Se på liljene på marken
Litt vinterregn har ført til at Jerusalems «høstkrokus» blomstrer i Korsets dal. På hebraisk kalles den for sitvanit Yerushalayim. Det botaniske navnet er Colchicum hierosolymitianum. Den tilhører liljefamilien. Blomsten stikker bare noen centimeter over bakken. Røttene kan bli en halv meter lang.
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! (Matt. 6, 26–31)
Bekymret over nedgang i befolkninga i arktiske strøk
Av Bjørn Inge Mo , fylkesrådsleder i Troms og Finnmark
Russland, Finland, Sverige og Norge har en felles utfordring: Det bor for lite folk i disse landenes nordlige strøk. Dette er en av de største utfordringene vi har hver for oss og sammen. Den 26. oktober møtes utenriksministrene i de fire landene i Tromsø til Barentsrådsmøte. Dagen før er det vi på regionalt nivå, gjennom Barents regionråd, som møtes. Den demografiske utviklinga er et tema som vil bli tatt opp disse dagene.
Vi som bor og lever i Troms og Finnmark, har over tid sett en negativ trend når det gjelder folketall. Guvernører og landshøvdinger i våre naboland ser den samme tendensen i sine regioner, hvor befolkninga er aldrende og unge hoder forlater regionen. Hvorfor gir folketallsutviklinga grunn til bekymring? Det er faktisk lett å svare på: Ressurser! For å håndtere og utvikle naturressurser på best mulig måte. For å sikre bærekraft og ta hensyn til det tøffe arktiske klimaet. For å sikre at det er innbyggere og kompetanse nok til å løse alle oppgavene. Og ressurser nok for å sikre utdannings- og kulturtilbud, smarte transportløsninger og at den digitale utviklinga også foregår her, slik at de unge velger å bli.
Dette kaller jeg for bidrag til klimatilpasning, til bosetning og til styrking av sivile samfunn. Ja, det er også med tanke på folk-til-folk-samarbeidet, demokratiutvikling og positiv tilnærming til avspenning i nord.
Jeg er glad for at den nye regjeringas plattform er klar på at den negative demografiutviklinga skal snus. Jeg er også glad for at den nye regjeringa så klart tar til orde for å styrke menneskelig samkvem i Barentsregionen. Jeg liker at bidrag til avspenning gjennom tilstedeværelse er nevnt. Og enda mer glad er jeg når det står at Norge skal styrke dialogen og møteplasser. Å styrke samarbeidet mellom land og folk i nord, som gjennom Arktisk råd og Barentsrådet, er helt riktig.
Som nabo til Russland heter det i regjeringserklæringa at vi skal videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord på områdene hav, ressurser, klima og kystrelaterte spørsmål i Barentshavet og Arktis. Dette er helt naturlig; havet gir oss mat, og samtidig en forpliktelse til å håndtere de enorme ressursene som finnes her. Allerede samme uke som den nye regjeringa varsler ny kurs i nordområdepolitikken, blir første avtale inngått, Norge og Russland er nemlig enige om at vi må ha en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig, slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet. Regionsatsing gir utvilsomt store bidrag til nasjonalregnskapene!
Derfor må det bo folk her, derfor må statene gi seg sjøl en kjøreordre for å ivareta samfunnsutviklinga i nordområdene. Det er i alle fall et arbeid jeg tar med meg på møtene, men også hver dag for folk i Troms og Finnmark.
Stort Rema 1000-lager skal levere til hele Nord-Norge
Rema 1000 bygger et nytt stort distribusjonslager i Herjangshøgda ved Bjerkvik i Nordland. Det skal også levere varer til Troms og Finnmark. Se nyhetssplaten (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Stort Rema 1000-lager skal levere til hele Nord-Norge
Rema 1000 bygger et nytt stort distribusjonslager i Herjangshøgda ved Bjerkvik i Nordland. Det skal også levere varer til Troms og Finnmark.
Rema 1000s nye distribusjonslager skal tas i bruk i 2022. Det er på 12–13.000 kvadratmeter.
–Rundt september–oktober skal vi kunne flytte inn. Det er i hvert fall planen, forteller daglig leder Henric Dahlstrøm til avisen Fremover.
