggere med makten i den tiden Haakon Lie og Trygve Bratteli levde. Arbeiderpartiet var etter alt å dømme med på å sikre at Israel fikk det tungtvannet de trengte. Siden ble de bare PLO-vennlige. Kanskje i håp om å få fylle noen seter i internasjonale fora, men ikke å få styring i Stortinget.

At kristenfolket og Israel-vennene kanskje har fått redusert sin innflytelse, er det vel ingen stor tvil om. Men både kristenfolket og Israel-vennene er der ute. Det kan ennå ta litt tid før de dør helt ut. Og Arbeiderpartiet kan ikke vente seg å få deres stemmer. Det har nok sikkert Erna Solberg forstått.

Arbeiderpartiet var en pådriver i kampen for selvbestemt abort. Gro Harlem Brundtland sto sentralt i denne kampen og ble vel i enkelte kretser ansett som en landsmoder. I virkeligheten var hun en landsmorder. For abort er fosterdrap. 10.000–15.000 mennesker i året. Nå går Arbeiderpartiet enda lenger. Er det rart at kristne finner det vanskelig å støtte et parti med slik barbarisme.

Av Vidar Norberg

(UTENRIKS): Gravplassen til de bibelske personene Mordekai og Ester i Iran ble ifølge en melding satt i brann, skrev Jonathan Greenblatt fra Anti-Defamation League på Twitter den 15. mai, melder Jerusalem Post.

Greenblatt har ifølge Jerusalem Post sagt at Irans regime er en stor statlig sponsor av antisemittisme og holocaust-fornektelse.

Historien om Mordekai og Ester er viet en hel bok i Bibelen. I Esters bok kan man lese om Haman som forsøkte å få den persiske kongen Ahasverus til å utrydde jødene i det store persiske imperiet.

–Jeg vil i morgen kontakte en venn av meg i Moskva og be om at Den russiske regjeringen presser iranske myndigheter til å reparere skadene på graven til Ester og Mordekai, sa Russlands sjefrabbiner Berel Lazar søndag 24. mai en Zoom-samtale med Aron G. Frenkel som er president i Limmud FSU (tidligere sovjetiske stater).

Det er ingen hemmelighet at Lazar er en venn av Russlands president Vladimir Putin. Putin har besøkt den nye synagogen i Moskva. Putin har tidligere hjulpet Israel med å få ut israelske levninger fra døde soldater i Syria.