Redaksjonen

Av Geir Adelsten Iversen

Vi i Senterpartiet går til valg på å gjenopprette Finnmark som et selvstendig fylke. Men vi går ikke til valg på at alt skal bli som før. Finnmark har arbeidsomme folk og fantastiske ressurser. En kraftig satsing på Finnmark vil skape store verdier lokalt og nasjonalt.

Både SSBs tall over folketallsutviklingen og fødselstallene viser at sammenslåingen med Troms ikke har vært en suksess for å snu folketallsutviklingen. I nyere tid har det ikke blitt født færre barn i Finnmark enn i 2020.

Selv om vi ønsker den gamle fylkesstrukturen tilbake, påstår vi ikke at alt var perfekt i gamle Finnmark. Langt derifra. Gjennom gruvedrift, olje- og gassutvinning, oppdrett, fiske, reindrift og jordbruk skapes det enorme verdier i Finnmark. Norge suverent største fylke fortjener en langt kraftigere satsing fra det offentlige enn vi har sett de siste tiårene.

Vi må binde fylket bedre sammen, og sørge for at Finnmarkingene har tilgang til grunnleggende offentlige tjenester. De seneste åtte årene har Høyreregjeringens sentralisering av politi, militæret, skattekontor, rådhus og fylkeskommuner fjernet arbeidsplasser, trygghet og gitt lenger avstand til makten. Men også før dette pekte pilene feil vei. Derfor må vi tenke nytt når Finnmark igjen skal bli et selvstendig fylke, hvis Senterpartiet får viljen sin etter valget.

Over hele Finnmark har vi enorme naturressurser. Naturressurser som Finnmarkingene har vært gode på å drifte og forvalte. Likevel vi ser en utvikling mot at stadig mer av naturressursene utvinnes av selskap utenfra, og som gir stadig mindre tilbake til Finnmark. Hovedkontorene ligger andre steder, og på statistikkene havner derfor verdiskapingen der.

Innen fiskerinæringen blir det stadig mindre videreforedling langs kysten vår. Fisk som blir fanget i vårt eget Barentshav fryses til havs og sendes blant annet til Asia for videreforedling, og så tilbake til Norge for salg. Det gir ikke mening for Finnmark, Norge eller kloden. Derfor vil vi i Senterpartiet straffe de som sender fisken ubearbeidet til utlandet for videreforedling med kvotetrekk og få trålerne til å levere fisken til fiskerisamfunnene til fastsatte minstepriser. Slik sørger vi for at fiskerisamfunnene får arbeid som står i stil med fangsten langs kysten vår, og at det lønner seg å ta imot fisken.

Vi trenger å utvikle flere helårsarbeidsplasser og mer eierskap lokalt innen alle næringer. Her har Alta med alle sine gründere og entreprenører en nøkkelrolle. I det nye Finnmark må vi få slutt på strupingen av offentlige midler, slik at vi unngår intern krangling om smuler. Når vi slår sammen kreftene våre kan vi vokse kaken sammen.

Vi skal ikke tilbake til det gamle, vi skal fremover til det nye. Vi har god plass til dobbelt så mange personer som vi er i dag. Ressursgrunnlaget for å få det til er der. For å ta Finnmark inn i fremtiden trengs det en kraftig satsing fra det offentlige for å gi Finnmarkingene mulighet til å drifte og forvalte våre egne ressurser. Det er en satsing som vil betale seg for Finnmark og hele landet.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark uten forespørsel.