Fra Rema 1000 sitt lager i Narvik skal rundt 75 ansatte sørge for at det distribueres varer til det meste av kjedens butikker i Nord-Norge.
Daglig leder i Login Eiendom, Bjørnar Høyland, forteller at selskapet har dialog med flere som ser på muligheten for etablering på Herjangshøgda. Tomta er på 150 mål.
UTENRIKS: Israel forbyr NGO med terrortilknytning
Av Knut-Einar Norberg
(25.10.2021): Israel har stemplet seks såkalte NGO-grupper (non-governmental organizations, humanitære interessegrupper) som terrororganisasjoner og nedlagt forbud mot dem i Israel.
Forsvarsminister Benny Gantz kunngjorde beslutningen før helgen, og på kabinettmøtet søndag ble det også lagt frem solide beviser for at terrorgruppen Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP) hadde direkte tilknytning til de seks gruppene. Gruppene ble brukt som et skjul for terroraktiviteter og innsamling av penger til PFLP.
De seks gruppene som nå er forbudt i Israel, er tilsynelatende nøytrale grupper interessegrupper for ofte det som ser ut til å være grunnleggende menneskerettigheter og lignende. De er Union of Palestinian Women’s Committees, ADDAMEER — Prisoner Support and Human Rights Association, Bisan Center for Research and Development, al-Haq Organization, Defense for Children International — Palestine (DCI-P) og the Union Of Agricultural Work Committees. Flere av disse gruppene mottar bistand fra EU og andre internasjonale organisasjoner.
Israels beslutning om å forby de seks gruppene skapte sterke reaksjoner fra mange hold. USA hevdet at de ikke ble informert om saken på forhånd, noe Israel har benektet. Mange ministere i Israel hevdet at heller ikke de var klar over hva som var under oppseiling. Men regjeringen står fast på sitt, og en delegasjon fra det israelske utenriksdepartementet og etterretningstjenesten Shin Bet reiser denne uken til USA for å legge frem konkrete beviser, som kvitteringer, bilder og video som bekrefter forholdet mellom de seks og PFLP. EU, PLO-myndigheten, mange demokrater i USA, foruten jødiske grupper i USA og israelske menneskerettighetsorganisasjoner var skeptiske til Gantz’ beslutning.
Saken er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned
Abonner og les mer – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
OPPBYGGELSE: – Vitne for sannheten
–Sannheten blir fornektet og forrådt. Den dømmes ikke bare av verdslige lovgivere, men dessverre også på kirkelig hold. Slik som det skjedde da Kirkemøtet vedtok å vigsle samkjønnede til ektefolk. Enda Guds ord allerede fra begynnelsen i Bibelen viser at ekteskapet består av en mann og en kvinne. Likeså i spørsmålet om kjønnsidentitet: «Til mann og kvinne skapte Han dem». (1.Mos.1,27 og 2,24). Dette skriver Axel Remme i helgens oppbyggelse. Trykk på bildet av snøelingen i oppbyggelsesspalten og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)
«Vitnet for sannheten»
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Det sa Jesus om døperen Johannes. «Han har vitnet for sannheten.» (Joh. 5, 55) Dermed er det både et sant, rett og nødvendig utsagn. Og Johannes fikk i tillegg også dette vitnesbyrd av Jesus: «Han var det brennende og skinnende lyset.» Det viser hvor fullstendig pålitelig og betydelig dette vitnet var.
Jesus omtaler sannheten i bestemt form. Den finnes altså. Det er noe som er sant, er riktig, ekte og konstant. Alltid og bestandig. Noe som står fast, som verken rokkes eller forandres.
Sannheten er ikke relativ, forholdsvis eller tidsbestemt, som det ofte hevdes. Den er verken noe ganske eller noe nokså, men hel og fullkommen og uforanderlig. Sannheten består, forblir, vedvarer. I går og i dag og til evig tid er sannheten den samme.
Sannheten er fremfor noe Ham, Jesus Kristus. Slik Han selv sa det: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Så den som vitner for sannheten, vitner både om og for Ham. Holder frem Hans uforanderlige ord og løfter. Et vitne for sannheten peker på Ham og sier døperen etter: «Se der Guds lam som bærer verdens synd!» Det er kron-ord i vitnesbyrdet om Jesus. Essensen i budskapet om Hans soningsgjerning, som brakte fred og frelse fra Gud. Evangeliets kjerne og stjerne.
Denne store og avgjørende sannhet må vi vitne om. For den må bli hørt og trodd, om vi skal bli frelst fra synden og vantroens bedrag. Derfor må vitnesbyrdet om Jesus lyde. Sant og rent. Uavkortet og fullstendig. I samvær og i samtale. For våre egne og for hvem som helst. For det er sannheten om all Guds åpenbaring, gitt oss i Bibelen, det gjelder. Og ikke minst, sannheten om Jesu Kristi frelsesgjerning for alle. Og vårt totale frelsesbehov.
Men denne sannhet, som er så stor og grunnleggende, skal ikke brukes til å neglisjere, fortie eller settes i stedet for Bibelens tale om synd og omvendelse, frelse og fortapelse. Bibelen er «sannhetens ord», og vi skal «være sannheten tro i kjærlighet». Det er forførende å bruke forsoningen, nåden og Guds kjærlighet til å fortie eller i stedet for Bibelens alvorlige vitnesbyrd om synden, omvendelsen og frelsen. Det skjer dessverre, at deler av tekster som handler om omvendelse, frelse og dom, blir ikke engang nevnt. Men det å velge bort og slik trekke fra noe, formanes det alvorlig mot i Bibelen. Da er en ikke vitne for sannheten!
Sannheten blir fornektet og forrådt. Den dømmes ikke bare av verdslige lovgivere, men dessverre også på kirkelig hold. Slik som det skjedde da Kirkemøtet vedtok å vigsle samkjønnede til ektefolk. Enda Guds ord allerede fra begynnelsen i Bibelen viser at ekteskapet består av en mann og en kvinne. Likeså i spørsmålet om kjønnsidentitet: «Til mann og kvinne skapte Han dem». (1.Mos.1,27 og 2,24)
Enhver kristen bør nå spørre seg selv: Vitner jeg for sannheten med mine ord og holdninger? Har jeg Bibelen til autoritet for det jeg tror, mener og sier?
«Vitne for sannheten»
Alle sannhets kjære
må seg sannhet lære
og erkjenne den har rett.
Vil du sannhet bære,
må du i den være,
med deg selv i alt og ett.
Verden lett fornekter,
det Guds ord forfekter:
skapelsen og frelsens bro.
Men hver sannhets vekter
vitner, roper: Slekter!
hør og kom til Ham i tro!
Vil du sannhet nytte,
må du til den lytte
og av hjerte ta imot.
Den skal deg beskytte.
Ikke bort den bytte
mot fornektelsens vantro!
Så kan det snart hende,
noen vil omvende
seg og bli i vitnekor.
De lar seg ikke blende,
til fornuften vende,
men mottar Jesu ord!
Axel Remme
I partisanenes fotspor
Av Vidar Norberg
Historien om partisanene som kjempet på russisk side mot den tyske okkupasjonen av Finnmark, er meget sterk. Flere var i slekt med hverandre. Noen ble rekruttert fra Kiberg etter at de med båt rømte til Sovjetunionen.
I Murmansk fikk de opplæringen og trening for å arbeide bak de tyske fienders linjer i Finnmark. De ble landsatt med ubåter og hoppet i fallskjerm fra fly. Partisanene etablerte seg i steinhus, huler og skjul. Derfra var de på utkikk etter tyske skip med soldater, våpen, ammunisjon, mat og kull som skulle losses i Kirkenes og sendes videre til Litza-fronten, ikke langt fra Murmansk. Der var det stillingskrig.
Så mange tyske skip ble senket at tyskerne satte i gang en storstilt jakt på partisanene. Nazistene peilet inn kortbølgesendere som ble brukt for å melde fra til Sovjetunionen om skip på vei til Kirkenes som kunne senkes. Mennesker ble arrestert, skutt, torturert og noen slått i hjel med spade etter at fangene hadde gravd sine egne graver i Kirkens.
Etter krigen fikk partisanene en ublid skjebne. De ble under den kalde krigen mistenkt for å være spioner for Sovjetunionen. For enkelte var det nok vanskelig å få arbeid. Senere har de fått litt anerkjennelse for sin innsats for Norges frihet og Det tredje rikets fall.
Noen av partisanene ble også mistenkt for kontraspionasje og arrestert.
Det finnes flere lesverdige bøker om partisanene. Kjell Fjørtoft har skrevet boken «Lille-Moskva – den glemte krigen». Kiberg ble kalt for Lillemoskva.
Olav Beddari skriver i boken «Folk ved elvene» litt om vanskeligheter med å få arbeid etter krigen.
Alf R. Jakobsen har skrevet boken «Rød august – den virkelige historien om partisanenes skjebne».
En av de seneste bøkene er skrevet av Harald G. Sunde. Han har fulgt i partisanenes fotspor, sett inn i deres huler og restene av partisanenes skjulesteder. Boken heter «I partisanenes fotspor».
Homoflagg splitter folk i Lund kommune
(KOMMENTAR): Norge er i ferd med å få en ny minoritet. De som tror på Bibelens ord mot homofil praksis. Denne minoritet av kristne kan man skjelle ut og latterliggjøre både på torg, i sosiale medier og andre medier med.
Dette fikk Karmel-Instituttets styreformann John Skåland i Lund kommune i Rogaland smertelig erfare. Da det ble kjent at kommunestyret planlegger nye regler som vil åpne opp for å heise de homofiles såkalte regnbueflagg på rådhuset, var det medarbeidere i kommunen som vegret seg. De uttrykte sin bekymring overfor lederen av kommunens Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som er Skåland.
Skåland skrev et brev om dette til formannskapet og kommunestyret før saken skulle opp til behandling. Han påpekte at flagget er omstridt. Noen vil av samvittighetsgrunner ikke være under en slik fane. Og han påpekte at regnbuebevegelsen representerer et radikalt brudd med de verdier som Norge som nasjon er bygget på. Ansatte har antydet at de ønsker å holde seg hjemme på den dag regnbueflagget heises.
Saken vakte oppsikt. Ikke bare i avisen Agder. En kunstner fikk hengt opp en plakat med karikatur av Skåland med teksten «Synes du at mørket kryper nærmere? Ta en lapp.» De var farget i noe som lignet regnbueflagget.
Ann Sissel Haukland (Ap) var for flagging. Da saken kom opp i kommunestyret, stemte Arbeiderpartiet og Venstre for flagging, men fikk ikke flertall. Ordfører Magnhild Eia (Sp) var i utgangspunktet for flagging, men saken skal først utredes av rådmannen og ble utsatt. Det hjalp ikke at rundt 70 demonstranter møtte opp for å demonstrere mot Skålands budskap. Det underlige var at akkurat på denne dag steg Guds regnbue opp på himmelen over Moi.
Mange syntes vel at det var feil av Skåland å snakke på vegne av dem som følte det er vondt med et slikt flagg.
Det er knapt noen forståelse for kristnenarven lenger, selv ikke i en rogalandskommune hvor kristentroen har stått sterkt. En av homoflaggets tilhengere, Aina Emilie Skåland (ikke i slekt med John Skåland), sa til Agder at hun ønsker at folk skal kunne sitte på første rekke i kirken med korset i den ene hånden og pride-flagget i den andre.
Det er kanskje mulig i Den norske kirke. Men ingen kommer inn i himmelen med homoflagg. Det gjør bare de mennesker som kun har korset og har fått sine synder renset i Jesu Kristi blod. Alle andre er henvist til evig fortapelse.
Homofil praksis er synd, advarer Romerne 1, 26. «Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff som de fortjente for sin forvillelse.»
Sodoma ble satt til eksempel for menneskene. Gud ødela byen med ild og svovel på grunn av sodomittiske synder.
«likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.» (Judas’ brev 1, 7)
Man får bare be inderlig om at Lund kommune ikke må bli blant dem som flagger for evig pine i fortapelsen.
Vidar Norberg
Leder fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Avisen trykkes hver måned
Abonner og les mer – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il